RIO takker for anledningen til \u00e5 gi innspill til Rush\u00e5ndhevingsutvalget i deres arbeid med \u00e5 utrede de straffeprosessuelle sidene ved regjeringens forebyggings- og behandlingsreform.<\/p>\n
RIO er en landsdekkende brukerorganisasjon p\u00e5 rusfeltet. Form\u00e5let med v\u00e5r organisasjon er \u00e5 markere viktige standpunkter overfor besluttende akt\u00f8rer i samfunnet, p\u00e5 vegne av personer med rusutfordringer. Vi jobber blant annet for \u00e5 endre en politikk vi anser som stigmatiserende, kostbar og ineffektiv, og som har f\u00f8rt til diskriminering av brukere som har v\u00e6rt systematisk utsatt for uforholdsmessig og usaklig maktbruk fra politiet.<\/p>\n
Vi stiller oss undrende til at regjeringen f\u00f8rst beklager uforholdsmessig og usaklig tvangsbruk fra politiet mot personer som bruker ulovlige rusmidler, for deretter \u00e5 s\u00f8ke \u00e5 gjeninnf\u00f8re den samme tvangsmiddelbruken.<\/p>\n
Videre, er det vanskelig \u00e5 gi gode innspill til utvalget p\u00e5 de straffeprosessuelle sidene ved regjeringens forebyggings- og behandlingsreform ettersom innholdet i denne reformen ikke er kjent.<\/p>\n
For personer som bruker ulovlige rusmidler eller som har utfordringer knyttet til bruk av ulovlige rusmidler, var det bra at Solberg II-regjeringen \u00f8nsket \u00e5 avkriminalisere bruk og besittelse av ulovlige rusmidler. Denne politikkutviklingen var i tr\u00e5d med anbefalinger fra Verdens Helseorganisasjon, FNs H\u00f8ykommiss\u00e6r for Menneskerettigheter, og \u00d8sk-komiteen, for \u00e5 nevne noen.<\/p>\n
Som Rusreformutvalget dokumenterte, lot det seg ikke p\u00e5vise noen sammenheng mellom bruk av straff mot folk som bruker rusmidler, og redusert bruk av rusmidler. Gitt straffens belastende intensjon, dens stigmatiserende effekter, og manglende dokumenterte avskrekkende effekter, vurderte de det som mest hensiktsmessig \u00e5 bruke andre helserettede virkemidler for \u00e5 oppn\u00e5 det ruspolitiske m\u00e5let om redusert bruk.
\nForslaget h\u00f8stet anerkjennelse under FNs 64. Narkotikakommisjon fra blant andre Det Europeiske Overv\u00e5kingskontoret for Narkotika og Narkotikaavhengighet, Verdens Helseorganisasjon, og FNs H\u00f8ykommiss\u00e6r for Menneskerettigheter.<\/p>\n
I utredningen er det ogs\u00e5 begrunnet hvorfor det ikke gir mening at politiet eller andre skal skille mellom ikke godt avgrensede medisinske eller psykologiske tilstander, for deretter \u00e5 tildele eller lempe straff for bruk eller besittelse av en mindre mengde rusmidler til eget bruk. Vi er dessuten bekymret for rettssikkerheten til rusavhengige dersom det skulle v\u00e6re slik at de blir bedt om \u00e5 orientere om de er avhengige eller ikke, alts\u00e5 om de har brukt mye ulovlige rusmidler, som er straffbart, eller ikke.<\/p>\n
Noen rettslig definisjon av rusmiddelavhengighet som vil samsvare med den diagnostiske definisjonen av rusmiddelavhengighet, er det vanskelig \u00e5 se for seg kunne settes ut i praksis uten at det vil f\u00f8re til risiko for vilk\u00e5rlig diskriminering. Blant flere \u00e5rsaker, p\u00e5 grunn av manglende kompetanse hos de som skal gj\u00f8re slike vurderinger.
\nEn innf\u00f8ring av et tredje begrep \u2018begynnende rusavhengighet\u2019, illustrerer etter v\u00e5rt syn kun at det ikke lar seg gj\u00f8re \u00e5 lage klare avgrensninger av personer som har rusutfordringer. Derfor b\u00f8r man helst la det v\u00e6re, s\u00e6rlig hvis konsekvensen kan v\u00e6re vilk\u00e5rlig tvangsbruk.<\/p>\n
B\u00e5de faglig og etisk er det derfor vanskelig \u00e5 \u00f8yne noen god begrunnelse for \u00e5 utvide politiets fullmakter for bruk av tvang.<\/p>\n