Oslo 17. november 2023<\/p>\n
Rush\u00e5ndhevingsutvalget \u2013 innspill fra
\nLaw Enforcement Action Partnership (LEAP) Scandinavia<\/p>\n
Om LEAP-Scandinavia:
\nLEAP-Scandinavia er en organisasjon for ansatte innen justissektoren (politi, kriminalomsorg, p\u00e5talemyndighet o.l.), som \u00f8nsker \u00e5 jobbe for en human og evidensbasert ruspolitikk. Vi ble formelt stiftet den 28.09.17. V\u00e5re medlemmer er i hovedsak polititjenestepersoner, og har fagkompetanse innenfor forebygging, etterforsking og det operative.<\/p>\n
Innledning:
\nI brev av 20.10.23 ber utvalget om innspill fra relevante fagmilj\u00f8er og organisasjoner til det utvalget skal utrede. Mandatet oppsummeres slik:
\n1. Lovregulering av en straffutm\u00e5lingsordning hvor det normalt skal reageres med straffutm\u00e5lingsfrafall eller p\u00e5taleunnlatelse overfor rusavhengige.
\n2. Den rettslige avgrensningen av begrepet rusavhengig.
\n3. Den strafferettslige tiln\u00e6rmingen til personer med begynnende rusavhengighet.
\n4. Hvilket beviskrav som skal gjelde for vurderingen av om gjerningspersonen skal anses som rusavhengig.
\n5. Hvordan man skal sikre at mistenktes vern mot selvinkriminering ivaretas.
\n6. Hvilke mengder narkotika som skal anses \u00e5 v\u00e6re til egen bruk (terskelverdier).
\n7. Den praktiske h\u00e5ndhevingen av et slikt reaksjonsregime, og hvilke utfordringer som kan oppst\u00e5 n\u00e5r avhengighet tillegges rettslig betydning i det strafferettslige sporet.
\n8. Sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til politiets straffeprosessuelle tvangsmidler i mindre alvorlige narkotikasaker, herunder om det etter gjeldende rett er tilstrekkelig klare rammer for politiets tvangsmiddelbruk i saker som gjelder befatning med narkotika til eget bruk, og om politiet b\u00f8r gis tilgang til andre straffeprosessuelle virkemidler enn etter gjeldende rett.
\n9. Hvorvidt de strafferettslige og straffeprosessuelle virkemidlene politiet har til r\u00e5dighet i dag er egnet til effektivt \u00e5 kunne avdekke og forebygge narkotikabruk hos unge, og hvilke andre virkemidler politiet eventuelt trenger.
\n10. Forslag til lovendringer for \u00e5 fjerne fengselsstraff som straffereaksjon i saker om bruk og besittelse av narkotika etter legemiddelloven, i tr\u00e5d med Stortingets anmodningsvedtak 3. juni 2021.
\n11. Hvorvidt erverv, bruk og besittelse av dopingmidler, jf legemiddelloven \u00a7 24a og \u00a7 31 annet ledd, b\u00f8r v\u00e6re omfattet av forslaget til lovendringer.<\/p>\n
1. Lovregulering av straffutm\u00e5lingsfrafall og p\u00e5taleunnlatelse ovenfor rusavhengige:
\nDenne lovreguleringen m\u00e5 ses i sammenheng med punkt 2. som inneb\u00e6rer en rettslig avgrensning av begrepet rusavhengig. For\u00f8vrig er straffbortfallsregelen allerede etablert som praksis, som f\u00f8lge av h\u00f8yesterettsdommene om narkotikabruk v\u00e5ren 2022 (omtalt i mandatet).<\/p>\n
2. Rettslig avgrensning av begrepet rusavhengig:
\nDette er en medisinsk vurdering som det er knyttet stor usikkerhet rundt, og LEAP Scandinavia vurderer at det er utfordrende for politiets f\u00f8rstelinje \u00e5 vurdere rusavhengighet i den daglige tjenesten og i forbindelse med kontakt med publikum. Rusavhengighet kan ha sv\u00e6rt ulike og individuelle uttrykk. Ofte er det meget vanskelig \u00e5 se. S\u00e6rlig i tilfeller der en person med rusutfordringer nylig har gjennomg\u00e5tt rehabilitering eller behandling for sin rusavhengighet, men likevel kommer i politiets s\u00f8kelys som mistenkt for bruk eller besittelse av narkotika. Det kan dessuten tenkes at vedkommende lever et tiln\u00e6rmet normalt liv, har arbeid og fast bosted, men i perioder bruker illegale rusmidler. Forestillingen om at det vil v\u00e6re \u00e5penbart for den enkelte tjenesteperson hvorvidt man st\u00e5r overfor en person som er rusavhengig, og som derfor ikke skal utsettes for personransaking i medhold av strpl. \u00a7 195, er noe vi vil advare mot.<\/p>\n
Om det er behov for en faglig vurdering, m\u00e5 personen det gjelder fremstilles for kvalifisert medisinsk personell. Dette vil v\u00e6re sv\u00e6rt upraktisk. For den enkelte tjenesteperson vil utfordringene medf\u00f8re at det oppleves som komplisert og risikabelt \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 avdekke bruk eller besittelse av narkotika. En rettsliggj\u00f8ring av begrepet rusavhengig har mange slike usikre og problematiske sider, og vil kun bidra til \u00e5 videref\u00f8re den stigmatiseringen som rusmiddelbrukere opplever i dag.<\/p>\n
3. Den strafferettslige tiln\u00e6rmingen til personer med begynnende rusavhengighet:
\nHvorvidt en person er helt eller delvis rusavhengig, eller om noen er i ferd med \u00e5 utvikle avhengighet, er om mulig enda vanskeligere \u00e5 fastsl\u00e5 enn etablert rusavhengighet. Vurderingen b\u00f8r ikke overlates til politiet, da dette utvilsomt er en medisinsk tilstand som m\u00e5 vurderes av kompetent helsepersonell. LEAP Scandinavia mener det er sv\u00e6rt betenkelig \u00e5 gj\u00f8re tvangsmiddelbruk betinget av en vurdering av en persons rusavhengig.<\/p>\n
Begrepet «begynnende rusavhengighet» er om mulig vanskeligere \u00e5 definere enn begrepet «rusavhengig». Derfor vil vi p\u00e5 det sterkeste advare mot en gradering av tilstanden i den strafferettslige vurderingen. En rettsliggj\u00f8ring av begrepet begynnende rusavhengighet er sv\u00e6rt problematisk.<\/p>\n
4. Hvilket beviskrav skal gjelde:
\nLEAP Scandinavia vurderer at de alminnelige krav til straffbarhet m\u00e5 komme til anvendelse, slik at det m\u00e5 v\u00e6re hevet over enhver rimelig tvil at vedkommende ikke er rusavhengig for \u00e5 kunne ilegge straff. I operativ sammenheng m\u00e5 politiet ha skjellig grunn til mistanke, dvs. at politiet m\u00e5 ha klare holdepunkter for (sannsynlighetsovervekt) at vedkommende ikke er rusavhengig f\u00f8r man tar i bruk tvangsmidler mot vedkommende.<\/p>\n
Det er utfordrende \u00e5 se hvordan dette skal kunne praktiseres p\u00e5 en rettssikker og form\u00e5lstjenlig m\u00e5te. Beslutning skal i utgangspunktet treffes av retten, eventuelt av p\u00e5talemyndigheten dersom der er fare ved opphold, jf. Strpl. \u00a7197, 1. hhv. 2. ledd, men hverken domstolene eller p\u00e5talemyndigheten vil v\u00e6re i noen bedre posisjon til \u00e5 vurdere om vedkommende er rusavhengig i forhold til politiet p\u00e5 stedet.<\/p>\n
5. Mistenktes vern mot selvinkriminering:
\nDette m\u00e5 forst\u00e5s slik at retten ikke kan legge avgj\u00f8rende vekt p\u00e5 hva siktede\/tiltalte sier om sitt forhold til illegale rusmidler. Med andre ord skal ikke retten legge vekt p\u00e5 om vedkommende sier at hen er rusavhengig (og dermed risikerer det stigma som en domstols stadfestelse av rusavhengighet medf\u00f8rer, samt inndragelse av f\u00f8rerkort) eller at hen ikke er det (og dermed kan straffes).<\/p>\n
Retten m\u00e5 finne objektive holdepunkter for rusavhengighet, ev. begynnende rusavhengighet, jf. H\u00f8yesteretts dom 2022-733-A hvor retten la vekt p\u00e5 tidligere rushistorikk, tidligere straffereaksjoner og tiltaltes livssituasjon.<\/p>\n
Politiet b\u00f8r v\u00e6re tilbakeholdne med \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l om rusavhengighet. Vedkommende m\u00e5 i det minste f\u00f8rst gj\u00f8res kjent med sin rett til \u00e5 ikke forklare seg og rett til \u00e5 la seg bist\u00e5 av en forsvarer, og politiet m\u00e5 forsikre seg om at rettighetene er forst\u00e5tt. For i utgangspunktet kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 se hvordan en person som forst\u00e5r sine rettigheter og er i stand til \u00e5 ivareta dem, faktisk kan vurdere at hen b\u00f8r forklare seg sannferdig til politiet om egen rusbruk. Derfor st\u00e5r politiet i overhengende fare for \u00e5 utnytte en s\u00e5rbarhet (manglende kunnskap), om vedkommende faktisk forklarer seg. Det vil v\u00e6re uheldig om inntrykket som etablerer seg, er at politiet faktisk gj\u00f8r det systematisk.<\/p>\n
6. Hvilke mengder narkotika skal anses \u00e5 v\u00e6re til eget bruk:
\nLEAP Scandinavia vurderer det slik at de s\u00e5kalte terskelverdiene har blitt grundig vurdert av H\u00f8yesterett i de nevnte dommene i 2022, og anbefaler at disse terskelverdiene legges til grunn. Vi vil minne om at rusbrukere i det uregulerte narkotikamarkedet, utsetter seg for risiko hver gang de opps\u00f8ker selgere. De utsettes tidvis for vold eller trusler om vold. I tillegg tvinges de p\u00e5 denne m\u00e5ten til en livsstil som rusbruker, der hele livet handler om \u00e5 fikse neste dose. Det gj\u00f8r rehabilitering vanskeligere, og er noe vi b\u00f8r legge til rette for at de kan unng\u00e5. Derfor b\u00f8r vi ikke legge terskelverdiene for lavt.<\/p>\n
7. Den praktiske h\u00e5ndhevingen av et slikt reaksjonsregime:
\nLEAP Scandinavia viser til det som allerede er fremhold ovenfor, og minner dessuten om at det finnes mange ulike narkotiske stoffer med ulike egenskaper, b\u00e5de med hensyn til virkning og til avhengighetsrisiko. De lovlige rusmidlene er blant de mest skadelige, og avhengighetsskapende (Drug harms in the UK: a multicriteria decision analysis, Nutt, King, Phillips, 2010).<\/p>\n
Avhengighet p\u00e5virkes dessuten av de omstendigheter som brukeren lever under (livssituasjon, mentale lidelser, stress, angst, mv). \u00abThe opposite of addiction is connection\u00bb ref. Johnan Hari, Chasing the Scream, 2. utgave 2019, Bloomsbury.<\/p>\n
Disse omstendighetene gj\u00f8r det ytterligere problematisk \u00e5 legge for mye vekt p\u00e5 rusavhengighet i seg selv i den strafferettslige vurderingen. For eksempel kan det tenkes at en rusbruker over tid, og uten at noen vet om det, har kommet i et avhengighetsforhold til opioider. I et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 komme ut av denne avhengigheten kj\u00f8per vedkommende noen alternative legemidler som formodentlig kan ha en abstinensdempende effekt. De fleste slike legemidler er reseptbelagte og definert som narkotika, men det finnes ogs\u00e5 andre stoffer som kan ha en slik virkning og som ikke foreskrives av lege. Det er fare for at regelverket vil virke mot sin hensikt dersom vedkommende kan unng\u00e5 \u00e5 bli straffet hvis hun kj\u00f8per heroin og er \u00e5pen om det, men m\u00e5 t\u00e5le straff for besittelse av eksempelvis angstdempende stoffer som hun har kj\u00f8pt i det illegale markedet.<\/p>\n
8. Implikasjoner for politiets tvangsmiddelbruk:
\nLEAP Scandinavia vurderer at de hjemler som finnes for politiets tvangsmiddelbruk tilfredsstiller behovet politiet har for \u00e5 kunne straffeforf\u00f8lge kriminelle handlinger. Det er ikke behov for \u00e5 utvide disse hjemlene, og det vil ikke v\u00e6re forholdsmessig \u00e5 gi politiet hjemmel for \u00e5 ransake personer utover det som f\u00f8lger av dagens regelverk. Regelverket er gjennomarbeidet og har en god balanse mellom rettsikkerhet og effektivitet. Det finnes etter v\u00e5r mening ingen legitim begrunnelse for at politiet skal kunne gjennomf\u00f8re inngripende ransaking av person, mobiltelefon osv. i en jakt etter brukerdoser eller for \u00e5 finne bevis for bruk. Det vil imidlertid virke stigmatiserende overfor den enkelte bruker og man innf\u00f8rer hjemmel for slik inngripende ransaking i brukersaker.<\/p>\n
Erfaring viser at etterforskning mot s\u00e5kalte bakmenn ikke beror p\u00e5 muligheten til bruk av tvangsmidler mot brukerne. Derimot er det ofte lettere \u00e5 f\u00e5 informasjon fra brukermilj\u00f8ene dersom man kan bygge tillit mellom politi og brukere. Man bygger ikke tillit ved bruk av tvangsmidler.<\/p>\n
9. Behovet for \u00e5 utvide politiets virkemidler:
\nI mandatet beskrives det blant annet slik:
\nDersom utvalget finner grunn til det, kan utvalget i tillegg foresl\u00e5 alternative rettslige reguleringer som sikrer at rusavhengige ikke m\u00f8tes med f\u00f8lbare straffereaksjoner i saker som gjelder bruk av, og befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk.<\/p>\n
Hva menes med «f\u00f8lbare straffereaksjoner»?<\/p>\n
Dette er en problematisk begrepsbruk. Alle straffereaksjoner, ogs\u00e5 de strafferettslige reaksjonene som ilegges i medhold av strl. \u00a7 30, er f\u00f8lbare. Det er hensikten med straffereaksjonene. Det vil v\u00e6re langt mer hensiktsmessig \u00e5 kunne foresl\u00e5 alternativer til slike strafferettslige reaksjoner, for eksempel helsehjelp til de som trenger det. Det \u00e5 bruke straff som virkemiddel for \u00e5 f\u00e5 folk til \u00e5 slutte \u00e5 ruse seg har v\u00e6rt fors\u00f8kt i flere ti\u00e5r, og det har vist seg \u00e5 v\u00e6re et ineffektivt virkemiddel.<\/p>\n
Det er etter LEAP Scandinavia sin oppfatning p\u00e5 tide \u00e5 tiln\u00e6rme seg dette samfunnsproblemet p\u00e5 en annen m\u00e5te, uten bruk av straff og andre sanksjoner. Det er beklagelig at ikke mandatet \u00e5pner for \u00e5 kunne fremme et forslag om avkriminalisering eller legalisering. Dette har vist seg \u00e5 v\u00e6re langt mer virkningsfullt i andre land.<\/p>\n
Videre beskrives det i mandatet at:
\nUtvalget skal vurdere om det etter gjeldende rett er tilstrekkelig klare rammer for politiets tvangsmiddelbruk i saker som gjelder bruk av og befatning med narkotika til egen bruk…
\nOg:
\nOm politiet kan og b\u00f8r gis tilgang til andre straffeprosessuelle virkemidler\u2026<\/p>\n
LEAP Scandinavia vurderer at politiet har tilstrekkelig klare rammer for tvangsmiddelbruk i straffeprosessloven. Reglene er meget klare, og det er ikke behov for noen ytterligere presisering utover det riksadvokaten allerede tydelig har kommunisert til politi og p\u00e5talemyndighet.<\/p>\n
V\u00e5rt inntrykk er at det ikke er gjenstand for tvil om hvordan regelverket er og hvordan det skal anvendes i illegale rusmiddelsaker, derimot finnes det flere eksempler p\u00e5 at enkelte tjenestepersoner i politiet er uenige og kunne tenke seg utvidete hjemler for \u00e5 kunne straffeforf\u00f8lge bruk og besittelse av ulovlige rusmidler. Det har gjerne basis i en overdreven forestilling om straffens avskrekkende virkning som savner basis i vitenskapen. Denne p\u00e5standen om at straff hjelper, savner evidensbaserte begrunnelser. Politiet b\u00f8r derfor heller innrette seg etter de retningslinjer som er gitt av riksadvokaten, og som er i tr\u00e5d med samfunnsutviklingen.<\/p>\n
Det er etter v\u00e5r oppfatning ikke behov for andre straffeprosessuelle virkemidler enn de som finnes i gjeldende rett. LEAP Scandinavia vil imidlertid fremheve politiets hjelpeplikt i politiloven, som med fordel b\u00f8r benyttes i politiets kontakt med rusbrukere. Hjelpen b\u00f8r best\u00e5 i \u00e5 bist\u00e5 den det gjelder med \u00e5 komme i kontakt med hjelpeapparatet, for \u00e5 f\u00e5 medisinsk pleie og hjelp til \u00e5 finne bolig dersom det er n\u00f8dvendig.<\/p>\n
Mandatet inneb\u00e6rer at utvalget skal se p\u00e5:
\nForholdsmessighetsvurderingen etter straffeprosessloven \u00a7 170 a\u2026 Blant annet om det i forholdsmessighetsvurderingen i st\u00f8rre grad kan legges vekt p\u00e5 at bruk av narkotika er et stort samfunnsproblem, og at beslag og tilintetgj\u00f8ring av narkotika er viktig for \u00e5 hindre spredning.<\/p>\n
LEAP Scandinavia minner om at en rettsliggj\u00f8ring av rusavhengighets-begrepet er problematisk. Det vil dessuten v\u00e6re en uforsvarlig tiln\u00e6rming \u00e5 utvanne det viktige forholdsmessighetsprinsippet som gjelder i norsk straffeprosess.<\/p>\n
Det er riktig at narkotika er et stort samfunnsproblem og det er viktig \u00e5 forebygge spredning av skadelige stoffer. Det rettferdiggj\u00f8r imidlertid ikke at politiet skal kunne straffeforf\u00f8lge brukerne.<\/p>\n
Dessuten er det vanskelig \u00e5 p\u00e5vise et kausalt forhold mellom bruk av straffereaksjoner, beslag og utbredelsen av narkotiske stoffer i samfunnet. Alt tyder p\u00e5 at det er andre samfunnsfaktorer som p\u00e5virker bruken av narkotiske stoffer enn mer eller mindre strenge straffereaksjoner. Politiet og tollvesenet i Norge beslaglegger ikke mer rusmidler enn at det for bakmennene kan avskrives som naturlig svinn. Ikke en gang i fengsler klarer man \u00e5 stanse narkotikasalg p\u00e5 denne m\u00e5ten. Dr\u00f8mmen om \u00e5 regulere illegal omsetning av rusmidler p\u00e5 en slik m\u00e5te i et \u00e5pent samfunn, er derfor en utopisk dr\u00f8m som medf\u00f8rer at vi som samfunn gj\u00f8r d\u00e5rlige prioriteringer.<\/p>\n
LEAP \u00f8nsker derfor \u00e5 vektlegge narkotikaforebyggende arbeid, hvor politiet b\u00f8r spille en rolle sammen med andre viktige myndigheter med kompetanse innen rusforebygging og behandling. Politiet har ikke prim\u00e6rkompetansen p\u00e5 dette feltet, og r\u00e5der ikke over de nyttige verkt\u00f8yene som barnevernet, NAV, kommunen og andre samarbeidspartnere har.<\/p>\n
Videre skal utvalget utrede om:
\nDe straffeprosessuelle virkemidlene politiet har til r\u00e5dighet i dag, er egnet til effektivt \u00e5 kunne avdekke narkotikabruk hos unge, og dr\u00f8fte og begrunne hvilke konkrete virkemidler politiet eventuelt har behov for. Utvalget skal legge vekt p\u00e5 at avdekking er viktig for \u00e5 motvirke narkotikabruk og kunne intervenere tidlig, og for muligheten til \u00e5 kunne ta i bruk alternative straffereaksjoner som oppm\u00f8teplikt for de nylig etablerte r\u00e5dgivende enhetene for rus-saker.<\/p>\n
Som tidligere nevnt er det ikke behov for utvidete hjemler for politiet for \u00e5 kunne forf\u00f8lge narkotikabruk, det vil kun virke mot sin hensikt og vanskeliggj\u00f8re mulighetene for tillitsbyggende arbeid blant unge.<\/p>\n
LEAP Scandinavia er ikke enig i premisset om at avdekking er viktig for \u00e5 motvirke narkotikabruk blant unge. Derimot er det viktig at politiet fremst\u00e5r som trygge voksne som unge kan betro seg til, og at de kan v\u00e6re trygge p\u00e5 at de blir h\u00f8rt og f\u00e5r hjelp om noen trenger det. For eksempel er det veldig viktig at ungdom kan stole p\u00e5 at de kan ringe etter hjelp fra ambulanse og\/eller politi uten selv \u00e5 bli mistenkeliggjort og straffeforfulgt for bruk\/besittelse av narkotika.<\/p>\n
Det finnes flere eksempler p\u00e5 at hjelpen har kommet for sent fordi unge har kviet seg for \u00e5 ringe ambulanse i frykt for at politiet ogs\u00e5 skulle dukke opp og fatte mistanke om ulovlig rusmiddelbruk. N\u00e5r det gjelder oppm\u00f8teplikt for r\u00e5dgivende enhet for rus-saker i kommunene, ber LEAP Scandinavia om at man har en forsiktig tiln\u00e6rming til bruk av tvang mot de unge. Det kan fort virke mot sin hensikt og f\u00f8re til stigma og problemer for den enkelte ungdom, s\u00e6rlig i sm\u00e5 og gjennomsiktige samfunn.<\/p>\n
Mandatet beskriver at:
\nEn viktig oppgave for politiet er \u00e5 avdekke og bekjempe alvorlig narkotikakriminalitet, herunder produksjon, innf\u00f8rsel og omsetning av narkotika, og \u00e5 straffeforf\u00f8lge bakmenn. Utvalget skal dr\u00f8fte hvilken betydning avdekking og etterforskning av saker om bruk av, og befatning med narkotika til egen bruk, herunder bruk av tvangsmidler i slike saker, har for muligheten til \u00e5 avdekke mer alvorlig narkotikakriminalitet.<\/p>\n
LEAP Scandinavia vurderer at betydningen av brukersaker er kraftig overdrevet, og at politiet har god tilgang p\u00e5 informasjon for \u00e5 avdekke bakmenn uten \u00e5 m\u00e5tte gjennomf\u00f8re inngripende ransaking av brukerne.<\/p>\n
Vi vurderer derfor at det har liten betydning \u00e5 straffeforf\u00f8lge ulovlig rusmiddelbruk. Det er derimot vanskeligere \u00e5 f\u00e5 brukerne til \u00e5 meddele hvor de har f\u00e5tt tak i stoffet n\u00e5r de selv befinner seg i en tvangssituasjon. Det vil v\u00e6re langt mer effektivt bygge tillit i disse milj\u00f8ene, spesielt hvis politiet kan innta en hjelpende posisjon i stedet for \u00e5 skape frykt for straffeforf\u00f8lgelse og beslag. Politiet i Portugal erfarte dette etter avkriminaliseringen de hadde der.<\/p>\n
Det \u00e5 etterforske seg oppover i leddene for \u00e5 finne mulige bakmenn, medf\u00f8rer dessuten at man bygger etterforsking og eventuell straffeforf\u00f8lgning p\u00e5 opplysninger fra identifiserbare s\u00e5rbare individer som kan identifiseres. Dette er i seg selv sv\u00e6rt problematisk, og inneb\u00e6rer at politiet blir st\u00e5ende i et lett utnyttbart maktforhold til den som er kilden til opplysningene. Vi vet av erfaring hvordan dette har v\u00e6rt utnyttet, og hvordan det kan f\u00f8re til ulovlige tjenestehandlinger.<\/p>\n
Dette vil ogs\u00e5 v\u00e6re i strid med menneskerettslige krav som utvalget skal vurdere:
\nForslagene m\u00e5 vurderes opp mot og v\u00e6re i samsvar med de menneskerettslige krav som f\u00f8lger av blant annet Grunnloven og den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), herunder Grunnloven \u00a7 102 og EMK artikkel 8 om retten til privatliv.<\/p>\n
LEAP Scandinavia vurderer at det ikke b\u00f8r \u00e5pnes for tvangsmiddelbruk utover det som er gjeldende rett, se ovenfor. Vi ber dessuten om at det tas s\u00e6rlig hensyn til barn og unge under henvisning til Barnekonvensjonen og de anbefalinger som foreligger om \u00e5 vise varsomhet i bruken av tvangsmidler mot unge. Vi minner om det stigma som er knyttet til \u00e5 bli straffeforfulgt og f\u00e5 sanksjoner rettet mot seg i en s\u00e5rbar fase av livet.<\/p>\n
10. Forslag til lovendringer for \u00e5 fjerne fengselsstraff som straffereaksjon i saker om bruk:
\nIngen brukere d\u00f8mmes til fengselsstraff for bruk i dag, og de skal ikke settes i varetektsfengsel for bruk alene. Det var tidligere en praksis der personer som ble ilagt b\u00f8ter, m\u00e5tte sone subsidi\u00e6re fengselsstraffer. Denne praksisen skal v\u00e6re avviklet.<\/p>\n
Det er klokt \u00e5 justere strafferammen slik at den er mer i tr\u00e5d med den faktiske straffeutm\u00e5lingen og domstolenes praksis. Dette vil bidra til \u00e5 sikre at det ikke gj\u00f8res feil eller oppst\u00e5r misforst\u00e5elser i framtiden.<\/p>\n
11. Erverv, bruk og besittelse av dopingmidler, jf. legemiddelloven \u00a7 24a og \u00a7 31
\nDet er ingen grunn til \u00e5 tenke at bestemmelsene om bruk og besittelse av dopingmidler kan ses p\u00e5 i et annet juridisk lys enn bestemmelsene om bruk av ulovlige rusmidler. Politiet har brukt ulovlige virkemidler i etterforsking av disse sakene ogs\u00e5. En endring av legemiddelloven p\u00e5 dette punktet, vil kunne bidra til \u00e5 sikre at det ikke skjer igjen.<\/p>\n
For \u00f8vrig er det godt dokumentert at dette forbudet ikke har hatt noen positiv effekt p\u00e5 bruken, all den tid bruken har g\u00e5tt opp etter at forbudet ble innf\u00f8rt.<\/p>\n
P\u00e5 vegne av LEAP Scandinavia<\/p>\n
B\u00e5rd Dyrdal Frank Arne Sandsund
\nStyreleder Styremedlem<\/p>\n