{"id":30,"date":"2025-08-20T13:59:19","date_gmt":"2025-08-20T11:59:19","guid":{"rendered":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/politirolleutvalget\/?page_id=30"},"modified":"2025-08-21T10:44:31","modified_gmt":"2025-08-21T08:44:31","slug":"mandat","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/politirolleutvalget\/mandat\/","title":{"rendered":"Mandat"},"content":{"rendered":"\n<h2 class=\"wp-block-heading\"><strong>Innledning<\/strong><\/h2>\n\n\n\n<p>Regjeringen nedsetter med dette et politirolleutvalg som skal utrede politiets rolle i samfunnet. Forrige politirolleutvalg leverte to delutredninger i henholdsvis 1981 og 1987. Dette utvalget s\u00e5 det som sin hovedoppgave \u00e5 trekke opp prinsipielle retningslinjer for politiets fremtidige utvikling, og stilte opp 10 grunnprinsipper som de mente burde ligge til grunn for politiets oppbygging og virksomhet. Disse prinsippene har v\u00e6rt et sentralt referansepunkt som har hatt stor innflytelse p\u00e5 utviklingen av politiet. Samfunnet har gjennomg\u00e5tt betydelige endringer siden forrige politirolleutvalg. Blant de sentrale utviklingstrekkene som p\u00e5virker politirollen er:<br><br><strong>Endret kriminalitetsbilde<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Kriminaliteten har i \u00f8kende grad blitt grenseoverskridende og kompleks, med fremvekst av organisert kriminalitet, cyberkriminalitet og nye former for \u00f8konomisk kriminalitet som utfordrer politiets tradisjonelle arbeidsm\u00e5ter. Teknologiske fremskritt endrer b\u00e5de hvordan kriminalitet beg\u00e5s og hvordan etterforskning utf\u00f8res. Mer glidende overganger mellom etterforskning, etterretning og operative disipliner, gj\u00f8r ogs\u00e5 at kravene til sporvalg (hvem bestemmer, hvilke tvangsmidler st\u00e5r til r\u00e5dighet, hvilke regelsett gjelder) blir stadig viktigere \u00e5 beherske.<br><br><strong>\u00d8kte forventninger til forebygging<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>\u00d8kte forventninger om at politiet skal bidra til forebygging av kriminalitet, ikke bare gjennom etterforskning, men ogs\u00e5 gjennom \u00e5 v\u00e6re en aktiv deltaker i det bredere samfunnsarbeidet, krever en tydeligere avklaring av politiets rolle. Siden forrige politirolleutvalg leverte sin innstilling har det kriminalitetsforebyggende arbeidet til politiet blitt vektlagt i \u00f8kende grad blant annet som f\u00f8lge av \u00f8kte forventninger fra omverden. Samtidig er det en rekke andre akt\u00f8rer som ogs\u00e5 har viktige roller i det kriminalitetsforebyggende arbeidet.<br><br><strong>Sikkerhetspolitisk utvikling<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Den sikkerhetspolitiske situasjonen er endret, noe som har betydning for politiets oppgaver ogs\u00e5 utover h\u00e5ndteringen av forhold knyttet til den aktuelle situasjonen. Det kan bl.a. v\u00e6re nedprioritering av andre viktige oppgaver, noe som kan f\u00e5 konsekvenser for samfunnsoppdraget til politiet p\u00e5 kort og lengre sikt. Utfordringer h\u00f8yere i krisespekteret vil ogs\u00e5 kunne f\u00e5 betydning for hvordan politiet utf\u00f8rer sine oppgaver.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Driftsutfordringer og rammebetingelser<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Til tross for store budsjett\u00f8kninger over flere \u00e5r har politiet en krevende budsjettsituasjon. Driftsutfordringene knytter seg til flere innsatsfaktorer som f.eks. eiendomsportef\u00f8ljen og etterslepet i digital modernisering og digitalisering. I tillegg vil politiet, i likhet med andre virksomheter, oppleve knapphet p\u00e5 tilgang til kompetanse innenfor flere omr\u00e5der i \u00e5rene fremover. Dette stiller st\u00f8rre krav til effektiv bruk av personellressursene. Begrensede \u00f8konomiske og personellmessige ressurser, kombinert med et bredt samfunnsoppdrag, skaper behov for tydelige prioriteringer av politiets oppgaver.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Koblinger mellom politirolleutvalget og langtidsplanen for politiet<br><\/strong>Politirolleutvalget skal behandle prinsipielle sp\u00f8rsm\u00e5l om hvilken rolle politiet skal ha i samfunnet. Anbefalingene vil v\u00e6re et viktig grunnlag for langtidsplanarbeidet for politiet. Langtidsplanarbeidet p\u00e5g\u00e5r parallelt med utvalgets utredning, hvor det i den f\u00f8rste fasen s\u00e6rlig vektlegges \u00e5 f\u00e5 bedre oversikt over og kontroll med den underliggende utgiftsveksten i politiet, samt tiltak som \u00f8ker politiets handlingsrom til \u00e5 sikre en b\u00e6rekraftig utvikling av politiet. Det skal utvikles et styringsdokument for langtidsplanarbeidet som vil bli videreutviklet i takt med at kunnskapsgrunnlaget utvides. Trinn to er at styringsdokumentet videreutvikles til en helhetlig plan, som bygger p\u00e5 et bedre kunnskapsgrunnlag som n\u00e5 utvikles p\u00e5 flere omr\u00e5der, herunder utredningen til politirolleutvalget.<\/p>\n\n\n\n<p>Med dette bakteppet nedsetter regjeringen politirolleutvalget, som skal utrede politiets rolle i samfunnet. M\u00e5let er en bred politisk forankring av hva politiets rolle skal v\u00e6re fremover. Utvalget skal legge til grunn et 10-20 \u00e5rs perspektiv i sine vurderinger og anbefalinger.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\"><strong>Oppdrag<\/strong><\/h2>\n\n\n\n<p>Utvalget skal bidra til \u00e5 definere og tydeliggj\u00f8re politirollen, gjennom \u00a0grundige prinsipielle vurderinger av sentrale dilemmaer og konkurrerende verdier som f\u00f8lger av politiets brede samfunnsoppdrag.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Vurdere relevansen av de ti grunnprinsippene for politiet<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Utvalget skal vurdere relevansen av de ti grunnprinsippene for politiet for dagens og morgendagens samfunn. Utvalget skal dr\u00f8fte fordeler og ulemper med \u00e5 operere med fastsatte grunnprinsipper for politiet, og vurdere om det fortsatt er behov for grunnprinsipper for politiet som virksomhet, eller om de normative rammene og verdiene for politiet har tilstrekkelig forankring i regulering, instrukser, i rettstatsverdiene og v\u00e5re grunnleggende samfunnsverdier.<\/p>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-columns is-layout-flex wp-container-core-columns-is-layout-9d6595d7 wp-block-columns-is-layout-flex\">\n<div class=\"wp-block-column is-layout-flow wp-block-column-is-layout-flow\" style=\"flex-basis:100%\">\n<p><strong>Definere og presisere hva som er politiets viktigste oppgaver<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Utvalget skal bidra til \u00e5 definere og presisere hvilke typer oppgaver som er \u00e5 anse som politiets viktigste oppgaver. Som ledd i dette skal utvalget foreta en prinsipiell vurdering av:<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list is-layout-flow wp-block-list-is-layout-flow\">\n<li>Hvilke oppgaver som kun politiet, i kraft av sine s\u00e6rlige hjemler, har mandat til \u00e5 ivareta.<\/li>\n\n\n\n<li>Hvilke oppgaver som kan ivaretas av andre akt\u00f8rer, eventuelt i samarbeid med politiet.<\/li>\n\n\n\n<li>Hvilken oppgavefordeling som samlet sett vil v\u00e6re mest effektiv<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p>Som en del av dette arbeidet skal utvalget vurdere prinsippet om negativ avgrensning av politiets ansvar: Der andre akt\u00f8rer kan ivareta en oppgave, b\u00f8r det kreves s\u00e6rlig tungtveiende grunner for at politiet likevel skal ha et ledende hovedansvar p\u00e5 omr\u00e5det. <\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n<p><strong>Belyse omr\u00e5der der politiets samarbeid med andre akt\u00f8rer kan klargj\u00f8res og styrkes<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Utvalget skal belyse omr\u00e5der der politiets samarbeid med andre akt\u00f8rer kan klargj\u00f8res og styrkes for \u00e5 oppn\u00e5 en mer effektiv oppgavel\u00f8sning og utnyttelse av ressurser p\u00e5 tvers. Utvalget skal s\u00e6rlig vurdere politiets forebyggende arbeid. Forebygging av kriminalitet er ikke en oppgave for politiet alene. Akt\u00f8rer innenfor utlendingsforvaltningen, helse, oppvekst og utdanning, arbeidsliv og velferd \u2013 b\u00e5de p\u00e5 statlig og kommunalt niv\u00e5 \u2013 har viktige roller i det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Tilsvarende er det flere akt\u00f8rer som har viktige roller i arbeidet med \u00e5 forebygge kriminalitet i det digitale rom og \u00f8konomisk kriminalitet. I mange tilfeller er det andre enn politiet som besitter de mest effektive virkemidlene for \u00e5 forebygge kriminalitet. Samtidig er det enkelte forebyggende oppgaver som kun politiet, i kraft av sine s\u00e6rlige hjemler som statens sivile maktmonopol, har mandat til \u00e5 ivareta. Utvalget m\u00e5 i sitt arbeid ogs\u00e5 vurdere hvilke konsekvenser eventuelle st\u00f8rre endringer i politiets oppgaver og prioriteringer har for det forebyggende arbeidet i kommunene og andre sektorer.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Vurdere endringer i systemer for rekruttering og kompetanseutvikling i politiet<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Medarbeiderne er politiets viktigste ressurs. Kompetansen, ferdighetene, evnene og holdningene til medarbeiderne er det som setter politiet i stand til \u00e5 l\u00f8se samfunnsoppdraget. Kompetansebygging krever langsiktighet og forutsigbare rammer. Utvalget skal med utgangspunkt i sin vurdering av de krav og forventninger som ligger til politirollen, vurdere endringsbehov i eksisterende system for rekruttering og kompetanseutvikling i politiet, herunder vurdere hvordan kompetansepolitikken for politiutdanningen skal styres, og utdanningssamarbeid med tilgrensende tjenester, slik som andre etater i totalforsvaret. Utvalget b\u00f8r skissere l\u00f8sninger for hvordan politiet kan rekruttere og beholde rett kompetanse, i m\u00f8te med en utvikling med \u00f8kende konkurranse om knappe personellressurser.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Vurdere og foresl\u00e5 konkrete tiltak som styrker politiets evne til \u00e5 l\u00f8se samfunnsoppdraget mer effektivt<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Politiets evne til \u00e5 utnytte sine ressurser effektivt er viktig for politiets evne til \u00e5 l\u00f8se et komplekst samfunnsoppdrag, og det er av sentral betydning for befolkningens tillit til politiet. Politiet l\u00f8ser i stor grad samfunnsoppdraget i samvirke med andre akt\u00f8rer. Av hensyn til effektiv bruk av samfunnets samlede ressurser er det derfor viktig at ogs\u00e5 arbeidsdelingen og samvirket med andre akt\u00f8rer er hensiktsmessig. Politiet st\u00e5r samtidig overfor krevende styrings- og prioriteringsutfordringer. Utvalget skal vurdere og foresl\u00e5 konkrete tiltak som styrker politiets evne til \u00e5 l\u00f8se samfunnsoppdraget mer effektivt. Som en del av dette skal utvalget vurdere egnetheten av \u00e5 innf\u00f8re prioriteringskriterier for hele eller deler av politiets oppgavel\u00f8sning, hvor helsesektoren kan tjene som inspirasjon. Som ledd i denne vurderingen skal utvalget ogs\u00e5 vurdere hvordan eventuelle prioriteringskriterier kan bli anvendt i finansieringen av politiet for at ressursbruken og oppgavel\u00f8sningen skal bli styrt i tr\u00e5d med disse.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Arbeidsmetoder og frist for utredning <\/h2>\n\n\n\n<p>Kunnskapsinnhentingen til utvalget skal v\u00e6re bred og forankret b\u00e5de i praksis og forskning. Utvalget skal i sin utredning se hen til og sammenligne med politiets rolle i de andre nordiske landene, inkludert l\u00f8sninger som der er valgt. Utvalget kan ogs\u00e5 se hen til andre land i den utstrekning utvalget finner det form\u00e5lstjenlig.<\/p>\n\n\n\n<p>Utvalget skal komme med konkrete anbefalinger om tiltak til oppf\u00f8lging, herunder hvordan juridiske, \u00f8konomiske, organisatoriske og pedagogiske styringsvirkemidler tenkes anvendt. Minst et sett av forslag skal baseres p\u00e5 uendret ressursbruk.<\/p>\n\n\n\n<p>Utvalget skal f\u00f8lge utredningsinstruksen, herunder vurdere hva som er de viktigste utfordringene, hvilke alternative l\u00f8sninger som finnes, og deres virkninger. Mandatet ber\u00f8rer sp\u00f8rsm\u00e5l som har vesentlige virkninger for samfunnet, og utvalget skal s\u00f8rge for at det gjennomf\u00f8res en samfunns\u00f8konomisk analyse av anbefalingene i tr\u00e5d med kravene i Finansdepartementets rundskriv R-109\/2021 <em>Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunns\u00f8konomiske analyser. <\/em>Utvalget skal dr\u00f8fte og anvende funnene i den samfunns\u00f8konomiske analysen i redegj\u00f8relsen av de administrative og \u00f8konomiske konsekvensene.<\/p>\n\n\n\n<p>Utvalget skal levere sin utredning innen 15. februar 2027.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\"><strong>Avgrensninger<\/strong><\/h2>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list is-layout-flow wp-block-list-is-layout-flow\">\n<li>Utvalget skal ikke behandle sp\u00f8rsm\u00e5let om p\u00e5talemyndigheten skal v\u00e6re en integrert del av politiet.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list is-layout-flow wp-block-list-is-layout-flow\">\n<li>Utvalget skal ikke behandle konkrete sp\u00f8rsm\u00e5l om struktur og organisering i politidistrikt, s\u00e6rorgan eller i Politidirektoratet.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list is-layout-flow wp-block-list-is-layout-flow\">\n<li>Utvalgets mandat omfatter ikke oppgavene til Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Hvilken rolle norsk politi skal ha i fremtiden vil samtidig ha direkte eller indirekte betydning for PST. Utvalget kan derfor belyse sider ved politiet som vil kunne ha betydning for PSTs virksomhet.<\/li>\n<\/ul>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Innledning Regjeringen nedsetter med dette et politirolleutvalg som skal utrede politiets rolle i samfunnet. Forrige politirolleutvalg leverte to delutredninger i henholdsvis 1981 og 1987. Dette utvalget s\u00e5 det som sin hovedoppgave \u00e5 trekke opp prinsipielle retningslinjer for politiets fremtidige utvikling, og stilte opp 10 grunnprinsipper som de mente burde ligge til grunn for politiets oppbygging\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":181,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"class_list":["post-30","page","type-page","status-publish","hentry"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/politirolleutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/30","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/politirolleutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/politirolleutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/politirolleutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/users\/181"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/politirolleutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=30"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/politirolleutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/30\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":46,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/politirolleutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/30\/revisions\/46"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/politirolleutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=30"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}