HO21-r\u00e5det takker for muligheten til \u00e5 komme med innspill til departementets arbeid med revideringen av strategien for persontilpasset medisin. HelseOmsorg21-r\u00e5det (r\u00e5det) er en nasjonal dialogarena mellom den offentlige sentrale helseforvaltningen, offentlige helse- og omsorgstjenester, universitets- og h\u00f8yskolesektoren, kommunal sektor, instituttsektor, privat sektor og brukerorganisasjoner.
\nI det f\u00f8lgende vil vi komme med innspill knyttet til f\u00f8lgende punkter:<\/p>\n
\u2022 Strategiens ambisjonsniv\u00e5
\n\u2022 Tematiske avgrensninger og prioriteringer
\n\u2022 Helsedata og infrastruktur
\n\u2022 Etiske og juridiske forhold
\n\u2022 Offentlig-privat samarbeid
\n\u2022 Samhandling, koordinering og kompetanse<\/p>\n
1. Strategiens ambisjonsniv\u00e5
\nHO21-r\u00e5det har store forventninger til at helsetjenesten i langt st\u00f8rre grad enn i dag skal ta i bruk persontilpasset medisin. Utviklingen skjer i stor fart b\u00e5de i Norge og internasjonalt, og de fremtidige muligheter fremst\u00e5r som enorme. Samtidig er det ogs\u00e5 en erkjennelse av at det norske helsevesen per i dag ikke er rigget for \u00e5 umiddelbart kunne ta i bruk de muligheter som persontilpasset medisin gir. HO21-r\u00e5det er opptatt av at Regjeringen synliggj\u00f8r en tydelig ambisjon om en planmessig transformasjon av de strukturer som i dag er til hinder for en slik utvikling og peker p\u00e5 at tjenesten i dag verken har riktig infrastruktur, kapasitet eller organisering som underst\u00f8tter innf\u00f8ring av persontilpasset medisin p\u00e5 en god m\u00e5te. R\u00e5det mener at strategien b\u00f8r gj\u00f8re mer enn \u00e5 angi retning, oppsummere status og beskrive eksisterende innsatser. For \u00e5 sikre fremgang p\u00e5 dette viktige omr\u00e5det, b\u00f8r strategien angi en eksplisitt ambisjon gjennom \u00e5 gi tydelige prioriteringer og konkrete satsingsomr\u00e5der. Strategien b\u00f8r f\u00f8lges opp med forutsigbar finansiering for \u00e5 lykkes.
\nMed innf\u00f8ring av persontilpasset medisin stilles b\u00e5de den enkelte bruker og helsesystemet overfor nye utfordringer og det blir behov for betydelige endringer. Skillet mellom etablert klinisk praksis og forskning blir mindre tydelig, spesielt n\u00e5r det gjelder diagnostiske metoder og bruk av helsedata. Kliniske studier m\u00e5 bli en integrert del av behandlingen innenfor persontilpasset medisin, og strategien for persontilpasset medisin m\u00e5 derfor ses i sammenheng med handlingsplanen for kliniske studier. Videre vil vi v\u00e6re avhengig av \u00e5 se p\u00e5 b\u00e6rekraftige og innovative samarbeidsformer i og utenfor helsetjenesten. Dagens organisering og infrastruktur st\u00f8tter ikke slike arbeidsprosesser, noe som igjen blir en tydelig barriere for \u00e5 kunne implementere persontilpasset medisin i praksis. Utvikling og innf\u00f8ring av persontilpasset medisin vil ogs\u00e5 bety endringer i hvordan vi leverer og finansierer helsetjenester, hvordan vi involverer pasienter og p\u00e5r\u00f8rende og hvordan vi som samfunn prioriterer ressursene.
\nR\u00e5det vil s\u00e6rskilt l\u00f8fte frem dagens begrensinger i infrastruktur og analysekapasitet og n\u00f8dvendigheten av \u00e5 prioritere dette. Videre trenger vi mer kunnskap om de etiske, \u00f8konomiske, sosiale og juridiske konsekvensene for \u00e5 bidra til at vi gj\u00f8r de gode valgene ved implementering av persontilpasset medisin og unng\u00e5r uheldige konsekvenser som overmedikalisering eller \u00f8kning av helseforskjellene mellom grupper i samfunnet.<\/p>\n
2. Tematiske avgrensninger og prioriteringer
\nHO21-r\u00e5det mener at strategien m\u00e5 sees i sammenheng med system for innf\u00f8ring av nye metoder. Nye metoder og helsetjenestens muligheter til \u00e5 ta i bruk persontilpasset behandling er ul\u00f8selig knyttet sammen og helt avgj\u00f8rende for om tjenesten reelt sett skal kunne ta i bruk de muligheter som den medisinske utviklingen gir oss for persontilpasset diagnostikk, behandling og oppf\u00f8lging.
\nSelv om verken Nye Metoder eller vedtak i Beslutningsforum regulerer bruken av medikamenter eller andre metoder i kliniske studier, er det viktig \u00e5 p\u00e5peke at disse har stor betydning for muligheten for Norge til \u00e5 tiltrekke seg studier innenfor persontilpasset medisin internasjonalt. Dersom Norge \u00f8nsker \u00e5 bli ledende innenfor persontilpasset medisin er vi avhengige av \u00e5 ha nyeste \u00abstandard of care\u00bb for \u00e5 tiltrekke oss kliniske studier. For \u00e5 f\u00e5 til dette m\u00e5 vi ogs\u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 f\u00e5 til rask tilgang. Dersom norske klinikere ikke f\u00e5r erfaring med seneste terapier og behandlinger blir vi heller ikke et attraktivt vertsland for nye studier. Arbeidet med strategien b\u00f8r derfor sees i sammenheng med ny prioriteringsmelding.
\nR\u00e5det st\u00f8tter at strategien n\u00e5 utvides med hensyn til sykdomsomr\u00e5der, og mener at det b\u00f8r v\u00e6re et sterkere fokus p\u00e5 de store folkesykdommene. R\u00e5det har forst\u00e5else for at implementering av persontilpasset medisin har forskjellig modenhetsgrad innenfor forskjellige omr\u00e5der og at det f\u00e5r innflytelse p\u00e5 mulighetene til \u00e5 tilby persontilpasset medisin i tjenesten. Det er derfor viktig \u00e5 prioritere forskning og utvikling av persontilpasset medisin til andre sykdomsgrupper. Strategien for sjeldne diagnoser m\u00e5 ogs\u00e5 sees p\u00e5 som et viktig tilgrensende arbeid.
\nPsykisk helse er et omr\u00e5de der den biologiske forst\u00e5elsen har \u00f8kt mye de siste \u00e5rene og der forsking og innovasjon innenfor PM b\u00f8r prioriteres. Dels gjelder dette identifikasjon av genetiske mark\u00f8rer av betydning for sykdomsutvikling som kan forklare arvelige komponenter knyttet til sykdommer innenfor dette omr\u00e5det. Her ligger det ogs\u00e5 muligheter for utvikling av nye behandlingsprinsipper. Dels (og kanskje like viktig) gjelder det muligheten til \u00e5 identifisere pasienter som enten kan ha nytte av en behandling eller alternativt ingen effekt eller bare risiko for bivirkninger. Dette er i stor grad knyttet til farmakologiske effekter, farmakokinetikk og -dynamikk. P\u00e5 andre sykdomsomr\u00e5der (kreft, kardiovaskul\u00e6re sykdommer) er det gjort noen fremskritt p\u00e5 dette omr\u00e5det, mens det forel\u00f8pig er lite kunnskap innenfor psykisk helse. S\u00e6rlig knyttet til psykisk helse utl\u00f8ser muligheten for persontilpasset medisin mulige betydelige etiske utfordringer som det er viktig at en har et meget bevist forhold til.<\/p>\n
3. Helsedata og infrastruktur
\nHelse- og persondata er en grunnleggende forutsetning for utviklingen og implementeringen av persontilpasset forebygging, behandling og tjenester. HO21-r\u00e5det mener at begrensinger i dagens infrastruktur og kapasitet til \u00e5 ta helsedata i bruk er den st\u00f8rste utfordringen strategien b\u00f8r ta tak i. Persontilpasset medisin medf\u00f8rer som nevnt fjerning av grensene mellom forskning og klinikk, og en m\u00e5 i st\u00f8rre grad tilrettelegge for effektiv datainnsamling og tilgjengeliggj\u00f8ring p\u00e5 tvers av dette historiske «skillet». Det b\u00f8r arbeides for at systemene som benyttes i klinisk virksomhet til journalform\u00e5l, ogs\u00e5 h\u00e5ndterer data i forbindelse med kliniske studier og at dette kan gj\u00f8res p\u00e5 den samme PC-en. Uten riktig infrastruktur, tilstrekkelig kapasitet og hjemmel i lover og regler for sikker lagring, deling og bruk av helsedata, herunder av genetiske data, vil man verken kunne utvikle persontilpasset medisin eller implementere det i helsetjenesten. Data m\u00e5 ogs\u00e5 i st\u00f8rre grad hentes fra prim\u00e6rhelsetjenesten i tillegg fra spesialisthelsetjenesten. Her m\u00e5 det legges inn betydelige ressurser, ogs\u00e5 med tanke p\u00e5 bedre muligheter for kobling av data.
\nPersontilpasset medisin b\u00f8r sikte p\u00e5 \u00e5 ta all tilgjengelig informasjon om en pasient, omkringliggende forhold og potensielt andre, lignende pasienter for \u00e5 gj\u00f8re en vurdering av behandlingsforl\u00f8p. Det kan inneb\u00e6re alt fra sv\u00e6rt sensitive data om enkeltpersoner til offentlig tilgjengelige data som klima, bosted m.v. Det m\u00e5 derfor v\u00e6re en god teknisk infrastruktur tilgjengelig for \u00e5 h\u00e5ndtere data og sikre personvernhensyn. For forskning, utvikling og innovasjon er tilgang til data fra befolkningsstudier og store kliniske studier avgj\u00f8rende for utvikling av feltet. Store datamengder er n\u00f8dvendig for \u00e5 identifisere mark\u00f8rer av betydning og ogs\u00e5 for \u00e5 forst\u00e5 kompleksitetene i hvordan ulike mark\u00f8rer spiller sammen. Innsamling og analyse av store og heterogene data fordrer bruk av kunstig intelligens for \u00e5 skape mening. R\u00e5det har tidligere spilt inn til forslag til forskrift om l\u00f8sning for tilgjengeliggj\u00f8ring av helsedata inkludert Helseanalyseplattformen. Arbeidet med alternative l\u00f8sninger for bedre og sikker tilgang til helsedata er grunnleggende for strategien for persontilpasset medisin.
\nStrategien b\u00f8r ha en tydelig ambisjon om \u00e5 utvikle helhetlig infrastruktur for implementering av persontilpasset medisin i helsetjenesten. Helsepersonell m\u00e5 ha enkel tilgang p\u00e5 relevante data, men ogs\u00e5 beslutningsst\u00f8ttesystemer som hjelper dem \u00e5 ta korrekte kliniske beslutninger basert p\u00e5 stadig flere og mer kompliserte kliniske og diagnostiske opplysninger, innhentet p\u00e5 ulike tidspunkter og fra ulike kilder. Persontilpasset behandling vil stadig oftere best\u00e5 av mange faktorer, ikke bare ett dominerende enkelttiltak. Disse tallrike opplysningene og behandlingsmulighetene skal vurderes samlet av ulike fagpersoner med begrenset tid. Derfor er det viktig at informasjonen er strukturert og presentert i ett brukervennlig grensesnitt slik at den er lett \u00e5 forholde seg til og raskt kunne vurderes under ett. I et pasientforl\u00f8p tas ikke bare noen f\u00e5, store beslutninger, men ogs\u00e5 tallrike enkeltbeslutninger som det ogs\u00e5 er \u00f8nskelig \u00e5 skreddersy til den enkelte pasient. Fordi informasjonsmengden er stor, m\u00e5 det utvikles beslutningsst\u00f8ttesystemer for \u00e5 kunne forholde seg til mengden av informasjon og kunne gi alternativer for aktuelle behandlinger.
\nPersontilpasset medisin er derfor ikke bare et sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00e5 utvikle mer avansert laboratoriediagnostikk, men ogs\u00e5 \u00e5 utvikle systemer som hjelper klinikere til \u00e5 bruke og kombinere en stadig \u00f8kende informasjonsmengde til \u00e5 fatte tallrike bedre, persontilpassede beslutninger i sin hverdag.<\/p>\n
4. Juridiske og etiske forhold
\nPersontilpasset medisin vil raskt f\u00f8re til at en m\u00f8ter personvernmessige og juridiske utfordringer som er situasjonsavhengig og m\u00e5 klargj\u00f8res for den enkelte. Det b\u00f8r derfor lages et tydelig juridisk rammeverk inkludert r\u00e5dgivning for persontilpasset medisin. Persontilpasset medisin m\u00e5 blant annet ses i sammenheng med de juridiske og personvernmessige diskusjonene som har p\u00e5g\u00e5tt over tid n\u00e5r det gjelder kunstig intelligens. Strategien m\u00e5 omtale betydningen\/viktigheten av pasientinvolvering i forskning og utvikling av persontilpasset medisin, deriblant informasjonsbehov, RRI, medbestemmelsesrett og kompetanseoppbygging. Det b\u00f8r vurderes om det i forskningsprosjekter og ved implementering av persontilpasset medisin b\u00f8r stilles strengere krav til etisk refleksjon om u\u00f8nskede konsekvenser slikt som \u00f8kte helseforskjeller og \u00f8kt medikalisering.
\nStrategien b\u00f8r ogs\u00e5 beskrive tiltak for \u00e5 redusere juridiske problemstillinger som tilgang til og deling av helsedata p\u00e5 tvers av regioner og landegrenser. Utvikling av behandling m\u00e5lrettet mot spesifikke sykdomsvarianter (persontilpasset medisin) og for sjeldne sykdommer, vil ofte kreve st\u00f8rre pasientpopulasjoner enn det som kan finnes i Norge alene.<\/p>\n
5. Offentlig-privat samarbeid
\nUtvikling og implementering av persontilpasset medisin fordrer nye innovative samarbeidsformer og partnerskap mellom offentlige og private akt\u00f8rer. Persontilpasset medisin krever ogs\u00e5 ny teknologi og l\u00f8sninger der en er avhengige av private leverand\u00f8rer. Det m\u00e5 skapes gode rammebetingelser og strukturer for \u00e5 kunne anskaffe produkter og tjenester for persontilpasset medisin i hele helsetjenesten. Strategien m\u00e5 v\u00e6re tydelig p\u00e5 hvordan man best utnyttet mulighetene offentlig-privat samarbeid gir b\u00e5de ved utvikling og implementering av persontilpasset medisin.
\nCONNECT-samarbeidet er et godt eksempel p\u00e5 nyskapning innen persontilpasset medisin i norsk helsesektor og p\u00e5 samme tid offentlig-privat samarbeid. Gjennom studien IMPRESS gir samarbeidet kreftpasienter uten flere standardbehandlinger tilgjengelig, tilgang til legemidler utenfor indikasjon basert p\u00e5 individuelle faktorer. Det er flere arbeidsstr\u00f8mmer innen CONNECT som blant annet ser p\u00e5 helsedata og nye finansieringsordninger. Under sistnevnte har en f\u00e5tt til nye avtaler for finansiering av behandling utenfor indikasjon i samarbeid med klinikk, legemiddelleverand\u00f8r og finansieringssystem. Dersom Norge skal bli ledende p\u00e5 persontilpasset medisin m\u00e5 helsetjenesten ha rom for mer pragmatisme.
\nPersontilpasset medisin utfordrer rammevilk\u00e5rene for avtaler mellom de offentlige tjenesteleverand\u00f8rene og de private leverand\u00f8rene av legemidler, utstyr og tjenester. Ofte betyr persontilpasset medisin bruk av avanserte terapier som celle- og genterapi eller 3D-printet vev. Avanserte terapier kan bety nye utfordringer knyttet til produksjon, holdbarhet og forsendelse eller utfordringer knyttet til hvordan og hvor behandlingen kan utf\u00f8res. Slike forhold gir utfordringer for utpr\u00f8ving og godkjenning av persontilpasset medisin og krever mer fleksibilitet i utforming av avtaler mellom leverand\u00f8r og tjeneste. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 understreke viktigheten av balanserte avtaler der en sammen med innkj\u00f8per fordeler forpliktelser.<\/p>\n
6. Samhandling, koordinering og kompetanse
\nDen offentlige helsetjenesten skal gi et likeverdig tilbud uavhengig av bosted. Dette m\u00e5 ogs\u00e5 gjelde for tilgang til persontilpasset medisin og deltagelse i kliniske studier. Strategien b\u00f8r derfor omtale organisering av persontilpasset medisin p\u00e5 tvers av sm\u00e5 og store sykehus i Norge. Likeverdig tilgang til avanserte metoder og persontilpasset medisin forutsetter at sykehusene i hver region, og noen ganger ogs\u00e5 nasjonalt, er organisert som en funksjonell enhet i m\u00f8te med aktuelle pasienter, med felles journal\/informasjonssystem og utstrakt og tett samarbeid mellom helsepersonell, og spesielt leger. Bunnplanken i et slikt system er at de store sykehusene samarbeider godt med de mindre sykehusene i den daglige driften. Bruk av digitale helsetjenester vil underst\u00f8tte et slikt samarbeid og kan motvirke at innf\u00f8ring av persontilpasset medisin trekker i en u\u00f8nsket sentralisert retning. Det er behov for tydeliggj\u00f8ring av hvilke oppgaver som b\u00f8r sentraliseres (f.eks. sekvenseringsanalyser og laboratoriediagnostikk) og hva som kan desentraliseres (f.eks. er desentraliserte studier viktig for \u00e5 gi pasienter tilgang til studier der de er). Modellen vil stille store krav til standardisering av prosedyrer og rutiner og til gode samarbeid p\u00e5 tvers av sykehus og helseregioner. Strategien b\u00f8r derfor legge til rette for at enhver barriere for samarbeid fjernes.
\nStrategien b\u00f8r videre tydeliggj\u00f8re behovet for kompetanseoppbygging hos helsepersonell p\u00e5 tvers av sykehus og tjenesteniv\u00e5er, dette gjelder b\u00e5de diagnostikk og behandling, herunder kliniske studier og avanserte behandlinger. Det m\u00e5 bygges opp kompetanse og infrastrutur innenfor diagnostikk av selekterte pasientgrupper for utvelgelse av pasienter, slik det er innf\u00f8rt for kreftdiagnostikk. Den diagnostiske virksomheten m\u00e5 finansieres som en del av helsetjenestetilbudet og holde en tilsvarende standard.
\nEn bedre integrering av forskning, utvikling av persontilpasset medisin og klinisk virksomhet vil b\u00e5de stille st\u00f8rre krav til kapasitet og tilgjengelig kompetanse i tiden fremover. Strategien b\u00f8r derfor ta h\u00f8yde for at kompetanse- og kvalitetshevende tiltak ofte vil medf\u00f8re \u00f8kte kostnader.
\nLikeverdig tilgang til persontilpasset medisin er ogs\u00e5 avhengig av pasientenes egen helsekompetanse og kunnskap om persontilpasset medisin og krever medbrukerinvolvering av personer som representerer alle grupper i samfunnet fra f\u00f8rste stund. Strategien b\u00f8r derfor ivareta slike perspektiver.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
HO21-r\u00e5det takker for muligheten til \u00e5 komme med innspill til departementets arbeid med revideringen av strategien for persontilpasset medisin. HelseOmsorg21-r\u00e5det (r\u00e5det) er en nasjonal dialogarena mellom den offentlige sentrale helseforvaltningen, offentlige helse- og omsorgstjenester, universitets- og h\u00f8yskolesektoren, kommunal sektor, instituttsektor, privat sektor og brukerorganisasjoner. I det f\u00f8lgende vil vi komme med innspill knyttet til f\u00f8lgende\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[3,1],"tags":[],"class_list":["post-190","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill","category-ukategorisert"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/persontilpassetmedisin\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/190","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/persontilpassetmedisin\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/persontilpassetmedisin\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/persontilpassetmedisin\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=190"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/persontilpassetmedisin\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/190\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":193,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/persontilpassetmedisin\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/190\/revisions\/193"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/persontilpassetmedisin\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=190"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/persontilpassetmedisin\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=190"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/persontilpassetmedisin\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=190"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}