Oslo, 27. Mars 2026 <\/p>\n
Skriftlig innspill \u2013 pasient og brukerrettighetsloven <\/p>\n
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) \u00f8nsker \u00e5 komme med innspill til ekspertutvalget. <\/p>\n
FFO er paraplyorganisasjon for 90 organisasjoner av mennesker med funksjonshemming, kronisk sykdom og p\u00e5r\u00f8rende, med n\u00e6rmere 400 000 medlemmer. FFOs overordnede m\u00e5l er samfunnsmessig likestilling og deltagelse for mennesker med funksjonsnedsettelse. Rundt 17 prosent av befolkningen har til enhver tid en funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom. <\/p>\n
Innledningsvis st\u00f8tter vi at det er behov for en gjennomgang og forenkling av loven. I dag kan den v\u00e6re vanskelig b\u00e5de \u00e5 forst\u00e5 og bruke, blant annet fordi den forutsetter at man kjenner godt til andre lover og rundskriv. Det svekker muligheten til \u00e5 kunne forst\u00e5 hvilke rettigheter man har etter loven. Det er imidlertid viktig for oss \u00e5 understreke at en gjennomgang og forenkling av loven ikke m\u00e5 medf\u00f8re svekkelse av de rettighetene loven gir. <\/p>\n
Klagerettigheter: <\/p>\n
Klageretten er en grunnleggende rettssikkerhetsgaranti, men den m\u00e5 styrkes for \u00e5 v\u00e6re reell. For mange er dette et sentralt virkemiddel for \u00e5 f\u00e5 pr\u00f8vd om rettighetene de har etter loven faktisk blir oppfylt. Vi ser likevel at en del unnlater \u00e5 klage, blant annet fordi ordningen oppleves som komplisert, tidskrevende og belastende. Vi er s\u00e6rlig bekymret for tilfellene der man f\u00e5r medhold hos Statsforvalteren, men kommunen f\u00f8lger ikke opp vedtaket, slik at det ikke f\u00f8rer til en reell endring. Dette svekker b\u00e5de rettssikkerheten, men ogs\u00e5 tilliten til klageordningen og forvaltningen. <\/p>\n
For personer som allerede st\u00e5r i en belastende situasjon, kan det \u00e5 m\u00e5tte g\u00e5 flere klagerunder i systemet v\u00e6re en stor p\u00e5kjenning. Eksempelvis i saker der Statsforvalteren opphever et vedtak og sender saken tilbake til kommunen, vil det gjerne f\u00f8re til lange prosesser med nye vedtak og nye klager. Vi mener derfor at utvalget b\u00f8r se p\u00e5 l\u00f8sninger som sikrer at flere saker faktisk realitetsbehandles av Statsforvalteren. <\/p>\n
Vi vil ogs\u00e5 \u00e5 trekke frem pasient- og brukerrettighetsloven \u00a7 7-7. Det fremg\u00e5r av bestemmelsen at ved pr\u00f8ving av kommunale vedtak om helsetjenester skal det legges vekt p\u00e5 hensynet til det kommunale selvstyret ved pr\u00f8ving av det frie skj\u00f8nn, mens det for \u00f8vrige kommunale vedtak skal legges stor vekt p\u00e5 hensynet til det kommunale selvstyre ved pr\u00f8ving av det frie skj\u00f8nn. Dette mener vi er uheldig. Vi mener dette kan bidra til \u00e5 svekke klageordningens funksjon som rettssikkerhetsgaranti ogs\u00e5 i klagesaker om \u00f8vrige kommunale vedtak. Hensynet til en riktig og rettferdig avgj\u00f8relse b\u00f8r veie tyngre enn hensynet til \u00e5 beskytte det kommunale selvstyret. Dette fordi en uheldig skj\u00f8nnsut\u00f8velse kan ramme like hardt som en uriktig rettsanvendelse. <\/p>\n
N\u00e5r Statsforvalteren vurderer vedtak om rettigheter etter pasient- og brukerrettighetsloven, tar de ofte utgangspunkt i om kommunens tjenestetilbud er forsvarlig etter helse- og omsorgstjenesteloven \u00a7 4-1. Vi erfarer at det som etter Statsforvalterens syn anses som \u201cforsvarlig\u201d, ikke n\u00f8dvendigvis er gode tjenester, men at det bare dekker et absolutt minimum av grunnleggende behov. Dette inneb\u00e6rer at tiltak som gjerne knytter seg til \u00e5 leve selvstendige liv og kunne delta i samfunnet, ikke blir prioritert. <\/p>\n
Behov for et samlet kapittel om p\u00e5r\u00f8rendes rettigheter: <\/p>\n
Vi mener det er viktig \u00e5 samle p\u00e5r\u00f8rendes rettigheter i et eget kapittel i pasient- og brukerrettighetsloven. I dag er rettighetene spredt ut over flere steder, noe som kan gj\u00f8re det utfordrende for p\u00e5r\u00f8rende \u00e5 orientere seg og forst\u00e5 hvilke rettigheter de har. FFO sitt Rettighetssenter mottar henvendelse der p\u00e5r\u00f8rende gjerne lurer p\u00e5 sine rettigheter. Det indikerer at lovverket i dag ikke er tilstrekkelig tydelig, eller lett tilgjengelig. Selv om det finnes enkelte veiledere, rundskriv og informasjonsmateriell p\u00e5 nettsidene, er det avgj\u00f8rende at selve lovteksten er klar. Loven er den prim\u00e6re rettskilden som b\u00e5de pasienter, p\u00e5r\u00f8rende og helsepersonell m\u00e5 forholde seg til. Veiledere er nyttige som forklaringsverkt\u00f8y, men det er lovteksten bestemmer hva man har rett p\u00e5. Veiledere og rundskriv er ogs\u00e5 ofte ikke like tilgjengelige for folk flest. <\/p>\n
Et eget kapittel i pasient- og brukerrettighetsloven som samler p\u00e5r\u00f8rendes rettigheter vil gj\u00f8re lovverket mer oversiktlig og forutsigbart. Dette vil styrke rettssikkerheten, gj\u00f8re det enklere \u00e5 orientere seg i, og dermed gi p\u00e5r\u00f8rende trygghet om hvilke rettigheter som faktisk gjelder. <\/p>\n
Videre er det verdt \u00e5 nevne at utvalget b\u00f8r vurdere om det er hensiktsmessig \u00e5 legge inn flere henvisninger til andre relevante lover i pasient- og brukerrettighetslovens bestemmelser. Flere rettigheter og plikter henger n\u00e6rt sammen. Et eksempel er pasientens rett til vern om egne helseopplysninger i pasient- og brukerrettighetsloven, og helsepersonell sin opplysningsrett til p\u00e5r\u00f8rende i helsepersonelloven. Ved \u00e5 vise slike sammenhenger direkte i lovteksten, vil lovgivningen muligens kunne bli mer forst\u00e5elig og anvendelig i praksis. <\/p>\n
Henvisning til prinsippet om barnets beste: \t <\/p>\n
Barns rettigheter m\u00e5 komme tydelig frem i pasient- og brukerettighetsloven, og vi mener at prinsippet om barnets beste b\u00f8r presiseres direkte i loven. Dette kan for eksempel gj\u00f8res gjennom en henvisning\/presisering i \u00a7 3-1 eller gjennom en egen bestemmelse under et kapittel om barns rettigheter, for eksempel kapittel 6. Barnets beste-prinsippet er s\u00e6rlig viktig for barn med funksjonsnedsettelser, som ofte er helt avhengige av at rettighetene deres aktivt ivaretas. Barn har begrenset mulighet til selv \u00e5 ivareta sine rettigheter, stille krav eller klage, og m\u00e5 derfor sikres et lovverk som tydelig vektlegger deres behov og interesser. <\/p>\n
Enkelte kan hevde at dette ikke er n\u00f8dvendig, fordi prinsippet allerede er nedfelt blant annet i internasjonale konvensjoner, og da s\u00e6rlig i Barnekonvensjonen.1 Vi mener imidlertid at det er viktig \u00e5 lovfeste prinsippet direkte, slik at det blir en aktiv og praktisk rettesnor i lovverket. Oppl\u00e6ringsloven har valgt \u00e5 dobbeltforankre prinsippet i en egen bestemmelse, nettopp for \u00e5 tydeliggj\u00f8re viktigheten av \u00e5 ivareta barnets rettigheter i praksis. En tilsvarende forankring, eller en eventuell henvisning, i pasient- og brukerrettighetsloven, vil styrke rettssikkerheten for barn, gi helsepersonell klarere retningslinjer for vurderinger og beslutninger, og bidra til at barns behov og interesser alltid blir tatt i betraktning i beslutningene som ang\u00e5r dem. <\/p>\n
Bestemmelsen om informasjonsrettigheter b\u00f8r endres: <\/p>\n
Vi mener det er viktig at pasient- og brukerrettighetsloven tydeliggj\u00f8r at informasjon skal tilpasses alle, inkludert personer med funksjonsnedsettelser. Det f\u00f8lger av dagens \u00a7 3-5 at: <\/p>\n
\u201cInformasjonen skal v\u00e6re tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og spr\u00e5kbakgrunn. Informasjonen skal gis p\u00e5 en hensynsfull m\u00e5te. Personellet skal s\u00e5 langt som mulig sikre seg at mottakeren har forst\u00e5tt innholdet og betydningen av informasjonen […]\u201d <\/p>\n
Vi foresl\u00e5r \u00e5 presisere at bestemmelsen ogs\u00e5 omfatter \u201cfunksjonsevne\u201d eller tilsvarende begrep, slik at informasjonen blir tilstrekkelig tilgjengelig for personer med nedsatt funksjonsevne. I tillegg b\u00f8r loven tydeliggj\u00f8re at det ved behov skal gis n\u00f8dvendig og forsvarlig tilrettelegging for \u00e5 sikre at informasjonen blir forst\u00e5tt. Dette vil bidra til at man kan oppfatte innholdet og betydningen av informasjonen som gis, og styrke b\u00e5de rettssikkerheten og personens egen mulighet til medvirkning i ulike prosesser. <\/p>\n
Rettighetene innenfor individuell plan og barnekoordinator b\u00f8r oppfylles i praksis: <\/p>\n
Vi vil ogs\u00e5 fremheve at rettigheter som individuell plan og barnekoordinator er viktige ordninger som kan bidra til bedre samordning og oppf\u00f8lging av tjenester. Erfaringene fra FFOs Rettighetssenter viser imidlertid at disse ordningene ofte ikke fungerer i praksis. <\/p>\n
I dag er det slik at helse- og omsorgstjenesteloven ikke er en direkte rettighetslov, men en lov som regulerer kommunen sine plikter til \u00e5 yte ulike tjenester til sine innbyggere. Retten til individuell plan og barnekoordinator f\u00f8lger av pasient- og brukerrettighetsloven. For \u00e5 sikre at rettighetene til individuell plan og barnekoordinator faktisk oppfylles i praksis, b\u00f8r utvalget vurdere konkrete tiltak. Et mulig grep er \u00e5 styrke rettighetsforankringen ved \u00e5 omformulere bestemmelsene i pasient- og brukerrettighetsloven. Videre b\u00f8r det vurderes \u00e5 tydeliggj\u00f8re kommunens ansvar for oppf\u00f8lging, og i tillegg stille krav om etablering av konkrete rutiner og systemer som sikrer reell gjennomf\u00f8ring. Det kan ogs\u00e5 vurderes \u00e5 presisere at manglende oppfyllelse av vedtak, regnes som et rettighetsbrudd og kan p\u00e5klages til Statsforvalteren. En slik tydeliggj\u00f8ring vil kunne styrke rettssikkerheten og gi kommunene et klarere insentiv til \u00e5 oppfylle rettighetene i praksis. <\/p>\n
Avslutning <\/p>\n
Mennesker med funksjonsnedsettelse har mange rettigheter i loven, men den st\u00f8rste utfordringen er \u00e5 f\u00e5 oppfylt disse rettighetene i praksis. Dette vil bli enda mer utfordrende, tror vi, om kommunekommisjonens forslag om \u00e5 ta bort viktige tilskuddsordninger og f\u00f8ringer som st\u00f8tter opp under muligheten for gode, likestilte liv der man f\u00e5r ta egne valg g\u00e5r igjennom. Da blir det enda viktigere at rettighetene st\u00e5r fast, og at lovverket er tydelig, forst\u00e5elig og mulig \u00e5 bruke i praksis. <\/p>\n
Vi ber utvalget om \u00e5 se p\u00e5 hvordan lovverket kan styrkes slik at man f\u00e5r bedre mulighet til rettighetsoppn\u00e5else, ogs\u00e5 de man har gjennom konvensjonene Norge har ratifisert, og at dere ogs\u00e5 kommer med anbefalinger til videre arbeid som kan styrke dette. <\/p>\n
En slik anbefaling kan v\u00e6re \u00e5 utrede om det er behov for virkemidler som bedre kan sikre pasienter og brukere sin rettighetsoppn\u00e5else i praksis – herunder \u00f8konomiske sanksjoner som for eksempel tvangsmulkt. Man kan her se til for eksempel oppl\u00e6ringslovens bestemmelser om dette. <\/p>\n
Videre ber vi utvalget se n\u00e6rmere p\u00e5 de internasjonale forpliktelsene Norge har iblant annet CRPD, barnekonvensjonen, \u00d8SK med mer, og vurdere om rettighetene som f\u00f8lger av konvensjonene skal belyses enda tydeligere i pasient- og brukerrettighetsloven. <\/p>\n
Med vennlig hilsen <\/p>\n
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon <\/p>\n
Terje Andr\u00e9 Olsen\t\t\t\tLilly Ann Elvestad <\/p>\n
styreleder\t\t\t\t\t generalsekret\u00e6r <\/p>\n