{"id":489,"date":"2026-11-04T10:27:27","date_gmt":"2026-11-04T09:27:27","guid":{"rendered":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/omstillingskommisjonen\/?p=489"},"modified":"2026-11-04T10:29:41","modified_gmt":"2026-11-04T09:29:41","slug":"innspill-fra-fellesforbundet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/omstillingskommisjonen\/2026\/11\/04\/innspill-fra-fellesforbundet\/","title":{"rendered":"Innspill fra: Fellesforbundet"},"content":{"rendered":"<p><strong>1. Innledning \u2013 omstilling m\u00e5 handle om utvikling, ikke avvikling<\/strong><br \/>\nFellesforbundet mener Norge st\u00e5r foran store omstillinger som f\u00f8lge av klimaendringer, geopolitisk uro, teknologisk utvikling, knapphet p\u00e5 arbeidskraft og endringer i energimarkedene. Omstillingsutvalgets- og kommisjonens arbeid vil derfor f\u00e5 stor betydning for utviklingen av norsk industri, arbeidsliv og velferdsstat i ti\u00e5rene framover.<\/p>\n<p>For Fellesforbundet er det avgj\u00f8rende at omstilling ikke forst\u00e5s som en plan for<br \/>\nnedbygging av eksisterende n\u00e6ringer, men som en strategi for hvordan Norge skal<br \/>\nutvikle nye n\u00e6ringer og arbeidsplasser med utgangspunkt i den kompetansen,<br \/>\nteknologien og industrien vi allerede har bygget opp. Omstillingen m\u00e5 skje p\u00e5 en m\u00e5te som sikrer at nye arbeidsplasser og verdikjeder bygges opp i takt med at eksisterende n\u00e6ringer gradvis endres.<\/p>\n<p>Historisk har norsk \u00f8konomi lykkes fordi vi har videreutviklet eksisterende kompetanse og industriell kapasitet inn i nye markeder og n\u00e6ringer. Dette m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re utgangspunktet for framtidens omstilling.<br \/>\nFellesforbundet vil samtidig understreke at fortsatt h\u00f8y verdiskaping er en forutsetning for \u00e5 opprettholde og videreutvikle det norske velferdsniv\u00e5et. Den norske samfunnsmodellen er bygget p\u00e5 en tett sammenheng mellom produktiv<br \/>\nn\u00e6ringsvirksomhet, h\u00f8y sysselsetting og finansieringen av velferdsordningene. Denne sammenhengen m\u00e5 synliggj\u00f8res tydeligere i omstillingspolitikken.<br \/>\nKommisjonen b\u00f8r derfor analysere hvordan:<br \/>\n\u2022 eksisterende industriell kompetanse kan videreutvikles,<br \/>\n\u2022 norske leverand\u00f8rmilj\u00f8er kan brukes inn i nye gr\u00f8nne n\u00e6ringer,<br \/>\n\u2022 og hvordan norsk industri fortsatt kan v\u00e6re en drivkraft for eksportinntekter,<br \/>\nsysselsetting og teknologisk utvikling.<br \/>\nOmstillingen m\u00e5 samtidig v\u00e6re sosialt og geografisk b\u00e6rekraftig. Legitimiteten til<br \/>\nomstillingen avhenger av at arbeidsfolk opplever trygghet, at forskjellene holdes lave, og<br \/>\nat nye arbeidsplasser faktisk skapes i Norge.<\/p>\n<p><strong>2. Grunnleggende forutsetninger for en vellykket omstilling<\/strong><br \/>\nFull sysselsetting m\u00e5 v\u00e6re et overordnet m\u00e5l<br \/>\nFellesforbundet mener full sysselsetting m\u00e5 v\u00e6re et overordnet m\u00e5l for<br \/>\nomstillingspolitikken. H\u00f8y arbeidsledighet vil svekke legitimiteten til omstillingen og<br \/>\nbidra til \u00f8kte forskjeller og sosial uro.<\/p>\n<p>Omstillingspolitikken m\u00e5 derfor innrettes slik at:<br \/>\n\u2022 nye arbeidsplasser utvikles parallelt med at utslipp kuttes,<br \/>\n\u2022 eksisterende industriell kompetanse tas i bruk i nye n\u00e6ringer,<br \/>\n\u2022 og at omstillingen skjer i et tempo som gj\u00f8r det mulig \u00e5 overf\u00f8re kompetanse og<br \/>\nerfaring mellom n\u00e6ringer.<\/p>\n<p>Den norske modellen er et konkurransefortrinn<br \/>\nDen norske samarbeidsmodellen med h\u00f8y organisasjonsgrad, koordinert<br \/>\nl\u00f8nnsdannelse, sm\u00e5 l\u00f8nnsforskjeller og tett samarbeid mellom partene i arbeidslivet er et av Norges viktigste konkurransefortrinn.<br \/>\nH\u00f8y tillit, lavt konfliktniv\u00e5 og sterke kompetansemilj\u00f8er har bidratt til h\u00f8y produktivitet og stor omstillingsevne i norsk arbeidsliv.<\/p>\n<p>Arbeidstakere m\u00e5 derfor involveres aktivt i utviklingen av nye l\u00f8sninger. Ansatte er ikke bare ber\u00f8rt av omstillingen \u2013 de er ogs\u00e5 en viktig del av l\u00f8sningene.<br \/>\nKommisjonen b\u00f8r derfor analysere:<br \/>\n\u2022 hvordan trepartssamarbeidet kan brukes mer aktivt i omstillingen,<br \/>\n\u2022 hvordan organisasjonsgraden i fagforeninger kan bevares og styrkes,<br \/>\n\u2022 og hvordan et seri\u00f8st arbeidsliv kan sikres ogs\u00e5 i nye gr\u00f8nne n\u00e6ringer.<br \/>\nRettferdig fordeling og legitimitet<br \/>\nOmstillingen m\u00e5 v\u00e6re rettferdig. Dersom kostnadene ved omstillingen faller<br \/>\nuforholdsmessig tungt p\u00e5 enkelte grupper, vil legitimiteten svekkes.<\/p>\n<p>Fellesforbundet mener:<br \/>\n\u2022 brede og gode offentlige velferdsordninger,<br \/>\n\u2022 et organisert arbeidsliv,<br \/>\n\u2022 sm\u00e5 l\u00f8nnsforskjeller<br \/>\n\u2022 og en stabil \u00f8konomisk politikk<br \/>\ner avgj\u00f8rende for \u00e5 hindre \u00f8kte forskjeller i omstillingen.<\/p>\n<p>Omstillingen m\u00e5 ikke bidra til svekket kj\u00f8pekraft eller st\u00f8rre \u00f8konomisk utrygghet for arbeidsfolk.<\/p>\n<p><strong>3. Kompetanse, arbeidskraft og produktivitet<\/strong><br \/>\nArbeidskraftutfordringen m\u00e5 m\u00f8tes gjennom kompetanse<br \/>\nNorge vil i \u00e5rene framover m\u00f8te knapphet p\u00e5 arbeidskraft. Dette gj\u00f8r det enda viktigere \u00e5 bruke arbeidskraften strategisk ved \u00e5 bygge videre p\u00e5 de kompetansemilj\u00f8ene vi allerede har, og benytte kompetansen som finnes i arbeidsstyrken. Retten til etter- og videreutdanning er avgj\u00f8rende for \u00e5 sikre en rettferdig omstilling. Ingen skal oppleve at deres kompetanse g\u00e5r ut p\u00e5 dato.<\/p>\n<p>Kommisjonen b\u00f8r analysere hvordan:<br \/>\n\u2022 flere fra den potensielle arbeidsstyrken kan komme i arbeid,<br \/>\n\u2022 utdanningstilbud kan dimensjoneres bedre etter samfunnets og n\u00e6ringslivets<br \/>\nbehov,<br \/>\n\u2022 og hvordan videre- og etterutdanning kan styrkes.<\/p>\n<p>Fylkeskommunene b\u00f8r f\u00e5 en tydeligere rolle i \u00e5 utvikle sterke samarbeidsstrukturer<br \/>\nmellom utdanningssystemet og n\u00e6ringslivet.<br \/>\nFagarbeidere blir avgj\u00f8rende i framtidens industri<br \/>\nFramtidens industri vil kreve h\u00f8y kompetanse p\u00e5 alle niv\u00e5er. Omstillingen handler ikke bare om akademisk kompetanse, men ogs\u00e5 om behovet for flere fagarbeidere.<\/p>\n<p>Norge vil trenge:<br \/>\n\u2022 fagarbeidere som kan operere og programmere avanserte maskiner,<br \/>\n\u2022 kompetanse p\u00e5 automatisering og robotisering,<br \/>\n\u2022 og arbeidstakere som kan ta i bruk kunstig intelligens og ny teknologi i<br \/>\nproduksjonen.<\/p>\n<p>Kommisjonen b\u00f8r derfor vurdere:<br \/>\n\u2022 styrket fagoppl\u00e6ring,<br \/>\n\u2022 flere l\u00e6replasser,<br \/>\n\u2022 og hvordan AI og ny teknologi integreres i utdanning og oppl\u00e6ring.<\/p>\n<p><strong>4. Aktiv n\u00e6ringspolitikk og industriell utvikling<\/strong><br \/>\nFellesforbundet mener aktiv n\u00e6ringspolitikk og tilgang p\u00e5 offentlig og privat kapital er avgj\u00f8rende for \u00e5 lykkes med omstillingen. Statlig risikoavlastning og aktiv industripolitikk var avgj\u00f8rende for utviklingen av olje- og gassn\u00e6ringen og norsk leverand\u00f8rindustri. Det vil ogs\u00e5 v\u00e6re n\u00f8dvendig for \u00e5 utvikle nye<br \/>\ngr\u00f8nne n\u00e6ringer.<\/p>\n<p>Kommisjonen b\u00f8r analysere hvordan virkemiddelapparatet bedre kan bidra til:<br \/>\n\u2022 skalering og kommersialisering,<br \/>\n\u2022 utvikling av hjemmemarkeder,<br \/>\n\u2022 og industrialisering av ny teknologi.<\/p>\n<p>Det er s\u00e6rlig behov for bedre virkemidler i overgangen fra pilotprosjekter til kommersiell<br \/>\nindustriell virksomhet.<\/p>\n<p>Norsk eierskap og statlig eierskap<br \/>\nFellesforbundet mener eierskap er en sentral del av n\u00e6ringspolitikken.<br \/>\nStatlig eierskap har v\u00e6rt avgj\u00f8rende for \u00e5 sikre fellesskapet inntekter fra<br \/>\npetroleumsn\u00e6ringen og bygge norsk leverand\u00f8rindustri. Det vil ogs\u00e5 v\u00e6re viktig i nye strategiske n\u00e6ringer.<\/p>\n<p>Kommisjonen b\u00f8r derfor vurdere:<br \/>\n\u2022 hvordan strategisk viktige bedrifter og verdikjeder sterkere kan forankres i Norge,<br \/>\n\u2022 hvordan offentlig kapital kan brukes mer aktivt,<br \/>\n\u2022 og hvordan staten kan bidra til langsiktig industriell utvikling.<\/p>\n<p><strong>5. Utvikle, ikke avvikle<\/strong><br \/>\nFellesforbundet mener norsk omstilling m\u00e5 bygge videre p\u00e5 eksisterende n\u00e6ringer og kompetansemilj\u00f8er.<\/p>\n<p>Frav\u00e6ret av russisk gass og \u00f8kende geopolitisk uro viser hvor viktig norske<br \/>\nenergileveranser er for Europa. Norge skal fortsatt v\u00e6re en stabil og p\u00e5litelig<br \/>\nenergileverand\u00f8r.<\/p>\n<p>Det m\u00e5 derfor legges til rette for:<br \/>\n\u2022 fortsatt aktivitet p\u00e5 norsk sokkel,<br \/>\n\u2022 videre leteaktivitet,<br \/>\n\u2022 og investeringer som opprettholder kompetanse og sysselsetting.<\/p>\n<p>Samtidig m\u00e5 Norge bruke kompetansen fra olje- og gassn\u00e6ringen til \u00e5 utvikle:<br \/>\n\u2022 karbonfangst og -lagring,<br \/>\n\u2022 hydrogen,<br \/>\n\u2022 havvind,<br \/>\n\u2022 mineralutvinning,<br \/>\n\u2022 og andre nye gr\u00f8nne n\u00e6ringer.<\/p>\n<p>Dette vil bidra til \u00e5 sikre arbeidsplasser og overf\u00f8re kompetanse til nye markeder over<br \/>\ntid.<\/p>\n<p><strong>6. Kraft, elektrifisering og industri<\/strong><br \/>\nTilgang p\u00e5 stabil og rimelig kraft har historisk v\u00e6rt et av norsk industris viktigste<br \/>\nkonkurransefortrinn.<\/p>\n<p>Elektrifisering av samfunnet vil \u00f8ke kraftbehovet betydelig. For \u00e5 sikre konkurransekraft og unng\u00e5 h\u00f8ye str\u00f8mpriser m\u00e5 Norge bygge ut mer kraftproduksjon og nett.<br \/>\nFellesforbundet mener det m\u00e5 satses p\u00e5:<br \/>\n\u2022 oppgradering og utvidelse av vannkraft,<br \/>\n\u2022 havvind med sterke industrielle ringvirkninger i Norge,<br \/>\n\u2022 og landvind der lokaldemokrati, naturhensyn og urfolks rettigheter ivaretas.<\/p>\n<p>Det er avgj\u00f8rende \u00e5 synliggj\u00f8re at tilgang p\u00e5 kraft er grunnlaget for verdiskaping i Norge \u2013 og dermed for sterke lokalsamfunn og en b\u00e6rekraftig velferdsstat. Samtidig er kraftdebatten sterkt polarisert: De fleste \u00f8nsker lavere og mer stabile str\u00f8mpriser, men f\u00e6rre st\u00f8tter nye utbygginger som kan gi nettopp dette.<\/p>\n<p>Oppgraderinger av vannkraft alene er ikke tilstrekkelig. Havvind kan bidra med mer kraft, lavere priser, klimakutt og videre industriutvikling. Landvind er den raskeste og rimeligste m\u00e5ten \u00e5 \u00f8ke produksjonen p\u00e5, og kan ogs\u00e5 gi viktige inntekter til kommunene som legger til rette for utbygging.<\/p>\n<p>Fellesforbundet mener det er behov for mer konkrete tiltak for \u00e5 sikre n\u00f8dvendig<br \/>\nkraftutbygging og raskere gjennomf\u00f8ring av viktige prosjekter:<br \/>\n\u2022 Det b\u00f8r etableres industrivekstavtaler som et virkemiddel for \u00e5 koble<br \/>\nkraftutbygging og industriutvikling tettere sammen. Dette kan v\u00e6re forpliktende<br \/>\navtaler mellom staten, kommuner, fylkeskommuner, industri og kraftprodusenter,<br \/>\nder kommuner som stiller arealer til disposisjon for ny kraftproduksjon f\u00e5r<br \/>\nforutsigbare gevinster gjennom industriinvesteringer, arbeidsplasser og st\u00f8tte til<br \/>\nlokal utvikling. Avtalene kan bidra til bedre koordinering mellom kraft, nett og<br \/>\nindustri, redusere risiko og utl\u00f8se raskere investeringer.<br \/>\n\u2022 Det b\u00f8r innf\u00f8res utredningsplikt\/kunnskapsplikt f\u00f8r prinsipielle nei-vedtak, slik at<br \/>\nbeslutninger tas p\u00e5 et best mulig kunnskapsgrunnlag<br \/>\n\u2022 Konsesjons- og planprosesser m\u00e5 effektiviseres for \u00e5 redusere tiden fra<br \/>\nprosjektid\u00e9 til realisering<br \/>\n\u2022 Det b\u00f8r vurderes en preproduksjonsavgift for vindkraft, slik at kommuner f\u00e5r<br \/>\n\u00f8konomiske fordeler tidligere i prosjektl\u00f8pet og sterkere incentiv til \u00e5 si ja<br \/>\n\u2022 Det er behov for et mer helhetlig rammeverk som balanserer hensynet til natur,<br \/>\nlokalsamfunn og n\u00e6ringsutvikling p\u00e5 en mer forutsigbar m\u00e5te. Vi m\u00e5 kunne legge<br \/>\ntil rette for ny aktivitet i n\u00e6ringslivet samtidig som vi tar vare p\u00e5 naturen.<br \/>\nKraften m\u00e5 prioriteres til verdiskaping<\/p>\n<p>I perioder med knapphet m\u00e5 kraft prioriteres til:<br \/>\n\u2022 eksisterende industri,<br \/>\n\u2022 ny gr\u00f8nn industri,<br \/>\n\u2022 og samfunnsnyttig virksomhet.<\/p>\n<p>Fellesforbundet mener datasentre for kryptovaluta ikke b\u00f8r prioriteres foran<br \/>\nindustriarbeidsplasser og verdiskaping.<\/p>\n<p>Kommisjonen b\u00f8r ogs\u00e5 vurdere hvordan \u00f8kt nasjonal regulering i kraftpolitikken kan sikre stabile og forutsigbare str\u00f8mpriser for husholdninger og industri, herunder etablering av et statlig str\u00f8mselskap. Et slikt selskap kan tilby fastpriskontrakter og prissikringsavtaler til akt\u00f8rer uten langsiktige kraftavtaler, og selge kraft direkte til sluttbrukere. Dette vil styrke den politiske styringen av str\u00f8mprisen uten behov for generelle st\u00f8tteordninger over statsbudsjettet.<\/p>\n<p>For videre utbygging av fornybar kraft, som vind og sol, m\u00e5 utbyggere sikres tilstrekkelig avkastning gjennom langsiktige kontrakter som reduserer prisrisiko. Et statlig str\u00f8mselskap kan bidra ved \u00e5 inng\u00e5 slike avtaler b\u00e5de med store str\u00f8mkj\u00f8pere og med produsenter, herunder vindkraft p\u00e5 land og til havs og vannkraft med magasinkapasitet. Samtidig legges det til grunn at selskapet over tid skal v\u00e6re \u00f8konomisk b\u00e6rekraftig, ikke avhengig av statlige overf\u00f8ringer, og dekke egne kostnader. Dette kan styrke samfunnsaksepten for den gr\u00f8nne omstillingen og gi mer forutsigbare vilk\u00e5r for industrien.<\/p>\n<p><strong>7. Klima og konkurranseevne<\/strong><br \/>\nFellesforbundet st\u00f8tter ambisi\u00f8se klimam\u00e5l. Tidlig omstilling kan gi Norge konkurransefortrinn i nye markeder.<\/p>\n<p>Samtidig m\u00e5 klimatiltak gjennomf\u00f8res p\u00e5 en m\u00e5te som:<br \/>\n\u2022 ivaretar konkurranseevnen,<br \/>\n\u2022 hindrer karbonlekkasje,<br \/>\n\u2022 og sikrer arbeidsplasser i Norge.<\/p>\n<p>Kommisjonen b\u00f8r analysere hvordan:<br \/>\n\u2022 klimatiltak kan kombineres med industriell utvikling,<br \/>\n\u2022 mekanismer for \u00e5 forhindre utflytting, som EUs CBAM og CO2<br \/>\nkompensasjonsordningen, er helt n\u00f8dvendige for \u00e5 sikre konkurransekraft,<br \/>\n\u2022 og hvordan de mest virkningsfulle klimatiltakene kan prioriteres f\u00f8rst.<\/p>\n<p>Det er avgj\u00f8rende at omstilling til lavere utslipp ikke svekker n\u00e6ringslivets<br \/>\nkonkurranseevne. Derfor trengs ordninger som utjevner konkurranseulemper mot land med mindre ambisi\u00f8s klimapolitikk. Europa har over tid tapt konkurransekraft, delvis fordi ambisi\u00f8se klimam\u00e5l ikke har v\u00e6rt tilstrekkelig forankret i en helhetlig<br \/>\nindustripolitikk. Samtidig har man i for liten grad utnyttet markedsmakten til \u00e5 prise<br \/>\nutslipp fra varer som importeres til EU. CBAM er et viktig skritt, men er forel\u00f8pig<br \/>\nufullstendig og l\u00f8ser ikke utfordringen alene. Derfor er CO\u2082-kompensasjonsordningen, eller tilsvarende mekanismer, fortsatt helt n\u00f8dvendig for \u00e5 sikre like konkurransevilk\u00e5r.<\/p>\n<p><strong>8. Forskning, innovasjon og kapital<\/strong><br \/>\nNorge investerer mindre i forskning og utvikling enn mange sammenlignbare land.<br \/>\nFellesforbundet mener det er behov for:<br \/>\n\u2022 \u00f8kte investeringer i FoU,<br \/>\n\u2022 sterkere kobling mellom forskning og n\u00e6ringsliv,<br \/>\n\u2022 mer risikokapital,<br \/>\n\u2022 og bedre tilgang p\u00e5 s\u00e5korn- og venturekapital.<\/p>\n<p>Kommisjonen b\u00f8r vurdere:<br \/>\n\u2022 hvordan forskningsmidler kan bidra mer direkte til n\u00e6ringslivets utvikling,<br \/>\n\u2022 hvordan n\u00e6ringslivet kan involveres tettere i forskningsprosjekter,<br \/>\n\u2022 og hvordan kapital i st\u00f8rre grad kan reinvesteres i norsk n\u00e6ringsliv.<\/p>\n<p><strong>9. Europa, handel og strategisk autonomi<\/strong><br \/>\nEU representerer Norges viktigste marked, og store deler av klimapolitikken og den<br \/>\ngr\u00f8nne n\u00e6ringspolitikken utvikles i EU.<\/p>\n<p>Norge m\u00e5 derfor:<br \/>\n\u2022 koble seg tidlig p\u00e5 EU-prosesser,<br \/>\n\u2022 p\u00e5virke regelverk som har betydning for norsk industri og arbeidsliv,<br \/>\n\u2022 og sikre at norske interesser ivaretas bedre i utviklingen av nytt regelverk,<br \/>\nherunder si tydelig ifra n\u00e5r EU-politikk risikerer \u00e5 svekke norsk suverenitet,<br \/>\narbeidstakerrettigheter, demokrati eller konkurranseevne.<\/p>\n<p>Omstillingskommisjonen b\u00f8r analysere hvordan:<br \/>\n\u2022 E\u00d8S-avtalen p\u00e5virker norsk omstillingsevne og arbeidsliv,<br \/>\n\u2022 Norge kan styrke sin strategiske autonomi,<br \/>\n\u2022 og hvordan norsk industri kan sikres konkurransedyktige rammevilk\u00e5r i m\u00f8te med<br \/>\neuropeisk og global konkurranse.<\/p>\n<p><strong>10. Avslutning<\/strong><br \/>\nFellesforbundet mener Norge har store muligheter til \u00e5 lykkes med omstillingen dersom vi bygger videre p\u00e5:<br \/>\n\u2022 den norske modellen,<br \/>\n\u2022 h\u00f8y og praktisk kompetanse,<br \/>\n\u2022 sterke industrimilj\u00f8er,<br \/>\n\u2022 aktiv n\u00e6ringspolitikk,<br \/>\n\u2022 og bedre velferdsordninger.<\/p>\n<p>Omstillingen m\u00e5 handle om \u00e5 utvikle nye arbeidsplasser og ny industri \u2013 ikke om \u00e5 bygge<br \/>\nned grunnlaget for dagens verdiskaping f\u00f8r nye n\u00e6ringer er p\u00e5 plass.<br \/>\nNorge m\u00e5 derfor prioritere utviklingen av nye n\u00e6ringer med h\u00f8y produktivitet og<br \/>\nverdiskaping. Selv om inntektene fra olje- og gassvirksomheten vanskelig kan erstattes fullt ut, er det avgj\u00f8rende at nye eksportrettede industriarbeidsplasser vokser fram. Uten tilstrekkelig verdiskaping vil handlingsrommet for velferdsstaten, l\u00f8nnsniv\u00e5et og den norske modellen svekkes over tid. Historisk har nettopp koblingen mellom industriutvikling, \u00f8konomisk vekst og sterke velferdsordninger v\u00e6rt avgj\u00f8rende for Norges suksess. Denne koblingen m\u00e5 fortsatt ligge til grunn for norsk omstillingspolitikk.<\/p>\n<p>Kommisjonens arbeid m\u00e5 derfor ta utgangspunkt i hvordan Norge kan:<br \/>\n\u2022 kombinere klimakutt med industriell utvikling,<br \/>\n\u2022 sikre h\u00f8y sysselsetting,<br \/>\n\u2022 styrke konkurranseevnen,<br \/>\n\u2022 og bevare sm\u00e5 forskjeller og h\u00f8y tillit i samfunnet.<\/p>\n<p><a href=\"https:\/\/files.nettsteder.regjeringen.no\/wpuploads01\/sites\/626\/ninja-forms\/2\/Fellesforbundets-innspill-til-omstillingskommisjonen.pdf\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Fellesforbundets-innspill-til-omstillingskommisjonen.pdf<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>1. Innledning \u2013 omstilling m\u00e5 handle om utvikling, ikke avvikling Fellesforbundet mener Norge st\u00e5r foran store omstillinger som f\u00f8lge av klimaendringer, geopolitisk uro, teknologisk utvikling, knapphet p\u00e5 arbeidskraft og endringer i energimarkedene. Omstillingsutvalgets- og kommisjonens arbeid vil derfor f\u00e5 stor betydning for utviklingen av norsk industri, arbeidsliv og velferdsstat i ti\u00e5rene framover. For Fellesforbundet er\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"For Fellesforbundet er det avgj\u00f8rende at omstilling forst\u00e5s som en strategi for hvordan Norge skal utvikle nye n\u00e6ringer og arbeidsplasser med utgangspunkt i den kompetansen, teknologien og industrien vi allerede har bygget opp. ","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[4],"tags":[],"class_list":["post-489","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/omstillingskommisjonen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/489","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/omstillingskommisjonen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/omstillingskommisjonen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/omstillingskommisjonen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=489"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/omstillingskommisjonen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/489\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":513,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/omstillingskommisjonen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/489\/revisions\/513"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/omstillingskommisjonen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=489"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/omstillingskommisjonen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=489"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/omstillingskommisjonen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=489"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}