{"id":311,"date":"2026-09-28T16:19:37","date_gmt":"2026-09-28T14:19:37","guid":{"rendered":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/omstillingskommisjonen\/?p=311"},"modified":"2026-09-28T16:19:37","modified_gmt":"2026-09-28T14:19:37","slug":"innspill-fra-legemiddelindustrien","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/omstillingskommisjonen\/2026\/09\/28\/innspill-fra-legemiddelindustrien\/","title":{"rendered":"Innspill fra: Legemiddelindustrien"},"content":{"rendered":"

Helseindustri og livsvitenskap som del av Norges industrielle omstilling – Norge m\u00e5 bli bedre til \u00e5 omsette kunnskap til konkurransekraft.<\/strong><\/p>\n

Norge st\u00e5r foran en omfattende \u00f8konomisk omstilling<\/strong>. Petroleumssektoren har i flere ti\u00e5r bidratt med h\u00f8y produktivitet, store eksportinntekter og betydelig investeringskraft. Etter hvert som aktiviteten avtar, m\u00e5 andre n\u00e6ringer i st\u00f8rre grad ta over rollen som motor for verdiskaping. Samtidig blir arbeidskraften knappere, produktivitetsveksten lavere og konkurransen om kapital, kompetanse og teknologi hardere. Da blir evnen til \u00e5 utvikle konkurransedyktige og produktive n\u00e6ringer avgj\u00f8rende.<\/p>\n

LMI mener Norge m\u00e5 rette st\u00f8rre oppmerksomhet mot hvordan vi utvikler og skalerer kunnskapsintensive n\u00e6ringer med h\u00f8yt verdiskapings- og eksportpotensial. Helseindustri og livsvitenskap er blant de mest lovende eksemplene.<\/p>\n

Norge har sterke forskningsmilj\u00f8er, h\u00f8y kompetanse, en avansert helsetjeneste og gode teknologiske forutsetninger. Utfordringen er at vi i for liten grad klarer \u00e5 omsette disse fortrinnene til investeringer, produksjon, selskapsvekst og eksport. Dette er ikke prim\u00e6rt et helsepolitisk sp\u00f8rsm\u00e5l, men et sp\u00f8rsm\u00e5l om industriutvikling og konkurransekraft.<\/p>\n

Helseindustrien er ogs\u00e5 relevant i et omstillingsperspektiv fordi Norge gradvis m\u00e5 utvikle nye vekstmotorer etter hvert som aktiviteten p\u00e5 sokkelen avtar<\/strong>. Omstillingen handler ikke bare om \u00e5 skape nye arbeidsplasser, men om \u00e5 utvikle n\u00e6ringer som kan bidra med h\u00f8y produktivitet, eksportinntekter og investeringer i en \u00f8konomi med knappere arbeidskraft og lavere petroleumsaktivitet. Helseindustrien og livsvitenskap bygger p\u00e5 mange av de samme styrkene som har gjort Norge konkurransedyktig internasjonalt: h\u00f8y kompetanse, avansert teknologi, sterke forskningsmilj\u00f8er, komplekse verdikjeder og evne til \u00e5 omsette kunnskap til produkter og tjenester for globale markeder. Dersom Norge lykkes bedre med \u00e5 utvikle og skalere slike kunnskapsintensive virksomheter, kan de bli et viktig bidrag til fremtidig verdiskaping, eksport og omstillingsevne i norsk \u00f8konomi.<\/p>\n

Norge trenger flere vekstn\u00e6ringer med h\u00f8y verdiskaping<\/strong>. Draghi-rapporten peker p\u00e5 at Europas utfordring ikke f\u00f8rst og fremst er mangel p\u00e5 innovasjon, men manglende evne til \u00e5 investere, skalere og konkurrere globalt. Den samme utfordringen gjelder Norge.
\nVi har sterke kunnskapsmilj\u00f8er, betydelig forskningsaktivitet og mange gr\u00fcnderbedrifter. Men f\u00e5 virksomheter velger \u00e5 skalere i Norge og vokse til internasjonale selskaper. Dette utgj\u00f8r en tapt mulighet for Norge. Den kunnskapsintensive helseindustrien utvikler sine produkter for et internasjonalt marked med h\u00f8y verdiskaping per ansatt. Verdiskapingen per ansatt i legemiddelindustrien i Norge er 2,4 millioner kroner, og for de st\u00f8rste eksportbedriftene ligger den p\u00e5 3,9 millioner kroner.
\nSamtidig har den potensial til \u00e5 bidra til \u00f8kt produktivitet ogs\u00e5 utenfor n\u00e6ringen selv \u2013 gjennom nye legemidler, diagnostikk, medisinsk teknologi og digitale l\u00f8sninger som kan gj\u00f8re helse- og omsorgstjenestene mer effektive.<\/p>\n

Den samfunns\u00f8konomiske gevinsten av helseindustrien strekker seg langt utover verdiskapingen i n\u00e6ringen selv<\/strong>. Nye legemidler, diagnostikk, medisinsk teknologi og digitale l\u00f8sninger kan bidra til \u00e5 \u00f8ke produktiviteten i helse- og omsorgstjenestene, redusere sykdomsbyrden og gj\u00f8re flere i stand til \u00e5 st\u00e5 lengre i arbeid. I en situasjon hvor Norge st\u00e5r overfor knapphet p\u00e5 arbeidskraft og \u00f8kende behov for helse- og omsorgstjenester, er dette av stor betydning. Investeringer i helseindustri kan dermed gi en dobbel gevinst: direkte gjennom \u00f8kt eksport, verdiskaping og sysselsetting i kunnskapsintensive virksomheter, og indirekte gjennom bedre ressursutnyttelse, h\u00f8yere produktivitet og reduserte kostnader i resten av \u00f8konomien. Helseindustrien representerer derfor ikke bare en vekstn\u00e6ring, men ogs\u00e5 et virkemiddel for \u00e5 m\u00f8te noen av de viktigste samfunns\u00f8konomiske utfordringene Norge st\u00e5r overfor de kommende ti\u00e5rene.
\nFor Norge handler derfor utviklingen av helseindustrien ikke bare om n\u00e6ringspolitikk, men ogs\u00e5 om hvordan vi som samfunn kan skape mer verdiskaping med knappere tilgang p\u00e5 arbeidskraft og offentlige ressurser.<\/p>\n

Hindre for omstilling<\/strong>
\nNorges st\u00f8rste omstillingsutfordring er gapet mellom forskning og industri.<\/strong> Norge har over tid bygget sterke forsknings- og kompetansefortrinn der vi har et samfunn preget av h\u00f8y grad av offentlig tillit, inkludert h\u00f8y vilje til \u00e5 dele data og delta i kliniske studier. Vi har flere nisjer innen forskning av h\u00f8y kvalitet, s\u00e6rlig innen onkologi, immunologi, nevrovitenskap og ultralyd samt gode helsedata, inkludert mulighet til \u00e5 knytte datakilder basert p\u00e5 en nasjonal unik identifikator. Men verdiskapingen oppst\u00e5r ikke n\u00e5r forskningen publiseres. Den oppst\u00e5r n\u00e5r kunnskap utvikles til produkter, selskaper, produksjon og eksport.
\nVerdikjeden fra forskning til global virksomhet kan illustreres slik:
\nForskning \u2192 kommersialisering \u2192 kapital \u2192 utvikling \u2192 klinisk dokumentasjon \u2192 oppskalering \u2192 produksjon \u2192 eksport<\/p>\n

I dag er virkemiddelapparatet og kapitalmarkedet i for stor grad organisert rundt enkeltledd i denne verdikjeden, og da i tidlig fase av verdikjeden. Det skaper \u00abd\u00f8dens dal\u00bb mellom forskning, kommersialisering og industriell skalering. Norge er relativt godt rigget for \u00e5 finansiere forskning og tidlig innovasjon, men utfordringen blir st\u00f8rre n\u00e5r kapitalbehovet \u00f8ker og selskapene skal g\u00e5 fra teknologi til industriell virksomhet.<\/p>\n

Norge har et investeringsproblem \u2013 ikke et kapitalproblem<\/strong>. Internasjonalt skjerpes konkurransen om investeringer. EU har de siste \u00e5rene beveget seg mot en mer aktiv industripolitikk, der konkurransekraft, teknologi, kapital, produksjonskapasitet og strategisk motstandskraft ses i sammenheng.
\nDette er en viktig utvikling ogs\u00e5 for Norge.<\/p>\n

Norge har begrenset tilgang p\u00e5 industriell investeringskapital, spesielt tidligfase venturekapital og kapital til produksjonsinvesteringer. Dette rammer skaleringen av helseindustrien hardt da dette er en n\u00e6ringer hvor investeringene ofte er store, langsiktige og risikofylte. Bioteknologiske selskaper kan trenge betydelig kapital gjennom mange \u00e5r f\u00f8r kommersielle inntekter oppst\u00e5r og industriell produksjon krever store investeringer f\u00f8r f\u00f8rste produkt er levert.
\nSkal Norge lykkes med omstillingen, m\u00e5 vi mobilisere mer privat kapital til produktive investeringer. Det betyr at virkemiddelpolitikken m\u00e5 vurderes i sammenheng med kapitalmarkedet, skattesystemet og institusjonelle investeringer. En nylig rapport fra Copenhagen Economics viser at den st\u00f8rste barrieren i det norske \u00f8kosystemet er mangelen p\u00e5 tidlig fase risikokapital, og at venture-kapitalinvesteringer i Norge ligger bak v\u00e5re nordiske naboer og EU-gjennomsnittet.
\nDet rapporteres ogs\u00e5 fra de store produksjonsbedriftene at det heller ikke er konkurransedyktige insentiver og rammevilk\u00e5r for produksjonsutvidelse og i etablering av ny produksjonskapasitet.<\/p>\n

Konkurransekraft handler om mer enn forskning og innovasjon<\/strong>. Den internasjonale utviklingen viser at konkurransekraft i \u00f8kende grad handler om tilgang til hele \u00f8kosystemer. Investorer vurderer i tillegg til hvor gode forskerne\/ideene er, ogs\u00e5 tilgang til kapital og kompetanse, energi og infrastruktur, klinisk kapasitet og produksjonsmulighet samt regulatorisk forutsigbarhet og tilgang til markedet.<\/p>\n

Dette gjelder s\u00e6rlig for strategisk viktige teknologier og n\u00e6ringer med lange investeringshorisonter. Sterke forskningsmilj\u00f8er er en forutsetning for \u00e5 utvikle helseindustrien, men like viktig er konkurransedyktige rammebetingelser for \u00e5 bygge virksomheter rundt forskningsmilj\u00f8ene. For \u00e5 styrke konkurransekraften m\u00e5 det tilrettelegges for en helhetlig tiln\u00e6rming der helse \u00f8kosystemet styrkes.<\/p>\n

Norge m\u00e5 koble n\u00e6ringspolitikk, forskningspolitikk og offentlig ettersp\u00f8rsel<\/strong>. Et s\u00e6rlig norsk konkurransefortrinn for helseindustrien er en moderne og godt utbygd offentlig sektor.
\nInnen helse har staten b\u00e5de forskningsmilj\u00f8er, infrastruktur, kompetanse og en sv\u00e6rt stor kj\u00f8pekraft. Likevel fungerer ikke dette godt nok som et samlet \u00f8kosystem for innovasjon og industriell utvikling. Offentlig sektor kan spille en langt st\u00f8rre rolle som krevende kunde, referansemarked og testarena.<\/p>\n

Dette handler ikke om \u00e5 favorisere norske leverand\u00f8rer, men om \u00e5 bruke offentlig ettersp\u00f8rsel mer strategisk for \u00e5 l\u00f8se offentlige behov og samtidig skape markeder for nye l\u00f8sninger. Et mer innovativt hjemmemarked kan v\u00e6re avgj\u00f8rende for at norske selskaper skal kunne utvikle l\u00f8sninger som senere konkurrerer internasjonalt. Her b\u00f8r kommisjonen se til det p\u00e5g\u00e5ende arbeidet i EU om offentlige anskaffelser (Public Procurement Act)<\/p>\n

Offentlig ettersp\u00f8rsel av legemidler og helseteknologi b\u00f8r derfor ses som en del av n\u00e6rings- og innovasjonspolitikken \u2013 ikke som et separat helsepolitisk sp\u00f8rsm\u00e5l.<\/p>\n

Strategisk kapasitet blir en del av konkurransekraften<\/strong>. Den internasjonale utviklingen viser ogs\u00e5 en annen viktig endring. Pandemien, geopolitisk uro og \u00f8kt rivalisering mellom stormakter har synliggjort betydningen av kontroll over kritiske verdikjeder og produksjonskapasitet. Dette gjelder ogs\u00e5 helse. EU styrker derfor sin kapasitet innen blant annet legemidler, bioteknologi og medisinsk teknologi.
\nFor Norge betyr dette at strategisk kapasitet ogs\u00e5 m\u00e5 inng\u00e5 i vurderingen av hva vi skal bygge industrielt i Norge. Det betyr ikke at Norge skal produsere alt selv, men vi b\u00f8r ha en strategisk tiln\u00e6rming til hvilke deler av verdikjedene vi har s\u00e6rlige forutsetninger for \u00e5 delta i, og hvor norsk kompetanse, produksjon eller teknologi kan ha strategisk betydning.
\nHelseberedskap og industripolitikk b\u00f8r derfor i st\u00f8rre grad ses i sammenheng.<\/p>\n

Norge m\u00e5 forholde seg til Europas nye industripolitikk<\/strong>. EU beveger seg mot en mer aktiv og koordinert industripolitikk. Konkurransekraft, teknologi, kapital, energi, produksjonskapasitet og strategisk autonomi ses i st\u00f8rre grad i sammenheng. For Norge er dette s\u00e6rlig viktig fordi norske virksomheter konkurrerer om investeringer og kompetanse med selskaper og land innenfor EU.<\/p>\n

Hvis europeiske land tilbyr bedre rammebetingelser for investeringer, produksjon og oppskalering, vil kapital og virksomhet kunne flytte. Dette ser vi tydelige tegn p\u00e5 i den norske helsen\u00e6ringen der norske start-ups og scale-ups velger \u00e5 flytte virksomheten til land hvor kapitaltilgangen er bedre, markedet st\u00f8rre eller rammebetingelsene mer attraktive.<\/p>\n

P\u00e5 samme m\u00e5te kan internasjonale selskaper velge andre land n\u00e5r de skal beslutte hvor nye investeringer og produksjonskapasitet skal lokaliseres. Norsk industripolitikk m\u00e5 derfor utvikles med et europeisk konkurranseperspektiv slik at flere norske selskaper velger \u00e5 fortsette skaleringen i Norge og at flere internasjonale selskaper velger \u00e5 investere her.<\/p>\n

Hva b\u00f8r Omstillingskommisjonen vurdere?<\/strong>
\nLMI mener Omstillingskommisjonen b\u00f8r bruke helseindustri og livsvitenskap som ett konkret eksempel p\u00e5 et bredere norsk omstillingsproblem:
\nHvordan g\u00e5r Norge fra \u00e5 v\u00e6re god p\u00e5 forskning og innovasjon til \u00e5 bli bedre p\u00e5 investeringer, skalering, produksjon og eksport?
\nVi mener s\u00e6rlig fem sp\u00f8rsm\u00e5l b\u00f8r vurderes:<\/p>\n

1. Hvordan kan Norge utvikle flere produktive og internasjonalt konkurransedyktige eksportn\u00e6ringer?<\/strong>
\nHvilke rammebetingelser m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 plass for at strategisk viktige n\u00e6ringer kan vokse internasjonalt?
\n\u2022 I eksportreformen \u00abHele Norge Eksporterer\u00bb er helseindustrien allerede valgt ut som et satsingsomr\u00e5de p\u00e5 grunn av industriens store verdiskapingspotensial.<\/p>\n

2. Hvordan kan Norge redusere gapet mellom forskning og industri?<\/strong>
\n\u2022 Hvordan kan virkemiddelapparatet i st\u00f8rre grad underst\u00f8tte hele verdikjeden fra forskning og kommersialisering til kapital, skalering, produksjon og eksport?<\/p>\n

3. Hvordan kan kapital i st\u00f8rre grad kanaliseres mot produktive investeringer som styrker langsiktig verdiskaping og eksport?<\/strong>
\n\u2022 Hvordan kan Norge styrke tilgangen p\u00e5 venture-, vekst- og industriell kapital og i st\u00f8rre grad mobilisere institusjonell kapital til langsiktige investeringer?<\/p>\n

4. Hvordan kan Norge opprettholde konkurransekraft i kunnskapsintensive n\u00e6ringer i m\u00f8te med Europas mer aktive industripolitikk?<\/strong>
\n\u2022 Norge b\u00f8r systematisk vurdere hvilke rammevilk\u00e5r som trengs for kunnskapsintensive og teknologidrevne n\u00e6ringer, i lys av tiltakene EU n\u00e5 innf\u00f8rer for \u00e5 styrke konkurransekraften.
\n\u2022 Norge m\u00e5 tilrettelegge for \u00f8kte investeringer i forsknings- og utviklingsprosjekter samt produksjon for \u00e5 styrke egen konkurransekraft. Dette b\u00f8r blant annet omfatte kapital, skatt, virkemidler, regulering, kompetanse og tilgang til marked.<\/p>\n

5. Hvordan b\u00f8r Norge prioritere strategiske teknologier og verdikjeder som bidrar til b\u00e5de konkurransekraft, beredskap og langsiktig verdiskaping?<\/strong>
\n\u2022 Norge b\u00f8r identifisere hvilke teknologier, verdikjeder og produksjonskapasiteter som er s\u00e6rlig viktige for fremtidig verdiskaping, konkurransekraft og samfunnssikkerhet.
\n\u2022 Det b\u00f8r v\u00e6re et m\u00e5l \u00e5 utvikle sterke norske posisjoner i utvalgte europeiske verdikjeder, fremfor \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 bygge komplette verdikjeder nasjonalt.<\/p>\n

Innspill-fra-LM-Itil-Omstillingskommisjonen.pdf<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Helseindustri og livsvitenskap som del av Norges industrielle omstilling – Norge m\u00e5 bli bedre til \u00e5 omsette kunnskap til konkurransekraft. Norge st\u00e5r foran en omfattende \u00f8konomisk omstilling. Petroleumssektoren har i flere ti\u00e5r bidratt med h\u00f8y produktivitet, store eksportinntekter og betydelig investeringskraft. Etter hvert som aktiviteten avtar, m\u00e5 andre n\u00e6ringer i st\u00f8rre grad ta over rollen\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":0,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"Helseindustri og livsvitenskap som del av Norges industrielle omstilling - Norge m\u00e5 bli bedre til \u00e5 omsette kunnskap til konkurransekraft.","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"categories":[4,1],"tags":[],"class_list":["post-311","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-innspill","category-ukategorisert"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/omstillingskommisjonen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/311","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/omstillingskommisjonen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/omstillingskommisjonen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/omstillingskommisjonen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=311"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/omstillingskommisjonen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/311\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":323,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/omstillingskommisjonen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/311\/revisions\/323"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/omstillingskommisjonen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=311"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/omstillingskommisjonen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=311"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/omstillingskommisjonen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=311"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}