• Ønsker å ta stilling til høringen: Ja

Avgitte svar

  • Lovens formål og medlemskapsspørsmål

    • 1. Dagens tre lover erstattes av én felles lov om tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 6818 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 2. Lovens formål skal være å understøtte tros- og livssynssamfunnene

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Lovens formål bør være å sikre individets rett til fritt å utforme og uttrykke sitt livssyn. En del av trossamfunnene er til aktivt og alvorlig hinder for dette. Innenfor disse finnes det i realiteten ingen trosfrihet, religionsfrihet, eller ytringsfrihet. Mer om dette i kommentar under.

    • 3. Loven skal definere tros- og livssynssamfunn som "sammenslutninger for felles utøvelse av en religiøs tro eller et sekulært livssyn"

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 4. Den gjeldende lovregulerte ordningen om barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn oppheves

      jf. kap. 18 og §§ 2 og 3 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Barn bør ikke kunne "tilhøre" noe trossamfunn og de bør heller ikke kunne tilhøre noen politisk organisasjon.

  • Registrering og tilskudd

    • 5. Det settes som krav for registrering av tros- og livssynssamfunn at samfunnet må ha mer enn 500 medlemmer som har fylt 15 år

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 6. Lovens antallskrav kan oppfylles ved at likeartede samfunn søker om å bli registrert i fellesskap

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 7. Det gis hjemmel i loven for at antallskravet kan fravikes i helt særlige tilfeller

      jf. kap 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 8. Et samfunn må være registrert for å ha krav på tilskudd og for å kunne tildeles vigselsrett, jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4 og forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd.

      jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4
      forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 9. Staten skal overta kommunenes finansieringsansvar for tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke

      jf. kap. 13 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        I den grad trossamfunn skal støttes av staten er det viktig at dette kommer inn under et mest mulig enhetlig system

    • 10. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal beregnes etter antallet medlemmer i samfunnet over 15 år

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        18 eller 20 år ville være en bedre grense i den grad trossamfunn skal støttes av staten

    • 11. Satsen for tilskudd per medlem i tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal reguleres årlig i samsvar med endringene i statens tilskudd til Den norske kirke

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Den norske kirke er mer en kulturarv enn et trosamfunn og burde således frakobles andre trossamfunns rettigheter

    • 12. Tilskudd til investeringer av Den norske kirkes kirkebygg fra før 1900 skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 13. Tilskudd til oppgaver Den norske kirke utfører på vegne av det offentlige skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 14. Tilskudd til utgifter som følger av Den norske kirkes særlige stilling skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 15. Samfunn skal kunne nektes tilskudd dersom de mottar bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet

      jf. kap. 15 og § 6 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Dette punktet er ekstremt viktig. Myndighetene må opplagt kunne sanksjonere mot trossamfunn som ikke respekterer trosfrihet. Mer om dette under

    • 16. Det skal overlates til fylkesmannen å treffe vedtak om registrering og tilskudd etter loven og å føre tilsyn med virksomheten

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det stille spørsmål ved om fylkesmannen har kompetanse til å vurdere hva de enkelte trossamfunnene praktiserer. Mer om dette under.

    • 17. Fylkesmannens myndighet etter loven skal kunne ivaretas av ett fylkesmannsembete

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det viktige er at myndighet overfor trossamfunn ivaretas av noen med kompetanse. Det burde opprettes en egen komite for å studere de enkelte trossamfunns praksis og rangere disse etter allment aksepterte etiske regler og menneskerettighetskonvensjoner

  • Den norske kirke

    • 18. Særskilte bestemmelser som kun retter seg mot Den norske kirke (kirkelig rammelov) skal gis i et eget kapittel i den nye trossamfunnsloven

      jf. kap. 8 og §§ 8 – 16 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 19. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette nærmere bestemmelser om kirkens organisering, kirkelig inndeling, kirkelige organer og valg til disse

      jf. kap. 8 og §§ 10 og 11 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 20. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om kirkebygg

      jf. kap. 8 og § 13 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 21. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om, og med hvilke unntak og særregler, forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven skal gjelde for kirken

      jf. kap. 8 og § 16 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 22. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette om medlemmer av kirken skal betale medlemskontingent

      jf. kap. 10 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 23. Bestemmelsene om at soknet og Den norske kirke er selvstendige rettssubjekter skal videreføres

      jf. kap. 8 og § 9 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 24. Mener du at Den norske kirke skal finansieres ved at a) Dagens økonomiske oppgavefordeling mellom staten og kommunene føres videre, eller b) Staten skal overta det ansvaret kommunene i dag har for finansiering av den lokale kirke?

      jf. kap. 9 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
        • Nullstill
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Vigselsrett, gravplassdrift og andre spørsmål

    • 25. Vigselsrett for tros- og livssynssamfunn skal videreføres, jf. kap. 19 og forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13.

      jf. kap. 19
      forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 26. Den lokale kirkes ansvar for gravplassdrift og –forvaltning skal videreføres som normalordning, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det er viktig at organisering av gravferder ikke kan overlates til trossamfunn som ikke respekterer individets rett til trosfrihet. Mer i kommentar under.

    • 27. Fylkesmannen skal etter søknad fra kommunen kunne treffe vedtak om overføring av gravplassansvaret til kommunen, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 28. Det ansvaret bispedømmerådet har etter gjeldende gravferdslov, skal overføres til de enkelte fylkesmenn, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

Kommentarer

Lov om trossamfunn bør ha som formål å sikre individets rett til fritt å utforme og uttrykke sitt livssyn. En del av trossamfunnene er til aktivt og alvorlig hinder for dette. Innenfor disse finnes det i realiteten ingen trosfrihet, religionsfrihet, eller ytringsfrihet. Min erfaringe er fra oppvekst inenfor Jehovas Vitner (heretter «jv»). Erfaringen er at dette i realiteten bygger opp til en situasjon hvor familie og nære relasjoner aktivt brukes som gisler for å holde individet innenfor svært rigide og trange rammer for tro mening ytring og handling. På denne måten kontrollerer ledelsen tilnærmet alt, inkludert saker som f eks. individets mulighet til livsnødvendig medisinsk behandling, individets mulighet til å søke hjelp hos sekulære mynigheter i tilfeller av seksuelle overgrep mot barn, individets muliget til seksuell autonomi, bare for å nevne noen få. På alle disse, og mange andre områder, lever medlemmene og barna som har blitt født inn i dette under konstante trusler om total psykisk utslettelse ved at ledelsen, om enkeltmedlemmet ikke er lydig, vil «oppfordre» alle vedkommende kjenner til å kutte all kontakt. Eksempler reelle tilfeller av konsekvenser av dette er *død overformyndet bortvalg av livsnødvendig behandling, særlig spesikfit blodtransfusjoner og tidligere også organtransplantasjoner (under trussel av ovennevnte psyktiske terrorisme) *selvmord som følge av utstøtelse, gjerne i kombinasjon med andre særdeles belastende omstendigheter som seksuelle overgrep, homoseksuell legning i et miljø som truer dem som lever ut som legning med ovennevnte psykiske terror, transpersoner som ønsker å leve ut sitt virkelig opplevde kjønn (i et organisert miljø som truer dem som lever ut som legning med ovennevnte psykiske terror). *langvarige «overlevlsesshandlinger» som fornekter ens egentlige identitet pga et organisert miljø som truer dem som lever sitt selv med ovennevnte psykiske terror De ovennevnte sakene er bredt dokumentert av et svært stort antall avhoppere fra jv verden over. Mange av beskrivelsene kan også utledes direkte av jv’s egne publikasjoner. Selv om de mest groteske beskrivelser som finnes på trykk begynner å bli en del år gamle, henvises disse stadig tilbake til, fra nyere publikasjoner. Det kan dessuten bekreftes at disse totalitære mekanismene er de gjeldende og praktiserte innenfor jv også idag. I norsk lov synes det å forutsettes at trossamfunnene tjener til en nytterverdi for samfunnet og for individene i dem. Dette gjelder åpenbart ikke trossamfunn som det som blir beskrevet her. Tvert imot bidrar de til å gjøre mange mennesker syke, arbeidsuføre og behandlingstrengende da det åpenbart ikke er sunt for noe menneke å leve under de nevnte forholdene. Det presiseres at dette ikke nødvendigvis er noe man er i stand til å se all den tid man er inne i dette systemet. Det er et viktig overlevelsesperspektiv i det å ikke se og ta inn over seg dette, da det er sannsynligvis at man vil måtte gå ut av dette miljøet idet man bevisst tar inn over seg hva dette egentlig er (altså et totalitært diktratur). På dette tidspunktet vil man også måtte ta inn over seg at den mest sannsynlige konsekvensen er at alle ens familie- og nære relasjoner som involverer jv, vil utfryse personen som har tatt sin trosfrihet tilbake. Dette er fullt på høyde med å være i et tett sammenvevd forhold med en psykopat og samtidig ha mistet sosiale forhold til andre enn psykopaten. Som beskrevet over støtter trossamfunn som dette ikke religionsfriheten for den enkelte, tvert imot arbeider ledelsen aktivt for å hindre de enkelte medlemmers rett til tros tanke og ytringsfrihet. Det er er tankekors at en slik organisasjon i det hele tatt får lov til å drive i Norge, og enda værre at slike regimer kan motta støtte via skattesystemet gjennom kommuner og direkte fra staten via Kultur departementet og fylkesmannen. Støtte til totalitære regimer bør selvsagt avsluttes umiddelbart. Et annet punkt er at medlemsregistre må flyttes inn til et sentralt tilsyn. Dette bekreftes av at det pr idag er umulig å melde seg ut av ovennevnte organsiasjon uten å henvende seg til overgriperen direkte. Konsekvensen av dette er at mange unnlater å melde seg ut. Dette ville uansett være et problem, men særlig alvorlig er det i kombinasjon med dagens støtteordning av slike «kirker». Videre lesning og kildehenvisninger: https://sites.google.com/site/wtsdocumentation/ http://jwfacts.com/ Ved spørsmål om noe av dette, ta kontakt på epost oppgitt ved levering av høringssvaret.