• Ønsker å ta stilling til høringen: Ja

Avgitte svar

  • Lovens formål og medlemskapsspørsmål

    • 1. Dagens tre lover erstattes av én felles lov om tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 6818 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 2. Lovens formål skal være å understøtte tros- og livssynssamfunnene

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 3. Loven skal definere tros- og livssynssamfunn som "sammenslutninger for felles utøvelse av en religiøs tro eller et sekulært livssyn"

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 4. Den gjeldende lovregulerte ordningen om barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn oppheves

      jf. kap. 18 og §§ 2 og 3 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det er viktig at det er tilgang til fødselsmeldinger der mor eller far er medlem i Dnk, slik at informasjon kan sendes ut om dåp og medlemskap i Dnk. Denne informasjon bør tilflyte alle som er medlem i et registrert tros- eller livssynssamfunn.

  • Registrering og tilskudd

    • 5. Det settes som krav for registrering av tros- og livssynssamfunn at samfunnet må ha mer enn 500 medlemmer som har fylt 15 år

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        For å ivareta trosfrihet og rettigheter, er 500 medlemmer svært høyt antall i Norge. Det bør være lavere, f.eks 100 medlemmer

    • 6. Lovens antallskrav kan oppfylles ved at likeartede samfunn søker om å bli registrert i fellesskap

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 7. Det gis hjemmel i loven for at antallskravet kan fravikes i helt særlige tilfeller

      jf. kap 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 8. Et samfunn må være registrert for å ha krav på tilskudd og for å kunne tildeles vigselsrett, jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4 og forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd.

      jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4
      forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 9. Staten skal overta kommunenes finansieringsansvar for tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke

      jf. kap. 13 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 10. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal beregnes etter antallet medlemmer i samfunnet over 15 år

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 11. Satsen for tilskudd per medlem i tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal reguleres årlig i samsvar med endringene i statens tilskudd til Den norske kirke

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 12. Tilskudd til investeringer av Den norske kirkes kirkebygg fra før 1900 skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Dersom de kulturhistoriske verdier skal vektlegges, bør rundskriv om fredede, vernede og listeførte kirker ligge til grunn for skillet. Flere av disse er krevende bygg å vedlikeholde og gi ekstra kostnader knyttet til de antikvariske verdiene, også de som er bygd senere enn 1900

    • 13. Tilskudd til oppgaver Den norske kirke utfører på vegne av det offentlige skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det må da ligge en presisering av dette slik som kirkene antikvariske verdi.

    • 14. Tilskudd til utgifter som følger av Den norske kirkes særlige stilling skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 15. Samfunn skal kunne nektes tilskudd dersom de mottar bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet

      jf. kap. 15 og § 6 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 16. Det skal overlates til fylkesmannen å treffe vedtak om registrering og tilskudd etter loven og å føre tilsyn med virksomheten

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 17. Fylkesmannens myndighet etter loven skal kunne ivaretas av ett fylkesmannsembete

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Hvis det er ønskelig med en nærmere oppfølging ved å delegere til fylkesmennene, bør det ligge til det enkelte fylkesmannsembete.

  • Den norske kirke

    • 18. Særskilte bestemmelser som kun retter seg mot Den norske kirke (kirkelig rammelov) skal gis i et eget kapittel i den nye trossamfunnsloven

      jf. kap. 8 og §§ 8 – 16 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 19. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette nærmere bestemmelser om kirkens organisering, kirkelig inndeling, kirkelige organer og valg til disse

      jf. kap. 8 og §§ 10 og 11 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Dette er en stor forskyvning av maktforholdet mellom den sentrale kirke og den lokale kirke. Det har alltid vært en lokale oppgave med eierskap og forvaltning av kirkebygg. Det har vært lokalt ansatt med oppgaver knyttet til den lokale kirke. Selv om det er en rammelov, så starter ikke organiseringen av Den norske kirke opp i et vakum, men i en eksisterende fordeling av oppgaver og makt. Kirkemøtet skal overta myndighet som har vært tillagt staten tidligere, men uten videre å ta vekk all myndighet fra lokalt nivå på sokn/kommune, kan undergrave den lokale kirke over tid. Det er svært viktig at soknet får oppgaver knyttet sin selvstendighet som den grunnleggende enhet i Dnk og som eget rettssubjekt. Det er lagt opp til at all organisering utenom kirkelig fellesråd, er nevnt av dagens organer. Bispedømmerådene er indirekte med gjennom dagens valgordning til Kirkemøtet. Å tro at Kirkemøtet nærmest legger seg selv ned, er en illusjon å tro. Å si at det er opp til Kirkemøtet å organisere Dnk er dermed ikke reelt. Det meste av organisering er allerede lagt i rammeloven. Uten kirkelige fellesråd eller tilsvarende lokalt organ, vil enten 1)lokalkirken få mindre makt ikke minst vil det påvirke kampen om ressurser lokalt ift sentralt eller 2) det tvinger seg fram en stor endring i størrelse på soknene slik at de kan overta mer ansvar som kirkelig fellesråd har i dag. Punkt 1er dårligst så det er større aksept for en utvikling som punkt 2 lokalt. Selv om det er lite ønske lokalt om endringer i soknestruktur. Kirkelig fellesråd er regulert ved særlov. Det er ikke drøftet i utredninga om kirkelig fellesråd eventuelt kan fortsette slik som nå etter at ny lov trer i kraft. Til vanlig kan ikke et rettsubjekt som et sokn sette bort sitt arbeidsgiveransvar slik kirkelig fellesråd gjør på veiene av soknene, uten at det er lovregulert. Det kan bety at alle arbeidstakere som er ansatt i fellesråd, har en uavklart situasjon fram til det er utredet og avklart. I vårt kirkelige fellesråd er det uaktuelt at hvert sokn er arbeidsgiver pga soknestørrelsen.

    • 20. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om kirkebygg

      jf. kap. 8 og § 13 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det er bemerkelsesverdig at eier av et bygg som soknet, ikke skal forvaltes av et organ for soknet men av kirkemøtet fullt ut. En felles regulering/retningslinjer vil det være behov for, men det må være større lokalt selvstyre. Departementets begrunnelse for å gi Kirkemøtet all makt ift kirkebyggene, er mistro til små fellesråd og forvaltningskompetanse. Dette er først og fremst en antakelse og ikke systematisert kunnskap. Lokalt blir det andre samarbeidsformer enn i sentralstyre organisasjoner som Statsbygg ol. Ut fra midlene som stilles til disposisjon, kan en lokalt finne gode ordninger for å vedlikeholde byggene. Det er ingen forslag om å øke midler til Dnk, og generell underfinansiering er et mer grunnleggende problem enn hvem som forvalter byggene. Departementet argumenterer med «en ny organisering av kirkebyggenes forvaltning bør etter departementet syn kunne gi et bedre grunnlag enn i dag for sikring og vedlikehold, også av de kulturhistoriske verdifulle kirkebyggene». Det vil sannsynligvis innebære at kirker som ikke har antikvariske verdier blir nedprioritert. Det svært viktig at Dnk ikke blir en kulturminneforvalter. Slik finansieringen er lagt opp, kan Dnk bli det. Det fellesskapsbyggende arbeidet som må være i et levende trossamfunn, kan forvitre.

    • 21. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om, og med hvilke unntak og særregler, forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven skal gjelde for kirken

      jf. kap. 8 og § 16 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 22. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette om medlemmer av kirken skal betale medlemskontingent

      jf. kap. 10 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det kan være aktuelt å gi alle rettssubjekt knyttet til Dnk adgang til å kreve medlemskontingent.

    • 23. Bestemmelsene om at soknet og Den norske kirke er selvstendige rettssubjekter skal videreføres

      jf. kap. 8 og § 9 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Soknet som selvstendig rettssubjekt må gis egen myndighet, ellers blir denne paragrafen uten innhold. Det er svært viktig for å gi den lokale kirke myndighet på eget grunnlag, slik det har vært i århundrer.

    • 24. Mener du at Den norske kirke skal finansieres ved at a) Dagens økonomiske oppgavefordeling mellom staten og kommunene føres videre, eller b) Staten skal overta det ansvaret kommunene i dag har for finansiering av den lokale kirke?

      jf. kap. 9 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
        • Nullstill
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det er svært viktig at et lokalt organ er ansvarlig dersom det skal være kommunal finansiering. Tilhørigheten og identiteten til det lokale kirkebygg og menighet er stor, og mulighet til finansiering, vil henge sammen med engasjementet i den lokale kirken. Det er mye viktigere hva som etter loven skal ha en offentlig finansiering, enn hvem som finansierer det. Det er svært betenkelig at diakoni, undervisning, trosopplæring og administrativ hjelp for soknet ikke er nevnt. Forslag til utvidelse av § 12 1. avsnitt: «Staten gir tilskudd til trosopplæring og diakoni, samt kan også gi tilskudd til andre kirkelige formål» og 4.avsnitt, 3 setning: «Tilskuddet skal også sørge for at soknene har tilfredsstillende bemanning ved gudstjenester og kirkelige handlinger, administrativ drift av soknets oppgaver og kontorhold.

  • Vigselsrett, gravplassdrift og andre spørsmål

    • 25. Vigselsrett for tros- og livssynssamfunn skal videreføres, jf. kap. 19 og forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13.

      jf. kap. 19
      forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 26. Den lokale kirkes ansvar for gravplassdrift og –forvaltning skal videreføres som normalordning, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Dersom Dnk skal ha ansvar for gravplassdrift og kommunene skal finansiere driften, så må det være et organ omtrent tilsvarende kommunenivå. Ellers bør gravplassforvaltning og –drift overføres til kommunen.

    • 27. Fylkesmannen skal etter søknad fra kommunen kunne treffe vedtak om overføring av gravplassansvaret til kommunen, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det er viktigere at gravplassforvaltning og –drift er lokal, enn at den er knyttet til Dnk.

    • 28. Det ansvaret bispedømmerådet har etter gjeldende gravferdslov, skal overføres til de enkelte fylkesmenn, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

Kommentarer

I høringsutkastet til trossamfunnsloven kap 3 får vi en kirke som er «top-down» styrt, slik staten tradisjonelt har styrt. Det er ikke et selvfølgelig valg der soknet er den grunnleggende enhet i Dnk og eget rettssubjekt. På lik linje med mange andre organisasjoner, kan en velge å ta utgangspunkt i soknet, som en «bottom-up»-organisering og valgsystemet tar utgangspunkt i soknet. Et lovforslag som i så stor grad fører til en maktforskyvning mellom nasjonalt og lokalt nivå i Dnk, er ikke akseptabelt. Kirkelig fellesråd eller tilsvarende organ er ikke lovfestet. Det kan bety en uavklart arbeidsgiverorganisering for ca 5000 arbeidstakere fra 2020. Det uttrykker en ansvarsfraskrivelse for lokalt ansatte i Dnk når dette møtes med et skuldertrekk fra departementets utsendinger til seminarer ol, mens tidligere statlige ansatte ivaretas ned i minste detalj, jf. § 14. Fra perspektivet til et kirkelig fellesråd, framstår kapitel 3 om den norske kirke til dels som usammenhengende. Organisering og finansiering henger sammen, og ved flere av alternativene for finansiering, bør det være et lokalt organ som er stort nok til å ivareta f.eks lokal gravplassforvaltning – og drift, men det leddet mangler. For å skape forutsigbare rammer for de kirkelige tjenester og for ansatte, er det viktig bruke tid nok til å få gode overganger fra dagens kirkelov til iverksettelse av kapitel 3 i ny trossamfunnslov. Det må være et mål på få god overgang, ikke å få iverksatt ny lov som kan føre til usikkerhet.