• Ønsker å ta stilling til høringen: Ja

Avgitte svar

  • Lovens formål og medlemskapsspørsmål

    • 1. Dagens tre lover erstattes av én felles lov om tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 6818 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 2. Lovens formål skal være å understøtte tros- og livssynssamfunnene

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 3. Loven skal definere tros- og livssynssamfunn som "sammenslutninger for felles utøvelse av en religiøs tro eller et sekulært livssyn"

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 4. Den gjeldende lovregulerte ordningen om barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn oppheves

      jf. kap. 18 og §§ 2 og 3 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Dette er vi uenige i da barna er sentrale og viktige medlemmer i Den Norske Kirke. Dette på grunnlag av vår tro om at alle blir Guds barn ved dåpen som i de fleste tilfeller innen våre sammenhenger skjer mens barna er små. Det er for oss derfor en naturlig sammenheng og konsekvens i at barna også blir medlemmer i Dnk når de blir døpt.

  • Registrering og tilskudd

    • 5. Det settes som krav for registrering av tros- og livssynssamfunn at samfunnet må ha mer enn 500 medlemmer som har fylt 15 år

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        For høyt. 200 er kanskje et mer passende antall.

    • 6. Lovens antallskrav kan oppfylles ved at likeartede samfunn søker om å bli registrert i fellesskap

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Dette må likeartede samfunn få avgjøre selv.

    • 7. Det gis hjemmel i loven for at antallskravet kan fravikes i helt særlige tilfeller

      jf. kap 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 8. Et samfunn må være registrert for å ha krav på tilskudd og for å kunne tildeles vigselsrett, jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4 og forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd.

      jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4
      forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Dep. bør vurdere hvem som skal ha vigselsrett. Vigsel er mer en samfunnsoppgave enn en oppgave for ulike trossamfunn.

    • 9. Staten skal overta kommunenes finansieringsansvar for tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke

      jf. kap. 13 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 10. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal beregnes etter antallet medlemmer i samfunnet over 15 år

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Unaturlig å stille et slikt krav.

    • 11. Satsen for tilskudd per medlem i tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal reguleres årlig i samsvar med endringene i statens tilskudd til Den norske kirke

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 12. Tilskudd til investeringer av Den norske kirkes kirkebygg fra før 1900 skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Mange av disse byggene er av historisk og kulturell verdi. Det er viktig for samfunnet at disse blir tatt vare på og at de sikres en god og reell finansiering mtp restaurering og vedlikehold.

    • 13. Tilskudd til oppgaver Den norske kirke utfører på vegne av det offentlige skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 14. Tilskudd til utgifter som følger av Den norske kirkes særlige stilling skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 15. Samfunn skal kunne nektes tilskudd dersom de mottar bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet

      jf. kap. 15 og § 6 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 16. Det skal overlates til fylkesmannen å treffe vedtak om registrering og tilskudd etter loven og å føre tilsyn med virksomheten

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 17. Fylkesmannens myndighet etter loven skal kunne ivaretas av ett fylkesmannsembete

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Dette forenklet og likebehandler alle i saksbehandlingen

  • Den norske kirke

    • 18. Særskilte bestemmelser som kun retter seg mot Den norske kirke (kirkelig rammelov) skal gis i et eget kapittel i den nye trossamfunnsloven

      jf. kap. 8 og §§ 8 – 16 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 19. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette nærmere bestemmelser om kirkens organisering, kirkelig inndeling, kirkelige organer og valg til disse

      jf. kap. 8 og §§ 10 og 11 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Loven må ha noen klare grenseoppganger over hva som er nødvendig å fastsette ved lov og hva som kan overlates til KM. Vi ønsker at staten går inn og regulerer dette nærmere. Vi finner det blant annet påtagelig at det ikke er nevnt et ord om alle de ansatte som er ansatt innenfor den kirkelige fellesrådsstrukturen. Ca 5 500 personer. Vi ønsker at det i loven blir tatt inn noe om hva hver enkelt menighet/sokn har ansvar for, herunder kirkelig undervisning, diakoni, kirkemusikk osv. Dette for å sikre at alle menigheter i landet ikke bare skal ha en prest, men at også andre oppgaver må utføres. Vi er redd for at dette kan bli utvannet dersom det ikke kommer med i lovs form på en eller annen måte. Kirkelig fellesråd er en viktig brikke her som må lovfestes.

    • 20. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om kirkebygg

      jf. kap. 8 og § 13 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Soknets organer er eiere og må være forvaltere av egne bygg. Soknet er eget rettssubjekt og ansvarlig for forvaltningen av egne bygg. Vi forholder oss til bestemmelser om kirkebygg og inventar i dagens kirkelov, i kulturminneloven og rundskriv fra dept. T-3/2000 fra KUF. Vi ser at mindre kommuner har bedre vedlikehold på egne kirkebygg enn større kommuner (jfr. Kirkekontrollen fra KA 2017)

    • 21. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om, og med hvilke unntak og særregler, forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven skal gjelde for kirken

      jf. kap. 8 og § 16 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det er et viktig prinsipp med åpenhet og det er viktig at Dnk sin særstilling også krever at kirken følger disse lovene. I tillegg vil dette innbefatte gravferdsvirksomheten som Dnk utfører på vegne av samfunnet. Dette krever åpenhet og innsynsrett.

    • 22. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette om medlemmer av kirken skal betale medlemskontingent

      jf. kap. 10 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Som en landsomfattende grunnlovsfestet kirke så kan en ikke kreve inn medlemsavgift. Kirkens særstilling forutsetter at den er offentlig finansiert.

    • 23. Bestemmelsene om at soknet og Den norske kirke er selvstendige rettssubjekter skal videreføres

      jf. kap. 8 og § 9 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Men soknets oppgaver må forankres i lovtekst og ordning med fellesråd må fortsatt forankres i loven som en del av soknets organer. Vi har avgjørende og kritiske motforestillinger til utformingen av § 9 om Soknet og Den norske kirke. Selv om denne paragrafen bekrefter soknet og Den norske kirke som selvstendige rettssubjekt, så vil bestemmelsene i §§ 9 og10 svekke både soknets nåværende rettslige stilling, soknenes økonomiske selvstendighet og organisatoriske handlingsrom. Vi mener at Stortinget i lov bør videreføre flere bestemmelser som i dag beskriver soknets identitet og oppgaver samt fellesorganet for soknene (kirkelig fellesråd) på kommunenivå.

    • 24. Mener du at Den norske kirke skal finansieres ved at a) Dagens økonomiske oppgavefordeling mellom staten og kommunene føres videre, eller b) Staten skal overta det ansvaret kommunene i dag har for finansiering av den lokale kirke?

      jf. kap. 9 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
        • Nullstill
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Vi vil understreke at både Kirkemøtet og et stort flertall av menighetsråd og fellesråd tidligere har uttalt ønske om å videreføre dagens ordning med både statlig og kommunal finansiering av Dnk. I Dnk er soknet den grunnleggende enheten i kirkens organisering, og dagens finansieringsordning gir soknet et økonomisk grunnlag for å opptre selvstendig med eget arbeidsgiveransvar og egen styring av ressursene for øvrig. Hvis staten endrer finansieringsordningen i retning av at kirken på sentralt nivå mottar all offentlig finansiering, så vil dette medføre vesentlige endringer i kirkens interne makt- og myndighetsforhold. Soknet har tung prinsipiell begrunnelse, og det er naturlig å la finansieringssystemet underbygge dette. Videre er en to delt finansiering av Dnk med på ansvarlig gjøre lokalpolitikere og lokalsamfunnet for deres ansvar for soknets virksomhet. Dette skaper også gode relasjoner mot kommunen i form av ulike tjenesteytingsavtaler, som ikke bare innebærer økonomi- men i like stor grad kompetanse på ulike områder.

  • Vigselsrett, gravplassdrift og andre spørsmål

    • 25. Vigselsrett for tros- og livssynssamfunn skal videreføres, jf. kap. 19 og forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13.

      jf. kap. 19
      forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Dep. bør vurdere hvem som skal ha vigselsrett. Vigsel er mer en samfunnsoppgave enn en oppgave for ulike trossamfunn.

    • 26. Den lokale kirkes ansvar for gravplassdrift og –forvaltning skal videreføres som normalordning, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Loven må omtale hvilket kirkelig organ som har gravplassmyndigheten. Dette vil tydeliggjøre hvem som på det offentliges vegne har dette ansvaret lokalt. Dette er derfor ikke interne kirkelige forhold. I dag ligger dette ansvaret hos kirkelig fellesråd, som har bygget opp stor kompetanse på dette området. Det er derfor naturlig at loven fastslår at gravplassmyndigheten fortsatt skal ligge i dette organet. Det skaper likebehandling innad i kommunen.

    • 27. Fylkesmannen skal etter søknad fra kommunen kunne treffe vedtak om overføring av gravplassansvaret til kommunen, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Skal ansvaret overføres, må det skje i fellesskap mellom kommunen og kirkelig fellesråd, som er gravplassforvaltning i kommunen.

    • 28. Det ansvaret bispedømmerådet har etter gjeldende gravferdslov, skal overføres til de enkelte fylkesmenn, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

Kommentarer

Noen hovedspørsmål i høringen: 1.1 Felles rammelov Det viktigste hovedforslaget i høringsnotatet er å samle hele lovgivningen som regulerer tros- og livssynssamfunn i en felles og helhetlig lov (dvs. fjerne kirkeloven, trossamfunnsloven og livssynsamfunnsloven). Den norske kirke foreslås å få et eget kapittel (3) i den nye loven. Lovreguleringen vedrørende Den norske kirke foreslås samtidig betydelig redusert (til ni lovparagrafer, mot dagens 40 lovparagrafer). Varhaug sokneråd støtter departementets ønske om en felles og helhetlig trossamfunnslov og at Dnk gis et eget kapittel i denne nye trossamfunnsloven. (Høringsspørsmål nr. 1 og 18) 1.2 Det offentliges finansielle ansvar Grunnlovens § 16 forplikter det offentlige til finansiell understøttelse av tros- og livssynssamfunn. Loven søker å organisere dette. Varhaug sokneråd sitt syn at tros- og livssynsamfunnene klart har spilt og fortsatt spiller en avgjørende betydning for enkeltpersoner og for samfunnet både lokalt og nasjonalt. Den modell vi har hatt i Norge med offentlig understøttelse av dette feltet har betydd mye og bør derfor videreføres. Varhaug sokneråd er glad for at departementet fortsatt legger opp til en offentlig understøttelse av tros- og livssynssamfunnene. (Høringsspørsmål nr. 2) 2. Loven og indre forhold i tros- og livssamfunnene 2.1 Skal loven kunne stille krav til tros- og livssynsamfunnene? Lovforslaget søker å definere hva et tros- og eller livssyn er og det settes opp ulike vilkår for tilskudd. Varhaug sokneråd anser vilkårene som rimelige og knyttet til så basale rettigheter at det bør være rimelig å kunne kreve at de som mottar støtte fra det offentlige holder seg innenfor dette. I den offentlige debatt blir det lett krav om stopp av støtte dersom enkelt personer i et tros- eller livssynssamfunn utfører, oppfordrer til eller uttrykker støtte til handlinger som utgjør en alvorlig krenkelse av andres rettigheter (slik § 6 i lovforslaget uttrykker det). Varhaug sokneråd har forståelse for vilkårene for tilskudd som stilles og støtter disse. (Høringsspørsmål nr. 15) 2.2 Skal staten mene noe om Den norske kirkes indre organisering? Norge har ikke lenger en statskirke. Den norske kirke er en fri folkekirke. Likevel er denne lovregulert i grunnloven § 16 og har altså et eget kapittel i det nye lovforslaget. Det går på prinsipielt grunnlag an å hevde at kirken selv må vedta hvordan den skal organisere seg (inkl. organer og deres oppgave). Lovforslaget slik som det nå foreligger har likevel valgt å gi noen lovmessige føringer for Dnk og dens organisering. Lovforslaget har f.eks. lovbestemt at det skal være prostier (i tillegg til sokn, bispedømmer og kirkemøte), loven omtaler prest, prost og biskop, men ikke andre stillingskategorier i kirken. Derfor blander lovforslaget seg inn i indrekirkelige saker og organisering på noen områder. Varhaug sokneråd sine vurdering er at lovforslaget gir en så stor ubalanse mellom de ulike elementene i kirkeordningen, at lovforslaget enten må tømmes helt for slike føringer (og bli enda mer en rammelov) eller så bør lovforslaget fylles med noen flere utfyllende avsnitt i enkelte lovparagrafer. Soknerådet vil hevde denne ubalansen blir spesielt tydelig i det som ikke sies om kirkelige fellesråd. Da dagens kirkelov fra 1996 ble vedtatt ble fellesrådene introdusert som et lovbestemt organ på kommunalt nivå etter press fra kirkelig lokalplan og fra kommunene. Fellesrådene fikk arbeidsgiveransvar for alle kirkelige ansatte på lokalplan (unntatt sokneprestene), ansvar for kirkebyggene, gravferdsforvaltningen og kontakt med kommunene knyttet til budsjett/økonomi på vegne av soknene (kirkeloven § 14 og 15). Erfaringene etter nærmere 20 år med lovpålagte kirkelige fellesråd er at disse organene har fungert svært godt og fått gjennomført de oppgaver som er pålagt i henhold til loven. Når vi nå registrerer at fellesrådsfunksjonene er tatt helt bort fra lovforslaget så stiller vi spørsmål ved om dette er bevisst eller lite gjennomtenkt. Fellesrådene i har et sted mellom 5000 og 6.500 ansatte i dag. Disse vil pr. definisjon ikke ha noen formell arbeidsgiver om fellesrådsfunksjonen tas bort. Mange oppgaver som ligger til fellesrådene kan ikke automatisk overføres til soknene, som gravferdsforvaltning og personalarbeid. Da må soknene øke sine administrative ressurser betydelig. Kirken har en mange hundreårig tradisjon i Norge der det har vært en todeling mellom et lokalt ansvar for bla. kirkebygg og kongelig/statlig ansvar for å sende og etter hvert lønne prestene. Dette har sikret en lokal innflytelse og eierskap som det etter Varhaug sokneråd sitt syn vil være viktig at loven sikrer også i fortsettelsen. Varhaug sokneråd mener at det må lovreguleres at det skal være kirkelige fellesråd som også representer de ulike sokn og at oppgavene til sokn og fellesråd avklares i lovteksten slik dagens kirkelov gjør. (Høringsspørsmål nr. 19) 3. Noen innspill til enkelte punkt i høringen 3.1 Gravferdsfeltet Departementet foreslår at kirken som hovedmodell fortsatt skal inneha gravferdsansvaret. Soknerådet støtter en slik videreføring, men mener samtidig at det det er naturlig at dette ansvaret legges til Kirkelig fellesråd og at dette bør innebære at kirkelige fellesråd må lovfestes. Tilliten til dagens ordning er for en stor del knyttet til den kompetanse og profesjonalitet kirkelig fellesråd har bygget opp. Å skape usikkerhet omkring fellesrådenes formelle status og mandat, vil kunne bidra til å svekke legitimiteten til den lokale kirkes ansvar på dette feltet. Varhaug sokneråd ser det som naturlig at de enkelte fylkesmenn overtar ansvaret som i dag ligger hos bispedømmerådene når det gjelder gravferdsfeltet. Soknerådet tenker at dette vil sikre at tros- eller livssynsmessige klagesaker ikke får en slagside ved at både kirkelig fellesråd og bispedømmet tilhører samme trossamfunn. Det at kommunen kan søke om å få overta gravferdsforvaltingen uten kontakt og dialog med kirkelig fellesråd er en uryddig sak. Normal prosedyre, må være at dette kan skje når de to partene er enige om dette. Varhaug sokneråd kan ikke støtte denne måten å gjøre det på. Men vil understreke at dialog i forkant er viktig. Varhaug sokneråd støtter at lokal kirken som hovedmodell fortsatt skal inneha gravferdsansvaret. Varhaug sokneråd ser det som viktig at dette skjer via kirkelig fellesråd. Dette organ bør lovfestes og det bør ikke overlates til Kirkemøtet å bestemme hvor slik forvaltning skal ligge. Varhaug sokneråd støtter ikke forslaget om at gravferdsforvaltningen kan overføres fra kirkelig fellesråd til kommune kun etter søknad uten dialog først. (Høringsspørsmål nr. 26 -28) 3.2 Finansiering av Den norske kirke Lovforslaget legger fram to alternativer til finansiering av Den norske kirke. Alternativ 1 er en videreføring av dagens modell med både statlig og kommunal finansiering. Alternativ 2 er en modell der alt finansieringsansvar legges til staten. Her vil hele den offentlige finansieringen komme som et samlet rammetilskudd som så skal fordeles videre av Kirkemøtet. Både Kirkemøtet og et stort flertall av menighetsråd og fellesråd har tidligere uttalt ønske om å videreføre dagens ordning med både statlig og kommunal finansiering. Dagens ordning med kommunal finansiering gir mye god samhandling og lokal tilhørighet mellom kirke og kommune. Ordningen fremmer samarbeid og gir lokale gode løsninger ofte nedfelt i avtale om tjenesteyting. Videre krever ordningen med kommunal finansiering minimalt med kirkelige byråkrati. Ved en statlig finansiering må det bygges ut et mye større sentralkirkelig byråkrati som høringen fra departementet gjør rede for. Når det ikke legges opp til økt bevilgning vil dette medføre at lokalkirkene får mindre ressurser enn i dag. Kommunen har gjennom budsjett bevilgninger og medbestemmelse i fellesrådet kunnet være med å påvikre en lokal styring av hvordan for eksempel kirkebyggene og kirkegårdene har blitt vedlikeholdt og driftet. Kirkebyggene er ofte sentrale bygg på viktige områder i lokalsamfunnet, som det er viktig at lokaldemokratiet bestemmer over disse. Fellesrådet antar at med kun statlig finansiering vil det likevel bli et sterkt press fra lokal kirkelig hold på å yte kommunal støtte til for eksempel kirkebygg dersom en skulle få for lite statlig finansiering av kirken. Det blir vanskelig for kommunen å ikke støtte for eksempel renovering eller maling av en av kirkene i kommunen, dersom de statlige midlene ikke tilsier at bygget blir malt på et ukjent antall år. Det lokale eierskap, og følte eierskap over kirken og kirkens bygg tilsier at en viderefører dagens ordning. En videreføring av dagens finansieringsordning der kommunen bidrar aktivt i understøttelsen vil være en viktig garanti for folkekirkens fremtid og for at kirken fortsatt skal være en positiv samfunnsaktør. En lokal finansiering garanterer i større grad for en lokal kirke. I et slikt perspektiv blir også det viktig at Kirkelig fellesråd med lokal forankring, med representasjon fra soknene og fra kommunen blir et lovfestet organ. Varhaug sokneråd støtter Alternativ 1 med en videreføring av dagens ordning med en statlig og kommunal finansiering av Den norske kirke. Fellesrådet ønsker at denne støtten fortsatt skjer via kirkelige fellesråd og at dette rådet har kommunal representasjon. (høringsspørsmål nr. 24) 3.3 Kirkebygg Dette er et felt som opptar mange i lokalsamfunnet. Kirkebyggene er tradisjonsbærere, signalbygg og viktige kulturbygg i tillegg til seremonibygg for livets ulike begivenheter – både i sorg og glede. For soknerådet er det viktig at der er en lokal forankring og forvaltning knyttet til disse byggene. Soknene er eier av kirkebyggene og det er unaturlig at andre instanser enn soknets skal kunne forvalte disse byggene. En har i dag flere lover å forholde seg til mtp kirkebyggenes forvaltning. Vi forholder oss til bestemmelser om kirkebygg og inventar i dagens kirkelov, i kulturminneloven og rundskriv fra dept. T-3/2000 fra KUF. Når det gjelder vedlikehold så viser kirkekontrollen fra KA at små og mellomstore kommuner har bedre vedlikehold på egne kirkebygg enn større kommuner (jfr. Kirkekontrollen fra KA 2017) Derfor er det feil det som høringsdokumentet antyder- at de store kommunene har best vedlikehold. Soknerådet er opptatt av at staten må ta større ansvar for finansiering av kulturhistoriske kirkebygg. Vi ser at vedlikehold av disse byggene er kostnadskrevende. Soknerådet mener at en to deling av vedlikeholdsutgiftene for kirkebygg er realistisk, der bygg som er eldre enn år 1900 får dekket kostnader til vedlikehold over statsbudsjettet. Varhaug sokneråd mener at forvaltning og finansiering av kirkebyggene hører sammen. I og med at det er soknene som er eier så er det også naturlig at det er kommunene som har vedlikeholdsansvaret. Staten bør ha ansvaret for vedlikeholdsutgifter til rehabilitering av historiske og verneverdige bygg fra før år 1900.