• Sendt inn: 30.11.2017 kl. 14:12
  • Ønsker å ta stilling til høringen: Ja

Avgitte svar

  • Lovens formål og medlemskapsspørsmål

    • 1. Dagens tre lover erstattes av én felles lov om tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 6818 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 2. Lovens formål skal være å understøtte tros- og livssynssamfunnene

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 3. Loven skal definere tros- og livssynssamfunn som "sammenslutninger for felles utøvelse av en religiøs tro eller et sekulært livssyn"

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 4. Den gjeldende lovregulerte ordningen om barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn oppheves

      jf. kap. 18 og §§ 2 og 3 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Registrering og tilskudd

    • 5. Det settes som krav for registrering av tros- og livssynssamfunn at samfunnet må ha mer enn 500 medlemmer som har fylt 15 år

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 6. Lovens antallskrav kan oppfylles ved at likeartede samfunn søker om å bli registrert i fellesskap

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 7. Det gis hjemmel i loven for at antallskravet kan fravikes i helt særlige tilfeller

      jf. kap 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 8. Et samfunn må være registrert for å ha krav på tilskudd og for å kunne tildeles vigselsrett, jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4 og forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd.

      jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4
      forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 9. Staten skal overta kommunenes finansieringsansvar for tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke

      jf. kap. 13 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 10. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal beregnes etter antallet medlemmer i samfunnet over 15 år

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 11. Satsen for tilskudd per medlem i tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal reguleres årlig i samsvar med endringene i statens tilskudd til Den norske kirke

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 12. Tilskudd til investeringer av Den norske kirkes kirkebygg fra før 1900 skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 13. Tilskudd til oppgaver Den norske kirke utfører på vegne av det offentlige skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 14. Tilskudd til utgifter som følger av Den norske kirkes særlige stilling skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 15. Samfunn skal kunne nektes tilskudd dersom de mottar bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet

      jf. kap. 15 og § 6 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 16. Det skal overlates til fylkesmannen å treffe vedtak om registrering og tilskudd etter loven og å føre tilsyn med virksomheten

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 17. Fylkesmannens myndighet etter loven skal kunne ivaretas av ett fylkesmannsembete

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Den norske kirke

    • 18. Særskilte bestemmelser som kun retter seg mot Den norske kirke (kirkelig rammelov) skal gis i et eget kapittel i den nye trossamfunnsloven

      jf. kap. 8 og §§ 8 – 16 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 19. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette nærmere bestemmelser om kirkens organisering, kirkelig inndeling, kirkelige organer og valg til disse

      jf. kap. 8 og §§ 10 og 11 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 20. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om kirkebygg

      jf. kap. 8 og § 13 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 21. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om, og med hvilke unntak og særregler, forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven skal gjelde for kirken

      jf. kap. 8 og § 16 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 22. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette om medlemmer av kirken skal betale medlemskontingent

      jf. kap. 10 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 23. Bestemmelsene om at soknet og Den norske kirke er selvstendige rettssubjekter skal videreføres

      jf. kap. 8 og § 9 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 24. Mener du at Den norske kirke skal finansieres ved at a) Dagens økonomiske oppgavefordeling mellom staten og kommunene føres videre, eller b) Staten skal overta det ansvaret kommunene i dag har for finansiering av den lokale kirke?

      jf. kap. 9 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
        • Nullstill
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Vigselsrett, gravplassdrift og andre spørsmål

    • 25. Vigselsrett for tros- og livssynssamfunn skal videreføres, jf. kap. 19 og forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13.

      jf. kap. 19
      forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 26. Den lokale kirkes ansvar for gravplassdrift og –forvaltning skal videreføres som normalordning, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 27. Fylkesmannen skal etter søknad fra kommunen kunne treffe vedtak om overføring av gravplassansvaret til kommunen, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 28. Det ansvaret bispedømmerådet har etter gjeldende gravferdslov, skal overføres til de enkelte fylkesmenn, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

Kommentarer

HØRING – FORSLAG TIL NY LOV OM TROS- OG LIVSSYNSAMFUNN Rådmannens forslag til vedtak: Utsira kommune fastsetter fremlagte høringsuttalelse som uttalelse fra Utsira kommune. HØRINGINGSUTTALELSE FRA UTSIRA KOMMUNE Til: Det kongelige kulturdepartementet Oslo 1. Bakgrunn Kulturdepartementet har sendt på høring forslag som innebærer en samlet revisjon av lovgivning for tros- og livssynssamfunnene (inkludert Den norske kirke (Dnk)) og de tilknyttede tilskuddsordninger. Det omfattende høringsnotatet (230 sider) inkludert forslag til ny og samlet lov kan leses på www.regjeringen.no. Høringsinstanser er offentlige myndigheter, forvaltningsinstitusjoner, Den norske kirke, tros- og livssynssamfunnene, frivillige organisasjoner, arbeidslivsorganisasjoner m.fl. Høringsfristen er satt til 31. desember 2017. Departementet har bedt om høringssvar på 29 konkrete spørsmål via hjemmesiden til departementet, der en skal si seg enig/uenig og vekte det aktuelle spørsmålet som viktig/uviktig. Det er ikke nødvendig til å ta stilling til alle spørsmålene. Rådmannen anbefaler at Utsira kommunes høringsuttalelse begrenses til å handle om noen punkter som har relevans for kommuner generelt og vår kommune spesielt. Formen på høringssvaret anbefales å være dels svar på noen av disse spørsmålene og dels en sammenhengende kommentar til disse utvalgte områder i forslagene. 2. Noen hovedspørsmål i høringsnotatet 2.1 Felles rammelov Det viktigste hovedforslaget i høringsnotatet er å samle hele lovgivningen som regulerer tros- og livssynssamfunn i en felles og helhetlig lov (dvs. fjerne kirkeloven, trossamfunnsloven og livssynsamfunnsloven). Den norske kirke foreslås å få et eget kapittel (3) i den nye loven. Lovreguleringen vedrørende Den norske kirke foreslås samtidig betydelig redusert (til ni lovparagrafer, mot dagens 40 lovparagrafer). Utsira kommune støtter departementets ønske om en felles og helhetlig trossamfunnslov og at Dnk gis et eget kapittel i denne nye trossamfunnsloven. (Høringsspørsmål nr. 1 og 18) 2.2 Det offentliges finansielle ansvar Grunnlovens § 16 forplikter det offentlige til finansiell understøttelse av tros- og livssynssamfunn. Loven søker å organisere dette. Prinsipielt, selv om vi er noe uenig i måten dette er foreslått ordnet på, er det Rådmannens syn at tros- og livssynsamfunnene klart har spilt og fortsatt spiller en avgjørende betydning for enkeltpersoner og for samfunnet både lokalt og nasjonalt. Den modell vi har hatt i Norge med offentlig understøttelse av dette feltet har betydd mye og bør derfor videreføres. Utsira kommune er glad for at departementet fortsatt legger opp til en offentlig understøttelse av tros- og livssynssamfunnene. (Høringsspørsmål nr. 2) 3. Loven og indre forhold i tros- og livssamfunnene 3.1 Skal loven kunne stille krav til tros- og livssynsamfunnene? Lovforslaget søker å definere hva et tros- og eller livssyn er og det settes opp ulike vilkår for tilskudd. Rådmannen anser vilkårene som rimelige og knyttet til så basale rettigheter at det bør være riktig å kunne kreve at de som mottar støtte fra det offentlige holder seg innenfor dette. I den offentlige debatt blir det lett krav om stopp av støtte dersom enkelt personer i et tros- eller livssynssamfunn utfører, oppfordre til eller uttrykker støtte til handlinger som utgjør en alvorlig krenkelse av andres rettigheter (slik § 6 i lovforslaget uttrykker det). Rådmannen mener at departementet kunne vurdert om stopp av støtte i tillegg bør basere seg på hvordan slike saker håndteres i det enkelte tros- og livssynssamfunnet. Det er ofte enkeltpersoner som trår feil og ikke hele tros- eller livssynssamfunnet. I slike tilfeller bør testen og evt. grunnlag for støtte eller ei være hvordan det enkelte tros- eller livssynssamfunn håndterer slike saker. Utsira kommune har forståelse for vilkårene for tilskudd som stilles og støtter disse. Randaberg kommune vil utfordre departementet til å inkludere at tros- og livssynssamfunnenes håndtering av evt. saker der enkelt ledere overtreder disse lovparagrafene vil være utslagsgivende for støtte/stopp av støtte. (Høringsspørsmål nr. 15) 3.2 Skal staten blande seg inn i Den norske kirkes indre organisering? Norge har ikke lenger en statskirke. Den norske kirke er en fri folkekirke. Likevel er denne lovregulert i grunnloven § 16 og har altså et eget kapittel i det nye lovforslaget. Det går på prinsipielt grunnlag an å hevde at kirken nå selv må vedta hvordan den skal organisere seg (inkl. organer og deres oppgave). Lovforslaget slik som det nå foreligger har likevel valgt å gi noen lovmessige føringer for Dnk og dens organisering. Lovforslaget har f.eks. lovbestemt at det skal være prostier (i tillegg til sokn, bispedømmer og kirkemøte), loven omtaler prest, prost og biskop, men ikke andre stillingskategorier i kirken. Lovutkastet legger dermed føringer på indrekirkelige saker på noen områder. Rådmannens vurdering er at lovforslaget kan gi en stor ubalanse mellom de ulike elementene i kirkeordningen, at lovforslaget enten må tømmes helt for slike føringer (og bli enda mer en rammelov) eller så bør lovforslaget fylles med noen flere utfyllende avsnitt i enkelte lovparagrafer. Rådmannen vil hevde denne ubalansen blir spesielt tydelig i det som sies om kirkelige fellesråd. Da dagens kirkelov fra 1996 ble vedtatt ble fellesrådene introdusert som et lovbestemt organ på kommunalt nivå etter press fra kirkelig lokalplan og fra kommunene. Fellesrådene fikk arbeidsgiveransvar for alle kirkelige ansatte på lokalplan (dog ikke sokneprestene), ansvar for kirkebyggene, gravferdsforvaltningen og kontakt med kommunene knyttet til budsjett/økonomi på vegne av soknene (kirkeloven § 14 og 15). Erfaringene etter nærmere 20 år med lovpålagte kirkelige fellesråd er at disse organene har fungert svært godt og fått gjennomført de oppgaver som er pålagt i henhold til loven. Kirken har mangehundreårig tradisjon i Norge der det har vært en todeling mellom et lokalt ansvar for bla. kirkebygg og kongelig/statlig ansvar for å sende og etterhvert lønne prestene. Dette har sikret en lokal innflytelse og eierskap som det etter Rådmannens syn vil være viktig at loven sikrer også i fortsettelsen. Utsira kommune ønsker at det lovreguleres at det skal være kirkelige fellesråd som også representer de ulike sogn og at oppgavene til sogn og fellesråd avklares i lovteksten slik dagens kirkelov gjør. (Høringsspørsmål nr. 19) 4. Noen konkrete innspill til lovforslaget: 4.1 Krav om 500 medlemmer som har fylt 15 år for å være for å være støtteberettiget. Lovforslaget stiller strengere krav en dagens lovgivning og krever at det må være mer enn 500 medlemmer, som er mer enn 15 år, for at tros- eller livssynssamfunnet skal være berettiget til støtte. Det åpnes opp for sammenslutninger av samfunn kan søkes felles (dersom de hver for seg er under grensen på 500). I enkelte kommuner finnes det nok eksempler på trossamfunn som er blitt etablert de senere år som gjennom med en ny lov ikke ville fått støtte alene. Dette er trossamfunn som har trengt tid på å finne frem til egen identitet og tilhørighet. Det er ikke alle tros- og livssynssamfunn som har mulighet for å komme seg inn under en felles paraply. Rådmannen har forståelse for at det må settes ett minstekrav for medlemskap, men det er utfordrende for likhetsprinsippet og religionsfrihetsprinsippet dersom tallet blir sett for høyt. I Stålsett utvalget (NOU 2013:1 ”Det livsynssynsåpne samfunn”) var dette tallet satt til 100 (et mindretall i utvalget ville helt ned til 10). Utsira kommune støtter at det settes en minstegrense i antall medlemmer for å kunne være støtteberettiget. Randaberg kommune foreslår at grensen settes til 100 medlemmer over 15 år. (Høringsspørsmål nr.5,6 og 7) 4.2 Statlig eller kommunal støtte til tros- og livssynssamfunnene. Tilskuddsordningen til andre tros og livssynssamfunn (uten om Dnk) foreslås i sin helhet finansiert over statsbudsjettet. Idag er dette delt mellom stat og kommune. Kommunen gir tilskudd til de tros- og livssynssamfunn som innbyggere i den enkelte kommune er med i, basert på beløpet som gis til kirkelig fellesråd (der en trekker ut det beløp som går til gravferdssektor) delt på antall medlemmer i Dnk i kommunen. Kommunens rolle har praktisk talt kun vært en utbetalingsinstans. De administrative kostnadene til dette er betydelige, når vi ser dette på nasjonalt nivå. Statlig overtakelse av denne ordningen vil innebære en forenkling og en mer oversiktlig ordning, som også blir lettere å kunne følge opp og kontrollere. Utsira kommune går inn for at støtten til tros og livssynssamfunnene (utenom Dnk) foretas av staten. (Høringsspørsmål nr. 9) 4.3 Gravferdsfeltet Departementet foreslår at kirken som hovedmodell fortsatt skal inneha gravferdsansvaret. Rådmannen støtter en slik videreføring, men mener samtidig at dette bør innebære at kirkelige fellesråd må lovfestes. Tilliten til dagens ordning er for en stor del knyttet til den kompetanse og profesjonalitet kirkelig fellesråd har bygget opp. Å skape usikkerhet omkring fellesrådene formelle status og mandat, vil etter rådmannens vurdering kunne bidra til å svekke legitimiteten til den lokale kirkes ansvar på dette feltet. Rådmannen ser det som naturlig at de enkelte fylkesmenn overtar ansvaret som i dag ligger hos bispedømmerådene når det gjelder gravferdsfeltet. Rådmannen tenker at dette vil sikre at tros- eller livssynsmessige klagesaker ikke får en slagside ved at både kirkelig fellesråd og bispedømme tilhører sammen trossamfunn. Utsira kommune støtter at lokal kirken som hovedmodell fortsatt skal inneha gravferdsansvaret. Utsira kommune ser det som viktig at dette skjer via kirkelig fellesråd. Dette organ bør lovfestes og det bør ikke overlates til Kirkemøtet å bestemme hvor slik forvaltning skal ligge.(Høringsspørsmål nr. 26, 28) 4.4 Finansiering av Den norske kirke Lovforslaget legger fram to alternativer til finansiering av Den norske kirke. Alternativ 1 er en videreføring av dagens modell med både statlig og kommunal finansiering. Alternativ 2 er en modell der alt finansieringsansvar legges til staten. Her vil hele den offentlige finansieringen komme som en samlet ramme, som så skal fordeles videre av Kirkemøtet. Både Kirkemøtet og et stort flertall av menighetsråd og fellesråd har tidligere uttalt ønske om å videreføre dagens ordning med både statlig og kommunal finansiering. Fra et kommunalt perspektiv vil det neppe bety noen økonomisk fordel om staten overtar finansieringen. Staten vil antakelig redusere overføringene til kommunene tilsvarende det de tidligere har gitt i støtte til Den norske kirke. Dagens ordning med kommunal finansiering gir mye god samhandling og lokal tilhørighet mellom kirke og kommune. Ordningen fremmer samarbeid og gir lokale gode løsninger ofte nedfelt i avtale om tjenesteyting. Videre krever ordningen med kommunal finansiering minimalt med kirkelige byråkrati. Ved en statlig finansiering må det bygges ut et mye større sentralkirkelig byråkrati som notatet fra departementet gjør rede for. Når det ikke legges opp til økt bevilgning vil dette medføre at lokalkirkene trolig får mindre ressurser enn i dag. Kommunen har gjennom budsjett bevilgninger og medbestemmelse i fellesrådet kunnet være med i en lokal styring av hvordan for eksempel kirkebyggene og kirkegårdene har blitt vedlikeholdt og driftet. Kirkebyggene er ofte sentrale bygg om viktige områder i lokalsamfunnet, som det etter rådmannens vurdering er viktig at lokaldemokratiet bestemmer over. Rådmannen antar at med kun statlig finansiering vil det likevel bli et sterkt press fra lokal (kirkelig) hold på å yte kommunal støtte til for eksempel kirkebygg dersom en skulle få for lite statlig finansiering av kirken. Det blir vanskelig for kommunen og ikke støtte for eksempel renovering eller maling av lokal kirke, dersom de statlige midlene ikke tilsier at bygget blir malt på ennå et ukjent antall år. Det lokale eierskap, og følte eierskap over kirken og kirkens bygg tilsier at en viderefører dagen ordning. En videreføring av dagens finansieringsordning der kommunen bidrar aktivt i understøttelsen vil være en viktig garanti for folkekirkens fremtid og for at kirken fortsatt skal være en positiv samfunnsaktør. En lokal finansiering garanterer i større grad for en lokal kirke. I et slikt perspektiv blir også det viktig at Kirkelig fellesråd med lokal forankring, med representasjon fra soknene og fra kommunen (e) blir et lovfestet organ. Utsira kommune støtter Alternativ 1 med en videreføring av dagens ordning med en statlig og kommunal finansiering av Den norske kirke, og ønsker at denne støtten fortsatt skjer via kirkelige fellesråd. Det må sikres fortsatt kommunal representasjon i det lokale kirkelige fellesrådet. (høringsspørsmål nr. 24)