• Ønsker å ta stilling til høringen: Ja

Avgitte svar

  • Lovens formål og medlemskapsspørsmål

    • 1. Dagens tre lover erstattes av én felles lov om tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 6818 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 2. Lovens formål skal være å understøtte tros- og livssynssamfunnene

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 3. Loven skal definere tros- og livssynssamfunn som "sammenslutninger for felles utøvelse av en religiøs tro eller et sekulært livssyn"

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 4. Den gjeldende lovregulerte ordningen om barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn oppheves

      jf. kap. 18 og §§ 2 og 3 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Dagens lovregulerte ordning med tilhørighet til tros- og livssynssamfunn bør videreføres.

  • Registrering og tilskudd

    • 5. Det settes som krav for registrering av tros- og livssynssamfunn at samfunnet må ha mer enn 500 medlemmer som har fylt 15 år

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Av hensyn til og respekt for de mindre tros- og livssynssamfunnene anbefales det at antallskravet ikke stilles høyere enn 100, uten alderskrav. Tilhørende bør også medregnes i dette antallet.

    • 6. Lovens antallskrav kan oppfylles ved at likeartede samfunn søker om å bli registrert i fellesskap

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 7. Det gis hjemmel i loven for at antallskravet kan fravikes i helt særlige tilfeller

      jf. kap 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 8. Et samfunn må være registrert for å ha krav på tilskudd og for å kunne tildeles vigselsrett, jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4 og forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd.

      jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4
      forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 9. Staten skal overta kommunenes finansieringsansvar for tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke

      jf. kap. 13 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Forslaget innebærer en forvaltningsmessig forenkling som støttes.

    • 10. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal beregnes etter antallet medlemmer i samfunnet over 15 år

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det anbefales at støtten beregnes uten alderskrav. Det vurderes som mest naturlig at barn av trossamfunns medlemmer tilhører trossamfunnet, jf anbefalingen ovenfor (4) om videreføring av dagens ordning for tilhørighet.

    • 11. Satsen for tilskudd per medlem i tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal reguleres årlig i samsvar med endringene i statens tilskudd til Den norske kirke

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Forslaget sikrer en viktig likebehandling.

    • 12. Tilskudd til investeringer av Den norske kirkes kirkebygg fra før 1900 skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det anbefales av hensyn til likebehandling at andre tros- og livssynssamfunn med forsamlingshus fra før 1900 også får tilsvarende tilskudd.

    • 13. Tilskudd til oppgaver Den norske kirke utfører på vegne av det offentlige skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det bør også være lovfestet at andre tros- og livssynssamfunn kan motta tilskudd i de tilfeller der de evt. ivaretar tilsvarende oppgaver.

    • 14. Tilskudd til utgifter som følger av Den norske kirkes særlige stilling skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 15. Samfunn skal kunne nektes tilskudd dersom de mottar bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet

      jf. kap. 15 og § 6 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det bør være en åpning for å kunne tilbakeholde støtte av prinsipielle grunner. Samtidig er det viktig at evt. tilbakehold av tilskudd behandles forutsigbart, ivaretar helhetlige hensyn og rimelighet. Loven bør sikre at samarbeid med tros- og livssynssamfunn i andre land kan ivaretas uten å rammes av en slik bestemmelse.

    • 16. Det skal overlates til fylkesmannen å treffe vedtak om registrering og tilskudd etter loven og å føre tilsyn med virksomheten

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 17. Fylkesmannens myndighet etter loven skal kunne ivaretas av ett fylkesmannsembete

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Den norske kirke

    • 18. Særskilte bestemmelser som kun retter seg mot Den norske kirke (kirkelig rammelov) skal gis i et eget kapittel i den nye trossamfunnsloven

      jf. kap. 8 og §§ 8 – 16 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Forslaget støttes. Soknets oppgaver bør innholdsbestemmes tydeligere enn i foreliggende lovforslag. Se (23). Ansvaret for å ivareta samisk kirkeliv bør også fremkomme i formålsparagrafen.

    • 19. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette nærmere bestemmelser om kirkens organisering, kirkelig inndeling, kirkelige organer og valg til disse

      jf. kap. 8 og §§ 10 og 11 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Kirkemøtet som øverste representative organ for Den norske kirke bør foreta denne type beslutninger. Det anses verken naturlig eller ønskelig at offentlig myndighet skal vedta en mer detaljert lovgivning på vegne av kirken.

    • 20. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om kirkebygg

      jf. kap. 8 og § 13 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 21. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om, og med hvilke unntak og særregler, forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven skal gjelde for kirken

      jf. kap. 8 og § 16 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 22. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette om medlemmer av kirken skal betale medlemskontingent

      jf. kap. 10 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Prinsipielt bør denne beslutningsmyndigheten ligge i Kirkemøtet, men for Den norske kirke vurderes det som lite ønskelig å innføre medlemskontingent. En god offentlig finansiering av Den norske kirke er et vesentlig premiss for å kunne virkeliggjøre Grunnlovens §16 om å «forbli Norges folkekirke». Det vises for øvrig til avsluttende kommentar om offentlig finansiering av Den norske kirke.

    • 23. Bestemmelsene om at soknet og Den norske kirke er selvstendige rettssubjekter skal videreføres

      jf. kap. 8 og § 9 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Forslaget støttes. Soknets oppgaver og ansvarsområder bør fremkomme tydeligere i loven: Gudstjenester, kirkelige handlinger, diakoni, kirkelig undervisning, kirkemusikk.

    • 24. Mener du at Den norske kirke skal finansieres ved at a) Dagens økonomiske oppgavefordeling mellom staten og kommunene føres videre, eller b) Staten skal overta det ansvaret kommunene i dag har for finansiering av den lokale kirke?

      jf. kap. 9 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
        • Nullstill
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Kirkemøtet i 2015 anbefalte fortsatt kommunal finansiering av Den norske kirke og skal i 2018 uttale seg om lovforslaget. Nærhet og samhandling mellom sokn og kommune vurderes som viktige argument for videreføring av todelt finansiering. Dette er en modell som mange steder fungerer godt. Samtidig vil enhetlig finansiering sikre større grad av likebehandling på landsbasis og åpenbart gi nye muligheter for fremtidig kirkelig organisering. I erkjennelsen av at det finnes gode argumenter for begge modeller, anbefales helhetlig sett en videreføring av dagens todelte modell. Det anbefales for øvrig at departementet i sin videre saksutredning, i tillegg til de to foreliggende finansieringsmodellene, også vurderer flertallsforslaget som fremkom i NOU 2006: 2 Staten og Den norske kirke.

  • Vigselsrett, gravplassdrift og andre spørsmål

    • 25. Vigselsrett for tros- og livssynssamfunn skal videreføres, jf. kap. 19 og forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13.

      jf. kap. 19
      forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 26. Den lokale kirkes ansvar for gravplassdrift og –forvaltning skal videreføres som normalordning, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Dette er en oppgave som kirken ivaretar på vegne av samfunnet. Ordningen fungerer i hovedsak meget godt og er i stor grad fortsatt ønsket, både av samfunnet og av kirken selv. En endring i form av generell forvaltningsmessig overføring til kommunen vil både reise krevende spørsmål om eiendomsrett og innebære over 400 til dels kompliserte virksomhetsoverdragelser. Dagens ordning anbefales videreført som normalordning.

    • 27. Fylkesmannen skal etter søknad fra kommunen kunne treffe vedtak om overføring av gravplassansvaret til kommunen, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Slik forslaget foreligger vil gravplassansvaret ensidig og uten kirkelig medvirkning kunne bli fratatt kirken ved fylkesmannens forskrift etter søknad fra kommunen. Det anbefales at dagens ordning med overføring etter enighet og avtale mellom partene videreføres. Dersom forslaget om overføring ved forskrift blir stående, bør loven i så fall sikre at soknet og andre berørte instanser skal uttale seg før beslutning fattes.

    • 28. Det ansvaret bispedømmerådet har etter gjeldende gravferdslov, skal overføres til de enkelte fylkesmenn, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Med henvisning til anbefalt videreføring av kirkelig gravplassforvaltning på vegne av det offentlige som normalordning (26), anbefales også at kontrollfunksjon ivaretas av kirkelig organ. Det bør evt. kunne vurderes om myndighet som klageorgan på enkeltvedtak kan overføres til fylkesmannen.

Kommentarer

Finansiering av Den norske kirke, §12: §12 i lovforslaget er ikke tilstrekkelig presist når det gjelder hva stat og kommune er forpliktet til mht at Den norske kirke som folkekirke skal understøttes «som sådan», jf Grunnlovens §16. Uttrykket «kirkens virksomhet lokalt» er et svakere uttrykk enn innholdet i dagens Kirkelov §15 som tydeliggjør det offentliges ansvar langt ut over prestestillinger, kirkelige handlinger og kirkebygg. Finansieringsansvaret for innholdet i dagens Kirkelov §15, herunder «kirkelig undervisning, diakoni, kirkemusikk og andre kirkelige tiltak i soknene» må også forankres tydelig i ny lov. Henvisningen i dagens Kirkelov til utgiftsdekning for «de gudstjenester biskopen forordner» bør dessuten videreføres.