• Ønsker å ta stilling til høringen: Ja

Avgitte svar

  • Lovens formål og medlemskapsspørsmål

    • 1. Dagens tre lover erstattes av én felles lov om tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 6818 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Tromsø kirkelige fellesråd er glade for at det nye forslaget har som mål å modernisere og forenkle lovverket, samt å selvstendig gjøre Den norske kirke fra staten.

    • 2. Lovens formål skal være å understøtte tros- og livssynssamfunnene

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det er viktig at det offentlige, representert ved både stat og kommune, tar ansvaret for tros- og livssynssamfunnene i landet gjennom å finansiere disse. Lovens formål skal være å sørge for likebehandling av alle tros- og livssynssamfunn, men Dnk sin særstilling som folkekirke iht Grunnloven, må ivaretas på en bedre måte. Det blir med det også viktig at kirkens ulike organer beskrives kort i lovteksten for at de skal bli forankret både lokalt og sentralt. Lovforslaget skaper unødvendig usikkerhet om vesentlige forhold i Dnk siden færre oppgaver og organer er lovhjemlet. Det er en for utydelig avklaring mellom rettssubjektene.

    • 3. Loven skal definere tros- og livssynssamfunn som "sammenslutninger for felles utøvelse av en religiøs tro eller et sekulært livssyn"

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 4. Den gjeldende lovregulerte ordningen om barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn oppheves

      jf. kap. 18 og §§ 2 og 3 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Dagens ordning om videreføring av én av foreldrenes tilhørighet til Dnk som grunnlag for barnets medlemskap, fungerer godt.

  • Registrering og tilskudd

    • 5. Det settes som krav for registrering av tros- og livssynssamfunn at samfunnet må ha mer enn 500 medlemmer som har fylt 15 år

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det bør være et minsteantatt medlemmer for at et trossamfunn skal få støtte. Om denne grensen skal settes til 500 er usikkert, men det virker høyt.

    • 6. Lovens antallskrav kan oppfylles ved at likeartede samfunn søker om å bli registrert i fellesskap

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 7. Det gis hjemmel i loven for at antallskravet kan fravikes i helt særlige tilfeller

      jf. kap 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 8. Et samfunn må være registrert for å ha krav på tilskudd og for å kunne tildeles vigselsrett, jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4 og forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd.

      jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4
      forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 9. Staten skal overta kommunenes finansieringsansvar for tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke

      jf. kap. 13 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det er flere fordeler ved en slik ordning, blant annet at kommunene slipper denne omfattende jobben som lettere og rimeligere kan gjøres sentralt. Videre vil dette sikre lik fordeling uavhengig av kommunens deltakelse.

    • 10. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal beregnes etter antallet medlemmer i samfunnet over 15 år

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 11. Satsen for tilskudd per medlem i tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal reguleres årlig i samsvar med endringene i statens tilskudd til Den norske kirke

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 12. Tilskudd til investeringer av Den norske kirkes kirkebygg fra før 1900 skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Dnks rolle som folkekirke må bevares, og kirkens mange bygg må særlig tas hensyn til. Dette dreier seg om likebehandling av tros- og livssynssamfunnene, noe vi er prinsippet enig i. Ordningen kan imidlertid føre til at andre tros- og livssynssamfunn får mindre, og dette må tas med i beregningen.

    • 13. Tilskudd til oppgaver Den norske kirke utfører på vegne av det offentlige skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Foruten ordinære trosoppgaver utfører Dnk en rekke samfunnsoppgaver, så som for eksempel dødsbud. Kostnadene ved slike oppgaver skal ikke medregnes som grunnlag for tilskudd til øvrige tros- og livssynssamfunn.

    • 14. Tilskudd til utgifter som følger av Den norske kirkes særlige stilling skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        For Dnk stilles det krav om å være landsdekkende. Dette gir kirken større tilleggskostnader som andre samfunn ikke har. Disse må kompenseres.

    • 15. Samfunn skal kunne nektes tilskudd dersom de mottar bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet

      jf. kap. 15 og § 6 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 16. Det skal overlates til fylkesmannen å treffe vedtak om registrering og tilskudd etter loven og å føre tilsyn med virksomheten

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 17. Fylkesmannens myndighet etter loven skal kunne ivaretas av ett fylkesmannsembete

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Den norske kirke

    • 18. Særskilte bestemmelser som kun retter seg mot Den norske kirke (kirkelig rammelov) skal gis i et eget kapittel i den nye trossamfunnsloven

      jf. kap. 8 og §§ 8 – 16 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Dnk må som en landsdekkende og demokratisk folkekirke bli særskilt behandlet, og dette må hensynstas i ny lov.

    • 19. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette nærmere bestemmelser om kirkens organisering, kirkelig inndeling, kirkelige organer og valg til disse

      jf. kap. 8 og §§ 10 og 11 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Kirkemøtet kan ikke alene overlates oppgaven med å organisere Dnk, dette må det legges premisser for i lovteksten. Det er viktig at flere organ i Dnk enn Kirkemøtet og sognet fastsettes ved lov. Bl.a. er det viktig at kommunenes finansielle ansvar fortsatt fastsettes ved lov. Kommunenes forhold til kirken i dag er både som trossamfunn og ikke minst som kulturinstitusjon. Dette forholdet må reguleres og konkretiseres. Konkret betviles det at kommunene ønsker å engasjere seg i arbeidet med lokalkirken som i dag, hvis det påhviler staten alene å finansiere kirken. Ut over Kirkemøtet og sognet er det ingen andre organer i kirken som er nevnt i forslaget. Fellesrådene er blant disse, og det er ikke sagt noe om hva dagens ca 6000-6500 ansatte skal gjøre videre, hvordan administrative rutiner og strukturer overfor sognene skal forvaltes. Heller ikke bispedømmerådene er medtatt. Disse funksjonene bør fastsettes ved lov. Den norske kirke er og skal være en folkekirke. En folkekirke bygges nedenfra, og en klar definering av sognestruktur, inklusiv finansiering og drift av denne er ikke tilstrekkelig definert i forslaget. Det er ikke tilstrekkelig at Kirkemøtet tildeles denne oppgaven. Fellesrådet er opptatt av at utviklingen av Dnk må skje på en måte som bidrar til å holde fast ved kirkens lokale tilhørighet. Lovforslaget legger ingen konkrete oppgaver til sognets organer som samsvarer med dagens §§ 9 og 14. De definerer heller ikke kommunenes ansvar iht § 15. Dette er betydelige svakheter ved forslaget. Forslaget sier ingenting om hvordan lokal struktur skal ordnes. Dagens ordning gjennom menighetsråd og fellesråd har bred støtte både i sognene og i Kirkemøtet. Ordningen med fellesråd er bl.a. med på å skape forutsigbare rammer, opprettholde økonomisk og administrativ kompetanse, ivareta arbeidsgiveransvaret, god eiendomsforvaltning og juridisk handleevne. I tillegg til kontakt med kommunen.

    • 20. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om kirkebygg

      jf. kap. 8 og § 13 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        En fortsett delt finansieringsmodell er viktig for en fortsatt lokalt forankret folkekirke. En utelukkende statlig finansiering vil uthule lokalt kirkedemokrati, også den enkelte kommunes forhold til kommunens kulturbygg som en kirke også er. Det er viktig at kirken er positivt lokalt forankret i kommunen.

    • 21. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om, og med hvilke unntak og særregler, forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven skal gjelde for kirken

      jf. kap. 8 og § 16 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 22. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette om medlemmer av kirken skal betale medlemskontingent

      jf. kap. 10 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        1. Fellesrådet mener at en generell livssynsskatt som administrerers over statsskatten kan være en god løsning istedenfor en medlemsavgift. 2. Tromsø kirkelige fellesråd er prinsipielt imot at det åpnes for medlemsavgift som en merfinansiering av lokalkirken. Faren ved en slik innføring vil kunne være at staten med det vil redusere overføringene til kirken. Dette er det erfaringer fra i forhold mellom stat og kommune, og flytting av økonomisk ansvar.

    • 23. Bestemmelsene om at soknet og Den norske kirke er selvstendige rettssubjekter skal videreføres

      jf. kap. 8 og § 9 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 24. Mener du at Den norske kirke skal finansieres ved at a) Dagens økonomiske oppgavefordeling mellom staten og kommunene føres videre, eller b) Staten skal overta det ansvaret kommunene i dag har for finansiering av den lokale kirke?

      jf. kap. 9 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
        • Nullstill
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        En delt finansiering av kirken er en forutsetning for at den totale økonomien i kirken ikke raseres. En konkretisering av dagens § 15 i Kirkeloven, må videreføres. Det bør videreføres en delt finansiering av de ulike områder; Staten betaler for prestetjenesten herunder biskopenes nære stab, kommunen betaler for den administrative fellesrådsstrukturen, sognene og gravferdsarbeidet. Fagområder som kirkemusikk, diakoni og trosopplæring og undervisning må spesifiseres i lovteksten slik at finansiering av disse videreføres. Fellesrådet oppfatter at det kan være fare for at disse områdene overlates finansiert via medlemsavgift, og at det dermed kan bli salderingsområder. Mye av Dnks fremtid ligger nettopp i disse oppgavene. Det er med dette ikke tilstrekkelig at loven kun nevner begrepet «en landsdekkende prestetjeneste». Det er i høringsforslaget åpnet for to fremtidige finansieringsmodeller av Dnk; • Delt finansiering mellom stat og kommune • Kun statlig finansiering Fellesrådet oppfatter at en ren statlig finansiering vil føre til en dårligere total finansiering av Dnk, med mindre fokus på den kulturarven kirken representerer så vel kirkebygg som gravlunder, mindre fokus og forutsigbarhet for viktige områder som trosopplæring, diakoni, undervisning, kirkemusikk og kultur. En ren statlig finansieringsmodell vil åpenbart føre til gradvis behov for medlemsavgift siden oppfinansiering av den nye kirkens fremtidige aktiviteter og tiltak, for eksempel trosopplæring, ikke er hensynstatt. Kirkebyggene er og vil fortsatt være i sognenes eie. Det blir derfor viktig at sognene gjennom lovforslaget gis mulighet til å ivareta kirkebyggene. Dette gjøres best ved tydelige rammer, og gjerne gjennom en overbygget fellesrådsstruktur. Det gjøres også best ved at hver enkelt kommune har en lokal kirke-partner å forholde seg til. Det ivaretas dårligst ved å overlate saken til Kirkemøtet, og best ved å tydeliggjøre hvordan sognet skal kunne løse det.

  • Vigselsrett, gravplassdrift og andre spørsmål

    • 25. Vigselsrett for tros- og livssynssamfunn skal videreføres, jf. kap. 19 og forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13.

      jf. kap. 19
      forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 26. Den lokale kirkes ansvar for gravplassdrift og –forvaltning skal videreføres som normalordning, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Dagens ordning fungerer tilfredsstillende, men dette betinger tilstrekkelig kommunal inndekking. Tromsø kirkelige fellesråd mener fellesrådet driver gravferdsarbeidet bedre og rimeligere enn kommunen kan, men åpner gjerne for kommunal drift hvis kommunen ønsker dette.

    • 27. Fylkesmannen skal etter søknad fra kommunen kunne treffe vedtak om overføring av gravplassansvaret til kommunen, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 28. Det ansvaret bispedømmerådet har etter gjeldende gravferdslov, skal overføres til de enkelte fylkesmenn, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

Kommentarer

Innføring av en ny lov er en formålstjenlig og riktig vei å gå hvis den åpner for at kirken selv skal definere sine egne oppgaver og funksjoner. Det foreligger en viss usikkerhet om hvorvidt Kirkemøtet i sin form og sammensetning, er rett organ for strukturering av Den norske kirke. Dette er i hovedsak fordi Kirkemøtet ikke oppleves som representativ for hele Den norske kirke generelt og sognet spesielt. Kirken trenger imidlertid mer tid til å bearbeide detaljene i hvordan dette skal gjøres. Det kan gjøres ved at: 1. Gjennomføring av loven utsettes slik at kirkens egne organer får tilstrekkelig tid til å bli enige om strukturen. eller 2. At staten gir flere detaljer og føringer i ny lov slik at flere organer fra dagens kirkestruktur blir ivaretatt. 3. At dagens Kirkelov forblir en tid videre til kirken selv har gjennomarbeidet saken.