• Sendt inn: 07.12.2017 kl. 11:44
  • Ønsker å ta stilling til høringen: Ja

Avgitte svar

  • Lovens formål og medlemskapsspørsmål

    • 1. Dagens tre lover erstattes av én felles lov om tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 6818 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 2. Lovens formål skal være å understøtte tros- og livssynssamfunnene

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 3. Loven skal definere tros- og livssynssamfunn som "sammenslutninger for felles utøvelse av en religiøs tro eller et sekulært livssyn"

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 4. Den gjeldende lovregulerte ordningen om barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn oppheves

      jf. kap. 18 og §§ 2 og 3 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Registrering og tilskudd

    • 5. Det settes som krav for registrering av tros- og livssynssamfunn at samfunnet må ha mer enn 500 medlemmer som har fylt 15 år

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Grensa for stønad er for høg og bør setjast lågare.

    • 6. Lovens antallskrav kan oppfylles ved at likeartede samfunn søker om å bli registrert i fellesskap

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 7. Det gis hjemmel i loven for at antallskravet kan fravikes i helt særlige tilfeller

      jf. kap 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 8. Et samfunn må være registrert for å ha krav på tilskudd og for å kunne tildeles vigselsrett, jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4 og forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd.

      jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4
      forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 9. Staten skal overta kommunenes finansieringsansvar for tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke

      jf. kap. 13 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 10. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal beregnes etter antallet medlemmer i samfunnet over 15 år

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 11. Satsen for tilskudd per medlem i tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal reguleres årlig i samsvar med endringene i statens tilskudd til Den norske kirke

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 12. Tilskudd til investeringer av Den norske kirkes kirkebygg fra før 1900 skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 13. Tilskudd til oppgaver Den norske kirke utfører på vegne av det offentlige skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 14. Tilskudd til utgifter som følger av Den norske kirkes særlige stilling skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 15. Samfunn skal kunne nektes tilskudd dersom de mottar bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet

      jf. kap. 15 og § 6 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 16. Det skal overlates til fylkesmannen å treffe vedtak om registrering og tilskudd etter loven og å føre tilsyn med virksomheten

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 17. Fylkesmannens myndighet etter loven skal kunne ivaretas av ett fylkesmannsembete

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Den norske kirke

    • 18. Særskilte bestemmelser som kun retter seg mot Den norske kirke (kirkelig rammelov) skal gis i et eget kapittel i den nye trossamfunnsloven

      jf. kap. 8 og §§ 8 – 16 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 19. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette nærmere bestemmelser om kirkens organisering, kirkelig inndeling, kirkelige organer og valg til disse

      jf. kap. 8 og §§ 10 og 11 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Svaret er tinga av at det i lova vert fastlagd kva oppg¨ver og mynde som skal liggje til soknet.

    • 20. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om kirkebygg

      jf. kap. 8 og § 13 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Soknets organ må vere forvaltar av eigne bygg.

    • 21. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om, og med hvilke unntak og særregler, forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven skal gjelde for kirken

      jf. kap. 8 og § 16 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 22. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette om medlemmer av kirken skal betale medlemskontingent

      jf. kap. 10 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 23. Bestemmelsene om at soknet og Den norske kirke er selvstendige rettssubjekter skal videreføres

      jf. kap. 8 og § 9 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 24. Mener du at Den norske kirke skal finansieres ved at a) Dagens økonomiske oppgavefordeling mellom staten og kommunene føres videre, eller b) Staten skal overta det ansvaret kommunene i dag har for finansiering av den lokale kirke?

      jf. kap. 9 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
        • Nullstill
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Dette er særskilt viktig og kan ved endring føre til at engasjementet i lokalkyrkja, og samarbeidet med kommunen vert svekka. Sjå elles vedlagde uttale frå fellesrådet.

  • Vigselsrett, gravplassdrift og andre spørsmål

    • 25. Vigselsrett for tros- og livssynssamfunn skal videreføres, jf. kap. 19 og forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13.

      jf. kap. 19
      forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 26. Den lokale kirkes ansvar for gravplassdrift og –forvaltning skal videreføres som normalordning, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 27. Fylkesmannen skal etter søknad fra kommunen kunne treffe vedtak om overføring av gravplassansvaret til kommunen, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Kyrkja sitt mynde på dette feltet må ikkje overstyrast av staten.

    • 28. Det ansvaret bispedømmerådet har etter gjeldende gravferdslov, skal overføres til de enkelte fylkesmenn, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

Kommentarer

Høyring om forslag til ny lov om trus- og livssynssamfunn Høyringsuttale frå Time kyrkjelege fellesråd Vår høyringsuttale støttar hovudinnretninga i forslaget til ny lov om trus- og livssynssamfunn. Vi gjev høyringssvar på dei fleste høyringsspørsmåla, og ønskjer å gje ein meir omfattande kommentar til kapittel 3. Vi støttar – og meiner det er avgjerande viktig – at Den norske kyrkja framleis må vera ei lokalt aktiv og levande folkekyrkje som er demokratisk og landsdekkjande, i samsvar med Grunnlova sin §16 og formålet i §8 i forslaget. Me meiner ei sak er heilt avgjerande for at dette kan skje. Det gjeld lokalt engasjement. Dei ordningane og finansieringsmodellane som har størst potensial til å løysa ut engasjement i og for sokna i Den norske kyrkja, bør prioriterast og fastsetjast i lov. Ei landsdekkjande folkekyrkje kan ikkje vedtas, men ho kan sikrast i lov og ordningar som motiverer til eigarskap og engasjement der kyrkja som trussamfunn og samfunnsaktør oppstår og utfaldar seg. Det vil sei: Ei landsdekkjande folkekyrkje krev ei prioritering av soknet som grunneining i kyrkja, både av teologiske og samfunnsmessige grunnar. Den praktiske konsekvensen er at ansvar, myndighet og tilhøyrande økonomiske, bygningsmessige og personale ressursar må høyra saman på lokalplanet. Altså må soknet ha ansvar, tillit og ressursstyring lokalt. Det kan vera at Kyrkjemøtet vil koma fram til tilsvarande i sitt overordna organiseringsansvar. Men vi meiner at også staten bør sikra dette sterkt nok i si kortfatta rammelov. Det står om realiteten i folkekyrkja og §16 i Grunnlova. For å synleggjere og understreke at det er soknet som er grunneininga i kyrkja og avgjerande for folkekyrkja si framtid, må kapittel 3 i den nye lova ivareta følgjande punkter: 1. Ordninga med kommunal finansiering av det lokalkyrkjelege arbeid må vidareførast i hovudsak som i dag, fordi denne ordninga gjev eit viktig bidrag til å sikre den historiske nærleiken mellom kyrkje og lokalsamfunn. Denne ordninga bidreg til at den lokale kyrkjeorganisasjonen fortset å vera ein viktig samfunnsaktør som ivaretek vitale oppgåver i eit moderne lokalsamfunn. 2. Lovforslaget legg ingen oppgåver eller ansvar til soknet sine organ i samsvar med dagens §§ 9 og 14. All mynde til å fordele oppgåver til soknet sine organ vert lagd til Kyrkjemøtet. Me meiner dette skapar ein ubalanse mellom soknet sitt sjølvstende og Kyrkjemøtet som overordna organ for heile Den norsk kyrkja. På denne bakgrunn må ramma for soknet sine oppgåver og mynde fastleggjast i lova på same måte som ramma for Kyrkjemøtet sine oppgåver og mynde vert fastlagd i lova. Ein slik praksis vil òg vera i samsvar med føringane i grunnlovas § 16, og bør vera både i staten og folkekyrkja sin interesse. 3. Etableringa av ordninga med kyrkjelege fellesråd, med tydeleg juridisk handlekraft, har vore avgjerande for å sikra ei profesjonell oppfølging og forvalting av kyrkjas personell, økonomiske ressursar og eigedom. Det må difor gjevast ein tydeleg lovhjemmel som sikrar at rettssubjektet soknet fortsett kan velja å ha eit felles styringsorgan på kommunalt eller interkommunalt nivå. Dette må gjerast på ein måte som sikrar at slike fellesorgan kan vidareføra eit heilskapleg, lokalt verksemdsansvar på vegne av kyrkjelydane i dei tilfelle kyrkjelydane sjølv ønskjer dette. Dette er avgjerande både for forvalting av eit lokalt arbeidsgjevaransvar og forvaltingsansvar for kyrkjebygg og gravplassar. 4. Ein særleg mangel ved lovforslaget og tilhøyrande høyringsnotat, er at dei arbeidsrettslege konsekvensane for lokalkyrkja sine 5000 tilsette ikkje vert belyst. Desse har fellesråda som sin arbeidsgjevar. Det skapar unødig uro blant lokalkyrkja sine tilsette dersom kyrkjelege fellesråd sin rettslege status vert endra utan at det vert peika på konkrete alternative løysingar. Dei dokumenterte erfaringane med fellesråda som arbeidsgjevar, visar at denne ordninga bør sikrast moglegheit for vidareføring òg av denne grunnen. 5. Kapittel 3 må òg utformast slik at definisjonen av det offentlege ansvar for å understøtte Den norske kyrkje ihht. § 16 i grunnlova, ikkje vert vesentleg endra mtp. å vidareføre dagens finansieringsnivå frå det offentlege. Slik forslaget no er utforma, kan effekten bli ei nedjustering av det offentlege sitt ansvar for å understøtte kyrkja. Ei levande lokal folkekyrkje er langt meir enn gudstenester og andre kyrkjelege handlingar. Oppgåvene som trusopplæring, diakonalt arbeid og kyrkjemusikk, er direkte forankra i dagens lov. Stortinget må inviterast til å vedta ei lov som sikrar at denne type oppgåver ligg innanfor ramma av kva den offentlege finansieringa skal ivaretaka. Dette vil igjen vera heilt vitalt for å sikra ei vidareføring av det lokalkyrkjelege arbeidet og dermed bidra til at kyrkja vert verande ein viktig aktør i det lokalsamfunnet som kyrkja er, og ønskjer å vera, ein del av. Lovforslaget sine forslag til § 12 svekker yttarlegare grunnlaget for ei offentleg finansiering ved å introdusere ei ordning med tilskot og ikkje bevilgning etter budsjettforslag frå kyrkja. Samarbeidet lokalt bør vidareførast som i dag på dette området. 6. Høyringsnotatet omtalar kyrkjene både ut frå eigarskap, forvalting og økonomi, og held fast at soknet «eig» kyrkja. Utforming av lova må sikre ein samanheng mellom lokal styring og eigarskap. Lovforslaget, slik det ligg føre no, overlèt til Kyrkjemøtet å bestemma alle forhald knytt til forvalting av kyrkjebygg. Dette vil svekka grunnlaget for lokalt eigarskap og kunna leia fram til ei sentralisert kyrkjebyggforvalting som verken er ønskjeleg eller tenleg. Time kyrkjelege fellesråd, den 23.11.17