• Ønsker å ta stilling til høringen: Ja

Avgitte svar

  • Lovens formål og medlemskapsspørsmål

    • 1. Dagens tre lover erstattes av én felles lov om tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 6818 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 2. Lovens formål skal være å understøtte tros- og livssynssamfunnene

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 3. Loven skal definere tros- og livssynssamfunn som "sammenslutninger for felles utøvelse av en religiøs tro eller et sekulært livssyn"

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 4. Den gjeldende lovregulerte ordningen om barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn oppheves

      jf. kap. 18 og §§ 2 og 3 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Den enkelte aktør bør selv fastlegge sine ordninger.

  • Registrering og tilskudd

    • 5. Det settes som krav for registrering av tros- og livssynssamfunn at samfunnet må ha mer enn 500 medlemmer som har fylt 15 år

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 6. Lovens antallskrav kan oppfylles ved at likeartede samfunn søker om å bli registrert i fellesskap

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 7. Det gis hjemmel i loven for at antallskravet kan fravikes i helt særlige tilfeller

      jf. kap 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 8. Et samfunn må være registrert for å ha krav på tilskudd og for å kunne tildeles vigselsrett, jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4 og forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd.

      jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4
      forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 9. Staten skal overta kommunenes finansieringsansvar for tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke

      jf. kap. 13 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 10. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal beregnes etter antallet medlemmer i samfunnet over 15 år

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Unaturlig å stille slike krav

    • 11. Satsen for tilskudd per medlem i tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal reguleres årlig i samsvar med endringene i statens tilskudd til Den norske kirke

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        ?

    • 12. Tilskudd til investeringer av Den norske kirkes kirkebygg fra før 1900 skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 13. Tilskudd til oppgaver Den norske kirke utfører på vegne av det offentlige skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 14. Tilskudd til utgifter som følger av Den norske kirkes særlige stilling skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 15. Samfunn skal kunne nektes tilskudd dersom de mottar bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet

      jf. kap. 15 og § 6 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 16. Det skal overlates til fylkesmannen å treffe vedtak om registrering og tilskudd etter loven og å føre tilsyn med virksomheten

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 17. Fylkesmannens myndighet etter loven skal kunne ivaretas av ett fylkesmannsembete

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Den norske kirke

    • 18. Særskilte bestemmelser som kun retter seg mot Den norske kirke (kirkelig rammelov) skal gis i et eget kapittel i den nye trossamfunnsloven

      jf. kap. 8 og §§ 8 – 16 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 19. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette nærmere bestemmelser om kirkens organisering, kirkelig inndeling, kirkelige organer og valg til disse

      jf. kap. 8 og §§ 10 og 11 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det generelle svaret er ja men det er betinget av at det i loven blir fastlagt hvilke oppgaver som tilligger soknet og at ordningen med fellesråd fortsatt gis lovhjemmel.

    • 20. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om kirkebygg

      jf. kap. 8 og § 13 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Soknets organer må likevel være forvaltere av egne bygg.

    • 21. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om, og med hvilke unntak og særregler, forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven skal gjelde for kirken

      jf. kap. 8 og § 16 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 22. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette om medlemmer av kirken skal betale medlemskontingent

      jf. kap. 10 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Både (enig) og (uenig). Ja til at kirken kan innføre medlemskontingent, men nei til at ikke soknet har samme rettighet som kirkemøte her. Trenger ikke å lovfeste dette. KM må selv ha kompetanse til å bestemme dette.

    • 23. Bestemmelsene om at soknet og Den norske kirke er selvstendige rettssubjekter skal videreføres

      jf. kap. 8 og § 9 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Soknets oppgaver må forankres i lovtekst og ordning med fellesråd må fortsatt forankres i loven som en del av soknets oppgaver.

    • 24. Mener du at Den norske kirke skal finansieres ved at a) Dagens økonomiske oppgavefordeling mellom staten og kommunene føres videre, eller b) Staten skal overta det ansvaret kommunene i dag har for finansiering av den lokale kirke?

      jf. kap. 9 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
        • Nullstill
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Dette er særdeles viktig.

  • Vigselsrett, gravplassdrift og andre spørsmål

    • 25. Vigselsrett for tros- og livssynssamfunn skal videreføres, jf. kap. 19 og forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13.

      jf. kap. 19
      forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 26. Den lokale kirkes ansvar for gravplassdrift og –forvaltning skal videreføres som normalordning, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Loven må omtale hvilket kirkelig organ som har gravplassmyndigheten. Dette vil tydliggjøre hvem som på det offentliges vegne har dette ansvaret lokalt. Dette er derfor ikke interne kirkelige forhold.

    • 27. Fylkesmannen skal etter søknad fra kommunen kunne treffe vedtak om overføring av gravplassansvaret til kommunen, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Kirken blir umyndiggjort slik dette er formulert i loven.

    • 28. Det ansvaret bispedømmerådet har etter gjeldende gravferdslov, skal overføres til de enkelte fylkesmenn, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

Kommentarer

Det er menigheten som er kirken. Den norske kirke må fortsatt være en lokalt aktiv og levende folkekirke som er landsdekkende. Kapittel 3 i den nye loven skal erstatte dagens kirkelov. Det er dermed av helt avgjørende betydning at kirkens virksomhet lokalt gjenspeiler at det er menighetene som er kirken. Ettersom lovforslaget definerer både ett sentralt rettssubjekt og ett lokalt rettssubjekt for hvert sokn, er det uakseptabelt at balansen mellom disse ikke ivaretas i loven. Dette er to selvstendige rettssubjekt og dermed kan ikke Kirkemøte som organ for rettssubjektet Den norske kirke ha myndighet over soknet og menighetsrådet som organ for soknet. På denne bakgrunn må rammen for soknets oppgaver og myndighet fastlegges i loven på samme måte som rammen for Kirkemøtets oppgaver og myndighet fastlegges i loven. En slik praksis vil også være i samsvar med føringene i grunnlovens § 16. Dette må være den rammen for det positive element som ligger i at det nå lages en rammelov for kirken, der kirken selv får anledning til å fastlegge sine ordninger og organisering. For å synliggjøre og understreke at det er menigheten som er kirken, må kapittel 3 i den nye loven ivareta følgende punkter: 1. Med henvisning til grunnlovens § 108 skal Den norske kirke legge forholdene til rette slik at samisk kirkeliv kan sikres og videreutvikles. 2. Samisk kirkeråd må videreføres som eget rådsorgan for samene som Norges urbefolkning. 3. Ordningen med kommunal finansiering av det lokalkirkelige arbeid må videreføres i hovedsak som i dag, fordi denne ordningen gir et viktig bidrag til å sikre den historiske nærheten mellom kirke og lokalsamfunn. Denne ordningen bidrar til at den lokale kirkeorganisasjon forblir en viktig samfunnsaktør som ivaretar vitale oppgaver i et moderne lokalsamfunn. 4. Etableringen av ordningen med kirkelig fellesråd med tydelig juridisk handleevne, har vært avgjørende for å sikre en profesjonell oppfølging og forvaltning av kirkens personell, økonomiske ressurser og eiendom. Det må derfor gis en tydelig lovhjemmel som sikrer at rettssubjektet soknet fortsatt kan velge å ha et felles styringsorgan på kommunalt eller interkommunalt nivå. Dette må gjøres på måter som sikrer at slike fellesorgan kan videreføre et helhetlig lokalt virksomhetsansvar på vegne av menighetene i de tilfeller menighetene selv ønsker dette. Dette er avgjørende både for forvaltning av et lokalt arbeidsgiveransvar og forvaltningsansvar for kirkebygg og gravplasser. 5. En særlig mangel ved lovforslaget og tilhørende høringsnotat, er at de arbeidsrettslige konsekvensene for lokalkirkens 5000 ansatte ikke blir belyst. Disse har fellesrådene som sin arbeidsgiver. Det skaper unødig uro blant lokalkirkens ansatte dersom kirkelig fellesråd sin rettslige status endres uten at det blir pekt på konkrete alternative løsninger. De dokumenterte erfaringene med fellesrådene som arbeidsgiver, tilsier at denne ordningen sikres mulighet for videreføring også av denne grunn. 6. Kapittel 3 må også utformes slik at definisjonen av det offentlige ansvar for å understøtte Den norske kirke i henhold til § 16 i grunnloven, ikke blir vesentlig endret i forhold til å videreføre dagens finansieringsnivå fra det offentlige. Slik forslaget nå er utformet, kan det se ut som om intensjonen nettopp er å få til en endring i retning av en klar nedjustering av det offentlige sitt ansvar for å understøtte kirken. Det må fremgå i kapittel 3 at Den norske kirke har et særskilt ansvar for finansiering av- og bruk/videreutvikling av samisk språk i samsvar med samelovens språkregler. En levende lokal folkekirke er langt mer enn gudstjenester og andre kirkelige handlinger. Oppgavene som trosopplæring, diakonalt arbeid og kirkemusikk, er direkte forankret i dagens lov. Stortinget må inviteres til å vedta en lov som sikrer at denne type oppgaver ligger innenfor rammen av hva den offentlige finansiering skal ivareta. Dette vil igjen være helt vitalt for å sikre en videreføring av det lokale kirkelige arbeid og dermed bidra til at kirken forblir en viktig aktør i det lokalsamfunnet som kirken er og ønsker å være del av. Lovforslagets forslag til § 12 svekker ytterligere grunnlaget for en offentlig finansiering ved å introdusere en ordning med tilskudd og ikke bevilgning etter budsjettforslag fra kirken. Samarbeidet lokalt bør videreføres som i dag på dette området. 7. Høringsnotatet omtaler kirkene utfra eierskap, forvaltning og økonomi og fastholder at soknet "eier" kirken. Utforming av loven må sikre en sammenheng mellom lokal styring og eierskap. Lovforslaget slik det foreligger nå, overlater til Kirkemøte å bestemme alle forhold knyttet til forvaltning av kirkebygg. Dette vil svekke grunnlaget for lokalt eierskap og kunne lede frem til en sentralisert kirkebyggforvaltning som verken er ønskelig eller tjenlig.