• Ønsker å ta stilling til høringen: Ja

Avgitte svar

  • Lovens formål og medlemskapsspørsmål

    • 1. Dagens tre lover erstattes av én felles lov om tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 6818 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 2. Lovens formål skal være å understøtte tros- og livssynssamfunnene

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 3. Loven skal definere tros- og livssynssamfunn som "sammenslutninger for felles utøvelse av en religiøs tro eller et sekulært livssyn"

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 4. Den gjeldende lovregulerte ordningen om barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn oppheves

      jf. kap. 18 og §§ 2 og 3 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Registrering og tilskudd

    • 5. Det settes som krav for registrering av tros- og livssynssamfunn at samfunnet må ha mer enn 500 medlemmer som har fylt 15 år

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 6. Lovens antallskrav kan oppfylles ved at likeartede samfunn søker om å bli registrert i fellesskap

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 7. Det gis hjemmel i loven for at antallskravet kan fravikes i helt særlige tilfeller

      jf. kap 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 8. Et samfunn må være registrert for å ha krav på tilskudd og for å kunne tildeles vigselsrett, jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4 og forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd.

      jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4
      forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 9. Staten skal overta kommunenes finansieringsansvar for tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke

      jf. kap. 13 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 10. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal beregnes etter antallet medlemmer i samfunnet over 15 år

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 11. Satsen for tilskudd per medlem i tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal reguleres årlig i samsvar med endringene i statens tilskudd til Den norske kirke

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 12. Tilskudd til investeringer av Den norske kirkes kirkebygg fra før 1900 skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 13. Tilskudd til oppgaver Den norske kirke utfører på vegne av det offentlige skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 14. Tilskudd til utgifter som følger av Den norske kirkes særlige stilling skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 15. Samfunn skal kunne nektes tilskudd dersom de mottar bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet

      jf. kap. 15 og § 6 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 16. Det skal overlates til fylkesmannen å treffe vedtak om registrering og tilskudd etter loven og å føre tilsyn med virksomheten

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 17. Fylkesmannens myndighet etter loven skal kunne ivaretas av ett fylkesmannsembete

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Den norske kirke

    • 18. Særskilte bestemmelser som kun retter seg mot Den norske kirke (kirkelig rammelov) skal gis i et eget kapittel i den nye trossamfunnsloven

      jf. kap. 8 og §§ 8 – 16 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 19. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette nærmere bestemmelser om kirkens organisering, kirkelig inndeling, kirkelige organer og valg til disse

      jf. kap. 8 og §§ 10 og 11 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 20. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om kirkebygg

      jf. kap. 8 og § 13 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 21. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om, og med hvilke unntak og særregler, forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven skal gjelde for kirken

      jf. kap. 8 og § 16 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Frå og med 1. januar 2017 er Den norske kyrkja eit sjølvstendig rettssubjekt og ikkje lenger del av statsforvaltninga. Mållova gjeld dermed ikkje direkte for Den norske kyrkja lenger. Den norske kyrkja ved Kyrkjemøtet har likevel pålagt seg sjølv å følgja mållova. Om kyrkja bryt sine eigne sjølvpålagde reglar, er det ikkje tale om mållovsbrot i eigentleg forstand, fordi Den norske kyrkja i så fall berre bryt eigne reglar. Suldal Mållag meiner at nynorsk kjem dårlegare ut fordi me no ikkje har Språkrådet som offentleg klageinstans. Viss målet er å svekka nynorsk som skriftspråk i Noreg, er dette vegen å gå. Men om målet er å gje gode vilkår for nynorsken framover, må ein ha tydelege krav om målbruk, og det er heilt naudsynt med ein offentleg instans som har tilsyn med at lover og reglar bli følgde. I ny trus-og livssynslov må me nytta det høvet me nå har, til å gje det nynorske skriftspråket betre, heller enn dårlegare, vilkår for å vera eit livskraftig, friskt og fyrug språk. Kulturen, integreringsarbeidet, medlemmene og heile samfunnet vil vinna på det.

    • 22. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette om medlemmer av kirken skal betale medlemskontingent

      jf. kap. 10 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 23. Bestemmelsene om at soknet og Den norske kirke er selvstendige rettssubjekter skal videreføres

      jf. kap. 8 og § 9 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 24. Mener du at Den norske kirke skal finansieres ved at a) Dagens økonomiske oppgavefordeling mellom staten og kommunene føres videre, eller b) Staten skal overta det ansvaret kommunene i dag har for finansiering av den lokale kirke?

      jf. kap. 9 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
        • Nullstill
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Vigselsrett, gravplassdrift og andre spørsmål

    • 25. Vigselsrett for tros- og livssynssamfunn skal videreføres, jf. kap. 19 og forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13.

      jf. kap. 19
      forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 26. Den lokale kirkes ansvar for gravplassdrift og –forvaltning skal videreføres som normalordning, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 27. Fylkesmannen skal etter søknad fra kommunen kunne treffe vedtak om overføring av gravplassansvaret til kommunen, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 28. Det ansvaret bispedømmerådet har etter gjeldende gravferdslov, skal overføres til de enkelte fylkesmenn, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

Kommentarer

Suldal Mållag kan ikkje sjå at målbruken i trus- og livssynsorganisasjonar er nemnd i høyringsnotatet. Det er underleg sidan språk er avgjerande i all kommunikasjon og sentralt i kulturabeid og integreringsarbeid i Noreg som overalt elles i verda. Suldal Mållag meiner generelt at organisasjonar som får statleg støtte, må påleggast å bruka begge dei to jamstelte språka i Noreg i sin kommunikasjon både innetter og utetter i organisasjonen. Dette må vera eit ufråvikeleg prinsipp, og korleis det skal formulerast og praktiserast, må ein sjå nært og nøye på. Tal frå Statistisk Sentralbyrå har vist at folkemengda med framandkulturell bakgrunn vil auka i åra framover. Samstundes vert det frå alle hald uttalt at me ynskjer god integrering av nye landsmenn i landet vårt. Det vil m.a. seia at me skal leggja til rette for busetnad over heile landet. Men det vil og seia at ein skal kunna kommunisera på norsk med landsmenn (nye og gamle) over heile landet. Kommunikasjon inneber både skriftleg og munnleg språk. Styresmaktene må leggja til rette for at kommunikasjon kan gå lett på tvers av geografisk tilhøyrsle, og slik vera med å skapa den store fellesskapen i Noreg, den som omfattar innbyggjarar frå alle regionar og frå både sentrale strok og utkantstrok. Det kan ein gjera m.a. gjennom bruk av begge skriftspråka kombinert med munnleg tale frå alle kantar av landet. Eit praktisk døme frå vår kommune: Fleire nye innbyggjarar frå Eritrea høyrer til Den eritreiske ortodokse kyrkja i Rogaland, som spring ut frå Den eritreiske ortodokse kyrkja i Oslo. Desse folka bur i ein nynorsk kommune, og me ynskjer at dei skal halda fram å bu her. Men for å bli skikkeleg integrerte, må dei forstå og kunna bruka det lokale språket som her er nynorsk, både skriftleg og munnleg. Då er det fint om dei i sentrale bokmålsstrok får pålegg om også å bruka nynorsk i sin kommunikasjon/utøving av religion i sin organisasjon. Om staten krev at organisasjonar som får statleg støtte, også må bruka nynorsk, vil der garantert vera vilje til det, og det er som kjent viljen det kjem an på. Alle trus- og livssynsorganisasjonar er store produsentar av tekst, og nettopp derfor er dette med å måtta bruka begge språka, så viktig. Når det gjeld Den norske kyrkja, så har den ei særskilt stilling mellom trus- og livssynsorganisasjonane. Kravet om bruk av begge språka må derfor vera ekstra tydeleg her. Grunnlova § 16. Alle innbyggjarane i riket har fri religionsutøving. Den norske kyrkja, ei evangelisk-luthersk kyrkje, står ved lag som den norske folkekyrkja og blir stødd som det av staten. Nærare føresegner om kyrkjeskipnaden blir fastsette i lov. Alle trus- og livssynssamfunn skal bli stødde på lik line. Grunnlova er klar på at Den norske kyrkja står i ei særstilling og skal vera den norske folkekyrkja. Føresegner i lov må vera like klare om at Dnk sin språkpolitikk skal samsvara med den som elles gjeld for statlege institusjonar. Frå og med 1. januar 2017 er Den norske kyrkja eit sjølvstendig rettssubjekt og ikkje lenger del av statsforvaltninga. Mållova gjeld dermed ikkje direkte for Den norske kyrkja lenger. Den norske kyrkja ved Kyrkjemøtet har likevel pålagt seg sjølv å følgja mållova. Om kyrkja bryt sine eigne sjølvpålagde reglar, er det ikkje tale om mållovsbrot i eigentleg forstand, fordi Den norske kyrkja i så fall berre bryt eigne reglar. Suldal Mållag meiner at nynorsk kjem dårlegare ut fordi me no ikkje har Språkrådet som offentleg klageinstans. Viss målet er å svekka nynorsk som skriftspråk i Noreg, er dette vegen å gå. Men om målet er å gje gode vilkår for nynorsken framover, må ein ha tydelege krav om målbruk, og det er heilt naudsynt med ein offentleg instans som har tilsyn med at lover og reglar bli følgde. I ny trus-og livssynslov må me nytta det høvet me nå har, til å gje det nynorske skriftspråket betre, heller enn dårlegare, vilkår for å vera eit livskraftig, friskt og fyrug språk. Kulturen, integreringsarbeidet, medlemmene og heile samfunnet vil vinna på det. Me minner om at trus- og livssynsorganisasjonane er tilstades i folk sine reelle liv, i den jamne kvardagen, og ikkje minst i dei store samlingsstundene i livet. Trus- og livssynsspråket når inn til hjarterøtene, og nettopp derfor, i livssituasjonar der menneske er meir opne både for gleder og sorger, for dei djupaste, dei største og dei vanskelegaste tankane på livsvegen, er språk så viktig. Me minner også om at dei to jamstilte skriftspråka ikkje er jamstilte i praksis. Det at ein i dette høyringsnotatet ikkje nemner språk i det heile, er eit uttrykk for at bokmål, som majoritetsspråk i Noreg, har ei alt for sterk stilling i høve til nynorsk. Derfor treng me eit lovverk som tydeleg held fram språk som ein viktig faktor for identitet, kultur og likestilling. Kyrkjeleg og anna trus-og livssynsbyråkrati må ta sin del av ansvaret for reell jamstilling, og det kan dei berre gjera ved sjølv å bruka språket.