• Ønsker å ta stilling til høringen: Ja

Avgitte svar

  • Lovens formål og medlemskapsspørsmål

    • 1. Dagens tre lover erstattes av én felles lov om tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 6818 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 2. Lovens formål skal være å understøtte tros- og livssynssamfunnene

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 3. Loven skal definere tros- og livssynssamfunn som "sammenslutninger for felles utøvelse av en religiøs tro eller et sekulært livssyn"

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 4. Den gjeldende lovregulerte ordningen om barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn oppheves

      jf. kap. 18 og §§ 2 og 3 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Barn er fullverdige medlemmer i vår kirke

  • Registrering og tilskudd

    • 5. Det settes som krav for registrering av tros- og livssynssamfunn at samfunnet må ha mer enn 500 medlemmer som har fylt 15 år

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Kravet til antall er satt for høyt. 150 er trolig et mer passende tall

    • 6. Lovens antallskrav kan oppfylles ved at likeartede samfunn søker om å bli registrert i fellesskap

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 7. Det gis hjemmel i loven for at antallskravet kan fravikes i helt særlige tilfeller

      jf. kap 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 8. Et samfunn må være registrert for å ha krav på tilskudd og for å kunne tildeles vigselsrett, jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4 og forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd.

      jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4
      forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 9. Staten skal overta kommunenes finansieringsansvar for tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke

      jf. kap. 13 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 10. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal beregnes etter antallet medlemmer i samfunnet over 15 år

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Barn er fullverdige medlemmer og har rett til trosopplæring og deltakelse i kyrkjelyden, dette bør staten understøtte.

    • 11. Satsen for tilskudd per medlem i tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal reguleres årlig i samsvar med endringene i statens tilskudd til Den norske kirke

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Ei sak for staten å avgjere.

    • 12. Tilskudd til investeringer av Den norske kirkes kirkebygg fra før 1900 skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Kyrkjene er kulturminner som bør takast vare på av staten i øyremerka løyving

    • 13. Tilskudd til oppgaver Den norske kirke utfører på vegne av det offentlige skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 14. Tilskudd til utgifter som følger av Den norske kirkes særlige stilling skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 15. Samfunn skal kunne nektes tilskudd dersom de mottar bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet

      jf. kap. 15 og § 6 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Ei oppgåve for staten å vurdere

    • 16. Det skal overlates til fylkesmannen å treffe vedtak om registrering og tilskudd etter loven og å føre tilsyn med virksomheten

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 17. Fylkesmannens myndighet etter loven skal kunne ivaretas av ett fylkesmannsembete

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Den norske kirke

    • 18. Særskilte bestemmelser som kun retter seg mot Den norske kirke (kirkelig rammelov) skal gis i et eget kapittel i den nye trossamfunnsloven

      jf. kap. 8 og §§ 8 – 16 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Sokna i ei kommune sitt arbeidsgjevar ansvar må vidareførast i eit lovpålagt organ. Trusopplæring, diakoni og kyrkjemusikk må vidareførast i alle sokn. Valordninga for dei kyrkjelege råda bør fastsetjast og vera representativ.

    • 19. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette nærmere bestemmelser om kirkens organisering, kirkelig inndeling, kirkelige organer og valg til disse

      jf. kap. 8 og §§ 10 og 11 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Svare kunne vore enig, om det det blir fastlagt i lova kva for oppgaver som ligg til soknet og at ordningen med fellesråd vert lovfesta Spørreskjema er utforma slik at det er vanskelig å svare på dette spørsmålet da svaret avheng av utforminga av §10. Syner til kommentar i fritekstfeltet til slutt

    • 20. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om kirkebygg

      jf. kap. 8 og § 13 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Soknets organer må være eigar og forvalter . Kyrkjemøte kan fastsetje forskrifter .

    • 21. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om, og med hvilke unntak og særregler, forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven skal gjelde for kirken

      jf. kap. 8 og § 16 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 22. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette om medlemmer av kirken skal betale medlemskontingent

      jf. kap. 10 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Medlemsavgift må ikkje innføres, dette er ein trussel mot folkekyrkja som skal vere for alle. Om det blir gjeve løyve til det, bør begge rettssubjekta har løyve til dette eller ingen. Det er ikkje naudsynt å lovfesta dette. KM bør få kompetanse til å bestemme dette.

    • 23. Bestemmelsene om at soknet og Den norske kirke er selvstendige rettssubjekter skal videreføres

      jf. kap. 8 og § 9 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Soknerådet og fellesrådet i i kommuner med mange sokn må lovfestast som soknet sine organer.

    • 24. Mener du at Den norske kirke skal finansieres ved at a) Dagens økonomiske oppgavefordeling mellom staten og kommunene føres videre, eller b) Staten skal overta det ansvaret kommunene i dag har for finansiering av den lokale kirke?

      jf. kap. 9 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
        • Nullstill
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Kykja leve lokalt og nedafrå og skal vera demokratisk syrt og i framtida. Det offentlege sitt ansvar for kyrkja bør fordelast som i dag.Og understøtte dei same oppgåvene som idag

  • Vigselsrett, gravplassdrift og andre spørsmål

    • 25. Vigselsrett for tros- og livssynssamfunn skal videreføres, jf. kap. 19 og forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13.

      jf. kap. 19
      forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 26. Den lokale kirkes ansvar for gravplassdrift og –forvaltning skal videreføres som normalordning, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Lova må fastsette kva for kyrkjelegorgan som har gravplassmynde, dette vil tydeleggjere kven som på vegne av samfunnet som heilheit har ansvaret lokalt.

    • 27. Fylkesmannen skal etter søknad fra kommunen kunne treffe vedtak om overføring av gravplassansvaret til kommunen, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Både sokn og kommune må kunne sende inn ein slik søknad, ellers er dette ei umyndigjering av kyrkja

    • 28. Det ansvaret bispedømmerådet har etter gjeldende gravferdslov, skal overføres til de enkelte fylkesmenn, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

Kommentarer

Det er kyrkjelydane som er Kyrkja Kyrkja må fortsatt vere ei lokalt aktiv og levande folkekyrkje som er landsdekkande. Kapittel 3 i den nye lova skal erstatta dagens kyrkjelov. Det er dermed heilt avgjerande at kyrkja sin verksemd lokalt speglar at det er kyrkjelyden som er kyrkja. Lovframleggett legg opp til at det sentrale rettssubjektet (Kyrkjemøte) blir vidareført og at soknet som grunneining i kyrkja fortsatt skal væra eige rettssubjekt. Dette er ei ordning som i dag har brei støtte både i sokneråd og i Kyrkjemøte. Vidare legg lovframlegget opp til at Kyrkjemøte som representant for Kyrkja den norske som det sentrale rettssubjektet, blir gjeve tilnærma uinnskrenket myndigheit til å gje nærmare avgjersler om kyrkja sin organisering og virke til alle kyrkjele organ. Ettersom lovframlegget definerar både eit sentralt rettssubjekt og eit lokalt rettssubjekt for kvart sokn, er det uakseptabelt at balansen mellom disse ikke ivaretas i loven. Dette er to likestilte rettssubjekt og dermed kan ikkje Kyrkjemøte som organ for rettssubjektet Kyrkja den norske ha myndigheit over soknet og dets organer. Med denne grunn må ramma for soknet sine oppgåver og myndigheit fastlegges i lova på samme måte som rammen for Kyrkjemøtets oppgåver og myndigheit fastleggas i lova. Ein slik praksis vil også vere i tråd med føringane i grunnlovens § 16. Dette må vere den råma for det positive ellement som ligger i at det nå lages ei råmelov for kyrkja, der kyrkja sjølv får legge fast sine ordningar og organisering. For å synliggjere og understreke at det er kyrkjelyden som er kyrkja, så må kapittel 3 i den nye lova ta med følgjende punkter: 1. Ordninga med kommunal finansiering av det lokalkyrkjelege arbeid må vidareføres i hovudsak som i dag, då denne ordninga gjer eit viktig bidrag til å sikre den historiske nærleiken mellom kyrkje og lokalsamfunn. Denne ordninga bidreg til at den lokale kyrkjeorganisasjon forblir ein viktig samfunnsaktør som ivaretek vitale oppgåver i eit moderne lokalsamfunn. 2. Etableringen av ordningen med kyrkjeleg fellesråd med tydelig juridisk handleevne, har vore naudsyntfor å sikre ein profesjonell oppfølging og forvaltning av kyrkjeleg åersonell, økonomiske ressurser og eiendom. Det må difor gjevast ein tydeleg lovhjemmel som sikrer at rettssubjektet soknet fortsatt kan velgje å ha et felles styringsorgan på kommunalt eller interkommunalt nivå. Dette må gjøres på en måter som sikrer at slike fellesorgan kan videreføre et helthetlig lokalt virksomhetsansvar på vegne av kyrkjelydene i dei tilfeller kyrkjelydene sjølv ynsker dette. Dette er avgjørande både forvaltning av eit lokalt arbeidsgiveransvar og forvaltningsansvar for kirkebygg og gravplasser. 3. Ein særlig mangel mangel ved lovforslag og tilhørende høringsnotat, er at de arbeidsrettslige konsekvensene for lokalkirkens 5000 ansatte ikke blir belyst. Disse har fellesrådene som sin arbeidsgiver. Det skaper unødig uro blant lokalkirkens ansatte dersom kirkelige fellesråd sin rettslige status endres uten at det blir pekt på konkrete alternative løysinger. De dokumenterte gode erfaringane med fellesrådene som arbeidsgjvar, i kommuner med mange små sokn uten eigen administrasjon, tilseier at ordninga bør vidareførast. 4. Kapittel 3 må utformes slik at definisjonen av det offentlige ansvar for å understøtte Kyrkja den norske i henhold til § 16 i grunnloven, ikkje blir vesentlig endra. Det finansieringsnivået vi har idag frå det offentlege vidareføres. Slik framlegget no er utforma, kan det sjå ut som om intensjonen er nedjustering av det offentlige sitt ansvar for å understøtte kyrkja. Ei levande lokal folkekyrkje er langt meir enn gudstjenester og andre kyrkjelege handlinger. Oppgåvene som trusopplæring, diakonalt arbeid og kyrkjemusikk, er direkte forankret i dagens lov. Stortinget må vedta ei lov som sikrer at desse oppgåvene ligg fast innafor ramma av det den offentlige finansiering skal ta . Dette vil igjen vere heilt avgjerande for å sikre ei vidareføring av det lokalekyrkjelege arbeidet og bidra til at kyrkja forsatt blir ein like viktig aktør i det lokalsamfunnet som kyrkja er i dag, og ynsker å vere . Lovframleggets forslag til § 12 svekker ytterligare grunnlaget for ei offentleg finansiering ved å introdusere ei ordning med tilskudd og ikkje løyving etter budsjettframlegg frå kyrkja. Samarbeidet lokalt bør vidareføres som i dag på dette området. 5. Høyringsnotatet omtaler kyrkjene både utfra eigerskap, forvaltning og økonomi og fastheld at soknet «eig» kyrkja. Utforminga av lova må sikre ein samannheng mellom lokal styring og eigedomsrett. Lovframlegget slik det er nå, overlet til Kyrkjemøte å bestemme alle forhold knytta til forvaltning av kyrkjebygga. Lovframlegget svekker lokal eigedomsrett og kav leie fram til ei sentralisert kyrkjebyggforvaltning som tek bort lokalt ansvar og ikkje er ønska.