• Ønsker å ta stilling til høringen: Ja

Avgitte svar

  • Lovens formål og medlemskapsspørsmål

    • 1. Dagens tre lover erstattes av én felles lov om tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 6818 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 2. Lovens formål skal være å understøtte tros- og livssynssamfunnene

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Begrepet ”understøtte” kan lett tolkes som økonomisk understøttelse. Dette synes også å få størst vekt i høringsnotatet. Formuleringen uttrykker dermed en for snever tilnærming til tros- og livssynsfeltet. Avgjørende er også å få fram de positive virkningene av en aktiv støttende tros- og livssynspolitikk, et prinsipp som Stålsettutvalget sterkt understreket, og som også er betonet i det foreliggende høringsnotatet. Sørum kirkelige fellesråd støtter prinsippet om at den viktigste oppgaven for staten i tros- og livssynspolitikken er å beskytte tros- og livssynsfriheten. Dette prinsippet må være bestemmende for hvordan lovgivningen på området utformes.

    • 3. Loven skal definere tros- og livssynssamfunn som "sammenslutninger for felles utøvelse av en religiøs tro eller et sekulært livssyn"

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Sørum kirkelige fellesråd vil påpeke at betegnelsene ”religiøs” og ”sekulær” med fordel kan utgå fra lovforslaget. Snarere mener vi det er mer dekkende å bruke betegnelsene ”tro og livssyn”, som alt er innarbeidet på det rettslige feltet. Dermed vil vi foreslå formuleringen ”sammenslutninger for felles utøvelse av tro og livssyn”. Vi hilser for øvrig velkommen at departementet avstår fra å definere tro og livssyn fullt ut

    • 4. Den gjeldende lovregulerte ordningen om barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn oppheves

      jf. kap. 18 og §§ 2 og 3 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Sørum kirkelige fellesråd går inn for å videreføre ordningen med at barn anses å høre inn under Den norske kirke så fremt minst en av foreldrene er medlem. Dette mener vi er viktig ikke minst i forbindelse med invitasjon og deltakelse i trosopplæringstilbud. Vi vil dessuten anføre at en opphevelse av tilhørighetskategorien innebærer en svekket anerkjennelse av barns tro og livssyn. Ordningen bør også gjelde for andre tros- og livssynssamfunn.

  • Registrering og tilskudd

    • 5. Det settes som krav for registrering av tros- og livssynssamfunn at samfunnet må ha mer enn 500 medlemmer som har fylt 15 år

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Sørum kirkelige fellesråd støtter at det innføres antallskrav for å kunne motta støtte, men vil påpeke at grensen på 500 medlemmer er satt for høyt. I følge høringsdokumentet vil så mange som 660 tros- og livssynssamfunn per i dag miste støtten med et så høy antallskrav. Vi ser det også som uheldig om tros- og livssynssamfunn skal være nødt til å gjennomføre organisasjonsendringer (sammenslåinger) for å tilpasse seg statlige tilskuddordninger. Vi foreslår at antallskravet settes til 100, slik også Stålsettutvalget foreslo. Vi går også i mot en aldersgrense på 15 år, se for øvrig punkt 4 og 10.

    • 6. Lovens antallskrav kan oppfylles ved at likeartede samfunn søker om å bli registrert i fellesskap

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 7. Det gis hjemmel i loven for at antallskravet kan fravikes i helt særlige tilfeller

      jf. kap 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Dersom antallskravet settes til 500, slik høringsforslaget har foreslått, ser vi behov for at det gis adgang til å fravike dette i særlige tilfeller. Men ved et antallskrav på 100, som vi går inn for (jf. punkt 5), synes ikke en slik adgang til fravikelse nødvendig.

    • 8. Et samfunn må være registrert for å ha krav på tilskudd og for å kunne tildeles vigselsrett, jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4 og forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd.

      jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4
      forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 9. Staten skal overta kommunenes finansieringsansvar for tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke

      jf. kap. 13 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Mange tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke er i sterkt varierende grad til stede i forskjellige deler av landet. Ut fra et likebehandlingsprinsipp mener vi dette taler for at finansieringsordningen for disse sentraliseres. Dertil kommer at dagens ordning med finansiering også fra kommunene er tungvint og dyr.

    • 10. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal beregnes etter antallet medlemmer i samfunnet over 15 år

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Å sette aldersgrense ved 15 år kan innebære at man ikke tilstrekkelig anerkjenner barns tro og livssyn. Dermed sier man at tro er noe som bare er for voksne. En slik aldersgrense vil også slå negativt ut for tros- og livssynssamfunn med stort innslag av barn

    • 11. Satsen for tilskudd per medlem i tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal reguleres årlig i samsvar med endringene i statens tilskudd til Den norske kirke

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 12. Tilskudd til investeringer av Den norske kirkes kirkebygg fra før 1900 skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Sørum kirkelige fellesråd synes det er rimelig at investeringer i kirker av særlig antikvarisk og kulturhistorisk ikke inngår i reguleringsgrunnlaget, da dette vil være å anse som fellesskapets ivaretakelse av en felles kulturarv. Vi vil imidlertid anføre at 1900 synes å være satt som en vilkårlig grense og ikke argumentert godt nok for. Fellesrådet vil oppfordre til at tilskudd til bygg som er viktige kulturminner bør gjøres tilgjengelig for alle tros- og livssynssamfunn. Å identifisere slik bygg må gjøres i samarbeid med Riksantikvaren og vernemyndigheter lokalt.

    • 13. Tilskudd til oppgaver Den norske kirke utfører på vegne av det offentlige skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 14. Tilskudd til utgifter som følger av Den norske kirkes særlige stilling skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 15. Samfunn skal kunne nektes tilskudd dersom de mottar bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet

      jf. kap. 15 og § 6 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 16. Det skal overlates til fylkesmannen å treffe vedtak om registrering og tilskudd etter loven og å føre tilsyn med virksomheten

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 17. Fylkesmannens myndighet etter loven skal kunne ivaretas av ett fylkesmannsembete

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Den norske kirke

    • 18. Særskilte bestemmelser som kun retter seg mot Den norske kirke (kirkelig rammelov) skal gis i et eget kapittel i den nye trossamfunnsloven

      jf. kap. 8 og §§ 8 – 16 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 19. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette nærmere bestemmelser om kirkens organisering, kirkelig inndeling, kirkelige organer og valg til disse

      jf. kap. 8 og §§ 10 og 11 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Sørum kirkelige fellesråd vil samtidig understreke at dette ikke må føre til en maktforskyving fra det lokale til det sentrale/nasjonale nivået i den kirkelige strukturen. Prinsipielt er det grunn til å framheve at innenfor en luthersk kontekst er den eneste synlige kirke den lokale kirken: lokalmenigheten samlet om Ord og sakrament. Vi ser det dessuten som en betydelig svakhet at soknets oppgaver ikke nærmere defineres, verken i lovforslaget eller i høringsnotatet. Vi mener det er nødvendig at soknets oppgaver fastsettes ved lov. Endelig vil vi også anføre at det fortsatt vil være behov for et forvaltningsorgan som ivaretar oppgaver på vegne av flere sokn, lagt til kommune- eller prostinivå.

    • 20. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om kirkebygg

      jf. kap. 8 og § 13 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Vi ser det som viktig med sentrale bestemmelser om kirkebygg. Samtidig finner vi grunn til å advare mot en svekkelse av soknet som kirkeeier. Den lokale forvaltningen av våre kirkebygg er avgjørende for tilknytningen mellom kirke og lokalsamfunn, og må sikres videreført

    • 21. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om, og med hvilke unntak og særregler, forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven skal gjelde for kirken

      jf. kap. 8 og § 16 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Sørum kirkelige fellesråd vil understreke betydningen av at Den norske kirke som en åpen og inkluderende folkekirke følger forvaltningsloven og offentleglova

    • 22. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette om medlemmer av kirken skal betale medlemskontingent

      jf. kap. 10 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Vi mener imidlertid at Den norske kirke forstått som en åpen, inkluderende og landsdekkende folkekirke må unngå medlemskontingent. Kirkelig medlemskap må være gratis for alle. Vi vil derfor anbefale at denne bestemmelsen ikke tas med i loven.

    • 23. Bestemmelsene om at soknet og Den norske kirke er selvstendige rettssubjekter skal videreføres

      jf. kap. 8 og § 9 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 24. Mener du at Den norske kirke skal finansieres ved at a) Dagens økonomiske oppgavefordeling mellom staten og kommunene føres videre, eller b) Staten skal overta det ansvaret kommunene i dag har for finansiering av den lokale kirke?

      jf. kap. 9 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
        • Nullstill
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Sørum kirkelige fellesråd er for en videreføring av dagens økonomiske oppgavefordeling mellom stat og kommune. Det lokalt baserte finansieringer har lange tradisjoner i vår kirke og bidrar til å integrere folkekirken i lokalsamfunnet. Denne finansieringsmåten, med ivaretakelse av lokale samarbeidsformer, er etter vår mening den som best bidrar til å underbygge Den norske kirkes lokale forankring og tilhørighet. Nærheten mellom kirke og kommune er et særkjenne ved kirken som en landsdekkende folkekirke. Den todelte finansieringen vil dessuten bidra til fordeling av økonomisk risiko. Sørum kirkelige fellesråd vil videre påpeke som en svakhet ved departementets forslag at det ikke sier om videreføring av de forpliktelser som dagens lovgivning pålegger kommune og stat når det gjelder drift av den lokale kirke. Her kunne vi tenke oss mer detaljerte presiseringer.

  • Vigselsrett, gravplassdrift og andre spørsmål

    • 25. Vigselsrett for tros- og livssynssamfunn skal videreføres, jf. kap. 19 og forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13.

      jf. kap. 19
      forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 26. Den lokale kirkes ansvar for gravplassdrift og –forvaltning skal videreføres som normalordning, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 27. Fylkesmannen skal etter søknad fra kommunen kunne treffe vedtak om overføring av gravplassansvaret til kommunen, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 28. Det ansvaret bispedømmerådet har etter gjeldende gravferdslov, skal overføres til de enkelte fylkesmenn, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar