• Ønsker å ta stilling til høringen: Ja

Avgitte svar

  • Lovens formål og medlemskapsspørsmål

    • 1. Dagens tre lover erstattes av én felles lov om tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 6818 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        En felles lov signaliserer likebehandling, selv om Grunnloven § 16 åpner for å særbehandle Dnk. Det viktigste er likevel hva som står i loven.

    • 2. Lovens formål skal være å understøtte tros- og livssynssamfunnene

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Positivt at staten ser verdien av aktive tros- og livssynssamfunn og vil støtte deres virksomhet. Lovforslagets § 8 kunne også vært tatt inn i lovens formål, fordi DNK er særlig behandlet i Grunnlovens § 16. Vi mener at statens ansvar for å finansiere trosopplæring må lovfestes i samsvar med tidligere vedtak på Stortinget.

    • 3. Loven skal definere tros- og livssynssamfunn som "sammenslutninger for felles utøvelse av en religiøs tro eller et sekulært livssyn"

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 4. Den gjeldende lovregulerte ordningen om barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn oppheves

      jf. kap. 18 og §§ 2 og 3 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Der foreldre er medlemmer, bør barn gis status som tilhørighet. Trosopplæring og barneaktivitet er viktig i tros- og livssynssamfunn og bør anerkjennes gjennom loven.

  • Registrering og tilskudd

    • 5. Det settes som krav for registrering av tros- og livssynssamfunn at samfunnet må ha mer enn 500 medlemmer som har fylt 15 år

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        100 medlemmer bør være tilstrekkelig.

    • 6. Lovens antallskrav kan oppfylles ved at likeartede samfunn søker om å bli registrert i fellesskap

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 7. Det gis hjemmel i loven for at antallskravet kan fravikes i helt særlige tilfeller

      jf. kap 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 8. Et samfunn må være registrert for å ha krav på tilskudd og for å kunne tildeles vigselsrett, jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4 og forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd.

      jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4
      forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 9. Staten skal overta kommunenes finansieringsansvar for tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke

      jf. kap. 13 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 10. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal beregnes etter antallet medlemmer i samfunnet over 15 år

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Alle medlemmer bør telle

    • 11. Satsen for tilskudd per medlem i tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal reguleres årlig i samsvar med endringene i statens tilskudd til Den norske kirke

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 12. Tilskudd til investeringer av Den norske kirkes kirkebygg fra før 1900 skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Kirkebygg er viktige kulturminner, og samfunnet har et felles ansvar med å ivareta historien, kunst, historikk m.v. utover kirkebyggenes funksjon som et sted for trosutøvelse. Viktig at staten gir tilskudd til kirkebygg som er særskilte kulturminne.

    • 13. Tilskudd til oppgaver Den norske kirke utfører på vegne av det offentlige skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 14. Tilskudd til utgifter som følger av Den norske kirkes særlige stilling skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 15. Samfunn skal kunne nektes tilskudd dersom de mottar bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet

      jf. kap. 15 og § 6 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 16. Det skal overlates til fylkesmannen å treffe vedtak om registrering og tilskudd etter loven og å føre tilsyn med virksomheten

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 17. Fylkesmannens myndighet etter loven skal kunne ivaretas av ett fylkesmannsembete

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Den norske kirke

    • 18. Særskilte bestemmelser som kun retter seg mot Den norske kirke (kirkelig rammelov) skal gis i et eget kapittel i den nye trossamfunnsloven

      jf. kap. 8 og §§ 8 – 16 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Enig i prinsippet, men mener at enkelte paragrafer bør utdypes, bl.a. hva skal DNK være, hva er folkekirken og hva er soknets oppgaver. § 8 sier at demokratisk og landsdekkende folkekirke. Folkekirken er etter vårt syn det som skjer i lokalkirken, i soknet, og det må legges til rette for en aktiv og levende folkekirke. Det er lokalkirka som er kirkens sentrum. Det er her ordet forkynnes, sakrament forvaltes, diakoni utføres, barn får trosopplæring, det kristelige liv vekkes og næres. Vi beklager at denne forståelsen av kirke ikke er med i lovforslaget. Å foreslå å fjerne rett til permisjon for å utøve sine verv i DNKs organ, er etter vår oppfatning å svekke demokrati i DNK.

    • 19. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette nærmere bestemmelser om kirkens organisering, kirkelig inndeling, kirkelige organer og valg til disse

      jf. kap. 8 og §§ 10 og 11 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Når vi er uenig i lovforslaget er det ut fra: - Balansen mellom soknet og soknets organ og DNK på nasjonalt nivå (Kirkemøtet) endres ved at det ene rettsubjektet gis myndighet til å bestemme over det andre. - Forslaget snur kirketenkingen på hodet. Kirkas kjernevirksomhet som skjer lokalt i soknet blir underordnet sentral styring. - Soknet er fortsatt rettsubjekt, men uten definert ansvar og oppgave. Vi ønsker at hoveddelen fra Kirkelovens § 9 og § 14 blir med i loven. Soknets organ må ha myndighet, oppgaver og ansvar til å være kirke. Dette er vesentlig for å sikre lokalt demokrati og engasjement og folkekirkens framtid. - I kommuner med flere sokn, bør det fortsatt være lovfestet fellesråd eller at soknets organ gis lovhjemmel for å finne samarbeidsordninger, ikke at dette legges til Kirkemøtet. Dagens fellesråd ivaretar soknenes fellesoppgaver i økonomi, arbeidsgiverforhold, gravplassforvaltning m.v. - Lovforslaget er ikke konsekvent i hva som reguleres eller overlates til Kirkemøtet, når det foreslås prost i hvert prosti. §-en om prestenes pensjon bør vel ivaretas i virksomhetsoverdragelse og ikke i en rammelov. - Positivt at lovforslaget beskriver og hjemler prestetjenesten. Vi mener at øvrige ansatte som kirkemusikere, diakoner, kirketjenere, kontortilsatte og ledere utgjør en stor og viktig innsats i kirkas mange gjøremål. Forholdet og evt. konsekvenser for disse ved evt. endringer må utredes grundig.

    • 20. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om kirkebygg

      jf. kap. 8 og § 13 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Vi er glad for at soknet fortsatt skal eie kirkebyggene, og mener at de som eier skal være forvalter av kirkebyggene. Soknets organ kan selv finne gode, formålstjenlige ordninger for drift og vedlikehold av kirkebyggene, alene eller i samarbeid med andre sokn. Kirkebyggene er viktig for lokalsamfunnet og vår historie, stolthet og forankring. Lokal forvaltning er viktig for engasjement, tilhørighet og frivillig innsats og arbeid. Kirkemøtet kan gjerne gi noen overordnede regler om bruk m.v. og i samarbeid med KA tilby soknene kompetanse og hjelpemidler for byggforvaltning.

    • 21. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om, og med hvilke unntak og særregler, forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven skal gjelde for kirken

      jf. kap. 8 og § 16 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Lover for offentlige instanser bør gjelde videre for DNK. Dette kan begrunnes i den særstilling DNK gis i Grunnloven og for å sikre at DNK fortsatt skal være en åpen demokratisk folkekirke. Åpenhet og god forvaltning er å vise kommunen, innbyggerne, media m.v. at kirken ikke har noe å skjule. Grunnleggende for at DNK skal ha tillit fra folket og beholde sin troverdighet.

    • 22. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette om medlemmer av kirken skal betale medlemskontingent

      jf. kap. 10 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Medlemskontingent rokker ved prinsippet om at dåpen er det eneste kriterie for å være medlem og tilhøre kirken. Forslaget rokker også ved Grunnlovens § 16 om at DNK skal være en folkekirke i det innføring av medlemskontingent kan utestenge folk som medlemmer av økonomiske grunner. Dersom medlemskontingent innføres må det være til formål som det offentlige ikke har finansieringsansvar for. Er medlemskontingent lokal eller sentral? Tolkning av medlemskap kan bli krevende hvorvidt kirkelige handlinger skal være vederlagsfritt eller ikke,- f.eks. er gravferden for den avdøde eller de etterlatte, er det tilstrekkelig at en etterlatt er medlem

    • 23. Bestemmelsene om at soknet og Den norske kirke er selvstendige rettssubjekter skal videreføres

      jf. kap. 8 og § 9 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Viktig å lovfeste soknet som selvstendig rettsubjekt. Ikke minst fordi kirken er det som skjer lokalt. Soknet må også tillegges ansvar og oppgaver, nemlig å være kirke med ansvar for gudstjenester, kirkelige handlinger, trosopplæring, diakoni, kirkemusikk.

    • 24. Mener du at Den norske kirke skal finansieres ved at a) Dagens økonomiske oppgavefordeling mellom staten og kommunene føres videre, eller b) Staten skal overta det ansvaret kommunene i dag har for finansiering av den lokale kirke?

      jf. kap. 9 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
        • Nullstill
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Vi mener todelt finansiering er best for DNK samlet: - Kommunal finansiering sikrer nærhet mellom kirke og lokalsamfunn, at kirka er en viktig del av lokalsamfunnet og at lokalkirken er knyttet til lokalsamfunnet. Kommunal finansiering garanterer for lokal folkekirke. - Kun statlig finansiering til Kirkemøte som fordeler midlene, forrykker balansen mellom soknet og det nasjonale. - Ved todelt finansiering har det enkelte rettssubjekt egen økonomi og prioriterer midlene til sine oppgaver og ansvar. Det offentliges finansieringsansvar må være i samsvar med lovens formål og lovfestes. - Staten må yte tilskudd til trosopplæring, i samsvar med tidligere vedtak. - Kommunens økonomiske forpliktelser i Kirkelovens § 15 må videreføres. Som folkekirke bidrar vi i lokalsamfunnet med å lage trygge og gode lokalsamfunn, og diakoni og kirkemusikk er viktig bidrag i så måte. - For å sikre demokrati i kirken er administrativ hjelp for soknets organ, bispedømmeråd og Kirkemøtet viktig. To forhold som må avklares viss det blir kun statlig finansiering: - Momskompensasjonen som soknene har i dag. - Tjenesteytingsavtalen mellom kommunen og kirka.

  • Vigselsrett, gravplassdrift og andre spørsmål

    • 25. Vigselsrett for tros- og livssynssamfunn skal videreføres, jf. kap. 19 og forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13.

      jf. kap. 19
      forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 26. Den lokale kirkes ansvar for gravplassdrift og –forvaltning skal videreføres som normalordning, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Forslaget støttes i det DNK har ivaretatt dette ansvaret og utført oppgavene bra,- dette er godt dokumentert. Forslaget taler for at det fortsatt lovfestes et organ for soknet (fellesråd) som samsvarer med kommunens geografi. Dette for å ivareta lik forvaltningspraksis, tilsatte som jobber i flere sokn, rasjonell drift, økonomi m.v. I områder med stor andel kirkelig medlemskap, vil vi også peke på at når DNK har gravplassforvaltningen, gis innbyggerne et helhetlig gravferdstilbud.

    • 27. Fylkesmannen skal etter søknad fra kommunen kunne treffe vedtak om overføring av gravplassansvaret til kommunen, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Dette er å frata kirken myndigheten som er gitt i gravferdsloven § 23. Det foreslås heller at soknets organ og kommunen kan avtale å overføre gravplassmyndigheten, alternativt at fylkesmannen kan treffe vedtak etter at soknet og andre berørte parter har gitt uttale. En eventuell overføring har mange konsekvenser for arbeidstakerne, virksomhetsoverdragelse, økonomi m.v.

    • 28. Det ansvaret bispedømmerådet har etter gjeldende gravferdslov, skal overføres til de enkelte fylkesmenn, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Støtter forslaget, både ut fra å samle kompetanse og fordi gravplassforvaltningen er på vegne av hele samfunnet.

Kommentarer

Kirkelig Fellesråd i Sør-Aurdal ønsker å gjøre KUD oppmerksom på at to av sokna i vårt fellesrådsområdet er eiere av en stavkirke hver (Hedalen og Reinli) Stavkirkene er unike bygg i norsk kulturarv. Staten har siden 2005, med et særskilt tilskudd i statsbudsjettet via Riksantikvaren, bevilget over 130 millioner til sikring av stavkirkene. Sikringsarbeidet er ikke avsluttet, men er et kontinuerlig arbeid. Gjennom statens engasjement for stavkirkene har fellesrådet blitt tilført nødvendig økonomi og betydelig spesialisert kompetanse er bygget opp lokalt knyttet til sikring, forvaltning og vedlikehold av disse unike byggene. Fellesrådet gjør også oppmerksom på at Statens engasjement via Riksantikvaren også har utløst særskilte økonomiske forpliktelser for fellesrådet: dette er knyttet til jevnlig tilsyn av stavkirken og innrapportering til Riksantikvaren. Fellesrådet vil peke på viktigheten av fortsatt lokalt forvaltningsansvar for kirkene generelt og stavkirkene spesielt. Fellesrådet ønsker en videreføring av Statens særskilte tilskudd til det videre sikringsarbeidet av stavkirkene og at dette fortsatt holdes utenom rammetilskuddet til rettssubjektet DNK. Stavkirkene er Norges viktigste bidrag til verdensarven og må derfor behandles i en særstilling. Fellesrådet vil også gjøre oppmerksom på at utgifter fellesrådet har til pålagt tilsynshaver og rapportering for stavkirkene i dag finansieres av den enkelte kommune. Fellesrådet i Sør-Aurdal er opptatt av at folkekirken må forankres i soknet, folkekirken er og skal fortsatt være lokal og nær. Dagens kirkeordning har soknets selvstendighet som basis og det lokale nivået som sitt styringsmessige tyngdepunkt. Med bakgrunn i våre erfaringer er vi derfor kritiske til flere av forslagene i høringsnotatet. Vi er redd de kan svekke den lokale forankringen for en selvstendig folkekirke. Vi peker spesielt på: 1. Lovforslaget legger ingen oppgaver eller ansvar til soknets organer som samsvarer med dagens §§ 9 og 14. All myndighet til å fordele oppgaver til soknets organer legges til Kirkemøtet. Vi mener dette skaper en ubalanse mellom soknets selvstendighet og Kirkemøte som overordnet organ for hele Den norske kirke. 2. Ordningen med kommunal finansiering av det lokalkirkelige arbeid bør videreføres fordi denne ordningen bidrar til å sikre den historiske nærheten mellom kirke og lokalsamfunn og en lokalt forankret kirkeorganisasjon. 3. Ordningen med at soknet har to organer har bred støtte både blant menighetsrådene og i Kirkemøtet. Etableringen av kirkelig fellesråd med tydelig juridisk handleevne har vært avgjørende for å sikre en profesjonell forvaltning av kirkens personell, økonomiske ressurser og eiendom. En tydelig lovhjemmel for at soknene kan ha et felles styringsorgan på kommunenivå gir trygghet for at soknenes organer i fellesskap kan påta seg et helhetlig lokalkirkelig virksomhetsansvar, herunder et helhetlig arbeidsgiveransvar og et offentlig forvaltningsansvar for kirkebygg og gravplasser. 4. Lovforslagets begrensede omtale av statens og kommunenes finansielle ansvar for Den norske kirke kan i virkeligheten legge grunnlaget for redusert offentlig innsats og dermed en nedbygging av dagens kirkelige tilbud. Vi mener dette er uheldig. Statens bør bekrefte sitt ansvar for trosopplæring på linje med prestetjenesten, og kommunenes ansvar må utformes mer i tråd med de formål som vi finner i dagens § 15 i kirkeloven. 5. Høringsnotatet omtaler kirkene både ut fra eierskap, forvaltning og økonomi og fastholder at soknet «eier» kirken. Vi mener dette underbygger sammenhengen mellom lokal styring og eierskap og nødvendigheten av et fellesråd som lokalt felles forvaltningsorgan. Lovforslaget overlater imidlertid til Kirkemøtet å bestemme alle forhold knyttet til forvaltning av bygget. Etter vår oppfatning svekker dette grunnlaget for et lokalt eierskap, og kan ligge til rette for en mer sentralisert kirkebyggforvaltning. 6. Vi mener også at staten må ta et tydelig ansvar for å bidra til sikring og vedlikehold av kirkebygg med store kulturminneverdier. 7. En særlig mangel ved høringsnotatet er at det ikke belyser de arbeidsrettslige konsekvenser for kirkens ca. 5000 tilsatte som i dag har kirkelig fellesråd i flersoknskommuner som arbeidsgiver dersom kirkelig fellesråd sin rettslige status endres. Med bakgrunn i ovennevnte mener vi at en forenkling av dagens kirkelovgivning må sikre at flere av hovedtrekkene ved dagens lokalkirkelige organisering videreføres. Etter vår vurdering endrer lovforslaget vesentlige trekk ved Den norske kirke på en måte som svekker soknet som kirkens grunnleggende enhet og sted for dens virksomhet. Vi mener også at så vesentlige endringer i kirkens organisasjon ikke kan vedtas uten etter bedre konsekvensvurderinger og bred involvering fra soknets organer.