• Sendt inn: 15.12.2017 kl. 14:18
  • Ønsker å ta stilling til høringen: Ja

Avgitte svar

  • Lovens formål og medlemskapsspørsmål

    • 1. Dagens tre lover erstattes av én felles lov om tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 6818 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Den norske kyrkje har ei særmerkt stilling samanligna med andre tru og livsynsamfunnssamfunn.I og med at den er landsdekkjande,er forvaltar av gravferdsloven og har svært mange bygg å forvalte.DNK bør ha eiga lov.

    • 2. Lovens formål skal være å understøtte tros- og livssynssamfunnene

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 3. Loven skal definere tros- og livssynssamfunn som "sammenslutninger for felles utøvelse av en religiøs tro eller et sekulært livssyn"

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 4. Den gjeldende lovregulerte ordningen om barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn oppheves

      jf. kap. 18 og §§ 2 og 3 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        DnK har medlemar frå dei er døypt,Slikt bør det vere, Kvart trusamfunn kan bestemme sjølv.

  • Registrering og tilskudd

    • 5. Det settes som krav for registrering av tros- og livssynssamfunn at samfunnet må ha mer enn 500 medlemmer som har fylt 15 år

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 6. Lovens antallskrav kan oppfylles ved at likeartede samfunn søker om å bli registrert i fellesskap

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 7. Det gis hjemmel i loven for at antallskravet kan fravikes i helt særlige tilfeller

      jf. kap 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 8. Et samfunn må være registrert for å ha krav på tilskudd og for å kunne tildeles vigselsrett, jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4 og forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd.

      jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4
      forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 9. Staten skal overta kommunenes finansieringsansvar for tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke

      jf. kap. 13 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 10. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal beregnes etter antallet medlemmer i samfunnet over 15 år

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Merkeleg krav

    • 11. Satsen for tilskudd per medlem i tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal reguleres årlig i samsvar med endringene i statens tilskudd til Den norske kirke

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 12. Tilskudd til investeringer av Den norske kirkes kirkebygg fra før 1900 skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 13. Tilskudd til oppgaver Den norske kirke utfører på vegne av det offentlige skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 14. Tilskudd til utgifter som følger av Den norske kirkes særlige stilling skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 15. Samfunn skal kunne nektes tilskudd dersom de mottar bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet

      jf. kap. 15 og § 6 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 16. Det skal overlates til fylkesmannen å treffe vedtak om registrering og tilskudd etter loven og å føre tilsyn med virksomheten

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 17. Fylkesmannens myndighet etter loven skal kunne ivaretas av ett fylkesmannsembete

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Den norske kirke

    • 18. Særskilte bestemmelser som kun retter seg mot Den norske kirke (kirkelig rammelov) skal gis i et eget kapittel i den nye trossamfunnsloven

      jf. kap. 8 og §§ 8 – 16 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Bør ha eigen lov, viss ikkje eiga kapittel

    • 19. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette nærmere bestemmelser om kirkens organisering, kirkelig inndeling, kirkelige organer og valg til disse

      jf. kap. 8 og §§ 10 og 11 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Må ligge i loven kva for oppgåver som ligg i soknet

    • 20. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om kirkebygg

      jf. kap. 8 og § 13 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Forvalting av bygg må ligge i soknet.

    • 21. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om, og med hvilke unntak og særregler, forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven skal gjelde for kirken

      jf. kap. 8 og § 16 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 22. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette om medlemmer av kirken skal betale medlemskontingent

      jf. kap. 10 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 23. Bestemmelsene om at soknet og Den norske kirke er selvstendige rettssubjekter skal videreføres

      jf. kap. 8 og § 9 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 24. Mener du at Den norske kirke skal finansieres ved at a) Dagens økonomiske oppgavefordeling mellom staten og kommunene føres videre, eller b) Staten skal overta det ansvaret kommunene i dag har for finansiering av den lokale kirke?

      jf. kap. 9 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
        • Nullstill
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Vigselsrett, gravplassdrift og andre spørsmål

    • 25. Vigselsrett for tros- og livssynssamfunn skal videreføres, jf. kap. 19 og forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13.

      jf. kap. 19
      forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 26. Den lokale kirkes ansvar for gravplassdrift og –forvaltning skal videreføres som normalordning, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Må vere tydelig kven som har dette ansvaret lokalt.

    • 27. Fylkesmannen skal etter søknad fra kommunen kunne treffe vedtak om overføring av gravplassansvaret til kommunen, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Forslaget gjer kyrkja umyndig

    • 28. Det ansvaret bispedømmerådet har etter gjeldende gravferdslov, skal overføres til de enkelte fylkesmenn, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

Kommentarer

Kommentarar: Ei folkekyrkje DnK må fortsatt vere ei lokalt aktiv og levande folkekyrkje. Kapittel 3 i den nye lova skal erstatte dagens kyrkjelov. Lokalt arbeid i soknet bør spegle at det er kyrkjelyden som er kyrkja. Vidare legg lovforslaget opp til at Kirkemøte som representant for DnK (som det sentrale rettssubjektet), vert gjeve tilnærma uinnskrenka mynde til å ta nærare avgjersle i høve kyrkja si organisering og verksemda til alle kyrkjelege organ. Ettersom lovforslaget definerer både eit sentralt rettssubjekt og eit lokalt rettssubjekt for kvart sokn, er det uakseptabelt at balansen mellom desse ikkje vert teken i vare i lova. Dette er to sjølvstendige rettssubjekt og då kan ikkje Kirkemøte som organ for rettssubjekt for DnK ha mynde over soknet og kyrkjelyden som organ for soknet. På bakgrunn av dette må rama for sokna sine oppgåver og mynde ligge fast i i lova på same måte som ramma for Kirkemøte sine oppgåver og myndighet fastleggast i lova. Ein slik praksis vil også vere i samsvar med føringane i grunnlova sin § 16. I ny rammelov for kyrkja, må kyrkja få høve til å fastsette sine ordningar og organisering. For å synliggjere og understreke at det er kyrkjelyden som er kyrkja, så må kapittel 3 i den nye loven ivareta fylgjande punkt: 1. Ordninga med kommunal finansiering av det lokalkyrkjelege arbeid må vidareførast i hovudsak som i dag, då denne ordninga bidreg til å sikre den historiske nærheita mellom kyrkja og lokalsamfunn. Dette bidreg til at den lokale kyrkja fortset å vere ein viktig samfunnsaktør i lokalsamfunnet. 2. Det er avgjerande at kyrkjeleg fellesråd har ei tydeleg juridisk handleevne for å sikre profesjonell oppfølging og forvaltning av kyrkja sitt personell, økonomiske ressursar og eigedom. Difor må det gis tydeleg lovheimel som sikra at soknet er eit eige rettssubjekt. Dette er avgjerande både for forvaltning av eit lokalt arbeidsgjevar ansvar og forvaltningsansvar for kyrkjebygg og gravplass. 3. Ein særleg mangel ved lovforslag og høyringsnotat, er at dei arbeidsrettslege konsekvensar for DnK sine 5000 tilsette ikkje er belyst. Dei tilsette har fellesråda som sin arbeidsgjevar. Det skaper uro dersom kyrkjeleg fellesråd sin rettslige status vert endra utan at det kjem konkrete alternative løysingar. 4. Kap. 3 i den nye lova må utformast slik at det offentlege sitt ansvar med å understøtte DnK (ref § 16 i grunnlova), ikkje blir endra i høve vidareføring av dagens finansieringsnivå frå det offentlege. Slik forslaget no er utforma, kan det sjå ut til ei nedjustering av det offentlege sitt ansvar for å understøtte kyrkja. Ei levande folkekyrkje er så mykje meir enn messer og andre kyrkjelege handlingar! Direkte forankra i dagen lov er oppgåver som trusopplæring, diakonalt arbeid og kyrkjemusikals arbeid, og her må Stortinget verte innbedne til å vedta ein lov som sikrar denne type oppgåver innanfor den offentlege finansieringsramma. Dette er heilt naudsynt for å sikre vidareføring av lokalkyrkjeleg arbeid og at kyrkja fortset å vere ein viktig aktør i lokalsamfunnet. 5. Høyringsnotat omtaler kyrkjene både ut frå eigarskap, forvaltning og økonomi og fastheld at sokna «eig» kyrkjene. Utforminga av loven må sikre samanhengen mellom lokal styring og eigarskap. Slik lovforslaget no føreligg, overlatast det til Kirkemøte å bestemme alle forhold knytt til forvaltning av kyrkjebygg. Det vil svekke grunnlaget for lokalt eigarskap og leie fram til sentralisering av forvaltninga av kyrkjebygg, noko som ikkje er ønskjeleg eller tenleg. 6. Forslaget seier ikkje noko om målform. Det må vere eit krav at alle kyrkje- og trussamfunn i landet nyttar den offisielle målforma i kommunen der medlemane i t.d. soknet høyrer til - jamfør jamstillinga elles. Den norske kyrkja og andre trussamfunn må som eit minimum tilby alle medlemmer informasjon på både nynorsk og bokmål