• Ønsker å ta stilling til høringen: Ja

Avgitte svar

  • Lovens formål og medlemskapsspørsmål

    • 1. Dagens tre lover erstattes av én felles lov om tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 6818 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 2. Lovens formål skal være å understøtte tros- og livssynssamfunnene

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 3. Loven skal definere tros- og livssynssamfunn som "sammenslutninger for felles utøvelse av en religiøs tro eller et sekulært livssyn"

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 4. Den gjeldende lovregulerte ordningen om barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn oppheves

      jf. kap. 18 og §§ 2 og 3 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Registrering og tilskudd

    • 5. Det settes som krav for registrering av tros- og livssynssamfunn at samfunnet må ha mer enn 500 medlemmer som har fylt 15 år

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 6. Lovens antallskrav kan oppfylles ved at likeartede samfunn søker om å bli registrert i fellesskap

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 7. Det gis hjemmel i loven for at antallskravet kan fravikes i helt særlige tilfeller

      jf. kap 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 8. Et samfunn må være registrert for å ha krav på tilskudd og for å kunne tildeles vigselsrett, jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4 og forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd.

      jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4
      forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 9. Staten skal overta kommunenes finansieringsansvar for tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke

      jf. kap. 13 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 10. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal beregnes etter antallet medlemmer i samfunnet over 15 år

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 11. Satsen for tilskudd per medlem i tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal reguleres årlig i samsvar med endringene i statens tilskudd til Den norske kirke

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 12. Tilskudd til investeringer av Den norske kirkes kirkebygg fra før 1900 skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 13. Tilskudd til oppgaver Den norske kirke utfører på vegne av det offentlige skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 14. Tilskudd til utgifter som følger av Den norske kirkes særlige stilling skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 15. Samfunn skal kunne nektes tilskudd dersom de mottar bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet

      jf. kap. 15 og § 6 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 16. Det skal overlates til fylkesmannen å treffe vedtak om registrering og tilskudd etter loven og å føre tilsyn med virksomheten

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 17. Fylkesmannens myndighet etter loven skal kunne ivaretas av ett fylkesmannsembete

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Den norske kirke

    • 18. Særskilte bestemmelser som kun retter seg mot Den norske kirke (kirkelig rammelov) skal gis i et eget kapittel i den nye trossamfunnsloven

      jf. kap. 8 og §§ 8 – 16 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Må inneholde oppgaver for soknets organer.

    • 19. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette nærmere bestemmelser om kirkens organisering, kirkelig inndeling, kirkelige organer og valg til disse

      jf. kap. 8 og §§ 10 og 11 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det er viktig at soknene har et fellesorgan som kommunen kan forholde seg til. Det er viktig at kirken har en fortsatt lokal forankring. Lovfesting av fellesråd er en forutsetning for dette. Utover det er det naturlig at KM fastsetter organisering, inndeling og om valg til disse.

    • 20. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om kirkebygg

      jf. kap. 8 og § 13 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Enig under forutsetning av at soknet fortsatt er forvalter av egne bygg.

    • 21. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om, og med hvilke unntak og særregler, forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven skal gjelde for kirken

      jf. kap. 8 og § 16 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 22. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette om medlemmer av kirken skal betale medlemskontingent

      jf. kap. 10 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 23. Bestemmelsene om at soknet og Den norske kirke er selvstendige rettssubjekter skal videreføres

      jf. kap. 8 og § 9 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 24. Mener du at Den norske kirke skal finansieres ved at a) Dagens økonomiske oppgavefordeling mellom staten og kommunene føres videre, eller b) Staten skal overta det ansvaret kommunene i dag har for finansiering av den lokale kirke?

      jf. kap. 9 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
        • Nullstill
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        En lokal finansiering garanterer i større grad en lokal kirke. En lokal ordning muliggjør en finansieringsordning som tar hensyn til lokale forhold. Mange kommuner finansierer mer enn det lovpålagte fordi de ser at det er viktig for befolkningen og fordi det genererer frivillighet. Dagens ordning med kommunal finansiering gir god samhandling og lokal tilhørighet mellom kirke og kommune. Ordningen fremmer samarbeid og gir lokale gode løsninger ofte nedfelt i avtale om tjenesteyting. Ski menighet støtter alternativ 1 med videreføring dagens ordning og at støtten fortsatt skjer via kirkelig fellesråd. Det må sikres fortsatt kommunal representasjon i fellesrådene.

  • Vigselsrett, gravplassdrift og andre spørsmål

    • 25. Vigselsrett for tros- og livssynssamfunn skal videreføres, jf. kap. 19 og forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13.

      jf. kap. 19
      forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 26. Den lokale kirkes ansvar for gravplassdrift og –forvaltning skal videreføres som normalordning, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 27. Fylkesmannen skal etter søknad fra kommunen kunne treffe vedtak om overføring av gravplassansvaret til kommunen, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Soknenes organ må gis plass i prosessen.

    • 28. Det ansvaret bispedømmerådet har etter gjeldende gravferdslov, skal overføres til de enkelte fylkesmenn, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

Kommentarer

Ski Menighetsråd takker for anledningen til å uttale seg om regjeringens forslag til ny lov om tros- og livssynssamfunn. I hovedsak mener vi regjeringen har lagt frem et godt lovforslag. Forslaget understreker både det offentliges ansvar for å understøtte økonomisk de ulike tros- og livssynssamfunn, samtidig som loven gir et godt juridisk rammeverk for Den norske kirke slik den nå skal fungere som en nasjonal, fri og uavhengig folkekirke. Vi har også benyttet oss av muligheten til å svare på de konkrete enkeltspørsmålene som departementet inviterer til (se vedlegg), men vi mener det er behov for å komme med noen få andre skriftlige innspill som vi vil mene kan forbedre lovutkastet ytterligere. I hovedsak gir vi vår tilslutning til høringssvaret som er tilsendt fra Nettverk for kirkelige fellesråd, men på noen områder ønsker vi å være litt mer konkrete. Soknet er kirkens grunnpilar – litt om finansiering Vårt utgangspunkt er at kirken først og fremst er lokal. Menighetene er kirken, og det er derfor viktig at soknet videreføres som et selvstendig rettssubjekt. Om dette er det åpenbart ingen uenighet verken i Kirkemøte eller departement. Vi tror derfor også det er viktig både for kirke og folk at den nåværende finansieringsordning hvor stat og kommune hver på sin måte bidrar til finansiering av Den norske kirke, videreføres. Det er de lokale folkevalgte organer som har kunnskap om de lokale soknenes behov, og kommunal finansiering gir soknets kirkemedlemmer en mulighet til å påvirke kommunens bevilgninger til kirkelige formål. Derimot mener vi den nåværende kirkeloven (§15) er mer konkret og forpliktende for kommunene enn utkastet slik det er beskrevet i den nye § 12. I loven som nå gjelder understrekes det behovet for at nødvendige kirkelige tjenester kan ytes. Her nevnes konkret utgifter til bygging, drift og vedlikehold av kirker, utgifter til anlegg og drift av gravplasser, utgifter til stillinger for kirketjener, klokker og organist/kantor ved hver kirke, og til daglig leder av kirkelig fellesråd, driftsutgifter for fellesråd og menighetsråd, herunder utgifter til administrasjon og kontorhold, utgifter til lokaler, utstyr og materiell til konfirmasjonsopplæring og utgifter til kontorhold for prester. I forbindelse med at statens bånd til kirken løses opp er det rimelig at den lokale detaljstyringen blir mindre. Det må imidlertid ikke føre til at de lokale forpliktelsene til å understøtte kirkens arbeid reduseres. Det vil f.eks. være rimelig at den kommunale forpliktelsen til å understøtte både trosopplæring, diakonalt arbeid og kirkemusikk er eksplisitt nevnt i den nye §12. En aktiv, landsdekkende og levende folkekirke fordrer finansiering og dersom det skal være sammenheng mellom ambisjon og virkelighet, fordrer dette at både stat og kirke står ved sine forpliktelser og at disse er rimelig konkret beskrevet i lov. Kommunenes forpliktelser blir i stadig større grad lovpålagt. Omfanget av frie midler reduseres. Da vil det være uheldig at finansiering av kirkelig aktivitet går motsatt vei – det vil si i mindre grad beskrevet forpliktende ved lov. Konsekvensene kan meget vel bli en dårligere finansiering av Den norske Kirke Litt om Fellesrådene Fellesrådenes funksjon er også detaljert beskrevet i den någjeldende Kirkeloven. (§§12,13 og 14) I det nye lovutkastet er Fellesrådene fraværende. Vi antar man da forutsettes at det skal være enten opp til soknet eller Kirkeråd å avgjøre om man skal ha et Fellesråd. Gitt de funksjoner og de oppgaver Fellesrådene nå er pålagt, og gitt at vi mener kommunene fortsatt skal ha et vesentlig finansieringsansvar av Kirken, mener vi det er rimelig at det gis en lovhjemmel som sikrer at rettssubjektet soknet fortsatt kan velge å ha et felles styringsorgan på kommunalt eller interkommunalt nivå. Skal Den norske kirke følge offentlighetsloven? Vi ser at det nye lovforslaget mener det skal være opp til Kirkemøtet å avgjøre om, og med hvilke unntak og særregler, Forvaltningsloven, Offentlighetsloven og Arkivloven skal gjelde for Kirken. Her er vi uenig. Det følger forpliktelser med å være finansiert av offentlige midler. Da må det forventes at folk flest kan ha innsyn i virksomheten, både det som har skjedd og det som skjer. Offentlighetslov, Forvaltningslov og Arkivlov sikrer orden og innsyn i virksomheten, og det bør ikke minst tilstrebes i Den norske Kirke. Litt om størrelse på trossamfunn Vi er også noe forundret over forslaget om å stille krav om at et trossamfunn må ha minst 500 medlemmer over 15 år. Av statistikken som er lagt ved lovforslaget viser dette at en slik endring i praksis vil få dramatiske følger for støtten til trossamfunn utenfor Den norske Kirke. Oversikten viser også hvilket mangfold av trossamfunn det er i Norge – utenfor den Den norske Kirke. Det er nettopp dette mangfold det er et gode å understøtte. Hvis departementet likevel ønsker å innføre en grense mener vi det vil være tilstrekkelig å stille krav om minst 100 medlemmer. For Ski Menighetsråd Hans Erik Matre (leder)