• Ønsker å ta stilling til høringen: Ja

Avgitte svar

  • Lovens formål og medlemskapsspørsmål

    • 1. Dagens tre lover erstattes av én felles lov om tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 6818 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 2. Lovens formål skal være å understøtte tros- og livssynssamfunnene

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 3. Loven skal definere tros- og livssynssamfunn som "sammenslutninger for felles utøvelse av en religiøs tro eller et sekulært livssyn"

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 4. Den gjeldende lovregulerte ordningen om barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn oppheves

      jf. kap. 18 og §§ 2 og 3 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Registrering og tilskudd

    • 5. Det settes som krav for registrering av tros- og livssynssamfunn at samfunnet må ha mer enn 500 medlemmer som har fylt 15 år

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 6. Lovens antallskrav kan oppfylles ved at likeartede samfunn søker om å bli registrert i fellesskap

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 7. Det gis hjemmel i loven for at antallskravet kan fravikes i helt særlige tilfeller

      jf. kap 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 8. Et samfunn må være registrert for å ha krav på tilskudd og for å kunne tildeles vigselsrett, jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4 og forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd.

      jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4
      forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 9. Staten skal overta kommunenes finansieringsansvar for tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke

      jf. kap. 13 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 10. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal beregnes etter antallet medlemmer i samfunnet over 15 år

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 11. Satsen for tilskudd per medlem i tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal reguleres årlig i samsvar med endringene i statens tilskudd til Den norske kirke

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 12. Tilskudd til investeringer av Den norske kirkes kirkebygg fra før 1900 skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 13. Tilskudd til oppgaver Den norske kirke utfører på vegne av det offentlige skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 14. Tilskudd til utgifter som følger av Den norske kirkes særlige stilling skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 15. Samfunn skal kunne nektes tilskudd dersom de mottar bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet

      jf. kap. 15 og § 6 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 16. Det skal overlates til fylkesmannen å treffe vedtak om registrering og tilskudd etter loven og å føre tilsyn med virksomheten

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 17. Fylkesmannens myndighet etter loven skal kunne ivaretas av ett fylkesmannsembete

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Den norske kirke

    • 18. Særskilte bestemmelser som kun retter seg mot Den norske kirke (kirkelig rammelov) skal gis i et eget kapittel i den nye trossamfunnsloven

      jf. kap. 8 og §§ 8 – 16 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 19. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette nærmere bestemmelser om kirkens organisering, kirkelig inndeling, kirkelige organer og valg til disse

      jf. kap. 8 og §§ 10 og 11 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 20. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om kirkebygg

      jf. kap. 8 og § 13 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 21. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om, og med hvilke unntak og særregler, forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven skal gjelde for kirken

      jf. kap. 8 og § 16 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 22. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette om medlemmer av kirken skal betale medlemskontingent

      jf. kap. 10 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 23. Bestemmelsene om at soknet og Den norske kirke er selvstendige rettssubjekter skal videreføres

      jf. kap. 8 og § 9 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 24. Mener du at Den norske kirke skal finansieres ved at a) Dagens økonomiske oppgavefordeling mellom staten og kommunene føres videre, eller b) Staten skal overta det ansvaret kommunene i dag har for finansiering av den lokale kirke?

      jf. kap. 9 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
        • Nullstill
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Vigselsrett, gravplassdrift og andre spørsmål

    • 25. Vigselsrett for tros- og livssynssamfunn skal videreføres, jf. kap. 19 og forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13.

      jf. kap. 19
      forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 26. Den lokale kirkes ansvar for gravplassdrift og –forvaltning skal videreføres som normalordning, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 27. Fylkesmannen skal etter søknad fra kommunen kunne treffe vedtak om overføring av gravplassansvaret til kommunen, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 28. Det ansvaret bispedømmerådet har etter gjeldende gravferdslov, skal overføres til de enkelte fylkesmenn, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

Kommentarer

Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) har som del av sitt mandat å bidra til forskning og formidling om tros- og livssynsminoriteters vilkår, og gir med dette sin uttalelse til lovforslaget med vekt på de punkter som antas å ha særlige konsekvenser for slike minoriteter. HL-senteret mener det er positivt at en nå får en felles lov på dette området i stedet for gjeldende ordning med tre lover (kirkeloven, trossamfunnsloven og livssynssamfunnsloven). Dette gir et signal om likebehandling på dette området, et grunnlovsfestet prinsipp som også vises til som retningsgivende i høringsnotatet. Felles lovgivning på dette feltet kan ses som en naturlig konsekvens av grunnlovsendringene i relasjoner mellom stat og kirke i 2012, og av den rettslige selvstendigheten Den norske kirke fikk med lovendringer i 2017. Samtidig vil vi stille spørsmål ved å legge opp til så sentrale endringer som deler av dette lovforslaget medfører før den annonserte stortingsmelding om en helhetlig religions- og livssynspolitikk foreligger. Normalt ligger en stortingsmelding til grunn for en lovproposisjon og ikke omvendt som i dette tilfellet. Lovforslaget legger opp til endringer i tilskuddsordningen til tros- og livssynssamfunn og Den norske kirke, som er en sentral del av religions- og livssynspolitikken. Flere sentrale punkter i lovforslaget vil med stor sannsynlighet ha negative konsekvenser for mange tros- og livssynsminoriteter. I tillegg til virksomhet for sine medlemmer, har Den norske kirke et forvaltningsansvar for viktige deler av norsk kulturarv, blant annet eldre kirkebygg. Den norske kirke utfører dessuten fortsatt visse oppgaver på vegne av det offentlige. HL-senteret har derfor forståelse for at det er kulturhistoriske og saklige grunner til at visse utgifter til Den norske kirkes virksomhet holdes utenfor beregningsgrunnlaget for tilskuddet til andre tros- og livssynsamfunn. Så lenge det pålegges Den norske kirke å ta seg av gravferdsforvaltningen, bør dette unntas beregningsgrunnlaget (lovforslaget § 4, fjerde ledd pkt. a). Det samme gjelder investeringstilskudd til eldre kirkebygg, fra før 1900 (§ 4, fjerde ledd, pkt. b). Men det nye lovforslaget innfører en formulering om at «det som følger av Den norske særlige stilling» i tillegg skal unntas beregningsgrunnlaget (§ 4, fjerde ledd, pkt. c). Den norske kirke er en viktig kulturbærer og samfunnsinstitusjon. Men det bør presiseres i loven hva en mener majoritetskirken skal ha særskilt støtte til utover de saklige formål som er angitt i punktene over (4 a og b), slik at det ikke åpnes for vilkårlighet i vurderingene av hva som er saklig forskjellsbehandling på dette området. Dagens ordning, innført i 1969, innebærer at andre tros- og livssynssamfunn får samme årlige overføring som Den norske kirke får per medlem i året. Slik varierer den samlede støtten med medlemstall, og gir dermed en reell likebehandling Politikerne legger med den nye loven opp til at ordningen med finansiering av majoritetskirken over offentlige budsjetter skal videreføres. For å sikre fortsatt likebehandling på dette området, bør også ordningen med støtte på grunnlag av medlemstall i Den norske kirke beholdes. Opprettholdelse av prinsippet om likebehandling mellom majoritet og minoriteter på dette sentrale området i religions- og livssynspolitikken, er viktig. For det første er det en ordning som har gitt minoriteter en reell mulighet til tros- og livssynsutøvelse og til deltakelse i den offentlige samtale og tros- og livssynsdialoger. Dette er trolig enda viktigere i dag og fremover enn det var da ordningen ble innført i 1969. Det gir også et positivt grunnlag for dialog og kontaktpunkter mellom offentlige myndigheter og minoritetsgrupper, som gjennom rapporteringen som ordningen legger opp til (§5). Av samme grunner stiller HL-senteret seg kritisk til forslaget om å øke kravet til antall medlemmer til så mange som 500 for å kunne motta støtte (§3 i forslaget). Dette vil i praksis innebære at en rekke mindre menigheter ikke vil kunne motta tilskudd slik de hittil har gjort. I tillegg til de reelle og prinsipielle hensyn som taler for å opprettholde ordningen med likebehandling på dette området, vil HL-senteret vise til de rettslige begrensninger som ligger i at dette prinsippet i 2012 ble tatt inn i Grunnlovens nye § 16 der det det fremgår andre tros- og livssynssamfunn skal understøttes «på lik linje» med det Den norske kirke mottar over offentlige bevilgninger. Norges internasjonale menneskerettighetsforpliktelser begrenser også handlingsrommet for forskjellsbehandling. Dommer fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen viser riktignok til at staten skal ha noe handlingsrom i videreføring av tradisjonelle ordninger som reflekterer majoritetskirkens særskilte oppgaver på vegne av det offentlige og kulturbærende funksjon gjennom eldre kirkebygg m.v. Men en bør være varsom med å innføre nye ordninger som åpner for større forskjellsbehandling av minoriteter enn dagens ordning innebærer, ikke minst på et så sentralt område som religions- og livssynsutøvelse.