• Ønsker å ta stilling til høringen: Ja

Avgitte svar

  • Lovens formål og medlemskapsspørsmål

    • 1. Dagens tre lover erstattes av én felles lov om tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 6818 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        I en felles lov er det viktig at Den norske kirkes særlige grunnlovsregulering tas høyde for og at soknets selvstendighet tydeliggjøres.

    • 2. Lovens formål skal være å understøtte tros- og livssynssamfunnene

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Samtidig har loven slik den er sendt ut på høring et langt bredere formål i og med at den også regulerer vilkår for understøttelse og krav til trossamfunnenes virksomhet.

    • 3. Loven skal definere tros- og livssynssamfunn som "sammenslutninger for felles utøvelse av en religiøs tro eller et sekulært livssyn"

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Samtidig er trossamfunn ikke bare felles utøvelse, men også i stor grad tilhørighet.

    • 4. Den gjeldende lovregulerte ordningen om barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn oppheves

      jf. kap. 18 og §§ 2 og 3 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Registrering og tilskudd

    • 5. Det settes som krav for registrering av tros- og livssynssamfunn at samfunnet må ha mer enn 500 medlemmer som har fylt 15 år

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        At det settes et krav om antall medlemmer er fornuftig. Samtidig bør det vurderes om antallet medlemmer er satt for høyt.

    • 6. Lovens antallskrav kan oppfylles ved at likeartede samfunn søker om å bli registrert i fellesskap

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 7. Det gis hjemmel i loven for at antallskravet kan fravikes i helt særlige tilfeller

      jf. kap 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 8. Et samfunn må være registrert for å ha krav på tilskudd og for å kunne tildeles vigselsrett, jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4 og forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd.

      jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4
      forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 9. Staten skal overta kommunenes finansieringsansvar for tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke

      jf. kap. 13 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 10. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal beregnes etter antallet medlemmer i samfunnet over 15 år

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        At religiøs myndighetsalder er grensen for å kunne være med i beregningsgrunnlaget for finansiering er helt greit, men dette må ikke gå ut over støtten trossamfunnene får til å drive trosopplæring for yngre medlemmer/tilhørende.

    • 11. Satsen for tilskudd per medlem i tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal reguleres årlig i samsvar med endringene i statens tilskudd til Den norske kirke

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 12. Tilskudd til investeringer av Den norske kirkes kirkebygg fra før 1900 skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Dagens ordning ivaretar dette på en god måte.

    • 13. Tilskudd til oppgaver Den norske kirke utfører på vegne av det offentlige skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 14. Tilskudd til utgifter som følger av Den norske kirkes særlige stilling skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 15. Samfunn skal kunne nektes tilskudd dersom de mottar bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet

      jf. kap. 15 og § 6 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 16. Det skal overlates til fylkesmannen å treffe vedtak om registrering og tilskudd etter loven og å føre tilsyn med virksomheten

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 17. Fylkesmannens myndighet etter loven skal kunne ivaretas av ett fylkesmannsembete

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Den norske kirke

    • 18. Særskilte bestemmelser som kun retter seg mot Den norske kirke (kirkelig rammelov) skal gis i et eget kapittel i den nye trossamfunnsloven

      jf. kap. 8 og §§ 8 – 16 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det er viktig at den særstilling Den norske kirke har ved å være en grunnlovsfestet landsdekkende folkekirke ivaretas i loven. Den norske kirke er gitt et særlig ansvar og hva dette består i bør være konkretisert i loven.

    • 19. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette nærmere bestemmelser om kirkens organisering, kirkelig inndeling, kirkelige organer og valg til disse

      jf. kap. 8 og §§ 10 og 11 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det er viktig at kirkemøtet gis mulighet og myndighet til å fastsette kirkens ordning, men det er avgjørende at dette ikke skjer på bekostning av soknets selvstendighet og handlingsevne. Soknet må sikres økonomisk selvstendighet og organisatorisk kompetanse.

    • 20. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om kirkebygg

      jf. kap. 8 og § 13 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det er ikke gunstig at soknet, som eier av kirkebygget, ikke også skal ha forvaltningsansvaret for det. Kirkemøtet kan fastsette ordninger, men eier av kirkebygget må fortsatt ha ansvar. Det offentlige må ta et særlig økonomisk ansvar for å ivareta kirkebygg med stor kulturminneverdi.

    • 21. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om, og med hvilke unntak og særregler, forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven skal gjelde for kirken

      jf. kap. 8 og § 16 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 22. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette om medlemmer av kirken skal betale medlemskontingent

      jf. kap. 10 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Vi ønsker ikke muligheten for å innføre medlemskontingent i Den norske kirke. En slik kontingent vil kunne stå i veien for kirkens grunnlovfestede oppdrag som landsdekkende folkekirke.

    • 23. Bestemmelsene om at soknet og Den norske kirke er selvstendige rettssubjekter skal videreføres

      jf. kap. 8 og § 9 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Soknets stilling som selvstendig rettssubjekt står i fare for å bli svekket. Soknets ansvarsområder, rettigheter og formål bør presiseres.

    • 24. Mener du at Den norske kirke skal finansieres ved at a) Dagens økonomiske oppgavefordeling mellom staten og kommunene føres videre, eller b) Staten skal overta det ansvaret kommunene i dag har for finansiering av den lokale kirke?

      jf. kap. 9 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
        • Nullstill
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Vigselsrett, gravplassdrift og andre spørsmål

    • 25. Vigselsrett for tros- og livssynssamfunn skal videreføres, jf. kap. 19 og forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13.

      jf. kap. 19
      forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 26. Den lokale kirkes ansvar for gravplassdrift og –forvaltning skal videreføres som normalordning, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 27. Fylkesmannen skal etter søknad fra kommunen kunne treffe vedtak om overføring av gravplassansvaret til kommunen, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Overføring av gravferdsforvaltningen bør som i dag kun skje etter avtale mellom de berørte parter.

    • 28. Det ansvaret bispedømmerådet har etter gjeldende gravferdslov, skal overføres til de enkelte fylkesmenn, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Hos oss vil dette i utelukkende dreie seg om gravplasser som ligger ved og rundt kirkebyggene. Dette gjelder også svært mange andre steder i landet. At det er en kirkelig myndighet som har dette ansvaret er derfor hensiktsmessig. Det er også viktig at lokale hensyn og den enkelte sokn og kommunes tradisjoner ikke blir borte i en sentralisert gravferdsforvaltning i et av fylkesmannsembetene.

Kommentarer

Sand menighetsråd takker for at vi får avgi høringssvar til arbeidet med lov om tros- og livssynssamfunn. Dette er viktige ting som vil ha stor betydning for vår kirkes fremtid. Vi har gitt svar på stort sett alle spørsmål og tilført også kommentarer på flere av punktene. Hva vi mener kommer frem der. Like fullt vil vi her si noe om det som er vårt hovedanliggende i høringen og det kan grovt oppsummeres i to punkter. 1. Den Norske Kirkes særlige plass og oppdrag i samfunnet, både lokalt og nasjonalt. Kirken har en særlig funksjon i lokalsamfunnet både for medlemmer og ikke medlemmer, aktive og mer passive medlemmer, unge og gamle. Kirken fyller mange roller som gjør den til noe mer enn et trossamfunn i smal forstand. Den er sågar også en grunnlovsfestet folkekirke. Vi støtter de lovendringer som sikrer at andre tros- og livssynssamfunn ikke urettmessig forskjellsbehandles sammenlignet med DnK, men ber om at den endelige loven tar på alvor Den norske kirkes særlige posisjon og oppdrag. 2. Soknet som den grunnleggende enheten i Den norske kirke. Soknets selvstendighet og dets ansvar for lokalkirkens virksomhet er viktig. I tillegg til dets status som eget rettssubjekt betyr det at soknet må ha myndighet og økonomi til å utføre sitt arbeid. Ordninger for soknets tilgang på finansiering, kompetanse og organisatoriske strukturer som sikrer tilstrekkelig handleevne må på plass. At innretningen på dette fastsettes av kirkemøtet er for så vidt i orden, men hva som ligger til soknet å fatte vedtak om må ligge i bunn. Blant de ting soknet skal gjøre bør også loven omtale trosopplæring, diakoni og kirkemusikk, i tillegg til dens oppgave med å tilby gudstjenester og kirkelige handlinger til soknets innbyggerne. Kommentarer lagt inn til de enkelte spørsmål: 1 I en felles lov er det viktig at Den norske kirkes særlige grunnlovsregulering tas høyde for og at soknets selvstendighet tydeliggjøres. 2 Samtidig har loven slik den er sendt ut på høring et langt bredere formål i og med at den også regulerer vilkår for understøttelse og krav til trossamfunnenes virksomhet. 3 Samtidig er trossamfunn ikke bare felles utøvelse, men også i stor grad tilhørighet. 5 At det settes et krav om antall medlemmer er fornuftig. Samtidig bør det vurderes om antallet medlemmer er satt for høyt. 10 At religiøs myndighetsalder er grensen for å kunne være med i beregningsgrunnlaget for finansiering er helt greit, men dette må ikke gå ut over støtten trossamfunnene får til å drive trosopplæring for yngre medlemmer/tilhørende. 12 Dagens ordning ivaretar dette på en god måte. 18 Det er viktig at den særstilling Den norske kirke har ved å være en grunnlovsfestet landsdekkende folkekirke ivaretas i loven. Den norske kirke er gitt et særlig ansvar og hva dette består i bør være konkretisert i loven. 19 Det er viktig at kirkemøtet gis mulighet og myndighet til å fastsette kirkens ordning, men det er avgjørende at dette ikke skjer på bekostning av soknets selvstendighet og handlingsevne. Soknet må sikres økonomisk selvstendighet og organisatorisk kompetanse. 20 Det er ikke gunstig at soknet, som eier av kirkebygget, ikke også skal ha forvaltningsansvaret for det. Kirkemøtet kan fastsette ordninger, men eier av kirkebygget må fortsatt ha ansvar. Det offentlige må ta et særlig økonomisk ansvar for å ivareta kirkebygg med stor kulturminneverdi. 22 Vi ønsker ikke muligheten for å innføre medlemskontingent i Den norske kirke. En slik kontingent vil kunne stå i veien for kirkens grunnlovfestede oppdrag som landsdekkende folkekirke. 23 Soknets stilling som selvstendig rettssubjekt står i fare for å bli svekket. Soknets ansvarsområder, rettigheter og formål bør presiseres. 27 Overføring av gravferdsforvaltningen bør som i dag kun skje etter avtale mellom de berørte parter. 28 Hos oss vil dette i utelukkende dreie seg om gravplasser som ligger ved og rundt kirkebyggene. Dette gjelder også svært mange andre steder i landet. At det er en kirkelig myndighet som har dette ansvaret er derfor hensiktsmessig. Det er også viktig at lokale hensyn og den enkelte sokn og kommunes tradisjoner ikke blir borte i en sentralisert gravferdsforvaltning i et av fylkesmannsembetene.