• Ønsker å ta stilling til høringen: Ja

Avgitte svar

  • Lovens formål og medlemskapsspørsmål

    • 1. Dagens tre lover erstattes av én felles lov om tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 6818 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 2. Lovens formål skal være å understøtte tros- og livssynssamfunnene

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 3. Loven skal definere tros- og livssynssamfunn som "sammenslutninger for felles utøvelse av en religiøs tro eller et sekulært livssyn"

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 4. Den gjeldende lovregulerte ordningen om barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn oppheves

      jf. kap. 18 og §§ 2 og 3 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Registrering og tilskudd

    • 5. Det settes som krav for registrering av tros- og livssynssamfunn at samfunnet må ha mer enn 500 medlemmer som har fylt 15 år

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 6. Lovens antallskrav kan oppfylles ved at likeartede samfunn søker om å bli registrert i fellesskap

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 7. Det gis hjemmel i loven for at antallskravet kan fravikes i helt særlige tilfeller

      jf. kap 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 8. Et samfunn må være registrert for å ha krav på tilskudd og for å kunne tildeles vigselsrett, jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4 og forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd.

      jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4
      forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 9. Staten skal overta kommunenes finansieringsansvar for tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke

      jf. kap. 13 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Høringsnotatet styrer mot et helstatlig, sentralisert beslutningsfokus, det tror vi vil svekke den lokale kirkes handlingsrom Kommunale tilskudd varierer av forskjellige årsaker. I dag gis det 3,7 milliarder til drift og 1 milliard til investeringer. Kirka ivaretar en del opplæring og sosiale behov i samfunnet, i samråd med kommunene. Dette kan ikke fordeles jevnt per medlem. Her er det flere behov som må fylles samtidig i samarbeid med kommunene. I dagens overføringer ligger det ukjent beløp som gjelder formål som ligger på utsiden av dagens §15, der kommunene av eget ønske har gått inn og tatt ansvar. Det kan bli betydelig summer som fjernes med statlige finansiering, ikke bare i økonomi med tilbud til folk i kommunen. Lovutkastet i dag legger opp til tilsiktet nedbygging av kommunens forpliktelser. En folkekirke er mer enn et trossamfunn. Vi er en samfunnsbygger i lokalsamfunnet og er med på å bidra til bedre levekår for alle som bor der. Vi skal bidra til inkluderende og trygge lokalsamfunn, der det skal være trygt og godt å bo. Gjennom arbeidet innen musikk, kunst og kultur, trosopplæring, diakonale møteplasser, åpne barnehager, kor, speiding, klubbarbeid osv bidrar kirka til at Bodø blir et bedre sted å bo. Dette gjøres best i tettsamspill med kommunene. Kirkebygg oppleves i dag av mange mennesker som mer enn gudstjeneste sted. De opplever en større tilknytning og stolthet til kirkebyggene som går langt over medlemskap i Den Norske Kirke. Det blir en trygghet i lokalsamfunnet hvis ulykker eller katastrofer skjer, da trekker folk til kirkebyggene, et samlingssted for lystenning, fellesskap, stillhet og ettertanke. Folket i kommunen har sterk tilknytning til kirkebyggene, og en kommune er folket som bor der, det bygger opp under en lokal finansiering. Lokalfinansiering vil i større bidra til lokal kirke. En sentralisert løsning vil naturlig nok ikke ta de lokale hensyn. Der politikere ser at arbeidet generer frivillighet og at de får mye igjen for hver krone de bevilger, vil det være enklere å finne samarbeidsløsninger både lokalet og sentralt. Dette vil ikke vises i sentrale ordninger. En felles fremtidig arbeidsgiverlinje i kirken kan ivaretas selv om det blir delt kommunalt og statlig finansiering. Høringsnotatet argumenterer for at dette kun ivaretas med statlig finansiering. En så stor organisasjon som Den Norske Kirke må kunne ha flere inntektskilder, både statlig, kommunal og frivillig økonomi fra medlemmer.

    • 10. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal beregnes etter antallet medlemmer i samfunnet over 15 år

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 11. Satsen for tilskudd per medlem i tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal reguleres årlig i samsvar med endringene i statens tilskudd til Den norske kirke

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 12. Tilskudd til investeringer av Den norske kirkes kirkebygg fra før 1900 skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 13. Tilskudd til oppgaver Den norske kirke utfører på vegne av det offentlige skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 14. Tilskudd til utgifter som følger av Den norske kirkes særlige stilling skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 15. Samfunn skal kunne nektes tilskudd dersom de mottar bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet

      jf. kap. 15 og § 6 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 16. Det skal overlates til fylkesmannen å treffe vedtak om registrering og tilskudd etter loven og å føre tilsyn med virksomheten

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 17. Fylkesmannens myndighet etter loven skal kunne ivaretas av ett fylkesmannsembete

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Den norske kirke

    • 18. Særskilte bestemmelser som kun retter seg mot Den norske kirke (kirkelig rammelov) skal gis i et eget kapittel i den nye trossamfunnsloven

      jf. kap. 8 og §§ 8 – 16 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 19. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette nærmere bestemmelser om kirkens organisering, kirkelig inndeling, kirkelige organer og valg til disse

      jf. kap. 8 og §§ 10 og 11 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Fellesrådets suksess, ut i fra vår erfaring, skyldes samhandling med kommunene. Det bør kunne fortsette på interkommunalt nivå og så nært opp til dagens kommunale forvaltningsnivå som mulig. Sognet/Menighetsråd må ikke svekkes. Sognet må tildeles juridisk ansvar slik at et forpliktende samarbeid på tvers av soknegrensene kan ivaretas. Kirka og sognet blir rettssubjekt

    • 20. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om kirkebygg

      jf. kap. 8 og § 13 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Lovforslaget fastholder at soknet eier kirken, mens det er opp til kirkemøtet å bestemme alle forhold knyttet til forvaltning av bygget. Det er ikke utredet på sentralisering av kirkebyggforvaltningen. Kirkebygg og menigheten henger sammen og i iverksetting av planer og forberedelser til nye Kirkebygg har frivillige i menigheten og menighetsråd rundt i landet lagt ned tusenvis av timer i arbeid, planlegging, utredning, lobbyvirksomhet og kjærlighet til kirka. Dugnadstimer og økonomiske bidrag fra foreninger knyttet nært opp til kirken ligger i millionklassen. Det samarbeidet lokalt med kommunene må vi ikke glemme i prosessen. Den kjærligheten folk føler for kirka og den arbeidsmengde de er villig å legge ned vil vi miste hvis det blir en sentralisert styring av kirkebygg. Vedlikehold av kirkene oppstår ved behov i menigheten og vår erfaring at menigheten er villig å fortsette å bidra med tusenvis av arbeidstimer og ikke minst tusenvis av kroner for eksempelvis å bedre lyssettingen i kirkebygget, kjøpe nye salmebøker eller andre utbedringer som er med å vekke og nære det kristne livet i soknet. Dette engasjementet vil svinne i en sentralisert styring. Vi har nevnt i avsnittet om finansiering, at viktigheten kirkebygg betyr i samfunnet der de kristne verdier kommer til uttrykk ved store ulykker eller katastrofer. Da betyr det trygghet og hjelp i sorgen for de som bor der. Likevel er noen kirkebygg store nasjonale skatter og turist attraksjoner. Noen bygge er verneverdige og det i seg selv setter store krav til vedlikehold. Dessuten er det ofte mere brukt til kirkelige handlinger, konserter og turisme. Det fører gjerne til annet type vedlikehold enn vanlige kirkebygg. Konklusjon: Vi foreslår en deling der staten tar ansvaret for vedlikehold av Stavkirker, Middelalderkirker og andre kirker som er av større nasjonal interesse mens de andre kirkene blir kommunalt ansvar slik som i dag. Kirka forblir hellig og nær.

    • 21. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om, og med hvilke unntak og særregler, forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven skal gjelde for kirken

      jf. kap. 8 og § 16 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 22. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette om medlemmer av kirken skal betale medlemskontingent

      jf. kap. 10 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 23. Bestemmelsene om at soknet og Den norske kirke er selvstendige rettssubjekter skal videreføres

      jf. kap. 8 og § 9 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 24. Mener du at Den norske kirke skal finansieres ved at a) Dagens økonomiske oppgavefordeling mellom staten og kommunene føres videre, eller b) Staten skal overta det ansvaret kommunene i dag har for finansiering av den lokale kirke?

      jf. kap. 9 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
        • Nullstill
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Fellesrådets suksess, ut i fra vår erfaring, skyldes samhandling med kommunene. Det bør kunne fortsette på interkommunalt nivå og så nært opp til dagens kommunale forvaltningsnivå som mulig. Sognet/Menighetsråd må ikke svekkes. Sognet må tildeles juridisk ansvar slik at et forpliktende samarbeid på tvers av soknegrensene kan ivaretas. Kirka og sognet blir rettssubjekt

  • Vigselsrett, gravplassdrift og andre spørsmål

    • 25. Vigselsrett for tros- og livssynssamfunn skal videreføres, jf. kap. 19 og forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13.

      jf. kap. 19
      forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 26. Den lokale kirkes ansvar for gravplassdrift og –forvaltning skal videreføres som normalordning, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 27. Fylkesmannen skal etter søknad fra kommunen kunne treffe vedtak om overføring av gravplassansvaret til kommunen, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 28. Det ansvaret bispedømmerådet har etter gjeldende gravferdslov, skal overføres til de enkelte fylkesmenn, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

Kommentarer

Vi får en samlet lov for tros og livssynsamfunn og Den Norske Kirke får et eget kapittel og lovgivningen reduseres fra 41 til 9 paragrafer. Det er tatt med i føringen at det skal være en prest, en prost og en biskop. Sokn og kirkemøtet skal altså bestå. Det er ikke nevnt 6500 Fellesrådsansatte som i dag utgjør 75% av kirkens Økonomi. Gudstjenester, kirkebygg og kirkelige handlinger lovfestes naturlig nok, men hva med trosopplæring, diakoni, kultur, daglig ledelse? Prinsipielt bør man gi noen føringer for denne store gruppen i Den Norske Kirke som omfattes av