• Ønsker å ta stilling til høringen: Nei

Kommentarer

Uttalelse fra Ringsaker Islamske kultur senter. Som følge av publisert offentlig høring på forslag til ny lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven), ønsker vi herved å uttrykke vår mening. Norge er en moderne velferdsstat som tilrettelegger for at innbyggerne lever i tråd med demokratiske og menneskerettighetsprinsipper nedfelt i grunnloven og internasjonale avtaler Norge har sluttet seg til. Trosfrihet er en udelelig del av denne friheten og rettighetserklæring. Vi mener at lovforslaget truer denne friheten for mange, siden antallskravet og alders begrensning av tilskuddsberettiget medlemskap fører til begrenset tilgang til menigheter som følge av nedleggelse av eksisterende menigheter. Tros- og livssynssamfunn driver menigheter og lokaler som bistår lokalsamfunnet i arbeidet med integrering og deltakelse i samfunnet. Ved å bygge en solid identitet og tilhørighet fra tidlig alder bidrar moskeer og andre menigheter til å forsterke en varig norsk identitet som fremmer selvsikkerhet og lovlydighet. Internasjonale konvensjoner inkludert barnekonvensjonen blant annet, sikrer foreldrenes rett til å oppdra barna sine ifølge deres tro og kultur og dette beriker Norges fargerike mangfoldet. Trosfrihet forutsetter aktivutøvelse av individets religiøse forpliktelser, ikke bare som individ men også i felleskap med trosfeller. Tiltak som innskrenker mulighet til å drive menigheter frarøver folk med begrenset mulighet til å fylle kravene denne viktige delen av religionsfrihet. Vi mener at det blir feiltrinn å gå videre med disse lovendringene uten å presentere alternativer for de som er hardt rammet. En del av arbeidet som moskeer og andre menigheter engasjerer for er forebyggende arbeid. Vi jobber aktivt for å legge til rette for at barn og unge blir nyttige for samfunnet og oppfordrer til deltakelse i arbeids og kulturlivet. Store deler av tilskuddsmidlene går som oftest til ulike fritidsaktiviteter for barna og ungdom inkludert leksehjelp, svømming, religiøse samlinger, kulturelleaktiviteter og sosiale sammenkomst. Dette er viktig for å forebygge utenforskap, rusmisbruk og kriminalitet. Forebygging og bekjempelse av radikalisering og voldelig ekstremisme hører også til kjerneoppgaver som trossamfunnene gjør i samarbeid med relevante instanser. Vi vet fra moderne forskning at ungdommer som blir hjernevasket og rekruttert til radikale miljøer har som oftest lite religiøskunnskap og hører til lukkede miljøer eller har an en eller annen grunn havnet utenfor. Negative konsekvenser av lovforslaget Dersom dette lovforslaget vedtas slik den er, kan det forårsake at viktige forebyggende arbeid menighetene gjør nedprioriteres eller forsvinner. Antalls og alderskravet undergraver dette arbeidet og det kan tenkes det oppstå privat religiøsundervisning som staten ikke har oversikt over. Religiøs og kulturelltilbud i distriktene eller bygdene trues direkte av dette lovsforlaget og innbyggerne i små kommunene kommer til å bli hardt rammet. Ytterst konsekvensen av dette kan være fraflytting fra små byer og tettsteder til de store byene, noe som strider mot statens bosettingspolitikk. Dette lovforslaget ser diskriminerende ut ettersom, minoritetsbefolkning blir rammet mye mer enn majoriteten. Dette kan på sikt føre til fremmedgjøring og utenforskap. Dette påvirker felleskapet generelt og integreringsarbeid spesielt negativt.