• Ønsker å ta stilling til høringen: Ja

Avgitte svar

  • Lovens formål og medlemskapsspørsmål

    • 1. Dagens tre lover erstattes av én felles lov om tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 6818 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 2. Lovens formål skal være å understøtte tros- og livssynssamfunnene

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 3. Loven skal definere tros- og livssynssamfunn som "sammenslutninger for felles utøvelse av en religiøs tro eller et sekulært livssyn"

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 4. Den gjeldende lovregulerte ordningen om barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn oppheves

      jf. kap. 18 og §§ 2 og 3 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Registrering og tilskudd

    • 5. Det settes som krav for registrering av tros- og livssynssamfunn at samfunnet må ha mer enn 500 medlemmer som har fylt 15 år

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 6. Lovens antallskrav kan oppfylles ved at likeartede samfunn søker om å bli registrert i fellesskap

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 7. Det gis hjemmel i loven for at antallskravet kan fravikes i helt særlige tilfeller

      jf. kap 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 8. Et samfunn må være registrert for å ha krav på tilskudd og for å kunne tildeles vigselsrett, jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4 og forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd.

      jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4
      forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 9. Staten skal overta kommunenes finansieringsansvar for tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke

      jf. kap. 13 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 10. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal beregnes etter antallet medlemmer i samfunnet over 15 år

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 11. Satsen for tilskudd per medlem i tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal reguleres årlig i samsvar med endringene i statens tilskudd til Den norske kirke

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 12. Tilskudd til investeringer av Den norske kirkes kirkebygg fra før 1900 skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 13. Tilskudd til oppgaver Den norske kirke utfører på vegne av det offentlige skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 14. Tilskudd til utgifter som følger av Den norske kirkes særlige stilling skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 15. Samfunn skal kunne nektes tilskudd dersom de mottar bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet

      jf. kap. 15 og § 6 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 16. Det skal overlates til fylkesmannen å treffe vedtak om registrering og tilskudd etter loven og å føre tilsyn med virksomheten

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 17. Fylkesmannens myndighet etter loven skal kunne ivaretas av ett fylkesmannsembete

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Den norske kirke

    • 18. Særskilte bestemmelser som kun retter seg mot Den norske kirke (kirkelig rammelov) skal gis i et eget kapittel i den nye trossamfunnsloven

      jf. kap. 8 og §§ 8 – 16 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 19. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette nærmere bestemmelser om kirkens organisering, kirkelig inndeling, kirkelige organer og valg til disse

      jf. kap. 8 og §§ 10 og 11 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 20. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om kirkebygg

      jf. kap. 8 og § 13 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 21. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om, og med hvilke unntak og særregler, forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven skal gjelde for kirken

      jf. kap. 8 og § 16 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 22. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette om medlemmer av kirken skal betale medlemskontingent

      jf. kap. 10 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 23. Bestemmelsene om at soknet og Den norske kirke er selvstendige rettssubjekter skal videreføres

      jf. kap. 8 og § 9 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 24. Mener du at Den norske kirke skal finansieres ved at a) Dagens økonomiske oppgavefordeling mellom staten og kommunene føres videre, eller b) Staten skal overta det ansvaret kommunene i dag har for finansiering av den lokale kirke?

      jf. kap. 9 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
        • Nullstill
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Vigselsrett, gravplassdrift og andre spørsmål

    • 25. Vigselsrett for tros- og livssynssamfunn skal videreføres, jf. kap. 19 og forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13.

      jf. kap. 19
      forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 26. Den lokale kirkes ansvar for gravplassdrift og –forvaltning skal videreføres som normalordning, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 27. Fylkesmannen skal etter søknad fra kommunen kunne treffe vedtak om overføring av gravplassansvaret til kommunen, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 28. Det ansvaret bispedømmerådet har etter gjeldende gravferdslov, skal overføres til de enkelte fylkesmenn, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

Kommentarer

Kommunestyret fattet slikt vedtak i møte 12.12.17, sak 97/17. Pkt 6 mot en stemme. Re kommune avgir følgende høringsuttalelse til forslag til revisjon av tros og livssynslovgivningen. 1. Re kommune støtter forslaget om å slå sammen de tre lovene; kirkeloven, trossamfunnsloven og livssynssamfunnsloven til en lov og endringene i gravferdsloven. 2. Staten bør overta finansieringsansvaret for både Den norske kirke og andre trossamfunn. Dersom ansvaret for finansiering av kirkebygg allikevel forblir i kommunene mener Re kommunen at staten må må ta et betydelig ansvar for sikring og vedlikehold av kirkebygg med store kulturminneverdier, som for eksempel milddealderkirker. 3. Statlige tilskudd til kirkelige fellesråd bør beregnes basert på summen av kommunenes bevilgninger til kirkelig fellesråd og andre trossamfunn siste kjente år. Beløpet korrigeres for tilskudd til gravferdstjenesten. Samlet beregnet økt statlig tilskuddsbehov nasjonalt til kirkemøtet fratrekkes samlet kommunerammen før resterende fordeles til kommunene etter de ordinære kriteriene i rammetilskuddet. Det vil være urimelig å trekke spesifikt hver kommune for kommunens siste bevilgning til kirkelig fellesråd. Årsaken er at beløpet inkluderer vedlikehold av kirker der noen ofte mindre kommuner har mange bevaringsverdige kirker som har fått store bevilgninger. Et slikt trekk pr kommune vil da videreføre denne urimelige byrdefordelingen. Kommunene fortsetter å bevilge til gravferdstjenesten 4. Kirkens organisering bør fastsettes av Kirkemøtet, ikke reguleres i lov. 5. Dagens bestemmelser om kommunal finansiering med kirken som lokal gravplassmyndighet videreføres med de endringer som foreslås. 6. Det bør settes krav til at midlene til Opplysningsvesenets fond skal benyttes til å finansiere vedlikehold av kirkebygg. 7. Re kommunestyre støtter utvalgets mindretall og FNs spesialrapportør for menneskerettigheter som anbefaler at regler om støtte til tros- og livssynssamfunn ikke bør være relatert til antall medlemmer. 8. Re kommunestyre støtter ikke statens ønske om aktivt å kunne bruke statsstøtten til å styre utviklingen i tros- og livssynssamfunn i sine indre anliggende. Saksutredning: Bakgrunn for saken: Kulturdepartementet har sendt ut et høringsnotat angående forslag til ny lov om tros- og livssynssamfunn «trossamfunnsloven» hvor dagens tre lover erstattes med en felles lov. Høringsnotatet er på hele 230 sider, men det er laget et sammendrag til høringsnotatet som følger som vedlegg. Hele høringsnotatet finnes her. Det er videre lagt opp til at mottaker kan benytte seg av elektronisk høring for å gjøre det lettere for mottagerne å avgi høring. Rådmannen foreslår at kommunen forholder seg til de mest sentrale spørsmålene og ikke alle enkeltspørsmål som det er lagt opp til i den elektroniske høringen. Aktuelle lover og forskrifter: Kirkeloven, Trossamfunnsloven, Livssynssamfunnsloven, Gravferdsloven Faktaopplysninger: Kulturdepartementet har med høringsfrist 31.12.17 sendt ut forslag til endringer i tros og livssynslovgivningen og de tilknyttede tilskuddsordninger. Departementet foreslår at de tre gjeldende lovene oppheves og erstattes med en felles lov. Forslaget innebærer samordning og en forenkling av lovgivningen og de lovregulerte finansieringsordningene. Den norske kirke er i dag finansiert dels over statsbudsjettet og dels over den enkelte kommunes budsjetter. Det er i dag et klart skille mellom hva pengene kan benyttes til. Bevilgningene fra staten kan for eksempel ikke benyttes til vedlikehold av kirkebygg. Departementet tar ikke stilling til spørsmålet om finansiering, men skisserer to alternative løsninger; oppgavefordelingen mellom staten og kommunene videreføres omtrent som i dag, eller at staten overtar hele finansieringsansvaret for Den norske kirke og andre trossamfunn. Departementet mener at de offentlige overføringene til Den norske kirke fortsatt bør være basert på en konkret vurdering av kirkens budsjettbehov fra år til år. Ved statlig overtakelse av finansieringsansvaret for Den norske kirke antar departementet at bevilgningene til Den norske kirke bør gis som et rammetilskudd til Kirkemøtets disposisjon, slik ordningen er for statens rammetilskudd i dag. Med Kirkemøtet som mottaker, vil det ligge til Kirkemøtet å bestemme fordelingen av det samlede rammetilskuddet på oppgavene og de organisatoriske enhetene i Den norske kirke. Ved eventuell statlig overtakelse av den offentlige finansieringen legger departementet til grunn at de offentlige bevilgningene til kirken i utgangspunktet skal være på samme nivå som i dag, i praksis ved at det gjøres et uttrekk av statens rammetilskudd til kommunene tilsvarende det statens bevilgninger til Den norske kirke øker med. Dette er den vanlige framgangsmåten ved endringer i oppgavefordelingen mellom staten og kommunene. Rammetilskuddet fra staten til Den norske kirke vil i tilfelle øke fra ca. 2 mrd. kroner i dag til rundt 5 mrd. kroner, når de kommunale overføringene til gravplassforvaltningen holdes utenom. Etterslepet i vedlikehold av kirkebygg er betydelig. Dette gjelder også for Re kommune. I Norge er det i dag bl.a.163 middelalderkirker, hvorav 22 av dem finnes i Vestfold og 3 av dem i Re. Med det nye lovforslaget mener departementet at Den norske kirke får større frihet til å organisere seg slik kirken finner hensiktsmessig. Etter forslaget vil Kirkemøtet få myndighet til å bestemme den lokale kirkes organisering, noe Kirkemøtet ikke har i dag. I dag er det lovfestet at det skal være et felleskirkelig organ for soknene; Kirkelig Fellesråd. Departementet foreslår at utmåling av tilskudd til tros og livssynssamfunn utenom Den norske kirke gis etter en tilskuddssats pr. medlem, slik som i dag, men samfunnet må ha minst 500 medlemmer over 15 år for å få støtte. Departementet foreslår klarere og noe mer omfattende vilkår enn i dag. Iflg departementet vil forslaget innebære at færre samfunn vil komme inn under ordningen og det vil bli lettere å ha en tettere oppfølging. Det foreslås at det etableres en egen forvaltningsenhet ved ett fylkesmannsembete, med et nasjonalt ansvar på feltet. Når det gjelder forvaltningsansvaret for de offentlige gravplassene mener departementet at hovedreglene i dagens lovgivning bør videreføres. Det innebærer en lovregulert oppgave for soknene i Den norske kirke med kommunal finansiering av oppgaven. Det foreslås at fylkesmannen kan treffe vedtak om overføring av oppgaven til kommunen dersom kommunen ønsker det. Det foreslås at det ansvaret bispedømmerådet har etter gjeldende gravferdslov skal overføres til Fylkesmann Forslaget som nå er sendt ut på høring er en naturlig oppfølging av lovproposisjonen om omdanning av Den norske kirke til eget rettssubjekt (Prop. 55 L (2015–2016)) hvor departementet varslet en helhetlig gjennomgang av tros- og livssynsfeltet, der blant annet finansieringsordningene for Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn skulle vurderes i sammenheng. Vurderinger: Rådmannen mener det vil være en naturlig konsekvens av tidligere vedtak om å omdanne Den norske kirke til et eget rettssubjekt at det gjøres endringer både i finansieringsordningen og i lovregulering av organiseringen. I spørsmålet om hvilket finansieringsalternativ som legger best til rette for at de offentlige bevilgningene blir utnyttet mest kostnads- og formålseffektivt, er rådmannen enig i departementet i at full finansiering over statsbudsjettet synes å gi de beste forutsetningene for en mer helhetlig vurdering og prioritering av de totale ressursene. I dag er det ingen organer eller instanser i Den norske kirke som har ansvaret for å foreta en samlet vurdering av hvordan alle kirkens oppgaver mest hensiktsmessig og effektivt bør løses, eller hva som er den mest formålstjenlige bruken av Den norske kirkes offentlige bevilgninger. Selv om kirken velger å organisere seg i større forvaltningsenheter enn kommunenivået, vil en videreføring av dagens to-delte finansieringsordning fortsatt være til hinder for å se kirken som en virksomhet der ressursene og ressursbruken kan innordnes i et bredt, nasjonalt perspektiv. Rådmannen er videre enig i at en økonomisk ansvarsdeling mellom staten og kommunene i finansieringen av kirken, gir et finansieringssystem som binder opp kirken i en organisasjons- og myndighetsstruktur som vanskeliggjør samordning og som potensielt framstår som mer kostnadskrevende enn om finansieringskilden var statsbudsjettet alene og kirken kunne forvalte midlene under ett. En ren statlig finansiering medfører at Kirkemøtet som i alle tilfeller bør gi bestemmelser om Den norske kirkes organisering og oppgavefordelingen mellom kirkens ulike organer, vil kunne tilpasse de organisasjonsmessige bestemmelsene til kirkens ressursgrunnlag. Dette gir kirken et økonomisk og organisatorisk handlingsrom som er vanskeligere å oppnå med en fortsatt kommunal finansiering. I dag er det store variasjoner mellom kommunene, både i økonomisk status, men ikke minst i antall kirkebygg, jfr. Vestfold med 22 og Re med 3 middelalderkirker med betydelig vedlikeholdsbehov som i tillegg skal gjennomføres etter særskilte regler. På initiativ fra ordføreren ble det i 2016 sendt en henvendelse fra Re kommunestyre til de poltiske partiene på Stortinget, jfr. k-sak 8/16.I henvendelsen het det bl.a: «Det er nettopp avsluttet et såkalt Stavkirkeprosjekt som har pågått over mange år. Her er samtlige 28 stavkirker i tur og orden restaurert med hundre prosent statlig finansiering. Kunne dette danne mal for et Middelalderkirkeprosjekt? Opplysningsvesenets fond besitter i dag over 7 milliarder kroner. En vesentlig andel av dette stammer fra salg av prestegårder og arealer fra disse. Er dette midler det er mulig å anvende til dette vedlikeholdsformålet? Re kommunestyre vil be de politiske fylkespartiene om å sette temaet Vedlikehold av middelalderkirker på dagsorden på sitt fylkesårsmøte, gjerne gjennom en uttalelse. Samtidig bes det om at denne vanskelige situasjon for kommunene gjøres kjent for respektive moderpartier med oppfordring om å finne en snarlig løsning på situasjonen.» Dersom finansieringsansvaret for kirkebygg skulle forbli kommunalt må staten ta en betydelig større medansvar for sikring og vedlikehold av for eksempel middelalderkirker, jfr. k-sak 8/16. Staten bør også overta tilskudd til tros og livssynsamfunn utenom Den norske kirke. Rådmannen er enig i at kommunenes rolle i dag er nærmest begrenset til en utbetalingsinstans. Det er rimelig å anta at det er en fordel med lokal gravplassforvaltning. At fylkesmannen gis annen myndighet i dag og etter søknad fra kommunen kan overføre forvaltningen til kommunen synes også som en god løsning. Etter rådmannens vurdering er det ikke hensiktsmessig at oppgaven overføres til de nye regionene. Opplysningsvesenets fond har i dag eiendommer i de fleste kommunene, også i Re. Den senere tid har vi sett en utvikling der de økonomiske betingelsene/krav som stilles fra fondet oppleves som krevende, og at det i mange tilfeller hemmer en fornuftig samfunnsutvikling. For Re kommunes del har justering av festekontraktene kommunen har med fondet medført store økonomiske utfordringer, jfr, egne saker. Dersom staten skal overta hele finansieringsansvaret for Den norske kirke vil det være opp til staten om de ønsker å overføre fondet i sin helhet til kirken eller ikke. Rådmannen har ingen sterke oppfatninger om hva staten bør gjøre, men mener klart at det bør settes krav til at fondets midler skal benyttes til å istandsette/vedlikeholde kirker. Det opplyses for øvrig at det er under utarbeidelse en egen Stortingsmelding om Opplysningsvesenets fond. Økonomiske konsekvenser: Kommunen vil bli trukket i rammetilskuddet dersom staten skal ta over hele finansieringsansvaret. Departementet legger opp til at en statlig overtakelse av hele finansieringen vil medføre at det må bygges opp en større administrasjon enn i dag. Det vurderes slik at statlig finansieringsansvar vil innebære en besparelse i kommunene når det gjelder de administrative oppgavene kommunen har i dag. Det antydes at denne besparelsen vil departementet medregne i uttrekket av statens rammetilskudd til kommunene. Kommunens administrative oppgaver knyttet til dette er i alle fall i Re fordelt på små oppgaver på mange personer. Dersom departementets vurdering er riktig bør staten selv finansiere ev. behov for økt administrasjon. Statlige tilskudd til kirkelige fellesråd bør beregnes basert på summen av kommunenes bevilgninger til kirkelig fellesråd og andre trossamfunn siste kjente år. Beløpet korrigeres for tilskudd til gravferdstjenesten. Samlet beregnet økt statlig tilskuddsbehov nasjonalt til kirkemøtet fratrekkes samlet kommunerammen før resterende fordeles til kommunene etter de ordinære kriteriene i rammetilskuddet. Det vil være urimelig å trekke spesifikt hver kommune for kommunens siste bevilgning til kirkelig fellesråd. Årsaken er at beløpet inkluderer vedlikehold av kirker der noen ofte mindre kommuner har mange bevaringsverdige kirker som har fått store bevilgninger. Et slikt trekk pr kommune vil da videreføre denne urimelige byrdefordelingen. Kommunene fortsetter å bevilge til gravferdstjenesten Miljøkonsekvenser: Ingen Konsekvenser for sammenslåingen Re og Tønsberg: Ingen spesielle konsekvenser knyttet til sammenslåingen. Konklusjon/anbefaling: Re kommune støtter i all hovedsak de forslag som departementet foreslår. Staten bør overta hele finansieringsansvaret for Den norske kirke. Re, den 27. november 2017. Trond Wifstad rådmann