• Sendt inn: 15.12.2017 kl. 12:44
  • Ønsker å ta stilling til høringen: Ja

Avgitte svar

  • Lovens formål og medlemskapsspørsmål

    • 1. Dagens tre lover erstattes av én felles lov om tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 6818 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 2. Lovens formål skal være å understøtte tros- og livssynssamfunnene

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Lovens formål må være å sikre en reell religionsfrihet gjennom likebehandling

    • 3. Loven skal definere tros- og livssynssamfunn som "sammenslutninger for felles utøvelse av en religiøs tro eller et sekulært livssyn"

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 4. Den gjeldende lovregulerte ordningen om barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn oppheves

      jf. kap. 18 og §§ 2 og 3 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det er selvfølgelig at vi overfor dem under 15 år tilbyr kirkelige handlinger på lik linje med medlemmer over 15 år. Derfor er vi av den oppfatning at det ikke skal være noen aldersgrense når det gjelder støtteberettiget medlemskap/tilhørighet.

  • Registrering og tilskudd

    • 5. Det settes som krav for registrering av tros- og livssynssamfunn at samfunnet må ha mer enn 500 medlemmer som har fylt 15 år

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Et krav om at trossamfunn må ha 500 medlemmer over 15 år oppleves som urimelig inngripende. Kravet er utelukkende begrunnet i statens behov for forenkling og forsterket kontroll. Dette er en begrunnelse som etter vår oppfatning ikke kan ansees saklig og tungtveiende sett i forhold til de fundamentale rettigheter staten er forpliktet til å ivareta på feltet. Det er en restriksjon på retten til tros- og livssynsutøvelse som ikke kan sies nødvendig i et demokratisk samfunn. Den passer heller ikke inn i den beskrivelse av trossamfunnenes nytteverdi høringsnotatet prøver å formidle. Snarere tvert imot kommuniserer den en mistenkeliggjøring som bidrar til å opprettholde fordommer mot religiøse minoriteter. Dokumentet beskriver heller ikke på hvilken måte og i hvilket omfang den økte kontrollen skal gjennomføres.

    • 6. Lovens antallskrav kan oppfylles ved at likeartede samfunn søker om å bli registrert i fellesskap

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Dette lar seg ikke alltid gjøre. Begrunnelsen er beskrevet i vår kommentar i pkt 5

    • 7. Det gis hjemmel i loven for at antallskravet kan fravikes i helt særlige tilfeller

      jf. kap 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Vi er enig under forutsetning av at loven spesifiserer hvem som omfattes og at det ikke overlates til en tilfeldig vurdering. F. eks nevne historiske og allerede registrerte kirkesamfunn.

    • 8. Et samfunn må være registrert for å ha krav på tilskudd og for å kunne tildeles vigselsrett, jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4 og forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd.

      jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4
      forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Forutsetter løsning på antallskravet som er beskrevet i vår kommentar i pkt 5

    • 9. Staten skal overta kommunenes finansieringsansvar for tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke

      jf. kap. 13 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Enig om det også omfatter DnK og refusjonen justeres etter KOSTRA- tallene

    • 10. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal beregnes etter antallet medlemmer i samfunnet over 15 år

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Jfr vår kommentar til pt 4

    • 11. Satsen for tilskudd per medlem i tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal reguleres årlig i samsvar med endringene i statens tilskudd til Den norske kirke

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Satsen må reguleres i forhold til medlemstallet i DnK

    • 12. Tilskudd til investeringer av Den norske kirkes kirkebygg fra før 1900 skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Enig om det gjelder alle trossamfunn. Bør muligens være alder ikke årstall i lovteksten

    • 13. Tilskudd til oppgaver Den norske kirke utfører på vegne av det offentlige skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 14. Tilskudd til utgifter som følger av Den norske kirkes særlige stilling skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Tilskudd til utgifter som følger av Den norske kirkes særlige stilling er diffust og åpner opp for en skjønnsmessig vurdering vi finner uakseptabel.

    • 15. Samfunn skal kunne nektes tilskudd dersom de mottar bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet

      jf. kap. 15 og § 6 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Vi slutter helt og holdent opp om intensjonen bak forslaget. Men dersom dette skal bli stående, mener vi at både prosedyren og hvilket fagorgan som skal foreta vurderingen som ligger til grunn for beslutningen, bør fremgå av lovteksten.

    • 16. Det skal overlates til fylkesmannen å treffe vedtak om registrering og tilskudd etter loven og å føre tilsyn med virksomheten

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 17. Fylkesmannens myndighet etter loven skal kunne ivaretas av ett fylkesmannsembete

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Den norske kirke

    • 18. Særskilte bestemmelser som kun retter seg mot Den norske kirke (kirkelig rammelov) skal gis i et eget kapittel i den nye trossamfunnsloven

      jf. kap. 8 og §§ 8 – 16 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 19. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette nærmere bestemmelser om kirkens organisering, kirkelig inndeling, kirkelige organer og valg til disse

      jf. kap. 8 og §§ 10 og 11 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 20. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om kirkebygg

      jf. kap. 8 og § 13 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 21. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om, og med hvilke unntak og særregler, forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven skal gjelde for kirken

      jf. kap. 8 og § 16 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 22. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette om medlemmer av kirken skal betale medlemskontingent

      jf. kap. 10 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 23. Bestemmelsene om at soknet og Den norske kirke er selvstendige rettssubjekter skal videreføres

      jf. kap. 8 og § 9 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 24. Mener du at Den norske kirke skal finansieres ved at a) Dagens økonomiske oppgavefordeling mellom staten og kommunene føres videre, eller b) Staten skal overta det ansvaret kommunene i dag har for finansiering av den lokale kirke?

      jf. kap. 9 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
        • Nullstill
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Vigselsrett, gravplassdrift og andre spørsmål

    • 25. Vigselsrett for tros- og livssynssamfunn skal videreføres, jf. kap. 19 og forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13.

      jf. kap. 19
      forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 26. Den lokale kirkes ansvar for gravplassdrift og –forvaltning skal videreføres som normalordning, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 27. Fylkesmannen skal etter søknad fra kommunen kunne treffe vedtak om overføring av gravplassansvaret til kommunen, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 28. Det ansvaret bispedømmerådet har etter gjeldende gravferdslov, skal overføres til de enkelte fylkesmenn, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

Kommentarer

Det kongelige kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO 13.12.2017 Ny lov for trossamfunnene – høring Det vises til brev fra departementet av 25.09.2017 med ref. 17/2788 – vedrørende høringsforslag til ny lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven). Pinsebevegelsen i Norge representerer ca. 330 pinsemenigheter med om lag 40 000 medlemmer (ikke alle er registrerte pr. d.d.) i denne høringsuttalelsen. I og med at hver pinsemenighet er registrert som egne trossamfunn (etter prinsippet om selvstendige menigheter), vil mange avgi egne høringsuttalelser. Selv om de er selvstendige menigheter, er det prosedyrer for hvem som er med i Pinsebevegelsen i Norge (Org.nr.: 983 409 555). Samlet lovverk Pinsebevegelsen i Norge ser det positivt at man samler lovverket på saksområdet og gjør lovverket enklere å forholde seg til. Det er også at positivt at man får en helhetlig lov for alle tros- og livssynssamfunn. Formålet i §1 er for snevert beskrevet sett i forhold til loven i sin helhet. Den er ikke bare en lov om refusjon, men inneholder bestemmelser som regulerer forhold mellom trossamfunnene og myndighetene. Den bør av den grunn utformes generelt for alle tros- og livssynssamfunn. Statlig utbetaling av refusjon Når det gjelder forslaget om at refusjonen skal utbetales fra staten – og ikke som i dag; fra både stat og kommune, ser vi det som et gode forutsatt at det gjennomføres likt også for Den norske Kirke og at refusjonen justeres etter KOSTRA-tallene. Dagens ordning er mere uoversiktlig og byråkratisk. Kommunal refusjon kommer til ulike tidspunkter og i noen tilfeller påfølgende år. I og med at det er de totale utgiftene til DnK (statlige og kommunale - foruten noen særlige utgifter som forvaltes av DnK), så vil dette i praksis ut fra dagens beregningsgrunnlag ikke ha noen økonomiske konsekvenser for trossamfunnene utenfor DnK. De utgifter som DnK får dekket av kommunene uten at det fremkommer i beregningsgrunnlaget av kommunal refusjon, vil vi fortsatt mene burde være med i det nye beregningsgrunnlaget. Krav om antall medlemmer for å utløse refusjon Når det gjelder innstrammingen i forslaget til ny lov vedrørende antall medlemmer (500) som gir rett til refusjon, så er dette svært problematisk for Pinsebevegelsens menigheter. Som nevnt innledningsvis, er alle pinsemenigheter selvstendige trossamfunn – og de fleste menighetene er under 500 medlemmer. Det vil i praksis si at de aller fleste pinsemenigheter faller utenfor. Dette er etter vårt skjønn i strid med grunnlovens §16 som sier at «alle (vår utheving) tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje». I dette tilfelle vil svært mange trossamfunn falle ut av ordningen og det vil oppfattes som diskriminerende for trossamfunn med mindre enn 500 medlemmer og er, slik vi ser det, ikke iht. grunnlovens intensjon. Av den grunn vil vi fastholde at nåværende ordning vil være mere i samsvar med det vi oppfatter som grunnlovens intensjon. Alternativt bør departementet legge opp til en felles portal f. eks. via Altinn som kan favne de tros- og livssynssamfunn som er selvstendige i nettverk. Fellesorganisering av trossamfunn Når det gjelder departementets forslag for å løse ovennevnte spørsmål for trossamfunn under 500 medlemmer - at «antallskravet kan oppfylles ved at likeartede samfunn søker om å bli registrert i fellesskap» (§3), så vil dette etter vårt skjønn være en offentlig inngripen i trossamfunnets selvforståelse og rett til å organisere seg selv. Prinsippet om selvstendige menigheter står svært sterkt i Pinsebevegelsen i Norge – og å tvinge menigheter til endring ved bruk av økonomiske intensiver (på etter vårt skjønn - sviktende grunnlag iht. grunnlovens § 16), er dette etter vår mening en svært uheldig offentlig inngripen. 15 års aldersgrense Vedrørende 15 års aldersgrense, så ser vi ut fra departementets beregninger, at det for Pinsebevegelsen i Norge ikke får de store konsekvenser rent økonomisk pr. d.d. Det er jo positivt for Pinsebevegelsen isolert. Men for lokale kirker med stort antall barn inntil 15 år, vil de miste en god del av sin refusjon. Dette vil være en omfordeling til støtte for en mer voksen del av medlemsmassen samt tros- og livssynssamfunn med mange voksne. Selv om departementet i sitt høringsnotat sier at trossamfunnene skal være frie til å bruke tildelte midler til barn og ungdom, gir det signaler om hva som er viktig og hva som nedprioriteres. For Pinsebevegelsen er barn og ungdom en viktig del av satsningen. Det er selvfølgelig at vi overfor dem under 15 år tilbyr kirkelige handlinger på lik linje med medlemmer over 15 år. Derfor er vi av den oppfatning at det ikke skal være noen aldersgrense når det gjelder refusjonsberettiget medlemskap. Vigselsrett Pinsebevegelsen i Norge er positiv til forslagene vedrørende at vigselsretten skal videreføres og at vigselsretten gjøres gjeldene for hele landet, uansett trossamfunnets virkeområde. Vi ønsker at ordningen fortsetter som i dag hvor det ikke er noe antallskrav på størrelsen på menigheten for å få vigselsrett, jf. vår argumentasjon over; «krav om antall medlemmer for tilskudd» og «fellesorganisering av trossamfunn». Vi vil gjøre oppmerksom på at det for små kirker ut over landet vil påløpe høye reisekostnader og unødig stort tidsbruk for vigsler om man skal forholde seg til antallskravet. Dette mener vi er lite distriktsvennlig og favoriserer større tettsted og byer. Forøvrig har vi ingen merknader til vigselsretten. Vilkår for refusjon fra staten Det vises til lovforslagets §6, første ledd. Pinsebevegelsen i Norge ser det svært positivt at barns interesser er spesielt nevnt og ivaretatt. Vi vil mene at alle eventuelle sanksjoner som er knyttet til lovbrudd eller faglig skjønn, bør behandles av domstolene. Eventuelle iverksettelser av sanksjoner med bakgrunn i lov bør utsettes til saken er avklart i kompetente organer. Samtidig vil vi mene at Stålsett-utvalgets forslag om at retten til refusjon ikke skal kunne fratas tros- og livssynssamfunn som iverksetter tiltak for å hindre nye lovbrudd. Vi er mere usikre på §6 2.ledd. Det er verdivurderinger som er skjønnsmessig formulert og det er uklart hva som ligger i vilkårene. Departementet sier at «bestemmelsen i annet ledd har som formål å ramme krenkelser av andres rettigheter og friheter som ikke er i strid med lov, men som likevel er tilstrekkelig alvorlige til at tilskudd bør nektes». Videre sies det at «et klart eksempel på dette vil kunne være at krenkelsen framgår av vedtekter eller andre dokumenter, kommer til uttrykk gjennom fast praksis eller lignende». I vårt samfunn som blir mer og mer sekulært, vil de allmenne verdinormene endre seg over tid. Fra et tidligere forholdsvis enhetlig kristent verdifundament til et samfunn preget av tallrike pluralistiske verdier. Pinsebevegelsen har sitt klassiske, teologiske ståsted. I møte med verdipluralismen vil den gjennom sin teologi, forkynnelse og praksis ha en annen oppfatning om enkelte normer og verdier i samfunnet. Teologien gjenspeiles i vår forståelse av normer og verdier, og synliggjøres ofte i våre vedtekter. Det vil bl.a. gjelde ved trosopplæring av barn i klassisk, kristen verdi- og etikkforståelse. Det kan hevdes at vi bryter med den allmenne verdiforståelsen på området og derved «krenker» de som har andre verdier og etisk forståelse. Dette er ikke noe ønske om å krenke eller begrense andres frihet, men frihet til å handle ut fra sin egen overbevisning og samvittighet. Dette omhandler derfor både ytringsfrihet og religionsfrihet. Her mener vi at den skjønnsmessige utformingen av verdivilkårene vil være uheldig. Om 2.ledd i §6 konkret hadde vist til menneskerettighetene og barnekonvensjonen, ville det etter vårt skjønn ha vært mer hensiktsmessig. Menneskerettighetene og barnekonvensjonen inneholder verdier og rettigheter som ikke endres vesentlig over tid. De er også allment internasjonalt akseptert. I og med at dette er en rettighetslov, bør utformingen være så konkret som mulig og minst mulig overlates til skjønn. Med vennlig hilsen Sigmund T. Kristoffersen (sign) Leder