• Ønsker å ta stilling til høringen: Ja

Avgitte svar

  • Lovens formål og medlemskapsspørsmål

    • 1. Dagens tre lover erstattes av én felles lov om tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 6818 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 2. Lovens formål skal være å understøtte tros- og livssynssamfunnene

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 3. Loven skal definere tros- og livssynssamfunn som "sammenslutninger for felles utøvelse av en religiøs tro eller et sekulært livssyn"

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 4. Den gjeldende lovregulerte ordningen om barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn oppheves

      jf. kap. 18 og §§ 2 og 3 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Barn bør fram til de er 15 år regnes som tilhørende til det trossamfunn minst en av foreldrene tilhører, dersom de ikke er fullverdig medlem. Et minimum av kontakt som dette gjør det mulig for barna å ta et mer informert og selvstendig valg om evt. Medlemskap senere.

  • Registrering og tilskudd

    • 5. Det settes som krav for registrering av tros- og livssynssamfunn at samfunnet må ha mer enn 500 medlemmer som har fylt 15 år

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Grensen er alt for høy og bør være på 100 medlemmer over 15 år, slik også Stålsettutvalget foreslo. Alternativt kan den være på 200 medlemmer når alle medlemmer uansett alder teller med. Religionsfrihet er en viktig menneskerett og terskelen for å få støtte, slik som store samfunn får, bør ikke være for høy. Dette gjør også at unntaksbestemmelsen sjeldnere vil komme til anvendelse, slik at en vil få færre skjønnsmessige vurderinger på dette spørsmålet.

    • 6. Lovens antallskrav kan oppfylles ved at likeartede samfunn søker om å bli registrert i fellesskap

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Dersom grensen senkes til 100 kan det vurderes å fjerne denne muligheten.

    • 7. Det gis hjemmel i loven for at antallskravet kan fravikes i helt særlige tilfeller

      jf. kap 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 8. Et samfunn må være registrert for å ha krav på tilskudd og for å kunne tildeles vigselsrett, jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4 og forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd.

      jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4
      forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 9. Staten skal overta kommunenes finansieringsansvar for tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke

      jf. kap. 13 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 10. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal beregnes etter antallet medlemmer i samfunnet over 15 år

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Alle medlemmer uansett alder bør telle med, de er alle fullverdige medlemmer. Når barn og unge telles med i grunnlaget kan det også gis føring for å bruke av midlene på tiltak for barn og unge, dette vil bidra til gode oppvekstvilkår.

    • 11. Satsen for tilskudd per medlem i tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal reguleres årlig i samsvar med endringene i statens tilskudd til Den norske kirke

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 12. Tilskudd til investeringer av Den norske kirkes kirkebygg fra før 1900 skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Grensen bør settes til 1850, da det ble bygd mange kirker på slutten av 1800-tallet og det er urimelig at alle disse skal holdes utenfor.

    • 13. Tilskudd til oppgaver Den norske kirke utfører på vegne av det offentlige skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 14. Tilskudd til utgifter som følger av Den norske kirkes særlige stilling skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 15. Samfunn skal kunne nektes tilskudd dersom de mottar bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet

      jf. kap. 15 og § 6 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Dette er å straffe et trossamfunn i Norge for hva et regime i et annet land gjør, det er å rette baker for smed. Det er dessuten en vanskelig skjønnsmessig vurdering i dette som lett vil være politisk farget og motivert. Også 2.ledd i § 6 bør kommenteres: Det bør her presiseres at dette gjelder å «utføre, oppfordre til og utrykke støtte til» lovbrudd. Slik det nå står, blir det lett en politisert skjønnsmessig vurdering, slik vi har sett tilløp til i samfunnsdebatten og i forslag som diskuteres i enkelte politiske partier. Dette vil ikke gavne saken. Det er heller ingen slike bestemmelser nedfelt i lov til andre frivillige organisasjoner, noe som tilsier at hele leddet kan sløyfes.

    • 16. Det skal overlates til fylkesmannen å treffe vedtak om registrering og tilskudd etter loven og å føre tilsyn med virksomheten

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 17. Fylkesmannens myndighet etter loven skal kunne ivaretas av ett fylkesmannsembete

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Den norske kirke

    • 18. Særskilte bestemmelser som kun retter seg mot Den norske kirke (kirkelig rammelov) skal gis i et eget kapittel i den nye trossamfunnsloven

      jf. kap. 8 og §§ 8 – 16 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 19. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette nærmere bestemmelser om kirkens organisering, kirkelig inndeling, kirkelige organer og valg til disse

      jf. kap. 8 og §§ 10 og 11 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Men det er like viktig at loven inneholder en beskrivelse av hovedoppgavene til menighetsrådet: Innarbeide og utvikle gudstjenester, diakoni, undervisning og kirkemusikk.

    • 20. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om kirkebygg

      jf. kap. 8 og § 13 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 21. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om, og med hvilke unntak og særregler, forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven skal gjelde for kirken

      jf. kap. 8 og § 16 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Forslaget gir kirken frihet til å vurdere dette, og Kirkemøtet har uttalt at relevante deler av dette lovverket fortsatt skal gjelde for kirken.

    • 22. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette om medlemmer av kirken skal betale medlemskontingent

      jf. kap. 10 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Vi ønsker ikke en utvikling der Den norske kirke må innføre medlemsavgift fordi det offentlige ikke vil gi et tilstrekkelig tilskudd til en landsdekkende og demokratisk kirke.

    • 23. Bestemmelsene om at soknet og Den norske kirke er selvstendige rettssubjekter skal videreføres

      jf. kap. 8 og § 9 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Loven må i tillegg definere hovedoppgavene til soknet: Innarbeide og utvikle gudstjenester, diakoni, undervisning og kirkemusikk. Dessuten må det lovfestes at det skal være kirke i alle sokn.

    • 24. Mener du at Den norske kirke skal finansieres ved at a) Dagens økonomiske oppgavefordeling mellom staten og kommunene føres videre, eller b) Staten skal overta det ansvaret kommunene i dag har for finansiering av den lokale kirke?

      jf. kap. 9 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
        • Nullstill
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det er mange steder et utstrakt samarbeid mellom kirke og kommune. Tjenesteytingsavtaler gir kirken tilgang til kommunal kompetanse. Kommune og kirke har felles ønske om å bidra til gode oppvekstvilkår. Dette alternativet vil antagelig gi mest penger til kirken totalt sett. I kommuner med mer enn ett sokn må det lovfestes å opprette et fellesorgan for soknene, evt. i samarbeid over kommunegrensene, for å gi kommunen ett organ å forholde seg til. Kommunal finansiering må i tillegg omfatte det samme som etter dagen lovgivning, dvs. det må tillegges: - kirke i hvert sokn - gjennomføre det antall gudstjenester som kirkelig myndighet har vedtatt - anskaffelse og drift av egnede kontorlokaler - lokaler til og drift av konfirmantundervisning Statlig finansiering må fremdeles lovfestes å inneholde tilskudd til trosopplæring, undervisning, kirkemusikk og diakoni på dagens nivå. Dette er en svært viktig del av kirkens arbeid som ikke må kunne slettes med et pennestrøk i et statsbudsjett.

  • Vigselsrett, gravplassdrift og andre spørsmål

    • 25. Vigselsrett for tros- og livssynssamfunn skal videreføres, jf. kap. 19 og forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13.

      jf. kap. 19
      forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Giftemål er en lovregulert og offentligrettslig kontrakt som bør håndteres av sivilsamfunnet. Trossamfunn kan tilby velsignelse og forbønn, slik også et flertall i Stålsett-utvalget foreslo.

    • 26. Den lokale kirkes ansvar for gravplassdrift og –forvaltning skal videreføres som normalordning, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det er viktig å beholde kompetansen som er bygd opp over lang tid, både driften av gravplassen og møtet med mennesker i sorg i den forbindelse. I kommuner med flere sokn må det lovfestes et fellesorgan for soknene som tar seg av denne virksomheten.

    • 27. Fylkesmannen skal etter søknad fra kommunen kunne treffe vedtak om overføring av gravplassansvaret til kommunen, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det bør lovfestes at uttalelse fra soknene i kommunen skal tillegges stor vekt i fylkesmannens avgjørelse.

    • 28. Det ansvaret bispedømmerådet har etter gjeldende gravferdslov, skal overføres til de enkelte fylkesmenn, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Så lenge loven legger opp til fortsatt kirkelig gravferdsforvaltning, bør et kirkelig organ fortsatt ha dette ansvaret. Det sikrer en videreføring av dagens kompetanse på området.

Kommentarer

* Vi ser generelt positivt på forenklingen av lovreguleringen av Den norske kirke. De steder vi savner tydeligere bestemmelser er dette kommentert. Dette gjelder særlig at soknet må få lovfestet noen hovedoppgaver, at det må være kirke i alle sokn og at finansieringen opprettholdes på dagens nivå. * KUD ber om høringsinstansenes innspill på om det bør innføres en bestemmelse i den nye trossamfunnsloven om samtykke fra barn som er fylt 12 år for inn- og utmelding i tros- og livssynssamfunn. Vi stiller oss positive til forslaget, men vil imidlertid anbefale en aldersgrense på 13 år. Dette er den aldersgrensen det legges opp til i ny personvernlov for barns samtykke, lovutkastet § 8. * På et område er lovforslaget for detaljert: Vi anser det tilstrekkelig at prestetjenesten i § 14 omfatter at hvert sokn skal betjenes av prest. Hvorvidt vi skal ha proster og prostier i framtiden bør ikke staten bestemme. Vi ser heller ikke et behov for å lovfeste biskoper i hvert bispedømme, hvordan denne tjenesten skal organiseres bør legges til Kirkemøtets vedtaksmyndighet. * Forøvrig mener vi at alle menighetsråd burde vært høringsinstanser i en så viktig lovendring for Den norske kirke.