• Ønsker å ta stilling til høringen: Ja

Avgitte svar

  • Lovens formål og medlemskapsspørsmål

    • 1. Dagens tre lover erstattes av én felles lov om tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 6818 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Fordi Dnk ikke har fått utredet fremtidig organisering enda, må loven gi tydeligere rammer enn det framlagte forslaget, særlig mht soknets funksjon og oppgaver. Loven må også vise tydelig hvilke oppgaver det offentlige skal ha ansvar for å finansiere i den lokale kirken, jfr Kirkelovens § 15.

    • 2. Lovens formål skal være å understøtte tros- og livssynssamfunnene

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 3. Loven skal definere tros- og livssynssamfunn som "sammenslutninger for felles utøvelse av en religiøs tro eller et sekulært livssyn"

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 4. Den gjeldende lovregulerte ordningen om barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn oppheves

      jf. kap. 18 og §§ 2 og 3 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Ordningen som gjelder i dag ønskes beholdt. Vi anser det som viktig at barn der en av foreldrene er medlem av Dnk kan inviteres til trosopplæring. En del foreldre unnlater å døpe barnet for at barnet skal kunne ta et selvstendig valg senere i livet. Da er det ekstra viktig at barnet får tilbud om trosopplæring i løpet av oppveksten.

  • Registrering og tilskudd

    • 5. Det settes som krav for registrering av tros- og livssynssamfunn at samfunnet må ha mer enn 500 medlemmer som har fylt 15 år

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Etter vår vurdering er kravet om 500 medlemmer satt noe høyt.

    • 6. Lovens antallskrav kan oppfylles ved at likeartede samfunn søker om å bli registrert i fellesskap

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 7. Det gis hjemmel i loven for at antallskravet kan fravikes i helt særlige tilfeller

      jf. kap 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 8. Et samfunn må være registrert for å ha krav på tilskudd og for å kunne tildeles vigselsrett, jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4 og forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd.

      jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4
      forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 9. Staten skal overta kommunenes finansieringsansvar for tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke

      jf. kap. 13 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        En slik bestemmelse vil være en fordel for kommuner med et høyt antall ulike tros- og livssynssamfunn representert blant sine innbyggere.

    • 10. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal beregnes etter antallet medlemmer i samfunnet over 15 år

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Vi er uenige i dette, siden Dnk innretter en stor del av arbeidet mot barn og unge. Dnk regner barn og voksne som likeverdige medlemmer av kirken.

    • 11. Satsen for tilskudd per medlem i tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal reguleres årlig i samsvar med endringene i statens tilskudd til Den norske kirke

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Dnk skal være en landsdekkende folkekirke, og det vil ikke være direkte samsvar mellom antall medlemmer og den finansiering som må til for å oppfylle lovens forutsetning om en landsdekkende kirke.

    • 12. Tilskudd til investeringer av Den norske kirkes kirkebygg fra før 1900 skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 13. Tilskudd til oppgaver Den norske kirke utfører på vegne av det offentlige skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Vi ser dette som naturlig bl.a. på grunn av gravferdsforvaltningen og prestenes beredskap for politiet.

    • 14. Tilskudd til utgifter som følger av Den norske kirkes særlige stilling skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 15. Samfunn skal kunne nektes tilskudd dersom de mottar bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet

      jf. kap. 15 og § 6 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Vi mener dette er et krevende spørsmål. Det vil være mer fornuftig å vektlegge hvordan tros-/livssynssamfunnet opptrer i Norge.

    • 16. Det skal overlates til fylkesmannen å treffe vedtak om registrering og tilskudd etter loven og å føre tilsyn med virksomheten

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 17. Fylkesmannens myndighet etter loven skal kunne ivaretas av ett fylkesmannsembete

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Den norske kirke

    • 18. Særskilte bestemmelser som kun retter seg mot Den norske kirke (kirkelig rammelov) skal gis i et eget kapittel i den nye trossamfunnsloven

      jf. kap. 8 og §§ 8 – 16 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Hvis kirkeloven oppheves, er det helt nødvendig at den nye loven inneholder et eget kapittel om Dnk. Særstillingen som landsdekkende folkekirke taler for dette. Vi forutsetter at den nye loven gir en tydelig ramme og ikke blir for vag og generell. Intern organisering av Dnk er lite utredet og det er derfor nødvendig med mer detaljerte bestemmelser.

    • 19. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette nærmere bestemmelser om kirkens organisering, kirkelig inndeling, kirkelige organer og valg til disse

      jf. kap. 8 og §§ 10 og 11 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Loven må definere soknets innhold og oppgaver tydelig. Den må inneholde en bestemmelse om at soknet kan velge å ha et fellesorgan (fellesråd) som kan representere soknet overfor kommunen. Stor avstand mellom kirkemøtet og sokna er en utfordring når det gjelder å ivareta lokalkirken, spesielt utenom de store byene.

    • 20. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om kirkebygg

      jf. kap. 8 og § 13 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Gjeldende regler beholdes inntil videre. Vi mener det er greit at kirkemøtet fastsetter bestemmelser om bruken av kirkene, men forvaltningen av kirkebygg må fortsatt være lokal.

    • 21. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om, og med hvilke unntak og særregler, forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven skal gjelde for kirken

      jf. kap. 8 og § 16 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Viktig at det er åpenhet om hvordan offentlige midler brukes.

    • 22. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette om medlemmer av kirken skal betale medlemskontingent

      jf. kap. 10 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Vi er sterkt i mot at det skal åpnes for innføring av medlemskontingent. Vi mener denne tanken er i strid med Grunnlovens § 16. Vi ser et stort engasjement lokalt i form av dugnadsinnsats og minnegaver. Dette engasjementet mener vi ivaretas best ved at man får beholde en kirke uten medlemskontingent.

    • 23. Bestemmelsene om at soknet og Den norske kirke er selvstendige rettssubjekter skal videreføres

      jf. kap. 8 og § 9 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Vi poengterer at soknets oppgaver må forankres i lovteksten.

    • 24. Mener du at Den norske kirke skal finansieres ved at a) Dagens økonomiske oppgavefordeling mellom staten og kommunene føres videre, eller b) Staten skal overta det ansvaret kommunene i dag har for finansiering av den lokale kirke?

      jf. kap. 9 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
        • Nullstill
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        En delt finansieringsmodell er viktig for å sikre kirkens lokale forankring. I Os har vi god erfaring med en direkte dialog og et velfungerende samarbeid mellom kirke og kommune og er kritiske til et forslag som legger opp til å avvikle dette. Det er vesentlig å sikre at de som kjenner den lokale kirken har ansvar for bevilgninger og fordeling.

  • Vigselsrett, gravplassdrift og andre spørsmål

    • 25. Vigselsrett for tros- og livssynssamfunn skal videreføres, jf. kap. 19 og forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13.

      jf. kap. 19
      forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 26. Den lokale kirkes ansvar for gravplassdrift og –forvaltning skal videreføres som normalordning, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Loven må uttrykke hvilket kirkelig organ som ivaretar gravplassmyndigheten på vegne av soknet.

    • 27. Fylkesmannen skal etter søknad fra kommunen kunne treffe vedtak om overføring av gravplassansvaret til kommunen, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det kan ikke forsvares at dette blir en "proforma-sak". Fylkesmannens vedtak må baseres på en selvstendig vurdering av de lokale forhold og hva som vil være den beste gravplassforvaltningen. Vi forutsetter at soknets organer blir hørt.

    • 28. Det ansvaret bispedømmerådet har etter gjeldende gravferdslov, skal overføres til de enkelte fylkesmenn, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

Kommentarer

Vedtak i Os kirkelige fellesråd i møte 14.12.17: SAMMENFATNING AV HØRINGSUTTALELSE FRA OS KIRKELIGE FELLESRÅD. Os kirkelige fellesråd er opptatt av å bevare en lokal og levende folkekirke med soknet som grunnleggende enhet. Det offentlige har ansvar for å legge til rette for at Den norske kirke (Dnk) fortsetter å være en landsdekkende folkekirke med grunnlag i Grunnlovens § 16. Lovforslaget legger opp til å videreføre soknet som det lokale rettssubjektet. Denne ordningen har bred støtte. Det er ønskelig å redusere den statlige styringen av Dnk, men utviklingen må skje på en slik måte at den bidrar til å holde fast ved kirkens lokale tilhørighet og tilknytning til lokalsamfunnet som kirken er en del av. Det er svært viktig å ta vare på det lokale engasjementet for kirken. Dagens kirkeordning har soknets selvstendighet som basis og det lokale nivå som styringsmessig tyngdepunkt. Vi er kritiske til flere av punktene i lovforslaget fordi vi mener det er stor fare for at den lokale forankringen for en selvstendig folkekirke vil bli svekket dersom loven vedtas slik den er framlagt. Vi vil særlig peke på følgende forhold: 1. Kirkemøtet som representant for Dnk som sentralt rettssubjekt gis i forslaget utstrakt myndighet til å bestemme og fordele oppgaver til soknet. Vi ser en fare for at avstanden mellom Kirkemøtet og soknene blir for stor slik at respekten for lokalkunnskapen avtar. Loven må gi en tydelig ramme for den positive mulighet kirken nå får til å fastlegge egen organisering og egne ordninger. Vi mener rammen for soknets oppgaver og myndighet må fastlegges i loven for å sikre den nødvendige balanse mellom det sentrale og det lokale rettssubjektet. 2. Kirkelig fellesråd med tydelig juridisk handleevne har vært viktig for oppfølging og forvaltning av kirkens personell, eiendom og økonomiske ressurser i mange kommuner. Spesielt i kommuner med flere små sokn er det ikke å forvente at menighetsråd skal være i stand til å ta et helhetlig lokalt virksomhetsansvar. Det må gis en tydelig lovhjemmel som sikrer at soknet fortsatt kan velge å vedta et fellesråd/felles styringsorgan på kommunalt nivå som kan ha lokalt arbeidsgiveransvar, forvaltningsansvar for kirkebygg og gravplasser og representere soknet overfor kommunen. Loven må uttrykke hvilket kirkelig organ som har gravplassmyndigheten og gjøre det klart hvem som har ansvaret på vegne av det offentlige. 3. Vi ser det som en fordel at ordningen med kommunal finansiering av det lokalkirkelige arbeidet videreføres for å sikre fortsatt nærhet mellom kirke og lokalsamfunn og bidra til at den lokale kirkeorganisasjon forblir en viktig samfunnsaktør i våre lokalsamfunn. Etter vår oppfatning vil ikke et statlig eneansvar være hensiktsmessig. Det er viktig å opprettholde den direkte dialogen med kommunen for å sikre at de som kjenner den lokale kirken også har et ansvar for bevilgning og fordeling. En lokal ordning gjør det mulig å ta hensyn til lokale forhold. I Os kommune erfarer vi at det er stor vilje til å bidra lokalt, og vi har gode samarbeidsrelasjoner til kommunen. Vi går derfor inn for at dagens økonomiske oppgavefordeling mellom stat og kommune fortsetter. 4. En sentralisert kirkebyggforvaltning der Kirkemøtet skal bestemme alle forhold knyttet til kirkebygg, tror vi vil medføre et svekket grunnlag for lokalt eierskap. Den lokale forankringen må veie tyngre enn tanken om likebehandling. Soknet eier kirkebyggene, og loven må sikre en sammenheng mellom eierskap og styring. 5. Lovforslagets begrensede omtale av det offentliges finansielle ansvar kan legge grunnlaget for en redusert offentlig innsats og en nedbygging av dagens kirkelige tilbud. Trosopplæring, diakoni og kirkemusikk er en nødvendig del av folkekirkens tilbud. Kirkemusikk i vid forstand er viktig som bærer av en kulturtradisjon. Vi ønsker at det offentlige skal være bevisst på sin plikt til å understøtte kirken og fortsatt bidra til det lokalkirkelige arbeidet som gjør at kirken forblir en viktig aktør i det lokalsamfunnet som kirken er og ønsker å være en del av. 6. Medlemskontingent bør ikke innføres i DnK, da vi mener dette forslaget ikke er forenlig med Grunnloven § 16. DnK skal være en folkekirke for alle, uavhengig av den enkelte innbyggers personlige økonomi. Vi har innbyggere som viser stort engasjement og bidrar med dugnadsinnsats, minnegaver etc. Hvis det innføres medlemskontingent, er det en fare for at dette engasjementet kan bli redusert. 7. En særlig mangel ved endringsforslaget er at de arbeidsrettslige konsekvensene for ca. 5000 tilsatte som i dag har kirkelig fellesråd som arbeidsgiver overhodet ikke er nevnt og belyst. Forslaget til rammelov representerer en altfor radikal endring i forhold til dagens kirkelovgivning sett på bakgrunn av at kirken ikke har hatt tilstrekkelig anledning til selv å utrede problemstillingene. En svært kortfattet rammelov blir en stor utfordring når det gjenstår en rekke sentrale problemstillinger som ikke er omtalt eller utredet i forkant. Det vil være fullt mulig å utforme loven slik at soknene og lokalkirken blir ivaretatt, samtidig som Kirkemøtet gis flere oppgaver og større ansvar. Alternativt bør loven utsettes inntil man har gjennomført en omfattende kirkelig prosess.