• Ønsker å ta stilling til høringen: Ja

Avgitte svar

  • Lovens formål og medlemskapsspørsmål

    • 1. Dagens tre lover erstattes av én felles lov om tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 6818 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Etter skillet mellom kirke og stat er dette kanskje mest prinsipielt riktig. Men DnK kunne vært tjent med noe mer tid for å avklare egen organisasjon før ny lov trer i kraft.

    • 2. Lovens formål skal være å understøtte tros- og livssynssamfunnene

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Vi er enig i det nye formålet, men synes lovteksten i alt for liten grad presiserer viktige kirkelige formål. Det handler om på statlig nivå å videreføre ansvaret for tilskudd til trosopplæring, og på kommunalt nivå (evt. statlig om den løsningen velges) ansvar for finansiering av diakoni, kirkemusikk og nødvendig lokal kirkelig administrativ kapasitet.

    • 3. Loven skal definere tros- og livssynssamfunn som "sammenslutninger for felles utøvelse av en religiøs tro eller et sekulært livssyn"

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 4. Den gjeldende lovregulerte ordningen om barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn oppheves

      jf. kap. 18 og §§ 2 og 3 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Ved at lovformuleringen om at barn tilhører foreldres tros- og livssynssamfunn fjernes, skapes usikkerhet om DnKs mulighet for å få tilgang til folkeregisterets opplysninger om fødte, og dermed også DnKs mulighet for å sende invitasjon til dåp. Selv om andelen som døpes har gått ned, er det fortsatt så mange at DnK må sikres mulighet til fortsatt å kunne sende slik invitasjon.

  • Registrering og tilskudd

    • 5. Det settes som krav for registrering av tros- og livssynssamfunn at samfunnet må ha mer enn 500 medlemmer som har fylt 15 år

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det framstår som en unødvendig stor innstramming å gå fra krav om 2 medlemmer til krav om 500 (voksne) medlemmer. Grensen kunne vært satt lavere.

    • 6. Lovens antallskrav kan oppfylles ved at likeartede samfunn søker om å bli registrert i fellesskap

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Forutsatt at kravet om 500 medlemmer blir vedtatt, er det helt avgjørende at likeartede samfunn kan søke om registrering i fellesskap, slik at også de som organiserer seg med hver enkelt menighet som eget trossamfunn har mulighet til i fellesskap å søke tilskudd.

    • 7. Det gis hjemmel i loven for at antallskravet kan fravikes i helt særlige tilfeller

      jf. kap 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 8. Et samfunn må være registrert for å ha krav på tilskudd og for å kunne tildeles vigselsrett, jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4 og forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd.

      jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4
      forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 9. Staten skal overta kommunenes finansieringsansvar for tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke

      jf. kap. 13 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 10. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal beregnes etter antallet medlemmer i samfunnet over 15 år

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Barn og unge er en viktig del av trossamfunn, barna er en like naturlig del av beregningsgrunnlaget som de voksne.

    • 11. Satsen for tilskudd per medlem i tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal reguleres årlig i samsvar med endringene i statens tilskudd til Den norske kirke

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 12. Tilskudd til investeringer av Den norske kirkes kirkebygg fra før 1900 skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        De gamle kirkene er selvsagt viktige for DnK, men det er like viktige som kulturinstitusjoner og som historiske bygg som er viktige for alle innbyggere, ikke bare medlemmene av DnK.

    • 13. Tilskudd til oppgaver Den norske kirke utfører på vegne av det offentlige skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 14. Tilskudd til utgifter som følger av Den norske kirkes særlige stilling skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 15. Samfunn skal kunne nektes tilskudd dersom de mottar bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet

      jf. kap. 15 og § 6 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 16. Det skal overlates til fylkesmannen å treffe vedtak om registrering og tilskudd etter loven og å føre tilsyn med virksomheten

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 17. Fylkesmannens myndighet etter loven skal kunne ivaretas av ett fylkesmannsembete

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Den norske kirke

    • 18. Særskilte bestemmelser som kun retter seg mot Den norske kirke (kirkelig rammelov) skal gis i et eget kapittel i den nye trossamfunnsloven

      jf. kap. 8 og §§ 8 – 16 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        DnK kunne kanskje vært tjent med en egen særlov for DnK, men det er kanskje mest prinsipielt riktig med en felles lov. Da er det absolutt å foretrekke at lovens omtale av særskilte forhold ved DnK samles i et eget kapittel.

    • 19. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette nærmere bestemmelser om kirkens organisering, kirkelig inndeling, kirkelige organer og valg til disse

      jf. kap. 8 og §§ 10 og 11 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Loven slår fast at det skal være to likestilte rettssubjekt, men samtidig lovfestes ingen oppgaver som et ansvar for soknet. Videre foreslås det at kirkemøtet skal bestemme organisering, men likevel nevner loven både sokn, prosti og bispedømme. Ikke minst prosti og prost er et nivå det er unaturlig at er omtalt i loven. Det er også usikkert om DnK er tjent med at loven henviser til Kirkemøtet slik vi kjenner det i dag. Det er diskusjoner i kirka om Kirkemøtet bør få en annen valgordning eller sammensetning, og lovverket bør kanskje derfor heller henvise til rettssubjektet Den norske kirke. Pr i dag er det kirkemøtet som er rettssubjektets øverste organ, men det kan jo DnK selv bestemme å endre. Det er avgjørende viktig at soknenes stilling som egne, suverene, autonome, levedyktige enheter (rettssubjekter) videreføres. En forutsetning for dette er at §9 vedtas og at soknene som eget rettssubjekt opprettholdes. Dette må også bety at ikke Kirkemøtet kan tømme soknene for innhold og oppgaver. Videre er det også helt avgjørende at det, før en lov eventuelt legges fram, vedtas og innføres, at det er hevet over tvil at soknene akkurat som i dag skal kunne la seg representere av et felles organ slik fellesrådet er i dag. Vi er ikke prinsipielt uenig i at Kirkemøtet skal fastsette bestemmelser om kirkens organisering, men den foreslåtte lovteksten har for store svakheter.

    • 20. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om kirkebygg

      jf. kap. 8 og § 13 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Vi er enig i forslaget til ny § 13, at kirkemøtet kan fastsette bestemmelser om kirkebygg. På lik linje med at staten kan stille krav til alle bygg gjennom lovverk kan kirkemøtet ha en overordnet rett til å fastsette bestemmelser om kirkebygg. Innenfor en slik overordnet ramme fastsatt av kirkemøtet må soknenene, som eier av kirken, ha myndighet over bruk, forvaltning, vedlikehold, med mer. Det er viktig at den delen av lovteksten som slår fast at soknene eier kirken er med, selv om den mangler i gjengivelsen i dette punktet i høringsnotatet.

    • 21. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om, og med hvilke unntak og særregler, forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven skal gjelde for kirken

      jf. kap. 8 og § 16 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 22. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette om medlemmer av kirken skal betale medlemskontingent

      jf. kap. 10 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 23. Bestemmelsene om at soknet og Den norske kirke er selvstendige rettssubjekter skal videreføres

      jf. kap. 8 og § 9 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det er veldig viktig at loven fastslår både soknet og DnK som selvstendig rettssubjekt. Dette må forstås som et uttrykk for et likeverd mellom de to nivåene, at ikke soknet er å regne som en filial av DnK på linje med et postkontor i Posten Norge som konsern. Forholdet mellom soknet og DnK (Kirkemøtet) må være mer å sammenligne med forholdet mellom stat og kommune enn forholdet mellom hovedkontor og filial i et konsern. Lovteksten – og lovens forarbeider – må også sikre soknene mulighet til å videreføre en organisering i form av fellesråd eller noe tilsvarende som kan ivareta fellesoppgaver som bl.a. arbeidsgiveransvar på vegne av soknet.

    • 24. Mener du at Den norske kirke skal finansieres ved at a) Dagens økonomiske oppgavefordeling mellom staten og kommunene føres videre, eller b) Staten skal overta det ansvaret kommunene i dag har for finansiering av den lokale kirke?

      jf. kap. 9 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
        • Nullstill
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Vi ønsker å beholde dagens økonomiske oppgavefordeling mellom staten og kommunene. Kommunens forpliktelse til å finansiere den lokale kirke utgjør et viktig bindeledd mellom lokalsamfunnet og kirka. Det gir mulighet for å ta hensyn til lokale forskjeller. En lokal finansiering skaper et lokalt engasjement, og kan også være avgjørende for viljen til å finne alternative finansieringsmodeller for lokale tiltak og lokale investeringer. Vi tror det er lettere å overbevise lokale politikere om særskilte lokale forhold i soknet enn å få dette formidlet til de som eventuelt skulle ha myndighet til å fordele en statlig bevilgning til DnK. Videre bør lovteksten omtale også diakoni, trosopplæring, kirkemusikk og nødvendig administrativ kapasitet når det omtales hva som skal finansieres.

  • Vigselsrett, gravplassdrift og andre spørsmål

    • 25. Vigselsrett for tros- og livssynssamfunn skal videreføres, jf. kap. 19 og forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13.

      jf. kap. 19
      forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 26. Den lokale kirkes ansvar for gravplassdrift og –forvaltning skal videreføres som normalordning, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        DnK ved soknet/fellesrådet forvalter i dag gravplassdriften for alle innbyggere på en måte svært få har innsigelser mot. Prinsipielt kan det selvsagt hevdes det er uheldig at et trossamfunn skal utføre en slik oppgave på vegne av alle, både egne medlemmer, personer uten en tro og personer som tilhører andre tros- og livssynssamfunn. Samtidig er gravferdsforvaltningen en så vidt spesiell jobb i manges øyne at det ikke nødvendigvis er bedre at det overlates til en «verdslig» kommunal etat. Se også kommentar til pkt 27.

    • 27. Fylkesmannen skal etter søknad fra kommunen kunne treffe vedtak om overføring av gravplassansvaret til kommunen, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Dersom en mener alvor med at DnK ved soknet/fellesrådet skal beholde ansvaret for gravferd, kan en ikke samtidig ha en lov som gir enhver kommune en rett til å overta dette uten soknets/fellesrådets samtykke. Da er realiteten at kommunene har overtatt denne oppgaven, men kan velge å la fellesrådet utføre arbeidet såfremt kommunen finner det formålstjenlig. Det gir fellesrådene og deres ansatte liten forutsigbarhet.

    • 28. Det ansvaret bispedømmerådet har etter gjeldende gravferdslov, skal overføres til de enkelte fylkesmenn, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det er viktig at kirken, dersom den skal beholde denne oppgaven, også tilføres midler til å sikre tilgang til spesiell kompetanse innenfor den kirkelige organisasjon. Dette uavhengig av om myndighet flyttes til fylkesmennene eller ikke.