• Ønsker å ta stilling til høringen: Ja

Avgitte svar

  • Lovens formål og medlemskapsspørsmål

    • 1. Dagens tre lover erstattes av én felles lov om tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 6818 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Se sluttmerknad

    • 2. Lovens formål skal være å understøtte tros- og livssynssamfunnene

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Viktig at støtten skjer ut fra de respektive tros- og livssynssamfunns selvforståelse slik at ikke integriteten krenkes.

    • 3. Loven skal definere tros- og livssynssamfunn som "sammenslutninger for felles utøvelse av en religiøs tro eller et sekulært livssyn"

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 4. Den gjeldende lovregulerte ordningen om barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn oppheves

      jf. kap. 18 og §§ 2 og 3 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Barn må inkluderes. Særlig viktig for kirker som praktiserer barnedåp. I hver gudstjeneste med dåp kunngjøres at det døpte barn tilhører den verdensvide kirke og den lokale menighet.

  • Registrering og tilskudd

    • 5. Det settes som krav for registrering av tros- og livssynssamfunn at samfunnet må ha mer enn 500 medlemmer som har fylt 15 år

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Grensen foreslått av Stålsetutvalget på 100 vil være et riktigere tall.

    • 6. Lovens antallskrav kan oppfylles ved at likeartede samfunn søker om å bli registrert i fellesskap

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 7. Det gis hjemmel i loven for at antallskravet kan fravikes i helt særlige tilfeller

      jf. kap 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Tvangssammenslutning på dettte feltet må ikke skje.

    • 8. Et samfunn må være registrert for å ha krav på tilskudd og for å kunne tildeles vigselsrett, jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4 og forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd.

      jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4
      forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 9. Staten skal overta kommunenes finansieringsansvar for tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke

      jf. kap. 13 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        En statlig overtagelse høres naturlig ut - om de respektive ikke motsetter seg det.

    • 10. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal beregnes etter antallet medlemmer i samfunnet over 15 år

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Se merknad spm 4

    • 11. Satsen for tilskudd per medlem i tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal reguleres årlig i samsvar med endringene i statens tilskudd til Den norske kirke

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 12. Tilskudd til investeringer av Den norske kirkes kirkebygg fra før 1900 skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        DNK har store ekstrautgifter med ivaretagelse av gamle kulturbygg, også yngre enn etter 1900. En del andre trossamfunn kan ha tilsvarende utgifter - som også bør få tilsvarende hjelp.

    • 13. Tilskudd til oppgaver Den norske kirke utfører på vegne av det offentlige skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Dersom andre får tilsvarende oppgaver, må tilsvarende ordninger gjelde for dem.

    • 14. Tilskudd til utgifter som følger av Den norske kirkes særlige stilling skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Se merknad spm 13

    • 15. Samfunn skal kunne nektes tilskudd dersom de mottar bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet

      jf. kap. 15 og § 6 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Dette kan gi viktig signal, men er svært vanskelig å håndheve. Det bør derfor ut av denne loven, og heller relateres straffeloven og domsstolene.

    • 16. Det skal overlates til fylkesmannen å treffe vedtak om registrering og tilskudd etter loven og å føre tilsyn med virksomheten

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 17. Fylkesmannens myndighet etter loven skal kunne ivaretas av ett fylkesmannsembete

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Den norske kirke

    • 18. Særskilte bestemmelser som kun retter seg mot Den norske kirke (kirkelig rammelov) skal gis i et eget kapittel i den nye trossamfunnsloven

      jf. kap. 8 og §§ 8 – 16 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Se sluttmerknad

    • 19. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette nærmere bestemmelser om kirkens organisering, kirkelig inndeling, kirkelige organer og valg til disse

      jf. kap. 8 og §§ 10 og 11 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Se sluttmerknad

    • 20. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om kirkebygg

      jf. kap. 8 og § 13 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Sogner må likevel være forvalter av egne bygg.

    • 21. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om, og med hvilke unntak og særregler, forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven skal gjelde for kirken

      jf. kap. 8 og § 16 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Regner med at kirkens egen lovgivning vil opprettholde dette. Må gjelde gravforvaltningen.

    • 22. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette om medlemmer av kirken skal betale medlemskontingent

      jf. kap. 10 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Lite naturlig for en grunnlovsfestet folkekirke. Kan virke som statlig pressmiddel i fremtiden. Skulle hellér ikke trenges å være med i en stlig lov, om kirken selv skulle ønske det i fremtiden.

    • 23. Bestemmelsene om at soknet og Den norske kirke er selvstendige rettssubjekter skal videreføres

      jf. kap. 8 og § 9 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Sognet og menighetsrådets rettighet og oppgaver må beskrives mer i lovteksten enn det som er foreslått. Se sluttmerknad.

    • 24. Mener du at Den norske kirke skal finansieres ved at a) Dagens økonomiske oppgavefordeling mellom staten og kommunene føres videre, eller b) Staten skal overta det ansvaret kommunene i dag har for finansiering av den lokale kirke?

      jf. kap. 9 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
        • Nullstill
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Se sluttmerknad om finansiering. Viser spesielt til Gjønnesutvalget, 2006 som det beste langsiktige alternativ.

  • Vigselsrett, gravplassdrift og andre spørsmål

    • 25. Vigselsrett for tros- og livssynssamfunn skal videreføres, jf. kap. 19 og forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13.

      jf. kap. 19
      forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 26. Den lokale kirkes ansvar for gravplassdrift og –forvaltning skal videreføres som normalordning, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Prinsipielt kunne ordningen speilvendes. Men vi er takknemlig for dagens ordning ut fra at DnK har størst kompetanse på relasjoner til vårt kulturelle mangfold.

    • 27. Fylkesmannen skal etter søknad fra kommunen kunne treffe vedtak om overføring av gravplassansvaret til kommunen, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Kirken må ha uttalerett, og det bør være ankemulighet.

    • 28. Det ansvaret bispedømmerådet har etter gjeldende gravferdslov, skal overføres til de enkelte fylkesmenn, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Da det fortsatt skal være i kirkelig regi, bør kirken helst ha hånd om tilsynet.

Kommentarer

Sluttmerknad: Nygård menighetsråd takker for muligheten til å uttale seg om det nye lovforslaget. Her er mye bra særlig om prinsipiell innfallsvinkel og fokus på kort rammelov. Vi er glade for at Departementet legger vekt på at det norske samfunnet ønsker å bidra til å støtte tros- og livssynsamfunn i landet. Det er viktig for vårt land, våre tradisjoner, og det vil kunne bidra til å gi gode forbilder og signaler internasjonalt. Vi mener videre at noe trenger utdypning, og helst at Departementet lever opp til sin egen forståelse og respekt for Den norske kirke som eget trossamfunn med samme frihet som andre. I tillegg til svarene på spørsmålene som er stilt, vil vi bemerke følgende: Den norske kirke er forankret i Grunnloven par. 16 slik det refereres til i høringsutkastet kap. 3, par. 8 om Kapitlets formål om å legge til rette for at "Den norske kirke forblir en demokratisk og landsdekkende evangelisk luthersk folkekirke." Dette krever et eget kapittel (jfr spm 1) Styrken med å ha dette kapitlet inn i den felles loven, er at alle -inklusive DnK - behandles likt og respekteres likt ut fra retten å organisere seg og til samme fulle tros- og livssynsfrihet. Dinest legger Grunnlovens ordlyd tydelig føringer for kirkens egen organisering. Vi er prinsipielt enig i at som en kirke løsrevet fra staten, må kirken selv bestemme sin organisering. Men som demokratisk og landsdekkende folkekirke - med sin tusenårige historie - må vi forvente at statens rammelov gir en nærmere presisering av lokalkirkens (sognets) rettslige status og mandat. Slik høringsutkastet er lagt fram med bare atterhald om inngripen i enkeltsaker, er sognets status for svakt fundert. (Jfr par 10, siste ledd) Her regner vi med at høringen gir signaler og hjelp til mer klargjøring. Med både kirken sentralt og sognet som rettssubjekter trenges her mer tydelighet. Forslagets uklarhet og signal om sentralstyrt kirke vil ikke skape ro og den forutsigbarhet som må tilstrebes. Men det er viktig at loven holder fast på at menighetsrådet alene (og ikke sammen med andre som f. eks. fellesrådet) representerer lokalkirkens rettssubjekt. Vi vil understreke at vi er glade for at Departementet fokuserer på Kirkemøtet og sognet med det folkevalde menighetsrådet som styrende organer for kirkens rettssubjekt sentralt og lokalt. At det er disse to organene som står for kirkens rettssubjekter er klargjørende, og langt å foretrekke fremfor at sognet har to organer som i dag - menighetsrådet og fellesrådet. Det har skapt uklarhet om vedtakskompetanse i flere tilfeller. Men som rettssubjekt trenger sognet ved menighetsrådet mer "kjøtt på bena" slik vi har nevnt overfor. Dette betyr at vi støtter ikke det engasjementet vi registrerer fra flere kirkeverger og fellesrådsledere for å "få seg og sitt" inn i rammeloven. Vi mener at det spørsmålet helt og holdent hører til i kirkens egen vurdering og organisering. Skulle "statsloven" ha med flere organer som rettssubjekter, går en over en prinsipiell grense som ikke må overskrides. Vi mener også at Departementets egen respekt for trosamfunnets frihet skulle tilsi at en tar bindingen til offentlige valg (siste ledd par 11) ut av loven. Slike krav fra staten, krenker likhetsprinsippet og religionsfriheten. (Se også Stålsetutvalgets begrunnelse som gir en god kommentar til dette spørsmålet.) Par 15 om registerføring knyttet til "ved prest", bør også ut av loven for ikke å skape misforståelse om at andres tjenester er mindre vikktige. Det kan forstås som for "gammeldags embetstenkning" om hvem som ufører kirkelige handlinger. Finansiering Departementet legger fram to forslag - dagens finaniseringsordning og helhetlig statlig som for andre. Det kan være gode grunner for begge løsninger. Skulle vi rangere ville vi foretrekke statlig (24b) som mest langsiktig og forutsigbar i tråd med kirkens frihet til egen disponering, rasjonalisering og helhetstenkning. Men vi savner at Gjønnesutvalgets forslag til deling - kirkebygg og gravplassforvaltning kommunalt, og menighetsarbeid (kirkedrift) som gudstjenester, kirkelige handlinger, trosopplæring, diakoni, kirkemusikk m.m blir helhetlig statlig. Her skyter vi inn at loven må inneholde en helhetlig kirkelig tjeneste med både gudstjenester, kirkelige handlinger, trosopplæring, diakoni og kirkemusikk. Bare å nevne gudstjenester og kirkelige handlinger er innskrenking av fakta. Vi ber Departement og Storting se på dette og vurdere nærmere Gjønnesutvalgets løsning. Det vil gi langsiktig perspektiv og god forutsigbarhet. Samtidig kan det på en god måte bidra både til nødvendig rasjonalisering, samt god kontakt mellom kirke og kommune. Grunnlovens påpeking (krav) om landsdekkende kirke krever også nærmere vurdering av de økonomiske konsekvenser dette har. Likhetsprinsippet med andre tros- og livssynssamfunn er selvsagt viktig bunnlinje. Det gir også Den norske kirke best langsiktig trygghet. Men en landsdekkende kirke som skal ha likhet i små samfunn rundt i landet som i sentrale bystrøk, krever ekstra økonomi for at anliggende skal være reelt. Med dette takker vi igjen for anledningen til å bidra, og ønsker alt godt for det videre arbeidet.