• Ønsker å ta stilling til høringen: Ja

Avgitte svar

  • Lovens formål og medlemskapsspørsmål

    • 1. Dagens tre lover erstattes av én felles lov om tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 6818 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Grunnloven § 16 åpner for å særbehandle Dnk. Vi mener det bør være en egen lov, men det viktigste er likevel hva som står i loven.

    • 2. Lovens formål skal være å understøtte tros- og livssynssamfunnene

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Positivt at staten ser verdien av aktive tros- og livssynssamfunn og vil støtte deres virksomhet. Lovforslagets § 8 kunne også vært tatt inn i lovens formål i § 1, fordi DNK er særlig behandlet i Grunnlovens § 16. Vi savner også en mer offensiv formålsparagraf sammenlignet med dagens. Vi mener at statens ansvar for å finansiere trosopplæring må lovfestes i samsvar med tidligere vedtak på Stortinget.

    • 3. Loven skal definere tros- og livssynssamfunn som "sammenslutninger for felles utøvelse av en religiøs tro eller et sekulært livssyn"

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Loven må likevel ikke begrense tros- og livssynssamfunn til bare felles utøvelse. En del av virksomheten foregår også enkeltvis, men er fortsatt en viktig del av trossamfunnet.

    • 4. Den gjeldende lovregulerte ordningen om barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn oppheves

      jf. kap. 18 og §§ 2 og 3 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Der minst en av foreldre er medlemmer, bør barn gis status som tilhørige. Trosopplæring og barneaktivitet er viktig i tros- og livssynssamfunn og bør anerkjennes gjennom loven.

  • Registrering og tilskudd

    • 5. Det settes som krav for registrering av tros- og livssynssamfunn at samfunnet må ha mer enn 500 medlemmer som har fylt 15 år

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        100 medlemmer bør være tilstrekkelig.

    • 6. Lovens antallskrav kan oppfylles ved at likeartede samfunn søker om å bli registrert i fellesskap

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 7. Det gis hjemmel i loven for at antallskravet kan fravikes i helt særlige tilfeller

      jf. kap 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 8. Et samfunn må være registrert for å ha krav på tilskudd og for å kunne tildeles vigselsrett, jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4 og forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd.

      jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4
      forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 9. Staten skal overta kommunenes finansieringsansvar for tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke

      jf. kap. 13 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 10. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal beregnes etter antallet medlemmer i samfunnet over 15 år

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Alle medlemmer bør telle.

    • 11. Satsen for tilskudd per medlem i tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal reguleres årlig i samsvar med endringene i statens tilskudd til Den norske kirke

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Forutsatt delt finansieringsansvar, bør de kommunale tilskuddene også telle med i beregningene.

    • 12. Tilskudd til investeringer av Den norske kirkes kirkebygg fra før 1900 skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Se kommentar fra Kirkens arbeidsgiverorganisasjon (KA).

    • 13. Tilskudd til oppgaver Den norske kirke utfører på vegne av det offentlige skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 14. Tilskudd til utgifter som følger av Den norske kirkes særlige stilling skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 15. Samfunn skal kunne nektes tilskudd dersom de mottar bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet

      jf. kap. 15 og § 6 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 16. Det skal overlates til fylkesmannen å treffe vedtak om registrering og tilskudd etter loven og å føre tilsyn med virksomheten

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 17. Fylkesmannens myndighet etter loven skal kunne ivaretas av ett fylkesmannsembete

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Den norske kirke

    • 18. Særskilte bestemmelser som kun retter seg mot Den norske kirke (kirkelig rammelov) skal gis i et eget kapittel i den nye trossamfunnsloven

      jf. kap. 8 og §§ 8 – 16 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Se spørsmål 1, hvor vi mener at det bør være en egen kirkelov. Dersom det ikke blir resultatet, bør Den norske kirke få et eget kapittel i fellesloven. Vi mener at enkelte paragrafer bør utdypes, bl.a. hva Dnk skal være, som folkekirke og hva soknets oppgaver skal være. Vi mener at § 8, som sier at Dnk skal være en demokratisk og landsdekkende folkekirke, er for «tynn». Folkekirken er, etter vårt syn, i hovedsak det som skjer i lokalkirken, i soknet. Det må legges til rette for en aktiv og levende folkekirke. Det er lokalkirka som er kirkens sentrum. Det er her ordet forkynnes, sakramentene forvaltes, diakoni utføres, barn får trosopplæring, det kristelige liv vekkes og næres. Vi beklager at denne forståelsen av kirke ikke er med i lovforslaget. Å foreslå å fjerne rett til permisjon for å utøve sine verv i DNKs organ, er etter vår oppfatning å svekke demokrati i DNK.

    • 19. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette nærmere bestemmelser om kirkens organisering, kirkelig inndeling, kirkelige organer og valg til disse

      jf. kap. 8 og §§ 10 og 11 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Når vi er uenig i lovforslaget er det ut fra: - Balansen mellom soknet/soknets organer og Dnk på nasjonalt nivå (Kirkemøtet) endres ved at det ene rettssubjektet gis myndighet til å bestemme over det andre. - Forslaget snur kirketenkningen på hodet. Kirkas kjernevirksomhet, som skjer lokalt i soknet, blir underordnet sentral styring. - Soknet er fortsatt rettssubjekt, men uten definert ansvar og oppgaver. Vi ønsker at hoveddelen fra Kirkelovens § 9 og § 14 blir med i loven. Soknets organ må ha myndighet, oppgaver og ansvar til å være kirke. Dette er vesentlig for å sikre lokalt demokrati, engasjement og folkekirkens framtid. - I kommuner med flere sokn, bør det fortsatt være lovfestet et fellesorgan på kommunenivå eller større, og at dette ikke overlates til Kirkemøtet å bestemme. Dagens fellesråd ivaretar soknenes fellesoppgaver på økonomi, arbeidsgiverforhold, gravplassforvaltning m.v. - Lovforslaget er ikke konsekvent når det gjelder hva som reguleres eller overlates til Kirkemøtet, når det foreslås prost i hvert prosti. §-en om prestenes pensjon bør ut av loven. Vi forutsetter at dette ivaretas ved virksomhetsoverdragelse og tariffavtaler. - Positivt at lovforslaget beskriver og hjemler prestetjenesten. Vi mener at øvrige ansatte som kirkemusikere, diakoner, kirketjenere, kontortilsatte og ledere utgjør en stor og viktig innsats i kirkas mange gjøremål. Forholdet og evt. konsekvenser for disse ved evt. Endringer, må utredes grundig.

    • 20. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om kirkebygg

      jf. kap. 8 og § 13 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Vi er glad for at soknet fortsatt skal eie kirkebyggene, men eierne må også være forvaltere av kirkebyggene. Soknets organ har vist at de kan finne gode, formålstjenlige ordninger for drift og vedlikehold av kirkebyggene, alene eller i samarbeid med andre sokn. Kirkebyggene er viktige for lokalsamfunnets historie, stolthet og forankring. Lokal forvaltning er viktig for engasjement, tilhørighet og frivillig innsats og arbeid. Kirkemøtet kan gi noen overordnede regler om bruk m.v. og i samarbeid med KA tilby soknene kompetanse og hjelpemidler for byggforvaltning. Se for øvrig KA’s kommentar.

    • 21. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om, og med hvilke unntak og særregler, forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven skal gjelde for kirken

      jf. kap. 8 og § 16 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Lover for offentlige instanser bør gjelde videre for DNK. Dette kan begrunnes i den særstilling DNK gis i Grunnloven og for å sikre at DNK fortsatt skal være en åpen demokratisk folkekirke. Åpenhet og god forvaltning er å vise kommunen, innbyggerne, media m.v. at kirken ikke har noe å skjule. Grunnleggende for at DNK skal ha tillit fra folket og beholde sin troverdighet.

    • 22. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette om medlemmer av kirken skal betale medlemskontingent

      jf. kap. 10 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Medlemskontingent rokker ved prinsippet om at dåpen er det eneste kriterium for å være medlem og tilhøre kirken. Forslaget rokker også ved Grunnlovens § 16 om at DNK skal være en folkekirke i det innføring av medlemskontingent kan utestenge noen av økonomiske grunner. Tolkning av medlemskap kan bli krevende for hvorvidt kirkelige handlinger skal være vederlagsfritt eller ikke.

    • 23. Bestemmelsene om at soknet og Den norske kirke er selvstendige rettssubjekter skal videreføres

      jf. kap. 8 og § 9 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Viktig å lovfeste soknet som selvstendig rettssubjekt. Soknet må også tillegges ansvar og oppgaver, å være kirke med ansvar for gudstjenester, kirkelige handlinger, trosopplæring, diakoni, kirkemusikk.

    • 24. Mener du at Den norske kirke skal finansieres ved at a) Dagens økonomiske oppgavefordeling mellom staten og kommunene føres videre, eller b) Staten skal overta det ansvaret kommunene i dag har for finansiering av den lokale kirke?

      jf. kap. 9 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
        • Nullstill
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Vi mener todelt finansiering er best for Dnk samlet: - Kommunal finansiering sikrer nærhet mellom kirke og lokalsamfunn, at kirka er en viktig del av lokalsamfunnet og at lokalkirken er knyttet til lokalsamfunnet. Kommunal finansiering garanterer for lokal folkekirke. - Kun statlig finansiering til Kirkemøte som fordeler midlene, forrykker balansen mellom soknet og det nasjonale. - Ved todelt finansiering har det enkelte rettssubjekt egen økonomi og råderett over prioritering til sine oppgaver og ansvar. Det offentliges finansieringsansvar må være i samsvar med lovens formål og lovfestes. - Staten må yte tilskudd til trosopplæring, diakonstillinger, saksbehandler for prost, i samsvar med tidligere vedtak. - Staten må også dekke utgifter til kontor og kontorhold for prost (i dag kr. 5 000 pr. år), prostiprest og prostesaksbehandler. - Kommunens økonomiske forpliktelser i Kirkelovens § 15 må videreføres. Som folkekirke bidrar vi i lokalsamfunnet med å lage trygge og gode lokalsamfunn, og diakoni og kirkemusikk er viktig bidrag i så måte. - For å sikre demokrati i kirken, er administrativ hjelp for soknets organ(er), bispedømmeråd og Kirkemøtet viktig.

  • Vigselsrett, gravplassdrift og andre spørsmål

    • 25. Vigselsrett for tros- og livssynssamfunn skal videreføres, jf. kap. 19 og forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13.

      jf. kap. 19
      forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 26. Den lokale kirkes ansvar for gravplassdrift og –forvaltning skal videreføres som normalordning, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Forslaget støttes i det Dnk har ivaretatt dette ansvaret og utført oppgavene på en god måte for alle innbyggere. Dette er godt dokumentert. Forslaget taler for at det fortsatt lovfestes et organ for soknet (som dagens fellesråd) som samsvarer med kommunens størrelse. - Dette for å ivareta lik forvaltningspraksis, tilsatte som jobber i flere sokn, rasjonell drift, økonomi m.v. I områder med stor andel kirkelig medlemskap, vil vi også peke på at når Dnk har gravplassforvaltningen, gis innbyggerne et helhetlig gravferdstilbud.

    • 27. Fylkesmannen skal etter søknad fra kommunen kunne treffe vedtak om overføring av gravplassansvaret til kommunen, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Dette er å frata kirken myndigheten som er gitt i gravferdsloven § 23. Det foreslås heller at soknets organ og kommunen kan avtale å overføre gravplassmyndigheten.

    • 28. Det ansvaret bispedømmerådet har etter gjeldende gravferdslov, skal overføres til de enkelte fylkesmenn, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Støtter forslaget, både ut fra å samle kompetanse og fordi gravplassforvaltningen er på vegne av hele samfunnet.

Kommentarer

Økonomiske konsekvenser Vi er glad for at det lovfestes i § 14 at hvert sokn skal betjenes av en prest, men er urolig for at det bare nevnes prestetjeneste og i § 12 gudstjenester/kirkelige handlinger. Det nevnes bare «nødvendig bemanning til gudstjenester og kirkelige handlinger, og administrativ hjelp» (til hva?). Vi er urolige for at staten bygger ned sitt ansvar for bevilgning til trosopplæring og diakoni, som er omtalt at staten kan gi tilskudd til (§ 12), men som tidligere er vedtatt av Stortinget. Vi ber derfor om at dette også tas med i loven. 19 Arbeidsgiveransvar for ansatte utenom prestene Rapporter viser at kirkelig fellesråd, som felles organ for soknene på definerte områder som bla. arbeidsgiveransvar, forvaltning av bygg og gravplasser m.m., har fungert svært godt. Vi er derfor urolige når det i loven overlates helt og fullt til Kirkemøtet å vedta den kirkelige organiseringen, pga. de uklare konsekvenser dette får for 5-6000 ansatte. Vi oppfordrer derfor til å lovfeste et felles organ for soknene på kommunenivå eller større (dersom soknene finner det formålstjenlig). 20 Kirkebygg Vi er glade for at soknene fortsatt skal være eiere av kirkebyggene, men stiller oss undrende til forslaget om at Kirkemøtet skal fastsette bestemmelser om kirkebygg. Vi mener at eier også må forvalte sine bygg, mens kirkemøtet kan gi bestemmelser om inventar, tekstiler, liturgier og slike ting. 24 Finansiering Det er svært viktig at kommunal finansiering av den lokale kirke videreføres. Dette underbygger soknets selvstendighet og lokale forankring. Den lokale kirken betyr mye i lokalsamfunnet. Dette er en felles interesse og motivasjon i samarbeidet mellom kirke og kommune. Derfor vil det være svært uheldig å bryte denne gode kontakten og samarbeidet. Dersom kommunen ikke lenger skal ha en lovfestet forpliktelse på konkrete oppgaver, vil dette endre samarbeidet. «Tilskudd» kan tolkes som langt mindre forpliktende enn å «utrede». Dersom fellesrådet forsvinner, vil kommunen heller ikke være forpliktet til å velge en kommunal representant til rådet. 27 Overføring av gravplassansvar fra kirke til kommune Det virker urimelig at kommunen, etter søknad til fylkesmannen, ensidig skal kunne flytte gravplassansvaret uten at kirka engang har rett til å uttale seg. Vi mener det bør gå en søknad etter forhandlinger mellom kirke og kommune.