• Ønsker å ta stilling til høringen: Ja

Avgitte svar

  • Lovens formål og medlemskapsspørsmål

    • 1. Dagens tre lover erstattes av én felles lov om tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 6818 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Nord-Hålogaland bispedømmeråd er glade for at det blir gjort endringer i lovgivningen. Om det blir en felles lov med et eget kapittel kan ikke sies å utgjøre noen praktisk forskjell for oss, og vi er følgelig enige i at det blir en lov, med et eget kapittel om Den norske kirke

    • 2. Lovens formål skal være å understøtte tros- og livssynssamfunnene

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 3. Loven skal definere tros- og livssynssamfunn som "sammenslutninger for felles utøvelse av en religiøs tro eller et sekulært livssyn"

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 4. Den gjeldende lovregulerte ordningen om barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn oppheves

      jf. kap. 18 og §§ 2 og 3 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Nord-Hålogaland bispedømmeråd mener at om ordningen med tilhørlighet forsvinner vil det ikke bety at 15-årsgrensen er en naturlig konsekvens. Barn som blir meldt inn i et tros- og livssynssamfunn, for eksempel med dåp, er fullverdige medlemmer, og må regnes som det. Tros- og livssynssamfunn bør ha lovhjemmel for å få informasjon om medlemmers barn, slik at disse kan bli invitert til dåp o.l. Et mindretall i bispedømmerådet ønsker at tilhørlighetsordningen skal bestå, mens Den norske kirkes forrangsordning blir opphevet.

  • Registrering og tilskudd

    • 5. Det settes som krav for registrering av tros- og livssynssamfunn at samfunnet må ha mer enn 500 medlemmer som har fylt 15 år

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Nord-Hålogaland bispedømmeråd mener 500 medlemmer er et veldig høyt tall i denne sammenhengen En slik grense vil ramme pinsebevegelsen og innvandrerforsamlinger i særlig grad. Det vil også ramme distriktene i større grad enn byene, da det er vanskelig for organisasjoner i grisgrendte strøk å samle så mange medlemmer. Vi mener at en grense på 100 medlemmer, der barn under 15 år er inkludert i dette tallet, kan være en fornuftig grense. Om barn under 15 år ikke teller med, noe vi er sterkt uenige i at skal skje, må grensen settes lavere. Om det er behov for en viss størrelse for at et samfunn får vigselsrett, kan denne grensen settes høyere enn grensen for å få støtte. Nord-Hålogaland bispedømmeråd vil også her peke på at det er viktig at barn under 15 år teller som tilskuddsgivende medlemmer.

    • 6. Lovens antallskrav kan oppfylles ved at likeartede samfunn søker om å bli registrert i fellesskap

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Nord-Hålogaland bispedømmeråd mener primært at et slik antallskrav bør settes så lavt at «reserveordninger» ikke er nødvendig, men sekundært må det lages ordninger som sikrer at trossamfunn som har organisert seg på en annen måte enn «malen» også får støtte. En slik paragraf må utformes på en slik måte at den ikke tvinger for eksempel Pinsebevegelsen til å endre sin teologi, men at det kun er en ordning som skal sikre utbetaling.

    • 7. Det gis hjemmel i loven for at antallskravet kan fravikes i helt særlige tilfeller

      jf. kap 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Dette er særlig viktig for innvandrergrupper som ikke kan gå inn i paraplyorganisasjoner for å nå et minstekrav.

    • 8. Et samfunn må være registrert for å ha krav på tilskudd og for å kunne tildeles vigselsrett, jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4 og forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd.

      jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4
      forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Nord-Hålogaland bispedømmeråd mener det i utgangspunktet er helt uproblematisk og naturlig med en slik registrering, men om det blir innført en grense på 500 medlemmer blir dette mer problematisk. Vi mener at rett til støtte og vigselsrett ikke trenger blandes på denne måten. Det bør gå an å få økonomisk støtte uten å ha vigselsrett, og da med mindre strenge krav til for eksempel medlemstall. Det er også krav om revisorgodkjente regnskap i lovteksten. (§5) Dette er naturlig, siden lovteksten legger opp til at det kun er samfunn med mer enn 500 medlemmer som skal få tilskudd, og det dermed er snakk om ganske store summer. Imidlertid mener vi grensen ikke bør settes så høyt som 500, og at revisorkravet følgelig ikke bør slå inn før man når en viss sum i støtte.

    • 9. Staten skal overta kommunenes finansieringsansvar for tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke

      jf. kap. 13 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 10. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal beregnes etter antallet medlemmer i samfunnet over 15 år

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Nord-Hålogaland bispedømme er sterkt uenig i at barn under 15 år ikke skal telles som tilskuddsutløsende medlememr i tros- og livssynssamfunn. Barn under 15 år er tilskuddsutløsende medlemmer i en rekke lag og organisasjoner i Norge, som idrettslag, musikkorps og så videre. Det er ingen grunn til at de ikke også skal være tilskuddsutløsende medlemmer i tros- og livssynsorganisasjoner. De aller fleste livsynssamfunn regner barn som likeverdige individer med voksne, der barn har sin egen, selvstendige religiøsitet. Høringsdokumentet sier at disse barna skal kunne være medlemmer etter organisasjonenes egne medlemskriterier, men det vil likevel være snakk om en nedvurdering av barn og unges religiøse liv fra statlig hold om dette blir innført. Vi mener det er viktig at barn har flest mulig rettigheter, og retten til et fullverdig religiøst liv, er en av disse rettighetene. Lovforslaget oppfyller ikke dette, og vi mener denne sonderingen mellom under og over 15 år ikke skal innføres. Det er også svært problematisk med tanke på likebehandlingsprinsippet som er sentralt i politikken rettet mot tros- og livssynssamfunn. Når Den norske kirke får tilskudd til trosopplæring for alderen 0-18 år, er det svært problematisk at andre tros- og livssynsorganisasjoner ikke skal kunne regne barn som medlemmer. Dette skal rett nok heller ikke Dnk i følge lovforslaget, men Dnk vil likevel få økonomisk støtte for disse alderstrinnene. Nord- Hålogaland bispedømmeråd mener på det sterkeste at et slikt alderskrav for tilskudd ikke skal innføres.

    • 11. Satsen for tilskudd per medlem i tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal reguleres årlig i samsvar med endringene i statens tilskudd til Den norske kirke

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 12. Tilskudd til investeringer av Den norske kirkes kirkebygg fra før 1900 skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Nord-Hålogaland bispedømmeråd er enig i at tilskudd til gamle, kulturhistorisk viktige bygg bør holdes utenfor beregningene, men dette bør ikke bare omfatte Dnks bygg. Andre tros- og livssynssamfunn kan ha tilsvarende gamle bygg, og bør også kunne bli omfattet av den samme støtten til å ta vare på kulturhistorisk viktige bygg. Vi mener også at det heller bør vedtas en aldersgrense basert på alder enn på et årstall. Kanskje kan bygg over 120 år være et fornuftig tall. Da vil lovteksten omfatte omtrent de samme byggene som forslaget tilsier når loven blir gjeldende, men den er dynamisk nok til at den kan bli stående i lengre tid.

    • 13. Tilskudd til oppgaver Den norske kirke utfører på vegne av det offentlige skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Nord-Hålogaland bispedømmeråd er enig i at tilskudd til oppgaver Dnk gjør på vegne av det offentlige skal holdes utenfor beregninger av støtte til andre tros- og livssynssamfunn, men vi mener at dette er noe som også bør gjelde for andre tros- og livssynssamfunn om disse gjør oppgaver på vegne av det offentlige.

    • 14. Tilskudd til utgifter som følger av Den norske kirkes særlige stilling skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Nord-Hålogaland bispedømmeråd mener at i tillegg til utgifter til avvikling av boplikt for prester, pensjonspremier og lignende, må også Dnks forpliktelser for samisk kirkeliv regnes som en del av det som faller under Dnks særlige stilling.

    • 15. Samfunn skal kunne nektes tilskudd dersom de mottar bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet

      jf. kap. 15 og § 6 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Nord-Hålogaland bispedømmeråd er enig i prinsippet om at samfunn som får økonomiske bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet skal kunne nektes tilskudd. Det er i denne sammenhengen viktig å presisere at det må skilles mellom hva et tros- og livssynssamfunn gjør, og hva enkeltmedlemmer går. Loven må ikke kunne bli brukt på en måte som kollektivt straffer et helt samfunn for enkeltmedlemmers handlinger. Som en kommentar til forslaget til ny §6 vil vi påpeke vårt prinsipielle standpunkt som er at det ikke bør stilles strengere krav til tros- og livssynssamfunn enn andre organisasjoner da det er selvsagt at tros- og livssynsorganisasjoner skal følge norsk lov på linje med alle andre.

    • 16. Det skal overlates til fylkesmannen å treffe vedtak om registrering og tilskudd etter loven og å føre tilsyn med virksomheten

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 17. Fylkesmannens myndighet etter loven skal kunne ivaretas av ett fylkesmannsembete

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Den norske kirke

    • 18. Særskilte bestemmelser som kun retter seg mot Den norske kirke (kirkelig rammelov) skal gis i et eget kapittel i den nye trossamfunnsloven

      jf. kap. 8 og §§ 8 – 16 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Nord-Hålogaland bispedømmeråd er enig i at det bør innføres en egen rammelov for Den norske kirke. Vi mener denne bør overlate så mye som overhodet mulig til Den norske kirkes organer for å sikre Dnks stilling som et selvstendig livssynssamfunn Vi mener videre at i formålsparagrafen for Den norske kirke bør det presiseres at Dnk har et særlig ansvar for samisk kirkeliv. Når kirken er pålagt å være en landsdekkende folkekirke, innebefatter dette også samiske områder, samisk språk og samisk kultur. Vi vil her også kommentere et punkt det ikke er spurt spesielt etter. I punkt 8.3.11 i høringsnotatet står det: «Ut fra hensynet til likebehandling av alle tros- og livssynssamfunn mener departementet at det ikke bør videreføres særbestemmelser om rett til permisjon fra arbeid for valgte medlemmer i Den norske kirkes organer. Departementet mener det ikke bør innføres slike regler for valgte ombud i alle tros- eller livssynssamfunn.» Denne retten mener Nord-Hålogaland bispedømmeråd må videreføres. Ingen andre samfunn er pålagt i lov en slik demokratisk struktur som Dnk, og uten en lovhjemlet rett til permisjon er det vanskelig å se for seg at vi kan klare å opprettholde de demokratiske organene vi er lovpålagt å ha. Likebehandlingsprinsippet kan derfor ikke brukes slik lovteksten gjør, da Dnk ikke er likebehandlet i utgangspunktet, men lovpålagt noe ingen andre er lovpålagt. Det er som sagt kritisk for Dnks mulighet for å kunne oppfylle dette lovpålagte kravet at permisjonsretten videreføres, og vi vil ta til orde for en ordning der den også omfatter tilsvarende funksjoner i andre tros- og livssynssamfunn. Samfunnsmessig vil det være av liten konsekvens å gi andre tros- og livssynssamfunn de samme permisjonsrettighetene som Dnk.

    • 19. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette nærmere bestemmelser om kirkens organisering, kirkelig inndeling, kirkelige organer og valg til disse

      jf. kap. 8 og §§ 10 og 11 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 20. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om kirkebygg

      jf. kap. 8 og § 13 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 21. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om, og med hvilke unntak og særregler, forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven skal gjelde for kirken

      jf. kap. 8 og § 16 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 22. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette om medlemmer av kirken skal betale medlemskontingent

      jf. kap. 10 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Nord-Hålogaland bispedømmeråd ønsker ikke at Kirkemøtet skal få denne muligheten, da vi er bekymret for at en slik mulighet kan undergrave statens økonomiske tilskuddsordninger.

    • 23. Bestemmelsene om at soknet og Den norske kirke er selvstendige rettssubjekter skal videreføres

      jf. kap. 8 og § 9 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 24. Mener du at Den norske kirke skal finansieres ved at a) Dagens økonomiske oppgavefordeling mellom staten og kommunene føres videre, eller b) Staten skal overta det ansvaret kommunene i dag har for finansiering av den lokale kirke?

      jf. kap. 9 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
        • Nullstill
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Nord-Hålogaland bispedømmeråd ønsker at all finansieringen av kirken skal komme via staten av flere grunner. Dette kan utjenvne forskjellene som i dag er mellom finansiering fra kommune til kommune, det vil gjøre det lettere for kirken å kunne prioritere ressursene ut fra det kirken mener er mest tjenlig, det vil kunne gjøre det mulig å få en arbeidsgiverlinje i kirken samt gjøre vedlikehold av kirkebygg lettere å organisere på en formålstjenlig måte. Et mindretall i Nord-Hålogaland bispedømmeråd ønsker den såkalt Nordhaugmodellen hvor staten finansierer lønns- og driftskostnader til både den nasjonale og lokale kirke. Kommunene bør finansiere overfor sognet kostnadene med kirkebygg og gravlund. Begrunnelse: Dnk er en folkekirke. Det er viktig at alle bånd overfor de lokale myndigheter ikke blir helt borte. Nord-Hålogaland bispedømmeråd vil peke på at i begge modeller for finansieringen er det en problematisk formulering (§12): «Tilskuddet skal også sørge for at soknene har tilfredsstillende bemanning ved gudstjenester og kirkelige handlinger og tilstrekkelig administrativ hjelp.» Her mangler lovteksten syn for diakoni, kateketikk, barne- og ungdomsarbeid og videre kirkemusikalsk arbeid enn i gudstjenesten. Lovteksten må sikre finansiering også til det som ikke angår gudstjenesten, altså arbeidet som skjer i kirken resten av uken. Nord-Hålogaland bispedømmeråd vil også påpeke at spørsmålet om Opplysningsvesenets fond må bli oppklart, og at vi på det sterkeste vil fremholde at fondet tilhører Den norske kirke.

  • Vigselsrett, gravplassdrift og andre spørsmål

    • 25. Vigselsrett for tros- og livssynssamfunn skal videreføres, jf. kap. 19 og forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13.

      jf. kap. 19
      forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 26. Den lokale kirkes ansvar for gravplassdrift og –forvaltning skal videreføres som normalordning, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Nord-Hålogaland bispedømmeråd mener dette er prinsipielt problematisk, men det er likevel en løsning som fungerer bra de fleste plasser. Lovforslaget legger opp til at det kan legges opp til andre løsninger der det er ønske om det, noe som er bra. Selv om det kunne vært ønskelig at dette var et kommunalt ansvar som kunne delegeres til kirken der det var naturlig, viser utredningen at dette er vanskelig å få til juridisk, mens den foreslåtte løsningen med mulighet for å legge det over på kommunen er juridisk mulig. Vi mener derfor dette er den beste løsningen.

    • 27. Fylkesmannen skal etter søknad fra kommunen kunne treffe vedtak om overføring av gravplassansvaret til kommunen, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Nord-Hålogaland bispedømmeråd er ikke enige i at fylkesmannen skal kunne gjøre et slikt vedtak slik det er foreslått i lovteksten. Vi mener at der det er naturlig kan gravferdsmyndigheten overføres til kommunen, men forslaget legger ikke opp til at kirken skal høres i denne prosessen. Ansvaret kan som sagt gjerne overføres, men det må skje i samarbeid og forståelse med organet som loven legger opp til at skal ha dette ansvaret, altså soknet. Det er i denne sammenheng også viktig å huske at svært mange gravplasser ligger i umiddelbar nærhet til kirker og er i soknenes eie, og det vil ikke der være naturlig at kirken skal miste råderetten over sine eiendommer og omgivelser uten å ha noe å si selv.

    • 28. Det ansvaret bispedømmerådet har etter gjeldende gravferdslov, skal overføres til de enkelte fylkesmenn, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Nord-Hålogaland bispedømmeråd mener at når «førstelinjeforvaltningen» er kirkelig, er det naturlig at også den overordnede forvaltningen er kirkelig. Svært mange gravplasser ligger også i umiddelbar nærhet til kirker og er i kirkelig eie, noe som gjør at det er kirken som er den naturlige instansen for å ha kontroll over disse gravplassene. Fylkesmannen kan ikke få ansvaret for kirkenes umiddelbare omgivelser. Det blir i høringsnotatet argumentet med at siden bispedømmerådet ikke lenger er lovpålagt, er det naturlig at det heller ikke har slike funksjoner som det her er snakk om. Dette kan løses slik man har løst det med fellesrådet i lovteksten, der det er ordnet med å bytte «kirkelig fellesråd» med «gravplassmyndigheten». Tilsvarende kan man bytte «bispedømmerådet» med «det organet kirkemøtet gir gravplassmyndighet» eller lignende