• Ønsker å ta stilling til høringen: Ja

Avgitte svar

  • Lovens formål og medlemskapsspørsmål

    • 1. Dagens tre lover erstattes av én felles lov om tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 6818 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 2. Lovens formål skal være å understøtte tros- og livssynssamfunnene

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 3. Loven skal definere tros- og livssynssamfunn som "sammenslutninger for felles utøvelse av en religiøs tro eller et sekulært livssyn"

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 4. Den gjeldende lovregulerte ordningen om barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn oppheves

      jf. kap. 18 og §§ 2 og 3 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Nidaros bispedømmeråd er enig i at forrangsbestemmelsen for Den norske kirke bør oppheves, men Bispedømmerådet går imot forslaget om at den lovregulerte ordningen med barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn oppheves. Bispedømmerådet mener at tros- og livssynssamfunn bør ha lovhjemmel til å få opplysninger om medlemmers barn også før disse er meldt inn som medlemmer, slik at tros- og livssynssamfunn kan invitere medlemmers barn til dåp, trosopplæring mv. Bispedømmerådet antar at en slik ordning, av personvernhensyn, krever hjemmel i lov.Nidaros bispedømmeråd støtter at bestemmelsen om at den som er over 15 år, kan melde seg inn i eller ut av tros- eller livssynssamfunn, videreføres. Videre støtter Bispedømmerådet forslaget om å harmonisere bestemmelsene i trossamfunnsloven med barneloven og barnekonvensjonens bestemmelser om barnets rett til å bli hørt i saker som gjelder deres religiøse tilhørighet. Bispedømmerådet er enig i forslaget om at barn som har fylt 12 år, må gi samtykke til inn- og utmelding. Bispedømmerådet støtter forslaget om at tros- og livssynssamfunnene selv fastsetter vilkår for medlemskap og fremgangsmåte for innmelding i samfunnet, slik at loven fortsatt skiller mellom krav knyttet til medlemskap etter samfunnets interne regler og lovgitte krav til medlemskap som utløser en rett til tilskudd etter loven. Bispedømmerådet anser det som hensiktsmessig å presisere i loven at utmelding alltid skal kunne skje skriftlig, slik det i dag er gjort i kirkeloven § 3 nr. 8.

  • Registrering og tilskudd

    • 5. Det settes som krav for registrering av tros- og livssynssamfunn at samfunnet må ha mer enn 500 medlemmer som har fylt 15 år

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Bispedømmerådet støtter forslaget om at det settes en grense på 500 medlemmer som krav for registrering og støtteberettigelse. Nidaros bispedømmeråd er uenig i at det innføres en aldersgrense på 15 år for tilskuddstellende medlemskap. En grense på 500 medlemmer vil både representere en forvaltningsmessig forenkling og i noen grad fungere som en garanti for seriøsitet. Når det samtidig etableres mulighet for likeartede samfunn til å registrere seg i fellesskap og mulighet for at antallskravet kan fravikes i særlige tilfeller, mener Nidaros bispedømmeråd at både kongregasjonalistiske menigheter og store trossamfunn med liten tilslutning i Norge, skulle være ivaretatt.

    • 6. Lovens antallskrav kan oppfylles ved at likeartede samfunn søker om å bli registrert i fellesskap

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 7. Det gis hjemmel i loven for at antallskravet kan fravikes i helt særlige tilfeller

      jf. kap 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Dersom det settes et krav om et antall medlemmer for registrering av tros- og livssynssamfunn, mener Nidaros bispedømmeråd det er viktig at det gis hjemmel i loven for at antallskravet kan fravikes i helt særlige tilfeller. Bispedømmerådet vil særlig fremheve betydningen av at migrantmenigheter ivaretas av denne bestemmelsen.

    • 8. Et samfunn må være registrert for å ha krav på tilskudd og for å kunne tildeles vigselsrett, jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4 og forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd.

      jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4
      forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 9. Staten skal overta kommunenes finansieringsansvar for tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke

      jf. kap. 13 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 10. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal beregnes etter antallet medlemmer i samfunnet over 15 år

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Nidaros bispedømmeråd mener at tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal beregnes uten at det innføres et alderskrav for tilskudd. I tilskuddsgrunnlaget bør inngå alle personer som selv har meldt seg inn, eller som har blitt innmeldt av foreldre eller verge, er bosatt i riket og som ikke er medlem i Den norske kirke eller annet registrert tros- og livssynssamfunn.

    • 11. Satsen for tilskudd per medlem i tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal reguleres årlig i samsvar med endringene i statens tilskudd til Den norske kirke

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 12. Tilskudd til investeringer av Den norske kirkes kirkebygg fra før 1900 skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Nidaros bispedømmeråd viser til at dagens bestemmelser om hvilke utgifter til antikvarisk vedlikehold av kirkebygg som skal holdes utenom tilskuddsgrunnlaget til andre tros- og livssynssamfunn har vært vanskelig å operasjonalisere. Bispedømmerådet støtter derfor departementets forenklingsgrep hvor det fastsettes at investeringskostnader til kirkebygg fra før 1900 skal kunne holdes utenom grunnlaget. Bispedømmerådet viser til at antallet kirker som omfattes av lovforslaget er om lag det samme som det antallet kirker som omfattes av de gjeldende bestemmelsene. Av hensyn til likebehandling, anbefaler Bispedømmerådet at departementet også legger til rette for at andre tros- og livssynssamfunn kan få tilskudd til kirkebygg og gudshus fra før 1900.

    • 13. Tilskudd til oppgaver Den norske kirke utfører på vegne av det offentlige skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 14. Tilskudd til utgifter som følger av Den norske kirkes særlige stilling skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 15. Samfunn skal kunne nektes tilskudd dersom de mottar bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet

      jf. kap. 15 og § 6 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 16. Det skal overlates til fylkesmannen å treffe vedtak om registrering og tilskudd etter loven og å føre tilsyn med virksomheten

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 17. Fylkesmannens myndighet etter loven skal kunne ivaretas av ett fylkesmannsembete

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Den norske kirke

    • 18. Særskilte bestemmelser som kun retter seg mot Den norske kirke (kirkelig rammelov) skal gis i et eget kapittel i den nye trossamfunnsloven

      jf. kap. 8 og §§ 8 – 16 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 19. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette nærmere bestemmelser om kirkens organisering, kirkelig inndeling, kirkelige organer og valg til disse

      jf. kap. 8 og §§ 10 og 11 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Nidaros bispedømmeråd støtter at Kirkemøtet, som trossamfunnet Den norske kirkes øverste organ, opptrer på vegne av rettssubjektet Den norske kirke, og menighetsrådet på vegne av soknet, når det ikke er fastsatt i medhold av § 10 annet ledd at myndigheten er lagt til et annet organ. Når loven slik synliggjør Kirkemøtet og menighetsrådet som organer for Dnk’s to rettssubjekter, legger dette etter Bispedømmerådets oppfatning, til rette for en oppfølging av Kirkemøtets uttalte intensjon om å styrke soknets posisjon. Bispedømmerådet er glad for at lovbestemmelsen i § 10 annet ledd slår fast Kirkemøtets myndighet til å gi nærmere bestemmelser om kirkens organisering, kirkelig inndeling, kirkelige organer og om valg til disse. Bispedømmerådet mener det ikke kan være noen andre enn Kirkemøtet som vil kunne gi bestemmelser om disse forholdene. Bispedømmerådet støtter samtidig og understreker at Kirkemøtet ikke skal kunne treffe vedtak eller gi instruks i enkeltsaker som det tilligger organer for soknet å gjøre. Bispedømmerådet er enig i at Den norske kirkes egne organer vil måtte ta et større ansvar for selv å videreføre en ønsket balanse mellom ulike elementer i eller perspektiver på kirkens organisering. Eventuelle endringer i myndighetsfordeling vil også måtte være en sak for kirkesamfunnet og ikke for noen statlig myndighet. 19 a. Liturgimyndigheten Nidaros bispedømmeråd viser til at lovbestemmelsen om Kirkemøtets liturgimyndighet er utformet slik at liturgimyndigheten ikke forstås som tildelt Kirkemøtet av Stortinget, men bekrefter at Kirkemøtet besitter denne myndigheten i kraft av sin rolle som trossamfunnet Den norske kirkes øverste representative organ. Bispedømmerådet deler vurderingen at det kan være grunn til å videreføre bestemmelsen om liturgimyndighet som følge av at det i lovforslaget er lagt opp til en viss regulering av Kirkemøtets myndighet, først og fremst for å tydeliggjøre forholdet mellom soknene og Kirkemøtets myndighet. 19b. Forslag om kirkelig stemmerett Nidaros bispedømmeråd anser kirkelig stemmerett som et viktig kjennetegn på at Den norske kirke er og forblir en demokratisk evangelisk-luthersk folkekirke. Etter bispedømmerådets vurdering bør kirkelig stemmerett forankres i loven. Bispedømmerådet gir derfor sin tilslutning til forslaget om at kirkelig stemmerett lovreguleres og at Kirkemøtet gir bestemmelser om valgbarhet, tap av valgbarhet og uttreden av kirkelige organer i tråd med lovutkastet § 11 første ledd. 19 c. Forslag om kirkevalg i nærhet av offentlige valg Nidaros bispedømmeråd støtter forslaget om å videreføre bestemmelsen om at kirkelige valg holdes samtidig med, og i lokaler i umiddelbar nærhet av, offentlige valg, jf. lovutkastet § 11 annet ledd. Forslaget bidrar til å legge til rette for at det kirkelige demokratiet ivaretas i tråd med kirkeparagrafenes formålsbestemmelse. Bispedømmerådet understreker samtidig at dette er et forslag som medfører økonomiske konsekvenser, og forutsetter at departementet viderefører et særskilt tilskudd til Den norske kirke for å kunne gjennomføre slike valg. 19 d. Forslag om prestenes, prostenes og biskopenes tjeneste mv. Den norske kirkes landsdekkende karakter tilsier, etter Nidaros bispedømmeråd sin mening, at loven bør inneholde en bestemmelse om at hvert sokn skal være betjent av prest og hvert bispedømme av biskop. For å sikre Kirkemøtets frihet til å organisere hensiktsmessige geografiske enheter mellom soknet og bispedømmet, mener Bispedømmerådet at bestemmelsen ikke bør inneholde en regel om at hvert prosti skal betjenes av prost. Bispedømmerådet støtter departementets forslag om å videreføre lovbestemmelsen om at prestetjenesten skal organiseres slik at prestene kan utøve sin tjeneste i samsvar med ordinasjonens forutsetninger og forpliktelser, jf. forslag til § 14 annet ledd. Departementet har kommet til at det ikke er nødvendig med hjemmel i lov for at Kirkemøtet kan gi regler om at en prest kan fratas retten til å utføre prestetjeneste samt gi tjenesteordninger som også kan gjelde for prester som ikke har Den norske kirke som arbeidsgiver. Bispedømmerådet deler denne oppfatningen og støtter at bestemmelser om dette ikke videreføres i lov. Bispedømmerådet gir sin tilslutning til at realitetene i de aktuelle bestemmelsene i lovutkastet § 14 tredje og fjerde ledd i en overgangsperiode, videreføres. 19 e. Forslag knyttet til Den norske kirkes medlemsregister Nidaros bispedømmeråd gir sin tilslutning til at det tas inn en særskilt bestemmelse om Den norske kirkes medlemsregister. Medlemsregisterets størrelse og forhold til personopplysningsloven tilsier etter Bispedømmerådets vurdering at det bør gis en tydelig lovhjemmel for registeret. Bispedømmerådet viser til at medlemsregisteret etter dagens situasjon er unntatt konsesjonsplikt etter vedtak fra Datatilsynet etter dagens personopplysningslov § 33 tredje ledd. Bispedømmerådet ber departementet særlig vurdere om den nye personvernlovgivningen fra mai 2018 medfører behov for enkelte endringer i den foreslåtte bestemmelsen.

    • 20. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om kirkebygg

      jf. kap. 8 og § 13 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 21. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om, og med hvilke unntak og særregler, forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven skal gjelde for kirken

      jf. kap. 8 og § 16 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 22. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette om medlemmer av kirken skal betale medlemskontingent

      jf. kap. 10 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        8 medlemmer av Nidaros bispedømmeråd går imot forslaget om at Kirkemøtet skal kunne bestemme at medlemmer av Den norske kirke skal betale medlemskontingent. Nidaros bispedømmeråd mener at en slik ordning undergraver prinsippet om statens aktivt støttende tros- og livssynspolitikk som følger av Grunnloven § 16. 3 medlemmer støtter departementets forslag.

    • 23. Bestemmelsene om at soknet og Den norske kirke er selvstendige rettssubjekter skal videreføres

      jf. kap. 8 og § 9 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 24. Mener du at Den norske kirke skal finansieres ved at a) Dagens økonomiske oppgavefordeling mellom staten og kommunene føres videre, eller b) Staten skal overta det ansvaret kommunene i dag har for finansiering av den lokale kirke?

      jf. kap. 9 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
        • Nullstill
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        5 medlemmer av bispedømmerådet gav sin støtte til en videreføring av dagens delte finansiering mellom stat og kommune. 5 medlemmer av bispedømmerådet gav sin støtte til en helhetlig statlig finansiering.

  • Vigselsrett, gravplassdrift og andre spørsmål

    • 25. Vigselsrett for tros- og livssynssamfunn skal videreføres, jf. kap. 19 og forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13.

      jf. kap. 19
      forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 26. Den lokale kirkes ansvar for gravplassdrift og –forvaltning skal videreføres som normalordning, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 27. Fylkesmannen skal etter søknad fra kommunen kunne treffe vedtak om overføring av gravplassansvaret til kommunen, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Nidaros bispedømmeråd er uenig i forslaget om at fylkesmannen etter søknad fra kommunen ved forskrift kan treffe vedtak om at ansvaret som lokal gravplassmyndighet etter loven skal overføres kommunen. Endringsforslaget svekker i vesentlig grad normalordningen med at soknet er lokal gravplassmyndighet. En ordning som den som er foreslått, vil i realiteten avskjære soknet fra noen innflytelse på hvorvidt organet for soknet skal videreføre gravferdsmyndigheten eller om den skal overføres til kommunen. Bispedømmerådet ønsker derfor prinsipalt å videreføre dagens ordning, hvor en overføring skjer på grunnlag av en avtale, der begge parter er enige. Subsidiært forutsetter bispedømmerådet at soknet og andre berørte instanser alltid skal gis anledning til å uttale seg ved en søknad om overføring som følge av at vedtaket skjer ved forskrift.

    • 28. Det ansvaret bispedømmerådet har etter gjeldende gravferdslov, skal overføres til de enkelte fylkesmenn, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Nidaros bispedømmeråd støtter ikke forslaget om at bispedømmerådets ansvar etter gjeldende gravferdslov, skal overføres til de enkelte fylkesmenn. Siden de fleste av landets gravplasser ligger rundt en kirke og derfor utgjør kirkens omgivelser, vil bispedømmerådet understreke behovet for forståelse av kirkestedet som sammenhengen mellom kirkehus og gravplass. Departementets forslag vil måtte føre til økt byråkrati siden ansvaret for kirkebyggsaker fortsatt vil tilligge kirkelige myndigheter. En fylkesmannsbasert forvaltning innenfor gravferdsfeltet vil derfor måtte forholde seg til kirkelig forvaltning og lovverk og basere seg på kirkefaglig kompetanse. Ved å flytte gravplassansvaret over til Fylkesmannen, må saksbehandling skje av to organer istedenfor ett - som i dagens ordning. Nidaros bispedømmeråd vil også fremheve at bispedømmerådet er den mest naturlige regionale godkjennings- og klageinstansen i saker som den lokale kirke har ansvaret for. Faglig dialogkompetanse i møte med sorg og død, vil også være viktig i framtidens gravferdsforvaltning. Gjennom praktisk dialogarbeid gjennom årtier innehar kirken denne kompetansen. Gravferdssektoren er et saksområde med særlige kompetansekrav. Det kan derfor være hensiktsmessig å samle spisskompetansen for deler av denne forvaltningen. Unntakene er saker der lokal kunnskap er vesentlig, slik som utvidelser og anleggelser av nye gravplasser og arealplaner som regulerer omgivelsene. Gravplassmyndigheten bør derfor i utgangspunktet fortsatt være hos det enkelte bispedømmeråd. Samtidig bør den eksisterende nasjonale rådgivningstjenesten styrkes og det bør legges føringer om at samhandlingen mellom bispedømmeråd og nasjonal gravplassrådgiveren styrkes. Vi finner ikke at en samlet rådgivningsfunksjon er bedre tjent med å være knyttet til et fylkesmannsembete enn til et kirkelig organ. Slik praksis er nå, fungerer dette på en god måte for de saker som behandles på denne måten. 28. a Forslag om å videreføre kremasjonsavgift Nidaros bispedømmeråd finner det uheldig at kremasjonsavgiften foreslås videreført. Dette oppfattes som en urettferdig avgift som opprettholder en umotivert forskjell mellom to former for gravferd. Bispedømmerådet merker seg at departementet vedgår at dette av de fleste oppfattes som urettferdig og at det er rent fiskale argument som brukes for å opprettholde avgiften. Bispedømmerådet finner det urimelig at en bestemt del av gravferdsprosessen skal isoleres fra helheten og gjøres til gjenstand for brukerbetaling. Ytterligere urimelig blir det når denne avgiften varierer fra kommune til kommune. Bispedømmerådet anbefaler derfor at utgifter til bygging og drift av krematorier finansieres på annen måte.

Kommentarer

Nidaros bispedømmeråd er fornøyd med at departementet vil legge frem en lovproposisjon i samsvar med Kirkemøtets vedtak om at et nytt, selvstendig rettssubjekt for Den norske kirke må følges opp av en ytterligere selvstendiggjøring av kirken. Dette vil departementet legge til rette for ved at statens særskilte lovregulering om Den norske kirke blir nedbygget. Nidaros bispedømmeråd er enig i at Den norske kirkes egne organer slik gis fullt ansvar for selv å finne balanse mellom ulike elementer og nivåer i kirkens indre organisering. Eventuelle endringer i myndighetsfordeling må også være en sak for kirkesamfunnet selv. Nidaros bispedømmeråd er tilfreds med at departementet i sitt høringsnotat viser stor tilbakeholdenhet med å lovfeste mer enn det som bispedømmerådet kan se med nødvendighet hører hjemme i en rammelov. Statlige myndigheter avgrenses slik i sitt ansvar for fortsatt å ivareta mer på vegne av kirkesamfunnet Dnk, enn det som følger av GL§16. GL§16 forplikter staten til en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk. En slik politikk skal sikre likebehandling, men samtidig sikre at Dnk forblir Norges folkekirke. En trossamfunnslov må derfor si mer om Dnk enn om livssynsfeltet for øvrig, men samtidig ikke lovfeste mer enn det som må være på plass for å sikre at Dnk er til stede som kvalifisert luthersk kirke for alle og i alle lokalsamfunn. I Dnk’s oppdrag som folkekirke ligger det også en urfolksforpliktelse som Dnk og staten sammen må forpliktes på. Dnk’s urfolksforpliktelse bør derfor synliggjøres særskilt i en ny trossamfunnslov. Opplysningsvesenets fond Departementet bebuder en egen stortingsmelding om Opplysningsvesenets fond, der ett blant flere sentrale drøftingstema vil være «om Den norske kirke bør få overført alle fondets verdier eller om fondets eiendommer bør fordeles mellom staten og Den norske kirke». I samband med utarbeidingen av meldingen skriver departementet at det vil «ha nær kontakt med og innhente synspunkter fra ulike instanser, deriblant Den norske kirke». Bispedømmerådet ser frem til å benytte seg av denne anledning. Som departementet er kjent med har både Kirkemøtet, Kirkerådet, Bispemøtet og andre kirkelige instanser ved enhver leilighet fremholdt at fondet ikke tilhører staten men Den norske kirke. Uaktet dette mener bispedømmerådet at det fremtidige eierforhold må finne sin løsning gjennom politiske drøftelser. Disse bør bygge på mer nyanserte rettslige betraktninger enn de Lovavdelingen har frembudt. Rett til fri fra arbeid og undervisning For at Den norske kirkes skal kunne forbli en demokratisk folkekirke bør det, etter Nidaros bispedømmeråd sin mening, videreføres en rett til fri fra arbeid og undervisning for valgte medlemmer i Den norske kirkes organer. Av hensynet til likebehandling av alle tros- og livssynssamfunn mener bispedømmerådet at det også bør innføres slike regler for valgte ombud i alle tros- og livssynssamfunn. Bispedømmerådet vil understreke at en slik lovfestet rett til fri fra arbeid og undervisning, ikke innebærer rett til fri med lønn. En slik ordning vil være et viktig bidrag til å sikre de kirkepolitiske organer gode rammevilkår og en demokratisk forankring av tros- og livssynssamfunnene. Medlemskapskrav for kirkelige ansatte og ombud Nidaros bispedømmeråd tar til etterretning spesialbestemmelsen om det kirkelige medlemskravet i kirkeloven § 29 første ledd ikke foreslås videreført, og at Den norske kirke dermed vil komme inn under den generelle diskrimineringslovgivningen på dette punkt, på lik linje med andre tros- og livssynssamfunn. Ikke-videreføring av enkelte bestemmelser i trudomssamfunnslova Nidaros bispedømmeråd er enig i at det ikke er nødvendig å videreføre bestemmelsene i dagens trudomssamfunnslov §§ 2, 4, 12 og 20. Politiattest Nidaros bispedømmeråd mener det er viktig at Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn skal kunne kreve fremleggelse av barneomsorgsattest av person som lønnet eller ulønnet skal tilsettes, utføre oppgaver eller inneha tillitsverv der vedkommende vil ha omsorg for eller oppgaver knyttet til mindreårige. Samisk kirkeliv GL§16 forplikter staten til en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk. I Dnk’s oppdrag som folkekirke ligger det også en urfolksforpliktelse som Dnk og staten sammen må forpliktes på. Dnk’s urfolksforpliktelse som en forpliktelse til å legge til rette for samisk kirkeliv, bør derfor synliggjøres særskilt i en ny trossamfunnslov. En slik særskilt synliggjøring av forpliktelsen til å legge til rette for samisk kirkeliv, vil også innebære en særskilt forpliktelse for staten til å understøtte denne delen av folkekirkeoppdraget.