• Ønsker å ta stilling til høringen: Ja

Avgitte svar

  • Lovens formål og medlemskapsspørsmål

    • 1. Dagens tre lover erstattes av én felles lov om tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 6818 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        1. Det bør fortsatt være en egen lov for Dnk. Dnk har et spesielt behov for en lovgivning som skiller seg klart fra andre trossamfunn. Alternativt må dette understrekes mer i kapittel 3.

    • 2. Lovens formål skal være å understøtte tros- og livssynssamfunnene

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 3. Loven skal definere tros- og livssynssamfunn som "sammenslutninger for felles utøvelse av en religiøs tro eller et sekulært livssyn"

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 4. Den gjeldende lovregulerte ordningen om barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn oppheves

      jf. kap. 18 og §§ 2 og 3 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Registrering og tilskudd

    • 5. Det settes som krav for registrering av tros- og livssynssamfunn at samfunnet må ha mer enn 500 medlemmer som har fylt 15 år

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Forslaget vektlegger i for stor grad statens forenklingsbehov og i for liten grad mindre trossamfunns berettigelse. Hvis et lite lokalt trossamfunn er tydelig prinsipalt og historisk begrunnet, så bør ikke tilskuddssystemet undergrave dette. En nedgang fra 783 til 112 trossamfunn om forslaget vedtas viser med all tydelighet hvilket utslag forslaget får. Det er ikke alle trossamfunn som naturlig hører hjemme med andre, slik at de kan danne større enheter slik høringen foreslår.

    • 6. Lovens antallskrav kan oppfylles ved at likeartede samfunn søker om å bli registrert i fellesskap

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Se begrunnelse i pkt 5

    • 7. Det gis hjemmel i loven for at antallskravet kan fravikes i helt særlige tilfeller

      jf. kap 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 8. Et samfunn må være registrert for å ha krav på tilskudd og for å kunne tildeles vigselsrett, jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4 og forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd.

      jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4
      forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Stålsettutvalget gikk inn for at trossamfunnene inkl Dnk skulle miste vigselsretten. Nes menighetsråd er glad for at dagens ordning ble videreført. Det legges vekt på at kirkelig vigsel har lange tradisjoner i Norge, og andre tros- og livssynssamfunn skal ha samme mulighet. Så lenge vigsel har en offentlighetsrettslig betydning, bør staten ha ordninger for tilsyn og kontroll med samfunnenes praktisering av vigselsretten.

    • 9. Staten skal overta kommunenes finansieringsansvar for tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke

      jf. kap. 13 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Av forenklingshensyn går Nes menighetsråd inn for at staten overtar kommunens finansieringsansvar. Tilskuddene kan da gis ut fra statlige normer og maler for utregning, mens det i dag er noe tilfeldig hvilke summer som oppgis til kommunene fra kirkekontorene rundt omkring.

    • 10. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal beregnes etter antallet medlemmer i samfunnet over 15 år

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 11. Satsen for tilskudd per medlem i tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal reguleres årlig i samsvar med endringene i statens tilskudd til Den norske kirke

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Så lenge Dnk finansieres både av kommunale og statlige midler, så bør kommunenes tilskudd også inkluderes i statens beregningsgrunnlag for andre tros- og livssynssamfunn. Da sikres samme økonomiske utvikling.

    • 12. Tilskudd til investeringer av Den norske kirkes kirkebygg fra før 1900 skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        En viser til KA’s utførlige høringsuttalelse på dette punkt. År 1900 synes helt tilfeldig valgt.

    • 13. Tilskudd til oppgaver Den norske kirke utfører på vegne av det offentlige skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 14. Tilskudd til utgifter som følger av Den norske kirkes særlige stilling skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Nes menighetsråd vil ha en tilskuddsordning til andre tros- og livssynssamfunn som sikrer økonomisk likeverdighet, men det må likevel være mulig å holde utgifter som følge av Dnks særstilling utenfor. Et godt eksempel er utgifter til Kirkevalg, som kun gjennomføres i Dnk, og som er en av flere konsekvenser av Kirkeforliket fra 2008 (som igjen er mye av utgangspunktet for denne høring.)

    • 15. Samfunn skal kunne nektes tilskudd dersom de mottar bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet

      jf. kap. 15 og § 6 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 16. Det skal overlates til fylkesmannen å treffe vedtak om registrering og tilskudd etter loven og å føre tilsyn med virksomheten

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 17. Fylkesmannens myndighet etter loven skal kunne ivaretas av ett fylkesmannsembete

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Den norske kirke

    • 18. Særskilte bestemmelser som kun retter seg mot Den norske kirke (kirkelig rammelov) skal gis i et eget kapittel i den nye trossamfunnsloven

      jf. kap. 8 og §§ 8 – 16 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Dnk har tidligere vært opptatt av å videreføre en egen lov for Dnk, noe også Grunnlovens § 16 gir grunnlag for, samtidig som det er viktig å samle lovgivningen om tros- og livssynssamfunn i en felles lov.

    • 19. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette nærmere bestemmelser om kirkens organisering, kirkelig inndeling, kirkelige organer og valg til disse

      jf. kap. 8 og §§ 10 og 11 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Nes menighetsråd støtter en utvikling som gir mindre lovregulering av Dnk, men viktige forhold tas i forslaget ut av loven uten konsekvensutredninger. Forslaget gir også omfordeling av myndighet fra kirken lokalt til nasjonalt, uten at kirken har ønsket det. §§ 9 og 10 vil svekke soknets nåværende rettslige stilling, men også soknenes økonomiske og organisatoriske handlingsrom. Ny lovgivning må sikre at både soknet (på grunnplanet) og Dnk som eget rettssubjekt har frihet til å organisere den virksomhet som til enhver tid tilligger dem. Det bør derfor videreføres flere bestemmelser som i dag beskriver soknets identitet, ansvar og oppgaver. Nes menighetsråd kan heller ikke gå for forslaget om å oppheve særlovsreguleringen av et felles arbeidsgiverorgan for soknene, jfr nåværende bestemmelser om kirkelig fellesråd i kl § 14. Det er svært mange små sokn i Dnk, og det er utopi å tro at disse vil klare dagens fellesrådsoppgaver selv. Kirkeloven av 1996 lovfestet kirkelig fellesråd, og gjorde det mulig å legge ansvar både for økonomi, personell, kirker og kirkegårder til et organ som kunne opptre på vegne av flere sokn uten selv å være eget rettssubjekt. Den rettslige status et evt. nytt Kirkemøteetablert kirkelig fellesråd vil ha vis a vis de ansatte, gjør at et nytt fellesråd ikke i samme grad kan opptre tilsvarende selvstendig. Forslaget om å oppheve særlovsbestemmelsen om kirkelig fellesråd reiser en rekke spørsmål, og ingen av disse er behandlet i høringsnotatet. Dette vedrører mer enn 5 000 ansatte som i dag har et kirkelig fellesråd i en flersoknskommune som sin arbeidsgiver. Lovgivningen må derfor fortsatt tildele et felles arbeidsgiverorgan for flere sokn mandat til å kunne opptre som selvstendig arbeidsgiver med rettslig handle- og partsevne.

    • 20. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om kirkebygg

      jf. kap. 8 og § 13 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 21. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om, og med hvilke unntak og særregler, forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven skal gjelde for kirken

      jf. kap. 8 og § 16 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 22. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette om medlemmer av kirken skal betale medlemskontingent

      jf. kap. 10 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Både Storting og Kirkemøte har tidligere avvist at kirkemedlemskapet skal forutsette årlig betaling av en medlemskontingent. Det har også vært klare føringer, bl.a i Kirkeforliket i 2008, på at det ikke skulle være noen form for egenbetaling for medlemsskap eller bruk av kirkens grunnleggende tjenester for medlemmer i Dnk. En medlemskontingent vil også være i strid med forståelsen av Dnk som folkekirke.

    • 23. Bestemmelsene om at soknet og Den norske kirke er selvstendige rettssubjekter skal videreføres

      jf. kap. 8 og § 9 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Se kommentarer under pkt. 19.

    • 24. Mener du at Den norske kirke skal finansieres ved at a) Dagens økonomiske oppgavefordeling mellom staten og kommunene føres videre, eller b) Staten skal overta det ansvaret kommunene i dag har for finansiering av den lokale kirke?

      jf. kap. 9 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
        • Nullstill
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det har i tidligere høringer vært stort flertall for å videreføre dagens ordning med både statlig og kommunal finansiering av Dnk. Det er en stor grad av nærhet mellom det lokale soknet og den lokale kommunen, som vil bli svekket om all finansiering ble statlig. Nes menighetsråd er helt sikker på at den betydelige gavetilgangen som har vært i Nes i alle år vil bli mye mindre, om all finansiering ble statlig. De siste fem årene er f.eks tre nye messehagler, nye salmebøker til tre kirker, oppsetting av gammelt orgel fra Nes kirke i Fjellkirken, jubileumsbok til Nes kirkes 150-årsjubileum, nytt lydutstyr i Nes kirke mm finansiert av gaver og arv. I perioden 2010-2014 kom det inn kr 765 000.- i gaver. Denne gavetilgangen løser mange av de oppgavene der menighetsrådet ellers hadde måttet spørre kommunen. Nes menighet har i perioden 2010-2017 pusset opp Nes kirke for nær 10 mill kr, det aller meste av dette finansiert av Nes kommune. Når Nes kommunestyre som bevilgende myndighet kan se Nes kirke fra kommunestyresalen, gir dette en helt annen nærhet enn om det skulle vært behandlet tilsvarende søknad i et kontor i Oslo sentrum. Nærhet mellom kommune og kirke oppstår også bl.a ved at kommunen oppnevner en representant til kirkelig fellesråd. I Nes er det også etablert to halvårlige samarbeidsmøter mellom formannskap og menighetsråd, som kan være et godt eksempel til etterfølgelse. Nes menighetsråd vil også påpeke at dagens § i kl er ganske spesifikk på hva kommunen har det økonomiske ansvaret for, mens det i forslaget i høringen er vesentlig endret og innsnevret. Som et argument for å gå over til statlig finansiering, ville dette kunne medføre at midler ble fordelt jevnere enn tilfellet er i dag. I dag er man avhengig av kommunal velvilje og den enkeltes kommune økonomi. I Nes kommune brukes 0.8 % av kommunebudsjettet til kirke, mot 1.1 % i sammenlignbar Kostragruppe. Det kunne derfor være fristende å tro at Nes menighet ville kommet godt ut av en omfordeling, hvis de 3 mrd kr som kommunene i dag gir til fellesrådene hadde blitt tatt inn og fordelt ut igjen, ut fra et sett kriterier. Nærheten til de kommunale prosesser og vedtak er likevel mye viktigere enn muligheten for en omfordelingsgevinst.

  • Vigselsrett, gravplassdrift og andre spørsmål

    • 25. Vigselsrett for tros- og livssynssamfunn skal videreføres, jf. kap. 19 og forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13.

      jf. kap. 19
      forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 26. Den lokale kirkes ansvar for gravplassdrift og –forvaltning skal videreføres som normalordning, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Dnk kommer svært godt ut av alle brukerundersøkelser knyttet til drift av gravplasser, og det er også i høringen nevnt at Dnk ved de kirkelige fellesråd har utfør sitt gravferdsansvar på en god måte. Selv om drift av gravplassen er et offentlig ansvar, betyr ikke det at Dnk ikke kan ivareta og respektere andre livssyn. Dnk kan seremonier! Drift av gravplass er en svært viktig del av små fellesråd sin virksomhet. Et bortfall av disse oppgaver vil derfor være svært drastisk for mange små fellesråd. Nes menighet har 3.59 årsverk, av dette er 0.95 stilling direkte knyttet til gravplassen gjennom stillinger som kirkegårdsarbeidere, i tillegg til betydelige deler av kirkevergens stilling og delvis også sekretær. Det anslås derfor at halvparten av arbeidsoppgavene i en liten stab på 3.59 årsverk vil bortfalle hvis gravferdstjenesten blir kommunal. Bortfall av et lovregulert felles organ for soknene (se pkt 19) vil også svekke grunnlaget for det kirkelige ansvaret på gravferdsområdet, og har nær sammenheng med dette.

    • 27. Fylkesmannen skal etter søknad fra kommunen kunne treffe vedtak om overføring av gravplassansvaret til kommunen, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det virker merkelig at kommunen ensidig skal kunne kreve en gravplass overført til seg selv. Dette vil medføre en uforutsigbarhet for de lokalkirkelige ansvarlige, og svekker/utraderer driftsgrunnlaget for allerede små fellesråd. Ved en overdragelse av ansvaret vil bestemmelser om virksomhetsoverdragelse av de ansatte komme til anvendelse. Dette ville (for Nes) tilsi at fire ansatte i deltidsstillinger i fellesrådet i dag ville fått disse stillinger ytterligere delt på to arbeidsgivere. Overføring av forvaltningsansvaret vil derfor kunne gi økt usikkerhet og negative konsekvenser for mange ansatte. Dette understreker at gravferdslovens normalordning bare skal kunne fravikes når det foreligger relevante forhold av vesentlig betydning. Det er kun fem kommuner i Norge som har kommunalt drevne gravplasser, disse er langt større enn normalkommunen. Det er også et faktum at de aller fleste kirker ligger midt inne i en gravplass. Dette kan skape en del praktiske problemer hvis drift eller eierforholdet til gravplassen skulle gå over til kommunen.

    • 28. Det ansvaret bispedømmerådet har etter gjeldende gravferdslov, skal overføres til de enkelte fylkesmenn, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar