• Ønsker å ta stilling til høringen: Ja

Avgitte svar

  • Lovens formål og medlemskapsspørsmål

    • 1. Dagens tre lover erstattes av én felles lov om tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 6818 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 2. Lovens formål skal være å understøtte tros- og livssynssamfunnene

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 3. Loven skal definere tros- og livssynssamfunn som "sammenslutninger for felles utøvelse av en religiøs tro eller et sekulært livssyn"

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 4. Den gjeldende lovregulerte ordningen om barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn oppheves

      jf. kap. 18 og §§ 2 og 3 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Dette er vi uenige i da barna er sentrale og viktige medlemmer i Den norske kirke.

  • Registrering og tilskudd

    • 5. Det settes som krav for registrering av tros- og livssynssamfunn at samfunnet må ha mer enn 500 medlemmer som har fylt 15 år

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Kravet er satt for høyt. 200 er trolig et mer passende tall.

    • 6. Lovens antallskrav kan oppfylles ved at likeartede samfunn søker om å bli registrert i fellesskap

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 7. Det gis hjemmel i loven for at antallskravet kan fravikes i helt særlige tilfeller

      jf. kap 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 8. Et samfunn må være registrert for å ha krav på tilskudd og for å kunne tildeles vigselsrett, jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4 og forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd.

      jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4
      forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 9. Staten skal overta kommunenes finansieringsansvar for tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke

      jf. kap. 13 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 10. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal beregnes etter antallet medlemmer i samfunnet over 15 år

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 11. Satsen for tilskudd per medlem i tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal reguleres årlig i samsvar med endringene i statens tilskudd til Den norske kirke

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 12. Tilskudd til investeringer av Den norske kirkes kirkebygg fra før 1900 skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Mange av disse byggene er av historisk og kulturell verdi. Det er viktig for samfunnet at disse blir tatt vare på og at de sikres en god og reell finansiering mtp restaurering og vedlikehold.

    • 13. Tilskudd til oppgaver Den norske kirke utfører på vegne av det offentlige skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 14. Tilskudd til utgifter som følger av Den norske kirkes særlige stilling skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 15. Samfunn skal kunne nektes tilskudd dersom de mottar bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet

      jf. kap. 15 og § 6 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 16. Det skal overlates til fylkesmannen å treffe vedtak om registrering og tilskudd etter loven og å føre tilsyn med virksomheten

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 17. Fylkesmannens myndighet etter loven skal kunne ivaretas av ett fylkesmannsembete

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Den norske kirke

    • 18. Særskilte bestemmelser som kun retter seg mot Den norske kirke (kirkelig rammelov) skal gis i et eget kapittel i den nye trossamfunnsloven

      jf. kap. 8 og §§ 8 – 16 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 19. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette nærmere bestemmelser om kirkens organisering, kirkelig inndeling, kirkelige organer og valg til disse

      jf. kap. 8 og §§ 10 og 11 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Loven må ha noen klare grenseoppganger over hva som er nødvendig å fastsette ved lov og hva som kan overlates til Kirkemøtet.

    • 20. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om kirkebygg

      jf. kap. 8 og § 13 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Soknets organer er eiere og må være forvaltere av egne bygg.

    • 21. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om, og med hvilke unntak og særregler, forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven skal gjelde for kirken

      jf. kap. 8 og § 16 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 22. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette om medlemmer av kirken skal betale medlemskontingent

      jf. kap. 10 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Kirkens særstilling forutsetter at den er offentlig finansiert.

    • 23. Bestemmelsene om at soknet og Den norske kirke er selvstendige rettssubjekter skal videreføres

      jf. kap. 8 og § 9 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Soknets oppgaver må forankres i lovtekst og ordning med fellesråd må fortsatt forankres i loven som en del av soknets organer.

    • 24. Mener du at Den norske kirke skal finansieres ved at a) Dagens økonomiske oppgavefordeling mellom staten og kommunene føres videre, eller b) Staten skal overta det ansvaret kommunene i dag har for finansiering av den lokale kirke?

      jf. kap. 9 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
        • Nullstill
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        I Dnk er soknet den grunnleggende enheten i kirkens organisering, og dagens finansieringsordning gir soknet et økonomisk grunnlag for å opptre selvstendig. Dette skaper også gode relasjoner mot kommunen i form av ulike tjenesteytingsavtaler, som ikke bare innebærer økonomi- men i like stor grad kompetanse på ulike områder.

  • Vigselsrett, gravplassdrift og andre spørsmål

    • 25. Vigselsrett for tros- og livssynssamfunn skal videreføres, jf. kap. 19 og forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13.

      jf. kap. 19
      forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 26. Den lokale kirkes ansvar for gravplassdrift og –forvaltning skal videreføres som normalordning, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 27. Fylkesmannen skal etter søknad fra kommunen kunne treffe vedtak om overføring av gravplassansvaret til kommunen, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 28. Det ansvaret bispedømmerådet har etter gjeldende gravferdslov, skal overføres til de enkelte fylkesmenn, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

Kommentarer

Nærbø sokneråd behandla "Forslag til ny lov og tros- og livssynssamfunn" i møte 12.12.2017, med saksfremstilling og vedtak som angitt i det etterfølgende: Saksframstilling: a. Felles rammelov Et viktig element i høringen er at en foreslår å samle hele lovgivningen som regulerer tros- og livssynssamfunnet i en felles lov – dvs å fjerne kirkeloven, trossamfunnsloven og livssynsamfunnsloven. Den norske kirke får et eget kapitel – kap. 3 – med 9 lovparagrafer mot 40 i den gjeldende kirkeloven. Nærbø sokneråd støtter departementet sitt ønske om en felles og helhetlig trossamfunnslov og at Dnk gis et eget kapittel i den nye loven. b. Det finansielle ansvaret Etter grunnloven § 16 forpliktes det offentlige til finansiell understøttelse av tros- og livssynssamfunn. Etter Nærbø sokneråd sin vurdering har kirken i lang tid spilt en viktig og avgjørende rolle for enkeltpersoner og for samfunnet både lokalt og nasjonalt. Denne modellen som vi har hatt i Norge med offentlig understøttelse av kirken og andre trossamfunn, har betydd mye og bør derfor videreføres. Nærbø Sokneråd er svært positiv til at departementet fortsatt legger opp til en offentlig støtte av tros- og livssynssamfunnene. Innføring av egen kirkeskatt eller medlemsavgift går en imot bl.a. fordi det bryter med forutsetningen i kirkeforliket i Stortinget i 2008. c. Krav til tros- og livssynssamfunn De ulike tros- og livssynssamfunnene må innenfor sin egenart, få kunne styre fritt etter egne lover så langt trossamfunnet eller enkeltpersoner ikke utfører, oppfordrer til eller uttrykker støtte til handlinger som utgjør en alvorlig krenkelse av andre rettigheter. Ved klare overskridelser av disse grensene bør den offentlige støtten strammes inn eller strykes helt. d. Soknet som grunnenhet Nærbø sokneråd ser svært positivt på at soknet er grunnenheten innen kirken og likeens at soknet skal være en juridisk enhet. Ut fra slik kirken har fungert i århundre, er det på lokalplanet vi klart har den største aktiviteten innen kirken. Denne breie aktiviteten må vi stimulere også framover. Nærbø Sokneråd er svært positiv til at soknet er blitt et eget rettssubjekt. Rådet vil likevel presisere at soknet som grunnenhet i kirken ikke må bli svekket hverken økonomisk, rettslig eller organisatorisk gjennom omlegging av lovverket. I framlagt lovforslag er viktige oppgaver til soknet ikke tatt med slik det går fram av dagens kirkelov. Dette svekker menighetene sin funksjon. Endelig lov må derfor beskrive soknets identitet, ansvar og oppgaver. e. Finansieringen av kirken Departementet legger fram to alternative opplegg for finansiering – som i dag med delt finansiering mellom kommunene og staten eller helt statlig finansiering. Dagens funksjon av Fellesrådene ble utformet i 1996 og har fungert bra – jmf. utredning fra Rogalandsforskning IRIS etter oppdrag fra departementet. Nærbø sokneråd går inn for at en fortsetter med delt finansiering av kirken mellom kommunene og staten og at Fellesrådene blir oppretthold med dagens oppgaver og som kontaktnett mellom kirken og kommunen. Det vil ivareta og føre videre det gode samarbeidet en har i dag og vil være med å sikre et godt lokalt engasjement for kirken. Tilskuddsordningen er ikke bare et finansielt spørsmål, men det handler også om grunnlaget for samhandling mellom kirken og offentlig sektor/kommunen – særlig på lokalplanet. f. Ansvar for kirkebygg Etter lovforslaget er soknet tillagt oppgaven som eier av kirkebygg mens ansvaret for forvaltningen er tildelt organ sentralt innen kirken. Denne skjevheten må endres. Soknet som eier av kirkebygg, må ha det grunnleggende ansvar for forvaltningen av kirkebygg. Vedtak: Nærbø sokneråd ser det som svært positivt at soknet er grunnenheten innen kirken i forslaget til ny lov om tros- og livssynsamfunn. Soknerådet ser det og som rett at det blir gjennomført endringer i forhold til kirkeloven, men en må sikre at flere av hovedtrekkene – t.d. soknets arbeidsoppgaver og organisering - i dagens kirkelov videreføres. Endringene må sikre: 1. at soknet som grunnenhet i kirken ikke må bli svekket hverken økonomisk, rettslig eller organisatorisk. 2. at kirken ikke må bli mer sentralisert enn helt nødvendig. 3. at det økonomiske ansvaret for kirken i hovedsak blir lagt til kommunen. Lokal finansiering er etter soknerådet sin vurdering en viktig forutsetning for å beholde en aktiv kirke på lokalplanet. 4. at rettigheter og interesser for de fellesråds tilsatte i kirken, må bli ivaretatt. 5. at soknet må ha det grunnleggende ansvar for forvaltningen av kirkebygg. 6. at kirken i tillegg til å være et trossamfunn, også fortsatt blir en viktig og aktiv samfunnsbygger i lokalmiljøet. Nærbø sokneråd støtter elles de momentene som kommer fram i saksutredning.