• Ønsker å ta stilling til høringen: Ja

Avgitte svar

  • Lovens formål og medlemskapsspørsmål

    • 1. Dagens tre lover erstattes av én felles lov om tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 6818 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Ei felles lov er viktig for likebehandling av trus- og livssynssamfunn. Men einskilde delar av DNK si organisering må vurderast nærmare og soknet si rolle må tydeleggjerast. Sjå generell kommentar.

    • 2. Lovens formål skal være å understøtte tros- og livssynssamfunnene

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Ynskjer ei utvida formulering då denne formuleringa synest for snever. Sjå generell kommentar vedr. Punkt 1

    • 3. Loven skal definere tros- og livssynssamfunn som "sammenslutninger for felles utøvelse av en religiøs tro eller et sekulært livssyn"

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 4. Den gjeldende lovregulerte ordningen om barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn oppheves

      jf. kap. 18 og §§ 2 og 3 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Barne og ungdomsarbeid er grunnleggande for trus- og livssynssamfunn. Barn er viktige og bør derfor inkluderast i lova. Sjå generell kommentar vedr. Punkt 4, 5, 6 og 7

  • Registrering og tilskudd

    • 5. Det settes som krav for registrering av tros- og livssynssamfunn at samfunnet må ha mer enn 500 medlemmer som har fylt 15 år

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Same kommentar som til spørsmål 4. Barne- og ungdomsarbeidet er viktig. Dei som er innmelde av foreldre eller verge, må reknast som medlemmer. Sjå generell kommentar vedr. Punkt 4, 5, 6 og 7

    • 6. Lovens antallskrav kan oppfylles ved at likeartede samfunn søker om å bli registrert i fellesskap

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Sjå generell kommentar vedr. Punkt 4, 5, 6 og 7

    • 7. Det gis hjemmel i loven for at antallskravet kan fravikes i helt særlige tilfeller

      jf. kap 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Sjå generell kommentar vedr. Punkt 4, 5, 6 og 7

    • 8. Et samfunn må være registrert for å ha krav på tilskudd og for å kunne tildeles vigselsrett, jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4 og forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd.

      jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4
      forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 9. Staten skal overta kommunenes finansieringsansvar for tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke

      jf. kap. 13 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Nærhet og tilknyting er viktig, men kommunane kan gjerne få tydligare retningslinjer

    • 10. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal beregnes etter antallet medlemmer i samfunnet over 15 år

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 11. Satsen for tilskudd per medlem i tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal reguleres årlig i samsvar med endringene i statens tilskudd til Den norske kirke

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 12. Tilskudd til investeringer av Den norske kirkes kirkebygg fra før 1900 skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 13. Tilskudd til oppgaver Den norske kirke utfører på vegne av det offentlige skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 14. Tilskudd til utgifter som følger av Den norske kirkes særlige stilling skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 15. Samfunn skal kunne nektes tilskudd dersom de mottar bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet

      jf. kap. 15 og § 6 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 16. Det skal overlates til fylkesmannen å treffe vedtak om registrering og tilskudd etter loven og å føre tilsyn med virksomheten

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Fylkesmannen kan ha ansvaret for å føre tilsyn med virksomheten, men kommunen bør ha registreringa og tilskottsansvaret

    • 17. Fylkesmannens myndighet etter loven skal kunne ivaretas av ett fylkesmannsembete

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Den norske kirke

    • 18. Særskilte bestemmelser som kun retter seg mot Den norske kirke (kirkelig rammelov) skal gis i et eget kapittel i den nye trossamfunnsloven

      jf. kap. 8 og §§ 8 – 16 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 19. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette nærmere bestemmelser om kirkens organisering, kirkelig inndeling, kirkelige organer og valg til disse

      jf. kap. 8 og §§ 10 og 11 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Kyrkjemøtet skal alltid legge til grunn brei høyring i alle sokn og fellesråd i den grad dei eksisterer. Og ha eit særleg ansvar for å ivareta sokna sin sjølvstendige rolle og respektere meininga til disse. Soknet sin plass må lovfestast og ikkje overlatast til Kyrkjemøtet. Jmf. Kommentar til spørsmål 1. Det er ikkje høve til å innføre partipolitiske lister i kyrkjeval.

    • 20. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om kirkebygg

      jf. kap. 8 og § 13 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 21. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om, og med hvilke unntak og særregler, forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven skal gjelde for kirken

      jf. kap. 8 og § 16 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Forvaltningslov, offentlighetslov og arkivlov skal gjelde for Dnk. Dnk bør også ha rett og plikt til å følge andre lover i samfunnet.

    • 22. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette om medlemmer av kirken skal betale medlemskontingent

      jf. kap. 10 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 23. Bestemmelsene om at soknet og Den norske kirke er selvstendige rettssubjekter skal videreføres

      jf. kap. 8 og § 9 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 24. Mener du at Den norske kirke skal finansieres ved at a) Dagens økonomiske oppgavefordeling mellom staten og kommunene føres videre, eller b) Staten skal overta det ansvaret kommunene i dag har for finansiering av den lokale kirke?

      jf. kap. 9 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
        • Nullstill
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Vigselsrett, gravplassdrift og andre spørsmål

    • 25. Vigselsrett for tros- og livssynssamfunn skal videreføres, jf. kap. 19 og forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13.

      jf. kap. 19
      forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 26. Den lokale kirkes ansvar for gravplassdrift og –forvaltning skal videreføres som normalordning, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 27. Fylkesmannen skal etter søknad fra kommunen kunne treffe vedtak om overføring av gravplassansvaret til kommunen, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Her bør det tas inn at den lokale gravplassforvaltar (den lokale kyrkja) også skal kunne søkje om overføring av gravplassansvaret til kommunen

    • 28. Det ansvaret bispedømmerådet har etter gjeldende gravferdslov, skal overføres til de enkelte fylkesmenn, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Dersom den lokale kyrkja sitt ansvar for gravplassdrift skal vidareførast som normalordning, bør kyrkja sine organ også behalde ansvaret, som i dag ligg til bispedømmet, og ikkje overførast til det offentlege.

Kommentarer

Generell kommentar Lova er ei stort skritt i rett retning når det gjeld forenkling og likebehandling av Trus- og livssynssamfunn. Den ivaretar også til ein viss grad Den norske kyrkja si særstilling i samfunnet. Me finn det likevel inkonsekvent at lovgivar ikkje vil seia noko om soknet sine rettar og plikter for å unngå å legge føringar for kyrkja si organisering. Samtidig som dei legg sterke føringar for når og korleis kyrkja skal avhalde sine val. Med fare for sjølve å virke inkonsekvent, vil me peike på eit par punkt i lovforslaget som forskyv maktbalansen innbyrdes i kyrkja, noko som kan skape uklarheter og organisatoriske endringar i forhold til den kyrkja me har i dag. Vi be om at lovgivar tar vare på innhaldet i soknet og soknemøtet si rolle og å styrkje tanken om at kyrkja er organisert nedanfrå og opp. Me vil fyrst kommenterer einskilde paragrafar som ikkje er nemnt særskilt i punkta i spørjeskjemaet, men som me meiner er særs viktige å seia noko om. §10 1. ledd Kyrkjemøtet er forplikta på Skrifta og Den norske kyrkjes vedkjenning og fastset alle liturgiar og gudstenestlege bøker. Kyrkjemøtet kan ikkje fastsette kyrkja sitt grunnlag og lære, slik teksten i lovforslaget er utforma i dag. § 10. 2. og 3. ledd er ok, gitt at soknet sine rettar og pliktar er nærmare definert ved at §11 frå dagens kyrkjelov er tatt inn i ny lov § 9. (sjå forslag nedanfor.) Dersom soknet sine rollar ikkje er tatt med andre plasser, så må dette definerast klarare her i § 10. §11. 2. ledd Her gir Staten sterke føringar for korleis kyrkja skal avhalde sine val både når det gjeld tidspunkt og lokale. Av prinsipielle grunnar, då kyrkja ikkje lenger er ein del av Staten og ikkje skal styrast av denne, samt av likskapsprinsippet med andre Trus- og Livssynsamfunn, meiner me at dette leddet må fjernast. §13. Kyrkjer Her gis Kyrkjemøtet høve til å gi reglar om kyrkjene, som er soknet sin eigedom. Her bør ein få med at bruk av kyrkjene skal skje i samsvar med kyrkja sitt føremål og at soknet sin myndighet må bli tatt vare på. Punkt 1 i spørjeskjemaet: Soknet si rolle og balansen mellom Kyrkjemøtet og soknet/soknemøtet sin myndighet må tydeliggjerast i den nye lova. Ein må også tillegge soknet som eige rettssubjekt innhald, og styrkje tanken om ei folkekyrkje som er organisert nedanfrå og opp. Dette kan bl.a. gjøres ved at formuleringar frå §5. Soknets organer §9 Menighetsrådets oppgaver, §10 Menighetsmøte og §11 Menighetsmøtets oppgaver i den noverande kyrkjelova tas inn i den nye lova. f.eks slik: § 9. Soknet og Den norske kirke Soknet er den grunnleggende eininga i Den norske kirke og kan ikke løses fra denne. I hvert sokn skal det være et menighetsråd. Menighetsrådet treffer avgjørsler og opptrer på vegne av soknet når det ikke er fastsatt i eller i medhold av lov at myndigheten er lagt til annet organ. Menighetsrådet skal ha sin merksam henvendt på alt som kan gjøres for å vekke og nære det kristelige liv i soknet, særlig at Guds ord kan bli rikelig forkynt, syke og døende betjent med det, døpte gis dåpsopplæring, barn og unge samlet om gode formål og legemlig og åndelig nød avhjulpet. Menighetsrådet har ansvar for at kirkelig undervisning, kirkemusikk og at diakoni innarbeides og utvikles i soknet. Menighetsrådet gir kvart år menighetsmøtet en orientering om det kristelige arbeidet i soknet. Menighetsmøtet består av de stemmeberettigede i soknet. Bare de som møter fram personlig, kan stemme. Menighetsmøtet avgjør saker om innføring av liturgi og gudstjenestelige bøker i kirka og andre saker som etter bestemmelse av Kirkemøtet overlates til menighetsmøtets avgjørelse. Før vedkommende myndighet treffer avgjersle, skal menighetsmøtet gis anledning til å uttale seg om oppføring eller nedlegging av kirke, og om deling, sammenslåing eller andre endringer i grensene for sokn. For øvrig gir menighetsmøtet uttale når kirkelig myndighet ber om det eller når menighetsmøtet av eget tiltak ønsker å uttale seg. Den norske kirke, så vel som det enkelte sokn, er et eget rettssubjekt og har rettigheter og forpliktelser, er part i avtaler med private og offentlige myndigheter og har partsstilling overfor domstol og andre myndigheter. Kirkemøtet opptrer på vegne av rettssubjektet Den norske kirke, og menighetsrådet på vegne av soknet, når det ikke er fastsatt i medhold av § 10 andre ledd at myndigheten er lagt til et annet organ. Punkt 2 i spørjeskjemaet: Formålet med lova er å understøtte trus- og livssynssamfunn samt tydeliggjøre rettar og ansvar i forhold til a) trussamfunnet sin eigenart og b) andre lover i samfunnet. Punkt 4, 5, 6 og 7 i spørjeskjemaet: 15 års grensa er for høg og me vil her foreslå å endre § 3 Registrering av tros- og livssynssamfunn slik: § 3. Registrering av tros- og livssynssamfunn Et tros- eller livssynssamfunn kan bli registrert når det er fast organisert, og har medlemmer som a) selv har meldt seg inn, eller som har blitt innmeldt av foreldre eller verge, b) er busett i riket, og som c) ikke er medlem i Den norske kirke eller annet registrert tros- eller livssynssamfunn. Likeartede samfunn kan søke om å bli registrert i fellesskap. Samfunnet skal utan opphald gi melding om endringar i opplysningane som låg til grunn for registreringa. Når registreringsvilkåra ikkje er oppfylt, eller ved brot på andre krav gitt i eller i medhald av denne lova, kan trus- eller livssynssamfunnet nektast eller fratas registrering. Kongen kan gi forskrifter med nærmare bestemmelser om krav til søknad om registrering, plikten til å opplyse om endringar og om tap av registrering.