• Ønsker å ta stilling til høringen: Ja

Avgitte svar

  • Lovens formål og medlemskapsspørsmål

    • 1. Dagens tre lover erstattes av én felles lov om tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 6818 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det understreker at regjeringen vil ha 1 tros- og livssynspolitikk som verdsetter og likebehandler dette viktige området.

    • 2. Lovens formål skal være å understøtte tros- og livssynssamfunnene

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det er en god utfoldelse av GL§16 og skaper forutsigbarhet for alle tros- og livssynssamfunns virksomhet. Det understreker også statens vilje og evne til å styrke og beskytte tros- og livssynsfriheten.

    • 3. Loven skal definere tros- og livssynssamfunn som "sammenslutninger for felles utøvelse av en religiøs tro eller et sekulært livssyn"

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 4. Den gjeldende lovregulerte ordningen om barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn oppheves

      jf. kap. 18 og §§ 2 og 3 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Møre biskop mener en slik oppheving er svært viktig og godt begrunnet i høringsnotatet - også ved henvisning til høringen på NOU 2013:1. Det tilligger foreldremyndigheten å avgjøre om et barn skal døpes eller ikke. Tilsvarende bør foreldrene i fellesskap avgjøre barnets tilhørighet til tros- eller livssynssamfunn frem til barnets religiøse myndighetsalder. Det vil være et for stort ansvar å legge på en 12-åring å samtykke til inn- og utmelding av tros- og livssynssamfunn. Derimot bør det innføres en bestemmelse om at barnet etter fylte 12 år skal bli hørt i slike spørsmål. Utøvelse av religiøs tro skjer i stor grad også innenfor en familie eller får konsekvenser for familien liv i både etiske og praktiske spørsmål. Den som har foreldremyndigheten må ha det avgjørende ord inntil barnet er 15 år og i større grad er i stand til å bære et slikt ansvar selv.

  • Registrering og tilskudd

    • 5. Det settes som krav for registrering av tros- og livssynssamfunn at samfunnet må ha mer enn 500 medlemmer som har fylt 15 år

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Når registrering, tilskudd og vigselsmyndighet kobles sammen, er de kravene det redegjøres for i høringsdokumentet kloke. Vigselsmyndigheten får dyptgripende virkninger i enkeltmenneskers liv og i mange tilfeller også for slekt og lokalsamfunn.

    • 6. Lovens antallskrav kan oppfylles ved at likeartede samfunn søker om å bli registrert i fellesskap

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 7. Det gis hjemmel i loven for at antallskravet kan fravikes i helt særlige tilfeller

      jf. kap 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det kan være helt særlige tilfeller hvor det ikke er mulig å finne likeartede samfunn av bosatte i Norge, men at dette tros- eller livssynssamfunnet har mange medlemmer i andre land. Hvis et slikt samfunn ellers oppfyller vilkårene, vil det å fravike antallskravet være med på å styrke disses tros- og livssynsfrihet.

    • 8. Et samfunn må være registrert for å ha krav på tilskudd og for å kunne tildeles vigselsrett, jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4 og forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd.

      jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4
      forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        At registrering, tilskudd og vigselsmyndighet kobles sammen, er klokt og ivaretar i større grad rettssikkerheten for den enkelte. Vigselsmyndigheten får dyptgripende virkninger i enkeltmenneskers liv og i mange tilfeller også for slekt og lokalsamfunn.

    • 9. Staten skal overta kommunenes finansieringsansvar for tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke

      jf. kap. 13 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Dette vil sikre likebehandling i mye større grad enn i dagens ordning. Prinsippet om likebehandling er vesentlig tyngre enn statens behov for forenkling. Det er naturlig å se på en del av §6 som departementet ikke ber om svar på, i denne sammenheng. Det gjelder vilkåret i 2.ledd: "Samfunn som organiserer eller oppmuntrer til oppvekstvilkår for barn som er klart skadelige, skal nektes tilskudd." Her ligger det etter Møre biskops mening et for stort rom for utøvelse av skjønn for hva som er "klart skadelige" selv om siste ledd i både §§ 4 og 6 viser til Kongens forskrifter. Det er krevende i forskrifts form å fastsette dette uten at det går på trosfriheten løs eller griper inn i det enkelte tros- og livssynssamfunns læremessige ansvar. Er det her mulig i stedet å henvise til FNs barnekonvensjon og andre konvensjoner Norge har ratifisert?

    • 10. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal beregnes etter antallet medlemmer i samfunnet over 15 år

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 11. Satsen for tilskudd per medlem i tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal reguleres årlig i samsvar med endringene i statens tilskudd til Den norske kirke

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Sikrer likebehandling ut fra GL§16.

    • 12. Tilskudd til investeringer av Den norske kirkes kirkebygg fra før 1900 skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det samme må gjelde for bygg fot tilsvarende formål og ikke bare for bygg som eies av Den norske kirke. Dette igjen ut fra likebehandlingsprinsippet. Alle slike bygg er en del av vår felles kulturhistorie og kommer allmennheten til gode selv. Andre fredede og/eller verneverdige kirkebygg som er reist etter 1900 bør få tilskudd til investeringer, og dette må i tilfelle også holdes utenfor reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn. Eksempelvis bygg fra gjenreisningstiden etter krigen.

    • 13. Tilskudd til oppgaver Den norske kirke utfører på vegne av det offentlige skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 14. Tilskudd til utgifter som følger av Den norske kirkes særlige stilling skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Den norske kirke er i medhold GL§16 pålagt å være folkekirke i betydningen landsdekkende. Alle geografiske steder i Norge tilhører et sogn, og det er forventet en kirkelig representasjon på alle steder uavhengig av antallet kirkemedlemmer på stedet. En annen særstilling er pensjonskostnadene for alle ansatte i Den norske kirke som inntil 2017 var statsansatte.

    • 15. Samfunn skal kunne nektes tilskudd dersom de mottar bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet

      jf. kap. 15 og § 6 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Dette er et krevende grep som kan føre til det stikk motsatte av hva staten egentlig ønsker. Bruk av statens penger p.d.e.s opp mot innsyn i religiøs virksomhet p.d.a.s slik at ikke en slik virksomhet krenker borgernes menneskerettigheter. Jmf GL§2 om hva som er statens absolutte ansvar.

    • 16. Det skal overlates til fylkesmannen å treffe vedtak om registrering og tilskudd etter loven og å føre tilsyn med virksomheten

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        En konsekvens av tilskuddsomleggingen.

    • 17. Fylkesmannens myndighet etter loven skal kunne ivaretas av ett fylkesmannsembete

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Vil føre til forenkling og styrke likebehandlingen.

  • Den norske kirke

    • 18. Særskilte bestemmelser som kun retter seg mot Den norske kirke (kirkelig rammelov) skal gis i et eget kapittel i den nye trossamfunnsloven

      jf. kap. 8 og §§ 8 – 16 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Et eget kapittel i en felles lov ivaretar Den norske kirkes behov for lovregulering på noen områder. Samtidig synliggjør den at Den Norske kirke omfattes på linje med andre tros- og livssynsamfunn i statens helhetlig tenkning om og ansvar for denne politikken.

    • 19. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette nærmere bestemmelser om kirkens organisering, kirkelig inndeling, kirkelige organer og valg til disse

      jf. kap. 8 og §§ 10 og 11 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Møre biskop støtter departementets fremlegg i 8.3.4 mht rettslig handleevne. Etter at staten har trukket seg tilbake som styringsorgan for Den norske kirke, er departementets tidligere ansvar gitt til Kirkemøtet. Dette har allerede kommet tydelig til uttrykk for eksempel gjennom ordlyden i alle tjenesteordningen Kirkemøtet har gjort vedtak om. Kirkemøtet er ut fra hele valgordningen soknenes representative organ. Møre biskop støttet innledningsvis forslaget til formålsparagraf i §8. Ved en slik lovformulering er behovet i GL§16 tilstrekkelig ivaretatt. Formålet med hele lovverket er å styrke og sikre tros- og livssynsfriheten. Ut fra et slikt hensyn skal ikke staten bestemme mer detaljert på disse områdene. Organiseringskompetanse og liturgimyndighet må ut fra et slikt perspektiv, ligge hos Kirkemøtet som Den norske kirkes øverste og demokratisk valgte organ. Ved å lovfeste kirkelig stemmerett, synliggjøres og sikres Den norske kirkes demokratiske styringsstuktur som lå til grunn for endringen av GL i 2012. Samtidig vil en slik lovfesting også binde staten til å finansiere de offentlige valgene til kirkens styrende organer. De kirkelige valgene kan videreføres på samme tid som andre offentlige valg, men det bør være rom for at hensiktmessigheten mht å knytte valgene til Stortingsvalg som tidligere og ikke kommune- og fylkestingsvalg kan vurderes. Dette fordi flere lokale kandidater finner det vanskelig å stille til valg og drive valgkamp samtidig til kirkelige og politiske organer. En økonomisk kompensasjon for dette, skal heller ikke inngå i beregningsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn da disse ikke er lovpålagt tilsvarende demokratisk valgte styringsorganer. Hvis dette ikke sikres, står vi i fare for at soknenes representative organ svekkes ved at i all hovedsak bare disse som allerede hever sin lønn fra Den norske kirke har anledning til å ta imot valg. Det må også vurderes om det kan legges til rette for at kirkelige valg som normalordning også kan finne sted i forbindelse med søndagens gudstjenester. Det er kirkens døpte medlemmer som har stemmerett og er valgbare. Sammenhengen mellom kirkestyre og den gudstjenestefeirende menighet er grunnleggende. Den største demokratiske utfordringen ligger i §17 om Rett til permisjon fra arbeid mv. når denne kun hviler på de alminnelige bestemmelsene i Arbeidsmiljøloven. Det er en betydelig svakhet at departementet ikke har utredet hvor langt disse kan gå for organer som er oppnevnt i medhold av lov. For Den norske kirke vil det være helt umulig innenfor dagens budsjettrammer å kompensere alle bispedømmerådsmedlemmer og Kirkemøtemedlemmer som også velges til andre sentralkirkelige råd, for tapt arbeidsfortjeneste ved at de har møteplikt i et lovpålagt organ. En lovfesting av prestens, prostenes og biskopens tjeneste vil understreke og sikre kirkens landsdekkende tilstedeværelse og alle døptes mulighet til jevnlig å samles til gudstjeneste. En slik lovbestemmelse vil ytterligere synliggjøre at kirken er den samme selv om den kirkelige organisering kan endres. Møre biskop leser ikke dette forslaget som å foregripe avgjørelser om en fremtidig kirkelig organisering. Den ligger til Kirkemøtet å avgjøre. Dette lovforslaget sier ikke noe om hvilke demokratiske organ en prost skal samhandle med. Det kan i fremtiden som i dag, være et kirkelig fellesråd. Ut fra den mangeårige omorganiseringen av prestetjenesten departementet har foretatt med omfattende endringer i tjenesteordningene, ved å oppheve prestegjeldet og fastsette at alle prester har hele prostiet som sitt tjenestedistrikt, er det avgjørende for prestetjenesten at prostetjenesten videreføres. Det er dermed ikke sagt noe om størrelsen på et prosti. I en tid med ny kommunestruktur, vil det være naturlig å se på prostigrensene i lys av denne. Tjenesten med ord og sakrament er helt grunnleggende for kirken og tydeliggjøres i Den norske kirkes bekjennelsesskrifter. Ved ordinasjonen forpliktes prester på disse. At dette synliggjøres i lovs form bidrar til å styrke kirkens bærebjelke og videreføre den som en landsdekkende evangelisk-luthersk kirke.

    • 20. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om kirkebygg

      jf. kap. 8 og § 13 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 21. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om, og med hvilke unntak og særregler, forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven skal gjelde for kirken

      jf. kap. 8 og § 16 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Dette hører til den organiseringskompetanse et trossamfunn bør ha.

    • 22. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette om medlemmer av kirken skal betale medlemskontingent

      jf. kap. 10 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Staten har gjennom GL§16 ønsket å understøtte all tros- og livssynsvirksomhet på lik linje. Kirkens medlemmer bidrar i dag med store beløp til bl.a. misjonsorganisasjoner gjennom kirkeofringer og til lokalt menighetsarbeid gjennom en frivillig givertjeneste. Det er viktig at dette kan fortsette uten å komme i konkurranse med en medlemskontingent til ordinær drift.

    • 23. Bestemmelsene om at soknet og Den norske kirke er selvstendige rettssubjekter skal videreføres

      jf. kap. 8 og § 9 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Dette skaper den nødvendig balanse mellom den lokale menighet og Den Norske kirke på nasjonalt nivå som ingen sogn kan løsrive seg fra. Kirkemøtets organiseringskompetanse vil med denne bestemmelsen likevel sikre at det også i fremtiden ut fra ulike hensyn, kan opprettes kategorialmenigheter.

    • 24. Mener du at Den norske kirke skal finansieres ved at a) Dagens økonomiske oppgavefordeling mellom staten og kommunene føres videre, eller b) Staten skal overta det ansvaret kommunene i dag har for finansiering av den lokale kirke?

      jf. kap. 9 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
        • Nullstill
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Dette er det vanskeligst spørsmålet å besvare fordi to viktige hensyn kolliderer. Det ene er hensynet til likebehandlingsprinsippet. Det andre er kommunenes nærhet til den lokale kirke og alle de konsekvenser kirkens nærvær i lokalsamfunnet har for kommunens innbyggere. Valg av finansieringsmodell vil få følger for kirkens organisering og dermed foregripe den myndighet Kirkemøtet mht å fatte vedtak om kirkelig inndeling og organisering. Når jeg ser bort fra organiseringsspørsmålet, er det viktig å fremheve at begge finansieringsordningene er godt beskrevet i høringsnotet og synliggjør ulike fordeler. Statlig overtakelse av finansieringsansvaret vil i større grad enn i dag sikre likebehandling innad i Den norske kirke. Det er svært store forskjeller mellom kommunenes bevilgninger til den lokale kirke. Det er også svært store forskjeller mellom kommunens evne og vilje til å prioritere nye kirkebygg. En videreføring av det kommunale utgiftsansvaret sikrer nærhet mellom bevilgningsorganet og det lokale engasjementet. Samtidig vil den detaljstyring som KL§ 15 i dag innebærer, ikke videreføres i en ny lov. Kirkemøtet vil selv kunne fastsette tilsvarende regler for sin forvaltning av tilskuddene ut til de enkelte sogn og dermed sikre større likebehandling. I en tid hvor størrelsen på landets kommuner vil variere mye større grad enn i dag, er det også stor fare for at ulikhetene blir større. Det er alltid en konflikt mellom periferi og sentrum. Det som en del kommuner i dag er sentrum vil om kort tid faktisk ikke være det. Likebehandlingsprisippet innad i Den norske kirke kan faktisk bare ivaretas om all økonomi fordeles av 1 kirkelig organ. Den store utfordringen om det skulle bli Stortingets vedtak, blir å styrke det lokale engasjementet for betydningen av Den norske kirkes virksomhet. Men for å sitere en rådmann: "Vi vil heller snakke med biskopen om hvordan vi kan samhandle til beste for kommunens innbyggere enn igjen å få høre at kirkebygget trenger vedlikehold." Det er til nybygg og vedlikehold av kirkebygg kommunenes utgiftsforpliktelse medfører de store kostnadene.

  • Vigselsrett, gravplassdrift og andre spørsmål

    • 25. Vigselsrett for tros- og livssynssamfunn skal videreføres, jf. kap. 19 og forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13.

      jf. kap. 19
      forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        For vigslere i Den norske kirke er det avgjørende at samvittighetshensynet videreføres.

    • 26. Den lokale kirkes ansvar for gravplassdrift og –forvaltning skal videreføres som normalordning, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 27. Fylkesmannen skal etter søknad fra kommunen kunne treffe vedtak om overføring av gravplassansvaret til kommunen, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 28. Det ansvaret bispedømmerådet har etter gjeldende gravferdslov, skal overføres til de enkelte fylkesmenn, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar