• Ønsker å ta stilling til høringen: Ja

Avgitte svar

  • Lovens formål og medlemskapsspørsmål

    • 1. Dagens tre lover erstattes av én felles lov om tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 6818 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Misjonskirken Norge ser positivt på at man samler lovverket på saksområdet og gjør lovverket enklere å forholde seg til. Det er også at positivt at man får en helhetlig lov for alle tros- og livssynssamfunn.

    • 2. Lovens formål skal være å understøtte tros- og livssynssamfunnene

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Formålet i §1 er for snevert beskrevet sett i forhold til loven i sin helhet. Den er ikke bare en lov om refusjon, men inneholder bestemmelser som regulerer forhold mellom trossamfunnene og myndighetene. Den bør av den grunn utformes generelt for alle tros- og livssynssamfunn.

    • 3. Loven skal definere tros- og livssynssamfunn som "sammenslutninger for felles utøvelse av en religiøs tro eller et sekulært livssyn"

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Misjonskirken Norge støtter forlaget.

    • 4. Den gjeldende lovregulerte ordningen om barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn oppheves

      jf. kap. 18 og §§ 2 og 3 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Misjonskirken Norge støtter alle enkeltheter i forslag til § 2. men ber departementet vurdere om §2 andre ledd kan være overflødig. Vi mener imidlertid at barneloven også bør endres ved at det tas inn et punkt tilsvarende §2 1. ledd. 3. i denne.

  • Registrering og tilskudd

    • 5. Det settes som krav for registrering av tros- og livssynssamfunn at samfunnet må ha mer enn 500 medlemmer som har fylt 15 år

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Når det gjelder innstrammingen i forslaget til ny lov vedrørende antall medlemmer (500 personer) et tros- eller livssynssamfunn må ha får å kunne fremme krav om refusjon, så er dette ikke problematisk for Misjonskirken Norge som sådan ettersom våre frie og selvstendige menigheter inngår i, og utgjør, ett trossamfunn. At vi likevel er kritiske til et slikt antallskrav begrunnes i hensynet til de mange mindre menighetene som vil rammes av en slik endring av lovverket. Vi vil også peke på at dette etter vårt skjønn kommer i strid med grunnlovens §16 som sier at «alle (vår utheving) tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje». I dette tilfelle vil svært mange trossamfunn falle ut av ordningen og det vil oppfattes som diskriminerende for trossamfunn med mindre enn 500 medlemmer og er, slik vi ser det. Vi kan ikke se at dette er iht. grunnlovens intensjon. Av den grunn vil vi fastholde at nåværende ordning i større grad er i samsvar med det vi oppfatter som grunnlovens intensjon.

    • 6. Lovens antallskrav kan oppfylles ved at likeartede samfunn søker om å bli registrert i fellesskap

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Misjonskirken Norge mener dette må være basert på frivillighet og ikke tvang slik lovforslaget legger opp til.

    • 7. Det gis hjemmel i loven for at antallskravet kan fravikes i helt særlige tilfeller

      jf. kap 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Misjonskirken Norge mener sammen med Norges Kristne Råd at retten til å ikke bli forskjellsbehandlet på grunn av tro eller livssyn er ikke noe du opparbeider deg over tid eller fordi du hører til en mer anerkjent og etablert gruppe. Forestillingen bak lovforslaget minner mye om den menneskerettstridige differensieringen mellom “traditional” og “non-traditional” religioner benyttet av mange tidligere Sovjetstater. Registreringsvilkårene bør være av slik karakter at de trossamfunn man tenker på med denne unntaksadgangen vil bli omfattet av lovens generelle bestemmelser. Vi vil advare mot at noen trossamfunn skal tildeles privilegier på bakgrunn av skjønn.

    • 8. Et samfunn må være registrert for å ha krav på tilskudd og for å kunne tildeles vigselsrett, jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4 og forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd.

      jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4
      forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Misjonskirken Norge er positiv til forslagene vedrørende at vigselsretten skal videreføres og at vigselsretten gjøres gjeldene for hele landet, uansett trossamfunnets virkeområde. Vi ønsker at ordningen fortsetter som i dag hvor det ikke er noe antallskrav på størrelsen på menigheten for å få vigselsrett, jf. vår argumentasjon over; «krav om antall medlemmer for tilskudd». Vi vil gjøre oppmerksom på at det for små kirker ut over landet vil påløpe høye reisekostnader og unødig stort tidsbruk for vigsler om man skal forholde seg til antallskravet. Dette mener vi er lite distriktsvennlig og favoriserer større tettsted og byer. Forøvrig har vi ingen merknader til vigselsretten.

    • 9. Staten skal overta kommunenes finansieringsansvar for tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke

      jf. kap. 13 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Når det gjelder forslaget om at refusjon kirkeskatt kun skal utbetales fra staten – og ikke som i dag; fra både stat og kommune, ser Misjonskirken Norge positivt på dette. Dette forutsatt at det gjennomføres likt også for Den norske Kirke og at refusjonen justeres etter KOSTRA-tallene. Dagens ordning er mere uoversiktlig og byråkratisk. Kommunal refusjon kommer til ulike tidspunkter og i noen tilfeller påfølgende år. I og med at det er de totale utgiftene til DnK (statlige og kommunale - foruten noen særlige utgifter som forvaltes av DnK), så vil dette i praksis ut fra dagens beregningsgrunnlag ikke ha noen økonomiske konsekvenser for trossamfunnene utenfor DnK. De utgifter som DnK får dekket av kommunene uten at det fremkommer i beregningsgrunnlaget av kommunal refusjon, vil vi fortsatt mene burde være med i det nye beregningsgrunnlaget.

    • 10. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal beregnes etter antallet medlemmer i samfunnet over 15 år

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Vedrørende 15 års aldersgrense, så ser vi ut fra departementets beregninger, at det for Misjonskirken Norges del ikke får svært store konsekvenser rent økonomisk. Men, lokale kirker med et stort antall barn under 15 år, vil likevel kunne tape vesentlig på en slik omlegging. Dette vil innebære at de menigheter som hovedsakelig består av voksne medlemmer tilgodeses. På tross av at departementet i sitt høringsnotat sier at trossamfunnene er frie til å bruke tildelte midler til barn og ungdom, gir det viktige føringer hvem som faktisk utløser økonomi. For Misjonskirken Norge er barn og ungdom en viktig del av satsningen. Det er selvfølgelig at vi overfor dem under 15 år tilbyr kirkelige handlinger på lik linje med medlemmer over 15 år. Derfor er vi av den oppfatning at det ikke skal være noen aldersgrense når det gjelder refusjonsberettiget medlemskap.

    • 11. Satsen for tilskudd per medlem i tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal reguleres årlig i samsvar med endringene i statens tilskudd til Den norske kirke

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Forslag om å unnta Den norske kirkes medlemstall fra beregningsgrunnlaget kan på sikt resultere i et vesentlig misforhold mellom hva staten bruker pr medlem av Den norske kirke sammenlignet med de andre tros- og livssynssamfunnene. En ordning som også minoritetene opplever rettferdig, vil sannsynligvis være mer robust og langsiktig. Den vil bidra til å skape ro. Ut over dette vil våre kommentarer til § 4 sammenfalle med høringssvaret fra Norges Kristne Råd på dette punktet.

    • 12. Tilskudd til investeringer av Den norske kirkes kirkebygg fra før 1900 skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Religiøse bygg tilhørende andre trossamfunn som faller inn under samme alderskriterium, må av likebehandlingshensyn få tilsvarende støtte og oppfølging fra stat, kommune eller vernemyndighet.

    • 13. Tilskudd til oppgaver Den norske kirke utfører på vegne av det offentlige skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det støttes at dette videreføres.

    • 14. Tilskudd til utgifter som følger av Den norske kirkes særlige stilling skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Arbeidet med en ny lov representerer en anledning til å oppnå større likebehandling mellom tros- og livssynssamfunnene og Dnk. Det er ikke unaturlig at spørsmålet er gjenstand for drøfting. I drøftingen om likebehandling, burde man ikke bare ha belyst ulemper man mener Den norske kirke har, men også eventuelle fordeler. Er målet større reel likebehandling, må dessuten gå inn å foreta en vurdering av de reelle materielle vilkårene for minoritetene og undersøke om kravet til reell likebehandling kan innebære nødvendige kompenserende tiltak for disse. Vi mener denne ensidigheten svekker argumentasjonen for å unnta utgifter til Den norske kirkes særlige stilling fra beregningsgrunnlaget for tilskudd. Se NOU 2013:1, 24.3.2 s. 367ff og 24.3.3, s.370ff.

    • 15. Samfunn skal kunne nektes tilskudd dersom de mottar bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet

      jf. kap. 15 og § 6 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Misjonskirken Norge er enig i deler av lovforslaget, men opplever at spørsmålet ikke fanger opp alle relevante spørsmål vedrørende lovforslaget i §6. Vi oppfatter forslag til § 6 som et forsøk på å finne en god erstatning for begrepet” rett og sømd” og «rett og moral» i gjeldende trossamfunnslov. Som vi også uttrykte i vår høringsuttalelse til NOU 2013:1 «Det livsynsåpne samfunn», mener vi at begrepet kan trenge en nærmere avklaring. Problemet er som høringsnotatet påpeker, først og fremst knyttet til begrepet «sømd» eller «moral» som er begreper overlatt til skjønn i større grad enn lov og rett. § 6, 1. ledd Misjonskirken Norge vil hevde at de forhold som er listet opp i forslaget til § 6, 1. ledd ikke primært handler om «sømd» eller «moral», men lov og rett. Vi mener det derfor er unødvendig å spesifisere nærmere om særskilte lovbrudd man skal ha oppmerksomheten rettet mot. Vi mener denne katalogen av henvisninger til bestemt lovgivning hører hjemme i forarbeidene til loven og ikke i selve lovteksten. Det kan også tenkes at det i fremtiden kan oppstå nye problemstillinger kan gi grunnlag for sanksjoner med bakgrunn i lov. Vi vil mene at alle sanksjoner som er knyttet til lovbrudd eller faglig skjønn, bør behandles av domstolene eller relevante fagombud og tilhørende nemder der det er aktuelt. Eventuelle iverksettelse av sanksjoner med bakgrunn i lov bør utsettes til saken er avklart i kompetente organer. § 6, 2. ledd handler om de mer verdimessige kriterier for bortfall av tilskudd. Vi kan uten forbehold slutte oss til 1. punktum i dette leddet. Hensikten her er først og fremst å beskytte mennesker utenfor tros- og livssynssamfunnet. § 6, 2. ledd siste punktum er forskjellig fra de to første leddene i paragrafen ettersom det her benyttes uttrykket «skal nektes tilskudd» og ikke «kan nektes tilskudd» som i de foregående leddene. Det handler altså om en absolutt rett og plikt til å inndra tilskudd. Misjonskirken Norge slutter helt og holdent opp om intensjonen bak forslaget. Men dersom dette skal bli stående, mener vi at både prosedyren og hvilket fagorgan som skal foreta vurderingen som ligger til grunn for beslutningen, bør fremgå av lovteksten. § 6, 3. ledd er etter vår oppfatning mer problematisk. Hvilken forståelse av retten til tros- og livssynsfrihet er det som skal legges til grunn? Selv om det er statlige aktører eller aktører som er forbundet med disse statene det her tenkes på, vil det være svært enkelt å omgå en slik lovbestemmelse. Den vil etter vår oppfatning først og fremst ha symbolsk betydning og eventuelt fungere som en invitasjon til kreativ omgåelse. Departementet beskriver selv vanskene med kontroll og sier at trossamfunn som mottar slike bidrag i god tro ikke skal rammes. Her vil bevisbyrden ligge på norske myndigheter. Departementet har heller ikke kjennskap til om dette er et utbredt fenomen. Vi mener at lovbestemmelsen er unødvendig og foreslår at leddet strykes. Enkelte vil også peke på at norske myndigheter godkjenner våpeneksport til stater som bryter religionsfriheten og andre fundamentale menneskerettigheter og har utstrakt samarbeid med oljeproduserende land som gjør det samme. § 6, 4. ledd er uklart. Det gir hjemmel for å ikke bare å nekte å utbetale tilskudd, men også å kreve tilskudd tilbakebetalt. Det sier ikke noe om hvor langt tilbake i tid staten skal kunne kreve tilskuddet tilbakebetalt. Det kan tenkes at man mener det er så langt tilbake i tid man kan påvise at vilkårene har vært brutt. Dersom det er ment slik bør det også fremkomme i lovteksten. § 6, 5. ledd gir departementet forskriftshjemler knyttet til § 6. Vi mener som påpekt ovenfor at både prosedyren og hvilket fagorgan som skal foreta vurderingen som ligger til grunn for beslutning etter § 6.2 ledd, 2. punktum bør fremgå av lovteksten og ikke fastsettes i forskrift. Til slutt vil vi generelt anføre at sanksjonene under § 6 ikke bare bør gjelde retten til tilskudd, men også omfatte inndragelse av registering, med rett til tilskudd og rett til å forestå ektevielser. Vi foreslår lovteksten endres i samsvar med dette.

    • 16. Det skal overlates til fylkesmannen å treffe vedtak om registrering og tilskudd etter loven og å føre tilsyn med virksomheten

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Vi har ingen særskilte innvendinger mot forslaget, gitt at de anførsler vi har hatt til § 6.2 ledd, 2. punktum tas til følge. At det er departementet som til syvende og sist fatter vedtakene er selvsagt. Vi støtter også hjemmelen til å forvalte loven overføres til ett fylkesmannsembete og mener denne hjemmelen bør benyttes.

    • 17. Fylkesmannens myndighet etter loven skal kunne ivaretas av ett fylkesmannsembete

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Den norske kirke

    • 18. Særskilte bestemmelser som kun retter seg mot Den norske kirke (kirkelig rammelov) skal gis i et eget kapittel i den nye trossamfunnsloven

      jf. kap. 8 og §§ 8 – 16 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 19. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette nærmere bestemmelser om kirkens organisering, kirkelig inndeling, kirkelige organer og valg til disse

      jf. kap. 8 og §§ 10 og 11 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 20. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om kirkebygg

      jf. kap. 8 og § 13 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 21. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om, og med hvilke unntak og særregler, forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven skal gjelde for kirken

      jf. kap. 8 og § 16 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Vi stiller spørsmålstegn ved om denne bestemmelsen er nødvendig. Dette kan kompetente organer i Den norske kirke ta stilling til uten en særskilt lovhjemmel.

    • 22. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette om medlemmer av kirken skal betale medlemskontingent

      jf. kap. 10 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Vi stiller spørsmålstegn ved om denne bestemmelsen er nødvendig. Dette kan kompetente organer i Den norske kirke ta stilling til uten en særskilt lovhjemmel.

    • 23. Bestemmelsene om at soknet og Den norske kirke er selvstendige rettssubjekter skal videreføres

      jf. kap. 8 og § 9 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 24. Mener du at Den norske kirke skal finansieres ved at a) Dagens økonomiske oppgavefordeling mellom staten og kommunene føres videre, eller b) Staten skal overta det ansvaret kommunene i dag har for finansiering av den lokale kirke?

      jf. kap. 9 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
        • Nullstill
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Se kommentarer til sp. 9

  • Vigselsrett, gravplassdrift og andre spørsmål

    • 25. Vigselsrett for tros- og livssynssamfunn skal videreføres, jf. kap. 19 og forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13.

      jf. kap. 19
      forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Misjonskirken Norge er positiv til forslagene vedrørende at vigselsretten skal videreføres og at vigselsretten gjøres gjeldene for hele landet, uansett trossamfunnets virkeområde. Vi ønsker at ordningen fortsetter som i dag hvor det ikke er noe antallskrav på størrelsen på menigheten for å få vigselsrett, jf. vår argumentasjon over; «krav om antall medlemmer for tilskudd». Vi vil gjøre oppmerksom på at det for små kirker ut over landet vil påløpe høye reisekostnader og unødig stort tidsbruk for vigsler om man skal forholde seg til antallskravet. Dette mener vi er lite distriktsvennlig og favoriserer større tettsted og byer. Forøvrig har vi ingen merknader til vigselsretten.

    • 26. Den lokale kirkes ansvar for gravplassdrift og –forvaltning skal videreføres som normalordning, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Misjonskirken Norge støtter endringen av lovens kortnavn til gravplassloven. Gravplassforvaltningen burde av prinsipielle grunner helst vært et kommunalt ansvar, men ser at historisk kompliserte eiendomsforhold og forhold knyttet til lov om offentlige anskaffelser kan tilsi at dagens ordning videreføres. Vi støtter endringen i § 24 i gravplassloven og mener det er et skritt i riktig retning.

    • 27. Fylkesmannen skal etter søknad fra kommunen kunne treffe vedtak om overføring av gravplassansvaret til kommunen, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 28. Det ansvaret bispedømmerådet har etter gjeldende gravferdslov, skal overføres til de enkelte fylkesmenn, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar