• Ønsker å ta stilling til høringen: Ja

Avgitte svar

  • Lovens formål og medlemskapsspørsmål

    • 1. Dagens tre lover erstattes av én felles lov om tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 6818 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det understreker likebehandling av trus- og livssynssamfunn i Norge.

    • 2. Lovens formål skal være å understøtte tros- og livssynssamfunnene

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 3. Loven skal definere tros- og livssynssamfunn som "sammenslutninger for felles utøvelse av en religiøs tro eller et sekulært livssyn"

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 4. Den gjeldende lovregulerte ordningen om barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn oppheves

      jf. kap. 18 og §§ 2 og 3 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det mest naturlege hadde vore om alle born stod som "tilhøyrig" i det trus- eller livssynssamfunnet foreldra var medlem av. På den måten kan trus-/livssynssamfunnet "fange opp" borna, og ha moglegheit til å tilby trus-/livssynsopplæring.

  • Registrering og tilskudd

    • 5. Det settes som krav for registrering av tros- og livssynssamfunn at samfunnet må ha mer enn 500 medlemmer som har fylt 15 år

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 6. Lovens antallskrav kan oppfylles ved at likeartede samfunn søker om å bli registrert i fellesskap

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 7. Det gis hjemmel i loven for at antallskravet kan fravikes i helt særlige tilfeller

      jf. kap 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 8. Et samfunn må være registrert for å ha krav på tilskudd og for å kunne tildeles vigselsrett, jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4 og forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd.

      jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4
      forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 9. Staten skal overta kommunenes finansieringsansvar for tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke

      jf. kap. 13 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Naturleg at staten overtek finansieringsansvaret her, da lokal tilknytting ofte ikkje har så stor betydning. Ikke alle tru-/livssynssamfunn har lokal-lag, ansvar for eige hus o.l.

    • 10. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal beregnes etter antallet medlemmer i samfunnet over 15 år

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 11. Satsen for tilskudd per medlem i tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal reguleres årlig i samsvar med endringene i statens tilskudd til Den norske kirke

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 12. Tilskudd til investeringer av Den norske kirkes kirkebygg fra før 1900 skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Tilskott til investeringer i gamle kyrkjebygg vil i mange tilfelle vera like mykje bevaring av kulturminne som investering knytt til trussamfunnet Dnk. Det synest derfor rimeleg at dette ikkje blir teke med i reguleringsgrunnlaget.

    • 13. Tilskudd til oppgaver Den norske kirke utfører på vegne av det offentlige skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Tilskott til f.eks. gravferdsforvaltning er ikkje rekna inn i dagens grunnlag, og bør ikkje inngå i reguleringsgrunnlaget i framtida heller. tilskott til gravferdsforvaltning er like mykje tilskott til fellesskapet, som til trussamfunnet Dnk. Gravplassar kan nyttast av alle, uansett trus- eller livssyn.

    • 14. Tilskudd til utgifter som følger av Den norske kirkes særlige stilling skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Statlege midlar til gjennomføring av kyrkjeval bør ikkje inngå i reguleringsgrunnlaget.

    • 15. Samfunn skal kunne nektes tilskudd dersom de mottar bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet

      jf. kap. 15 og § 6 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 16. Det skal overlates til fylkesmannen å treffe vedtak om registrering og tilskudd etter loven og å føre tilsyn med virksomheten

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 17. Fylkesmannens myndighet etter loven skal kunne ivaretas av ett fylkesmannsembete

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Den norske kirke

    • 18. Særskilte bestemmelser som kun retter seg mot Den norske kirke (kirkelig rammelov) skal gis i et eget kapittel i den nye trossamfunnsloven

      jf. kap. 8 og §§ 8 – 16 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 19. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette nærmere bestemmelser om kirkens organisering, kirkelig inndeling, kirkelige organer og valg til disse

      jf. kap. 8 og §§ 10 og 11 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Meir av Dnk si organisering må forankrast i lov. I utgangspunktet er sokn og KM to jamstelte rettssubjekt. Så tømmer den soknet for innhald og overlet til KM å bestemme. Samtidig slår den fast at sokn, prosti og BD skal bestå som struktur. Fellesråd bør famleis vera forankra i lov, og omsynet til FR-tilsette må vurderast. Forslaget gjer KM til eit lovmessig overordna organ. Det gjev eitt organ mynde til å underlegge seg eit anna, og utforme ein langt meir strømlineforma organisasjon enn den vi har i dag. Dersom KM ikkje ynskjer to organ for soknet (fjerne FR) ligg opninga for dette her. Soknet blir oppretthalde som rettssubjekt, men utan innhald og oppgåver. Riktig nok står det noko om det offentlege sitt ansvar for finansiering av lokalt arbeid, men dette er lagt til finansieringsparagrafen, og kan såleis forvaltas av båe rettssubjekt, og altså ikkje vera ei skildring av soknet sine spesifikke oppgåver. I kyrkjelova vi har i dag, står det at soknet har ansvar for dåpsopplæring, at sjuke og døyande skal betenast, undervisning, kyrkjemusikk og diakoni, og at offer blir teke opp og forvalta. I tillegg er det ein paragraf som omhandlar fellesrådet sine oppgåver. Dette bør inn i den nye lova og. Kva som vil skje med trusopplæringa, og midlane som er overført i samband med trusopplæringsreforma, er usikkert. Dette er ikkje nemnd i lovforslaget.

    • 20. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om kirkebygg

      jf. kap. 8 og § 13 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Soknet eig kyrkjebygga, og ihht. lovforslaget vil det halde fram som soknet sin eigedom, men visst KM får forvaltningsansvaret, inkl. at dei skal laga reglar for bruk av kyrkja, fond og betalingfor bruk, tolkar vi det dit at KM får finansiell styring, prioriteringsansvar og forvaltningsansvar for kyrkjebygga. Fara med dette er at det tek bort lokalt engasjement, ansvar og tilhøyre.

    • 21. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om, og med hvilke unntak og særregler, forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven skal gjelde for kirken

      jf. kap. 8 og § 16 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Forvaltningslov, offentleglov og arkivlov må gjelde for Dnk som for all anna offentleg verksemd.

    • 22. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette om medlemmer av kirken skal betale medlemskontingent

      jf. kap. 10 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Einaste kravet til medlemsskap bør framleis vera at ein perosn er døypt, og Dnk bør derfro ikkje innføre medlemsavgift. Det må i tilfelle bli ein trus-/livssynsskatt som alle blir trekt på lik line. Innføring av medlemsavgift for Dnk vil truleg føre til ei viss medlemsflukt, og kyrkja vil nå færre, spesielt barn og ung. Vi kan få ein situasjon der relativt få må ta oppgåva med å halde oppe ein kulturarv og eit tilbod på vegne av fellesskapet.

    • 23. Bestemmelsene om at soknet og Den norske kirke er selvstendige rettssubjekter skal videreføres

      jf. kap. 8 og § 9 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Ja, men ubalansa i lovframlegget må jamnast ut. Det er lokalkyrkja som er folkekyrkja, og makt må ikkje sentraliserast bort frå sokn og fellesråd. Fellesråd må vidareførast, og både sokneråd og fellesråd må få lovfesta oppgåver.

    • 24. Mener du at Den norske kirke skal finansieres ved at a) Dagens økonomiske oppgavefordeling mellom staten og kommunene føres videre, eller b) Staten skal overta det ansvaret kommunene i dag har for finansiering av den lokale kirke?

      jf. kap. 9 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
        • Nullstill
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Dagens økonomiske oppgåvefordeling mellom stat og kommune må halde fram. Tilskott til trusopplæring, diakoni, kyrkjemusikk, driftsutgifter til FR og kontorhald for prest, må framleis vera lovfesta. Dagens ordning gjev mykje samhandling og lokal tilhøyre. Det fremjer samarbeid og gjev gode lokale løysingar. Dnk skal vera ei kyrkje for folket der dei bur, og da må den ha ein naturleg plass i det lokale liv og i det lokale ansvar. Finansiering = fokus og engasjement. Det styrker lokaldemokratiet og det lokale engasjementet for kyrkja.

  • Vigselsrett, gravplassdrift og andre spørsmål

    • 25. Vigselsrett for tros- og livssynssamfunn skal videreføres, jf. kap. 19 og forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13.

      jf. kap. 19
      forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 26. Den lokale kirkes ansvar for gravplassdrift og –forvaltning skal videreføres som normalordning, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det er ikkje noko grunn til å endre på noko som fungerer bra. Undersøkingar viser at Dnk yter stor respekt og tilfredsheit frå brukarane for måten gravferdsforvaltninga blir handheva i dag. Kyrkjelege fellesråd har stor kompetanse på området. Vidareføring av dagens ordning krev og at fellesråd-funksjonen held fram. Visst ikkje, kan ein ende opp med at kvart lite sokn sit med gravferdsansvaret for sin vesle kyrkjegard.

    • 27. Fylkesmannen skal etter søknad fra kommunen kunne treffe vedtak om overføring av gravplassansvaret til kommunen, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Kommunen kan søkje om overføring, visst det har vore misleghald frå FR si side, eler dersom kyrkja lokalt og kommunen blir samde om denne overtakinga. Gravplassane ligg ofte kring, eller i nærleiken av ei kyrkje. Det vil vera unaturleg at kommunen overtek ansvar for oppgåver der gravplassane ligg på/er kyrkja/soknet sin eigedom.

    • 28. Det ansvaret bispedømmerådet har etter gjeldende gravferdslov, skal overføres til de enkelte fylkesmenn, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Kanskje forståeleg at dei som ikkje er medlemmar av Dnk vil ha Fylkesmannen som klageinstans?