• Ønsker å ta stilling til høringen: Ja

Avgitte svar

  • Lovens formål og medlemskapsspørsmål

    • 1. Dagens tre lover erstattes av én felles lov om tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 6818 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 2. Lovens formål skal være å understøtte tros- og livssynssamfunnene

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 3. Loven skal definere tros- og livssynssamfunn som "sammenslutninger for felles utøvelse av en religiøs tro eller et sekulært livssyn"

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 4. Den gjeldende lovregulerte ordningen om barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn oppheves

      jf. kap. 18 og §§ 2 og 3 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Samme begrunnelse som i punkt 10; Det handler om å ta barn og unges deltagelse i samfunnet, inkl. tros- og livssynssamfunn på alvor.

  • Registrering og tilskudd

    • 5. Det settes som krav for registrering av tros- og livssynssamfunn at samfunnet må ha mer enn 500 medlemmer som har fylt 15 år

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det er påpekt fra flere hold, utenfor Den norske kirke, blant annet fra Norges Kristne Råd, at tallet som foreslås økt til 500 er for høyt. Vi støtter denne vurderingen uten å angi et definert antall. Vi ser at intensjonen om å ivareta også små tros- og livssynssamfunn ivaretas gjennom punkt 6, ved at de kan samarbeide om å bli registrert i fellesskap med andre.

    • 6. Lovens antallskrav kan oppfylles ved at likeartede samfunn søker om å bli registrert i fellesskap

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 7. Det gis hjemmel i loven for at antallskravet kan fravikes i helt særlige tilfeller

      jf. kap 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 8. Et samfunn må være registrert for å ha krav på tilskudd og for å kunne tildeles vigselsrett, jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4 og forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd.

      jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4
      forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 9. Staten skal overta kommunenes finansieringsansvar for tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke

      jf. kap. 13 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 10. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal beregnes etter antallet medlemmer i samfunnet over 15 år

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Menigheter i Den norske kirke, og i andre tros- og livssynssamfunn har mange aktive barn og unge under 15 år. Denne aldersgruppen er viktige deltagere i sine respektive menigheter, også der de formelt sett ikke er skrevet inn som medlemmer. Å sette er grense for tilskudd etter antall medlemmer over 15 år er å underkjenne barns og unges plass og betydning, ikke bare i tros- og livssynssamfunn, men i vårt samfunn.

    • 11. Satsen for tilskudd per medlem i tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal reguleres årlig i samsvar med endringene i statens tilskudd til Den norske kirke

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 12. Tilskudd til investeringer av Den norske kirkes kirkebygg fra før 1900 skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 13. Tilskudd til oppgaver Den norske kirke utfører på vegne av det offentlige skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 14. Tilskudd til utgifter som følger av Den norske kirkes særlige stilling skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 15. Samfunn skal kunne nektes tilskudd dersom de mottar bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet

      jf. kap. 15 og § 6 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 16. Det skal overlates til fylkesmannen å treffe vedtak om registrering og tilskudd etter loven og å føre tilsyn med virksomheten

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 17. Fylkesmannens myndighet etter loven skal kunne ivaretas av ett fylkesmannsembete

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Den norske kirke

    • 18. Særskilte bestemmelser som kun retter seg mot Den norske kirke (kirkelig rammelov) skal gis i et eget kapittel i den nye trossamfunnsloven

      jf. kap. 8 og §§ 8 – 16 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 19. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette nærmere bestemmelser om kirkens organisering, kirkelig inndeling, kirkelige organer og valg til disse

      jf. kap. 8 og §§ 10 og 11 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Fellesrådet støtter at det gis en rammelov og at Kirkemøtet får myndighet til å fastsette nærmere bestemmelser. Men: Fellesrådet anbefaler at det presiseres i loven hva som er soknets ansvar og oppgaver – og hvilke organer som skal ivareta oppgaver på vegne av soknet. Forlagets § 9 og 10 vil kunne føre til en svekkelse av soknets rettslige stilling. Det står at det skal være menighetsråd i hvert sokn. Det bør også stå at det skal være et fellesråd/adm. organ for soknene, på kommunalt eller interkommunalt nivå som skal ivareta gravferd, økonomi, bygg, arbeidsgiver-oppgaver mm. på vegne av soknene.

    • 20. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om kirkebygg

      jf. kap. 8 og § 13 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Fellesrådet har sterke innvendinger mot å frata lokal kirkeeier ansvaret for å forvalte egen eiendom. Kirkebygg eies av soknet – da må de også ha et definert forvaltningsansvar. Høringsnotatet omtaler kirkene utfra eierskap, forvaltning og økonomi og fastholder at soknet «eier» kirken. Loven må utformes slik at soknet har lokal styring, forvaltning og eierskap av sine kirkebygg/eiendommer. Lovforslaget slik det foreligger, overlater til Kirkemøte å bestemme alle forhold knyttet til forvaltning av kirkebygg. Dette svekker grunnlaget for lokalt eierskap og leder frem til en sentralisert kirkebyggforvaltning som ikke er ønskelig eller tjenlig.

    • 21. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om, og med hvilke unntak og særregler, forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven skal gjelde for kirken

      jf. kap. 8 og § 16 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 22. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette om medlemmer av kirken skal betale medlemskontingent

      jf. kap. 10 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det er ikke ønskelig at det innføres ordning med medlemsavgift i kirken. Av den grunn ønsker ikke fellesrådet at KM kan gjøre vedtak om en slik ordning. Det er betydelig givertjeneste i alle sokn i Norge, både til drift av egen virksomhet og til misjonsarbeid. En generell medlemsavgift vil kunne svekke givertjenesten i soknene – og føre til avskalling kirkemedlemmer.

    • 23. Bestemmelsene om at soknet og Den norske kirke er selvstendige rettssubjekter skal videreføres

      jf. kap. 8 og § 9 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 24. Mener du at Den norske kirke skal finansieres ved at a) Dagens økonomiske oppgavefordeling mellom staten og kommunene føres videre, eller b) Staten skal overta det ansvaret kommunene i dag har for finansiering av den lokale kirke?

      jf. kap. 9 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
        • Nullstill
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Kristiansand kommune ønsker å videreføre kommunalt økonomisk ansvar for kirken. Fellesrådet er enig med kommunen og mener at kommunal finansiering er grunnleggende viktig for at lokalkirken kan videreføres og fortsatt ha sin plass og betydning i lokalsamfunnet som folkekirke. Spørsmål om statlig eller statlig/kommunal finansiering handler om langt mer enn økonomi. Det handler om: - Kirken i lokalsamfunnet – Dens plass og betydning som folkekirke. Hva skjer den dagen kirken ikke skal understøttes lokalt? Hvilke konsekvenser kan det få for kirken lokalt dersom man ikke lenger skal samhandle med kommunens ledelse og politikere – og stå på sidelinjen som en frivillig organisasjon? Dette sier utredningen lite eller ingen ting om. Den kanskje største utfordring mht. kommunal løsrivelse er risiko knyttet til kirkens framtid som folkekirke i lokalsamfunnet. - Maktfordeling – Spørsmål om finansiering handler om maktfordeling. Skal alle pengene komme fra Staten, går disse rimeligvis til Kirkerådet, som fordeler pengesekkens innhold nedover i den kirkelige organisasjon. Det gir Kirke¬rådet all pengemakt. Også i dette ligger en klar sentraliseringseffekt. Det kan unngås om man beholder kommunens ansvar for å delfinansiere den kirkelige virksomhet i kommunen. Kanskje burde kirkeloven tydeligere ha signalisert et klart ønske om en demokratisk kirkeordning, med minimalt av byråkrati og regelvelde. Den dagen de lokale menighetsråd føler at de mot sin vilje er trukket inn i et byråkratisk system, blir det vanskelig å rekruttere frivillige til disse rådene. Det vil være meget uheldig. - Økonomi. Dersom en får statlig finansiering: Hvor stor innflytelse får da soknene over ressurstilgangen? I dag har soknene stor innflytelse/medbestemmelse over sine økonomiske ressurser gjennom samhandlingen kommune/FR/MR. Hvordan skal midler fordeles til lokalkirken gjennom statlig finansiering? Pr. medlemmer/kirkebygg? Skal det være øremerkede midler som i trosopplæringen? Skal det defineres en rammeoverføring til soknene? Hvilket organ skal i tilfelle ivareta økonomi på vegne av soknene? Hva med Kirkemøtet? Dersom KM skal utvikles til et kirkelig storting (med kirkebudsjett – ala statsbudsjett) – hvor lenge må kirkemøtet være sammensatt – hvordan bør sammensetningen av KM være, og hva vil kunne bli de kostnadsmessige konsekvenser av en slik ordning? Her er mange uavklarte spørsmål. Vi vet hva vi har, men ikke hva vi får. Hvor stor er sannsynligheten for at lokalkirken får bedre rammevilkår/bedre ledelse, godt lokaldemokrati og fortsatt god innflytelse i lokalsamfunnet med statlig finansiering? Den er sannsynligvis liten. Kommunal finansiering og FR i kommunene fungerer godt i flg. KIFO - rapport om organiseringen av DNK. Det er ingen grunn for å endre noe som fungerer godt, med mindre man kan sannsynliggjøre at omlegging til statlig finansiering vil gi enda bedre ordninger for soknene. Fra enkelte hold er det hevdet at kirken lokalt fortsatt kan samarbeide med kommunen og søke støtte til lokale prosjekter. Dette er ønsketenkning uten rot i virkeligheten. Dersom staten overtar finansieringen av DNK, vil kommunene trekkes i sine overføringer fra Staten. Da er det ikke lenger kommunale midler til drift av menighetene. Kommunen kan da med rette si: Dere er allerede finansiert gjennom overføring fra Staten. Kommunen har så mange lovpålagte oppgaver som den må dekke at det er helt begrenset hva den kan gi til frivillig arbeid. En organisasjon som allerede er fullfinansiert av Staten vil ha ingen eller minimale sjanser til å få kommunal støtte. Det er virkelighetens verden!

  • Vigselsrett, gravplassdrift og andre spørsmål

    • 25. Vigselsrett for tros- og livssynssamfunn skal videreføres, jf. kap. 19 og forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13.

      jf. kap. 19
      forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 26. Den lokale kirkes ansvar for gravplassdrift og –forvaltning skal videreføres som normalordning, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Loven må definere hvilket kirkelig organ som skal ha ansvar for gravplassdriften. Dette kan ikke ivaretas av det enkelte sokn. Gravplassforvaltning er noe som utøves i nært samarbeid med kommunen. Det gjelder tjenesteytingsavtaler knyttet til graving og stell av kirkegårder – det gjelder ikke minst utvidelser og anleggelse av nye gravplasser. Det må derfor være et kirkelig organ på kommunalt nivå som ivaretar gravferdsansvaret. Dette må identifiseres.

    • 27. Fylkesmannen skal etter søknad fra kommunen kunne treffe vedtak om overføring av gravplassansvaret til kommunen, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Kirken blir umyndiggjort slik dette er formulert i loven

    • 28. Det ansvaret bispedømmerådet har etter gjeldende gravferdslov, skal overføres til de enkelte fylkesmenn, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

Kommentarer

Den norske kirke må fortsatt være en lokalt aktiv og levende folkekirke som er landsdekkende. Kapittel 3 i den nye loven skal erstatte dagens kirkelov. Det er dermed av helt avgjørende betydning at kirkens virksomhet lokalt gjenspeiler at det er menighetene som er kirken. Lovforslaget legger opp til at det sentrale rettssubjektet (Kirkemøtet) blir videreført og at soknet som grunnenheten i kirken fortsatt skal være eget rettssubjekt. Dette er en ordning som i dag har bred støtte både i menighetsråd og i Kirkemøtet. Videre legger lovforslaget opp til at Kirkemøte som det sentrale rettssubjektet, gis tilnærmet uinnskrenket myndighet til å gi nærmere bestemmelser om kirkelig organisering helt ned til soknenivå. Ettersom lovforslaget definerer to rettssubjekter i kirken, ett sentralt rettssubjekt (kirkemøtet) og ett lokalt (soknet), er det uakseptabelt at balansen mellom disse ikke ivaretas i loven. Dette er to selvstendige rettssubjekter og dermed kan ikke Kirkemøtet som organ for rettssubjektet Den norske kirke ha myndighet over soknet og dets organer. På denne bakgrunn må rammen for soknets oppgaver og myndighet fastlegges i loven på samme måte som rammen for Kirkemøtets oppgaver og myndighet fastlegges i loven. En slik praksis vil være i samsvar med føringene i grunnlovens § 16. For å synliggjøre og understreke at det er menighetene som er kirken, så må kapittel 3 i den nye loven ivareta følgende punkter: 1. Ordningen med kommunal finansiering av det lokalkirkelige arbeid må videreføres, i hovedsak som i dag, fordi denne ordningen gir et viktig bidrag til å sikre den historiske nærheten mellom kirke og lokalsamfunn. Denne ordningen bidrar til at den lokale kirkeorganisasjon forblir en viktig samfunnsaktør som ivaretar vitale oppgaver i et moderne lokalsamfunn. 2. Etableringen av ordningen med kirkelige fellesråd med tydelig juridisk handleevne, har vært avgjørende for å sikre en profesjonell oppfølging og forvaltning av kirkens personell, økonomiske ressurser og eiendom. Det må derfor gis en tydelig lovhjemmel som sikrer at soknet som rettssubjektet fortsatt har et felles styringsorgan på kommunalt eller interkommunalt nivå. Dette må gjøres på en måte som sikrer at et slikt fellesorgan kan videreføre et helthetlig lokalt virksomhetsansvar på vegne av menighetene i de tilfeller menighetene selv ønsker dette. Dette er avgjørende både mht. forvaltning av et lokalt arbeidsgiveransvar og mht. forvaltningsansvar for kirkebygg og gravplasser. 3. En særlig mangel ved lovforslag og tilhørende høringsnotat, er at de arbeidsrettslige konsekvensene for lokalkirkens 5000 ansatte ikke blir belyst. Disse har fellesrådene som sin arbeidsgiver. Det skaper unødig uro blant lokalkirkens ansatte dersom kirkelige fellesråd sin rettslige status endres uten at det blir pekt på konkrete alternative løsninger. De dokumenterte erfaringene med fellesrådene som arbeidsgiver, tilsier at denne ordningen sikres mulighet for videreføring også av denne grunn. 4. Kapittel 3 må også utformes slik at definisjonen av det offentlige ansvar for å understøtte Den norske kirke i henhold til § 16 i grunnloven, ikke blir vesentlig endret i forhold til å videreføre dagens finansieringsnivå fra det offentlige. Slik forslaget nå et utformet, kan det se ut som intensjonen nettopp er å få til en endring i retning av en klar nedjustering av det offentlige sitt ansvar for å understøtte kirken. En levende lokal folkekirke er langt mer enn gudstjenester og andre kirkelige handlinger. Oppgavene som trosopplæring, diakonalt arbeid og kirkemusikk, er direkte forankret i dagens lov. Dette bør videreføres. Stortinget må inviteres til å vedta en lov som sikrer at denne type oppgaver ligger innenfor rammen av hva den offentlige finansiering skal ivareta. Dette vil igjen være helt vitalt for å sikre en videreføring av det lokalekirkelige arbeid og dermed bidra til at kirken forblir en viktig aktør i det lokalsamfunnet som kirken er og ønsker å være en del av. Lovforslagets § 12 svekker ytterligere grunnlaget for en offentlig finansiering ved å introdusere en ordning med tilskudd og ikke bevilgning etter budsjettforslag fra kirken. Samarbeidet lokalt bør videreføres som i dag på dette området. 5. Høringsnotatet omtaler kirkene både utfra eierskap, forvaltning og økonomi og fastholder at soknet «eier» kirken. Loven må utformes slik at soknet har lokal styring, forvaltning og eierskap av sine kirkebygg/eiendommer. Lovforslaget slik det foreligger, overlater til Kirkemøte å bestemme alle forhold knyttet til forvaltning av kirkebygg. Dette svekker grunnlaget for lokalt eierskap og leder frem til en sentralisert kirkebyggforvaltning som ikke er ønskelig eller tjenlig.