• Sendt inn: 18.12.2017 kl. 09:29
  • Ønsker å ta stilling til høringen: Ja

Avgitte svar

  • Lovens formål og medlemskapsspørsmål

    • 1. Dagens tre lover erstattes av én felles lov om tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 6818 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 2. Lovens formål skal være å understøtte tros- og livssynssamfunnene

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 3. Loven skal definere tros- og livssynssamfunn som "sammenslutninger for felles utøvelse av en religiøs tro eller et sekulært livssyn"

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 4. Den gjeldende lovregulerte ordningen om barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn oppheves

      jf. kap. 18 og §§ 2 og 3 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Registrering og tilskudd

    • 5. Det settes som krav for registrering av tros- og livssynssamfunn at samfunnet må ha mer enn 500 medlemmer som har fylt 15 år

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 6. Lovens antallskrav kan oppfylles ved at likeartede samfunn søker om å bli registrert i fellesskap

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 7. Det gis hjemmel i loven for at antallskravet kan fravikes i helt særlige tilfeller

      jf. kap 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 8. Et samfunn må være registrert for å ha krav på tilskudd og for å kunne tildeles vigselsrett, jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4 og forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd.

      jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4
      forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 9. Staten skal overta kommunenes finansieringsansvar for tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke

      jf. kap. 13 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 10. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal beregnes etter antallet medlemmer i samfunnet over 15 år

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 11. Satsen for tilskudd per medlem i tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal reguleres årlig i samsvar med endringene i statens tilskudd til Den norske kirke

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 12. Tilskudd til investeringer av Den norske kirkes kirkebygg fra før 1900 skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 13. Tilskudd til oppgaver Den norske kirke utfører på vegne av det offentlige skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 14. Tilskudd til utgifter som følger av Den norske kirkes særlige stilling skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 15. Samfunn skal kunne nektes tilskudd dersom de mottar bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet

      jf. kap. 15 og § 6 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 16. Det skal overlates til fylkesmannen å treffe vedtak om registrering og tilskudd etter loven og å føre tilsyn med virksomheten

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 17. Fylkesmannens myndighet etter loven skal kunne ivaretas av ett fylkesmannsembete

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Den norske kirke

    • 18. Særskilte bestemmelser som kun retter seg mot Den norske kirke (kirkelig rammelov) skal gis i et eget kapittel i den nye trossamfunnsloven

      jf. kap. 8 og §§ 8 – 16 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 19. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette nærmere bestemmelser om kirkens organisering, kirkelig inndeling, kirkelige organer og valg til disse

      jf. kap. 8 og §§ 10 og 11 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 20. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om kirkebygg

      jf. kap. 8 og § 13 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 21. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om, og med hvilke unntak og særregler, forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven skal gjelde for kirken

      jf. kap. 8 og § 16 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 22. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette om medlemmer av kirken skal betale medlemskontingent

      jf. kap. 10 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 23. Bestemmelsene om at soknet og Den norske kirke er selvstendige rettssubjekter skal videreføres

      jf. kap. 8 og § 9 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 24. Mener du at Den norske kirke skal finansieres ved at a) Dagens økonomiske oppgavefordeling mellom staten og kommunene føres videre, eller b) Staten skal overta det ansvaret kommunene i dag har for finansiering av den lokale kirke?

      jf. kap. 9 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
        • Nullstill
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Vigselsrett, gravplassdrift og andre spørsmål

    • 25. Vigselsrett for tros- og livssynssamfunn skal videreføres, jf. kap. 19 og forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13.

      jf. kap. 19
      forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 26. Den lokale kirkes ansvar for gravplassdrift og –forvaltning skal videreføres som normalordning, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 27. Fylkesmannen skal etter søknad fra kommunen kunne treffe vedtak om overføring av gravplassansvaret til kommunen, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 28. Det ansvaret bispedømmerådet har etter gjeldende gravferdslov, skal overføres til de enkelte fylkesmenn, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

Kommentarer

Kommunestyret i Kragerø behandlet høringssaken i sitt møte den 14.12.17 Følgende vedtak ble enstemmig vedtatt: 1. Kommunestyret i Kragerø avgir høringsuttalelse i samsvar med rådmannens forslag. 2. Uttalelsen sendes kulturdepartementet som Kragerø kommunes synspunkter i saken. Nedenfor gjengis høringsuttalelsen i sin helhet: Samfunnsmessige endringer, og da i særdeleshet endringene i forholdet mellom staten og den norske kirke, underbygger behovet for et nytt felles lovverk. Kragerø kommune gir følgelig sin tilslutning til forslaget om en felles trossamfunnslov til erstatning for dagens tre lover: kirkeloven, trossamfunnsloven og livssynssamfunnsloven Det er i dag til dels store variasjoner i kommunenes bevilgninger til Den norske kirke, og som en konsekvens av dette forskjeller i bevilgningene til de «øvrige tros- og livssynssamfunnene». Statlig overtakelse av finansieringsansvaret for «øvrige tros- og livssynssamfunn» antas å bidra til at disse kommuneforskjellene utjevnes. Høringsnotatets forutsetning om at en evt. omlegging av finansieringsordningen ikke skal medføre endringer i den økonomiske støtten til tros- og livssynssamfunn antas å bygge på makroberegninger. I kommuner som per dato opererer med lave kommunale bevilgninger vil tros- og livssynssamfunnene ventelig kunne oppleve økte bevilgninger som følge av omleggingen. I kommuner med høye kommunale bevilgninger vil effekten kunne være den motsatte. Kommunenes bevilgningsrolle overfor «øvrige tros- og livssynssamfunn» utøves uten noen form for samhandling med tilskuddsmottakerne. Ordningen kjennetegnes ved at deler at det samlede kommunale tilskuddsbeløpet utbetales til tros- og livssynssamfunn som ikke utøver aktivitet i kommunen. Måten tilskuddene beregnes og utbetales på medfører ingen merverdi, verken for tros- og livssynsamfunnene eller kommunene. Dagens todelte tilskuddsordning, som forvaltes dels av kommunen og dels av staten, oppleves som ressurskrevende og lite formålstjenlig. Forslaget om å «frikoble» tilskuddsordningen til «øvrige tros- og livssynssamfunn fra medlemstallet i Dnk tiltres. En uttrykker videre støtte til ambisjonen om en klargjøring av hvilke kommunale bevilgninger til Dnk som kan/skal holdes utenfor beregningsgrunnlaget til «øvrige tros- og livssynsamfunn» Kragerø kommune støtter forslaget om at tilskuddsordningen til «øvrige tros- og livssynssamfunn» i framtida i sin helhet forvaltes av staten. Den norske kirkes lokale organer, menighetsråd og kirkelig fellesråd har handlefrihet innenfor sine respektive rammer. Kommunenes økonomiske ansvar, for drift og kirkebygg, har medført behov for regelmessig dialog mellom kirkens lokale organer og kommunenes politiske fora. All tilskudds- berettiget aktivitet til Dnk finner sted i kommunen Dialogen mellom kirke og kommune omkring økonomiske og praktiske forhold antas ha bidratt til å etablere og opprettholde sterke bånd mellom kirken og lokalsamfunnet. En er bekymret for at evt. bortfall av kommunal medfinansiering kan svekke noe av grunnlaget for dette samarbeidet. Kragerø kommune understreker at evt. helhet statlig ansvar for finansieringsordningene til både Dnk og til «øvrige tros- og livssynsamfunn» ikke er til hinder for at kommunene kan velge å yte økonomisk støtte til tiltak i regi av tros- og livssynsamfunnene. Ser en bort fra mulige negative konsensene for båndene mellom kirken og lokalbefolkningen ser en åpenbare fordeler, både driftsmessig og økonomisk, ved å overlate det samlede finansieringsansvaret også for Dnk til staten. Høringsnotatets beskriver soknet som den grunnleggende enheten i Den norske kirke. I den nye loven foreslås det at Kirkemøtet skal opptre på vegne av rettssubjektet Den norske kirke, og at menighetsrådet opptrer på vegne av rettssubjektet soknet. Lovforslaget overlater til Kirkemøtet å fastsette hvilke organer Den norske kirke og soknet skal ha, både lokalt, regionalt og sentralt. Lovforslaget synes ikke å legge bindende føringer for en videreføring av ordningen med kirkelige fellesråd. Dette beklager Kragerø kommune. Dersom ordningen med kommunal medfinansiering av Den norske kirke opprettholdes, betinger dette etter vår mening et koordinerende kirkelig organ i kommuner med flere sokn. Fellesrådet anses å ha en viktig koordinerings- og prioriteringsrolle når det gjelder de økonomiske midler kommunestyret stiller til rådighet. For kommunene vil det være tungvint og uhensiktsmessig om en i framtida må forholde seg flere kirkelige aktører. Kulturdepartementet gir uttrykk for at forvaltningen av kirkebyggene, også de kulturhistorisk viktige byggene, fortsatt bør tilligge Den Norske kirke. Etter departementets syn bør det det imidlertid vurderes en forvaltningsordning innenfor et større forvaltningsområde enn det kommunene utgjør. Dette for å styrke mulighetene for oppbygging av større faglig og spesialisert kompetanse knyttet til kirkebyggenes forvaltning. Sterke bånd mellom befolkningen og Dnk er begrunnet i flere forhold. Mange har et nært og kjært forhold til «sitt» kirkebygg. Båndene kommer blant annet til utrykk i form av lokal vilje til bidra, med gaver og dugnad, til å ivareta kirkebyggene med tilhørende inventar. Opprettholdes ordningen med kommunalt økonomisk ansvar for kirkebyggene bør også forvaltningen av byggene fortsatt finne sted lokalt. Dette for å hindre en svekking av det lokale engasjementet og ansvarsfølelsen. Behovet for økt kirkefaglig kompetanse bør alternativt kunne ivaretas gjennom bruk av felles rådgivende organ etablert og driftet av Kirkemøtet. Kragerø kommune ser ikke noe behov for å gjøre endringer i dagens lovverk og praksis knyttet til gravplassforvaltningen.