• Sendt inn: 11.12.2017 kl. 10:32
  • Ønsker å ta stilling til høringen: Ja

Avgitte svar

  • Lovens formål og medlemskapsspørsmål

    • 1. Dagens tre lover erstattes av én felles lov om tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 6818 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 2. Lovens formål skal være å understøtte tros- og livssynssamfunnene

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 3. Loven skal definere tros- og livssynssamfunn som "sammenslutninger for felles utøvelse av en religiøs tro eller et sekulært livssyn"

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 4. Den gjeldende lovregulerte ordningen om barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn oppheves

      jf. kap. 18 og §§ 2 og 3 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Registrering og tilskudd

    • 5. Det settes som krav for registrering av tros- og livssynssamfunn at samfunnet må ha mer enn 500 medlemmer som har fylt 15 år

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 6. Lovens antallskrav kan oppfylles ved at likeartede samfunn søker om å bli registrert i fellesskap

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 7. Det gis hjemmel i loven for at antallskravet kan fravikes i helt særlige tilfeller

      jf. kap 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 8. Et samfunn må være registrert for å ha krav på tilskudd og for å kunne tildeles vigselsrett, jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4 og forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd.

      jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4
      forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 9. Staten skal overta kommunenes finansieringsansvar for tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke

      jf. kap. 13 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 10. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal beregnes etter antallet medlemmer i samfunnet over 15 år

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 11. Satsen for tilskudd per medlem i tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal reguleres årlig i samsvar med endringene i statens tilskudd til Den norske kirke

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 12. Tilskudd til investeringer av Den norske kirkes kirkebygg fra før 1900 skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 13. Tilskudd til oppgaver Den norske kirke utfører på vegne av det offentlige skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 14. Tilskudd til utgifter som følger av Den norske kirkes særlige stilling skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 15. Samfunn skal kunne nektes tilskudd dersom de mottar bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet

      jf. kap. 15 og § 6 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 16. Det skal overlates til fylkesmannen å treffe vedtak om registrering og tilskudd etter loven og å føre tilsyn med virksomheten

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 17. Fylkesmannens myndighet etter loven skal kunne ivaretas av ett fylkesmannsembete

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Den norske kirke

    • 18. Særskilte bestemmelser som kun retter seg mot Den norske kirke (kirkelig rammelov) skal gis i et eget kapittel i den nye trossamfunnsloven

      jf. kap. 8 og §§ 8 – 16 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 19. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette nærmere bestemmelser om kirkens organisering, kirkelig inndeling, kirkelige organer og valg til disse

      jf. kap. 8 og §§ 10 og 11 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 20. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om kirkebygg

      jf. kap. 8 og § 13 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 21. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om, og med hvilke unntak og særregler, forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven skal gjelde for kirken

      jf. kap. 8 og § 16 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 22. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette om medlemmer av kirken skal betale medlemskontingent

      jf. kap. 10 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 23. Bestemmelsene om at soknet og Den norske kirke er selvstendige rettssubjekter skal videreføres

      jf. kap. 8 og § 9 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 24. Mener du at Den norske kirke skal finansieres ved at a) Dagens økonomiske oppgavefordeling mellom staten og kommunene føres videre, eller b) Staten skal overta det ansvaret kommunene i dag har for finansiering av den lokale kirke?

      jf. kap. 9 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
        • Nullstill
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Vigselsrett, gravplassdrift og andre spørsmål

    • 25. Vigselsrett for tros- og livssynssamfunn skal videreføres, jf. kap. 19 og forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13.

      jf. kap. 19
      forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 26. Den lokale kirkes ansvar for gravplassdrift og –forvaltning skal videreføres som normalordning, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 27. Fylkesmannen skal etter søknad fra kommunen kunne treffe vedtak om overføring av gravplassansvaret til kommunen, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 28. Det ansvaret bispedømmerådet har etter gjeldende gravferdslov, skal overføres til de enkelte fylkesmenn, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

Kommentarer

Høringssvar om ny lov for tros og livssyns-samfunn. Kolbotn menighetsråd Vedtatt i møte 29. november 2017. Kolbotn menighetsråd er glad for at lovforslaget tilsier et fortsatt offentlig ansvar for tros- og livssynspolitikk inkludert et ansvar for Den norske kirke som en landsdekkende folkekirke. Grunnlovens paragraf 16 understreker dette ansvaret. Vi forutsetter at Kirkemøtet i fremtiden vil være den overordnede myndighet med et generelt beslutningsansvar for hele kirken. Dette bør først og fremst gjelde spørsmål knyttet til teologien i DNK. Kirkemøtet vil utgjøre et anerkjent ledelsesnivå men bør ikke ha endelig beslutningsmyndighet over soknene. Vi er bekymret for at lovforslaget svekker myndighetenes (stat og kommunes) lovpålagte finansieringsgrunnlag for Den norske kirke. Dette kan bety en svekkelse av alle trossamfunns finansiering fordi DNK er normen (normtallet) for dette. På sikt vil det kunne svekke en aktiv og levende folkekirke. Vi er også uenig i det lovforslaget sier om at barns tilhørighet til tros og livssynssamfunn skal opphøre. Tilhørighet bør videreføres. a) Lovforslaget kan synes å peke i retning av at Den norske kirkes finansiering i større grad skal likebehandles med andre tros- og livssyns-samfunn og derfor finansieres som en ramme over statsbudsjettet. I den forbindelse bør det påpekes st DNK er annerledes enn de andre trossamfunnene både legalt og nedfelt i Grunnloven og i form av den lovpålagte bestemmelse om en landsdekkende kirke. Den er også annerledes i form av størrelse. b) Vi vil understreke at det er den lokale menighet og det lokale fellesråd som «eier» kirken, og det er viktig å videreføre kirkens lokale tilhørighet og tilknytningen til det lokale samfunnet som kirken er en del av. Som en konsekvens av dette, må også en framtidig kirkeordning ha soknets selvstendighet og myndighet som basis c) Dagens lovpålagte bestemmelse av Menighetsrådets ansvar med lovpålagte oppgaver er utelatt i lovforslaget, bla. ansvaret for diakoni, trosopplæring, kirkemusikk, eller i mer allmenne begreper: omsorg, utdanning og kulturformidling. Det er viktig at dette fortsatt blir lovfestet bla. fordi dette også er av betydning for et levende lokalsamfunn. Lovforslaget konkretiserer stort sett bare kirkelige handlinger. Dette bryter med intensjonen om at det er menighetene og soknene som «eier» kirken, og det kan svekke menighetenes plass i lokalsamfunnet. d) Dagens todelte finansiering av kirken (stat- kommune) bør videreføres fordi: • Dnk er utpreget demokratisk i og med at mange valgte og frivillige aktører lokalt, på bispedømmeplan og sentralt deltar og aktivt påvirker virksomheten sammen med ansatte. Den har et sterkt og et særlig ansvar som evangelisk, luthersk kirke for å formidle vårt kulturgrunnlag og vår kristne og humanistiske arv. (nedfelt i Grunnloven) Den norske kirke skiller seg fra de andre tros- og livssynssamfunn legalt i og med klare bestemmelser i Grunnloven og den lovpålagte bestemmelsen om at den skal være landsdekkende. Den skiller seg også markant ut i form av størrelse. • Det er fortsatt behov for et kirkelig organ som har myndighet og juridisk handlingsevne, som er i kontinuerlig kontakt med kommunale myndigheter, som har arbeidsgiveransvar og som også er demokratisk forankret i valgte organer • Nærhetsprinsippet- den aktør som er nærmest der virksomheten foregår, må ha beslutningsmyndighet og økonomisk handlingsrom. • Kontakten mellom Menighetsråd og Fellesråd utvikles også stadig. Oppgaver og rolleavklaringer gjør den daglige drift av menighetene lettere. Ordningen med to organer lokalt har støtte både i menighetsråd og i Kirkemøtet. • Prosjekter: Det lokale menighetsråd har ansvaret for livet i og utvikling av menigheten og er i hyppig kontakt og i samarbeid med det øvrige lokalsamfunnet. (Som eksempel på div. prosjekter kan nevnes integrering av flyktninger og stimulering til kontakt med innbyggere i kommunen på en god måte). Det må være samhandling og økonomisk handlingsrom også for prosjekter en er enig om lokalt. • Staten må fortsatt ha ansvar for sikring av kirkebygg som kulturminner mens tilskudd til og forvaltning av midler til kirkebygg fortsatt bør være kommunens ansvar. • Gravferdsforvaltningen bør beholdes kirkelig og lokalt, noe som også lovforslaget legger opp til e) Det er ingen konkrete formuleringer i lovforslaget om samhandling mellom de demokratisk valgte organer på ulike nivå som skal representere det allmenne prestedømme. Dette kan føre til uklare samhandlingslinjer samt uklar ansvarsdeling mellom nivåene, (lokalt nivå, prostinivå og bispedømmenivå) f) I dag er flere tusen personer på landsbasis ansatt av Fellesrådene. Fellesrådene er ikke nevnt i lovforslaget, men flere tusen har FR som arbeidsgiver (de fleste ansatte utenom prester og proster). Dette er ikke omtalt i lovforslaget, og FR kan miste sin legale forankring som arbeidsgiver. At kirken innen 2019 skal ha på plass en annen struktur som skal håndtere en annen intern organisering og en annen ordning for arbeidsgiveransvar etc. ansees av Menighetsrådet som urealistisk. bestemmer Sluttkommentar: Lovforslaget endrer, etter vår mening, vesentlige trekk ved kirken som vil svekke soknet som en grunnleggende enhet og også den myndighetsutøvelse som feks fellesrådene forvalter. Vi er klar over intensjonen i lovforslaget om at kirken bør bestemme over egen organisering, men såpass store endringer bør ikke vedtas uten bedre konsekvensutredninger som angår alle sider ved den kirkelige organisering og de konsekvenser dette kan få for virksomheten i de ulike kirkelige organer på alle nivåer.