• Ønsker å ta stilling til høringen: Ja

Avgitte svar

  • Lovens formål og medlemskapsspørsmål

    • 1. Dagens tre lover erstattes av én felles lov om tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 6818 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 2. Lovens formål skal være å understøtte tros- og livssynssamfunnene

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 3. Loven skal definere tros- og livssynssamfunn som "sammenslutninger for felles utøvelse av en religiøs tro eller et sekulært livssyn"

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Formuleringen definerer ikke godt nok, og kan skape uheldige begrensninger i forhold til ytringer av diakonal og kulturell art for enkelte tros og livssynssamfunn.

    • 4. Den gjeldende lovregulerte ordningen om barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn oppheves

      jf. kap. 18 og §§ 2 og 3 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Arbeid med barn og unge er noe av livsnerven i mange tros- og livssynssamfunn. KIN støtter at forrangsbestemmelsen mht. tilhørighet for Den norske kirke kan oppheves, men det gir feil signaler om barn ikke skal være tellende medlemmer. Vi støtter forslaget om skriftlig samtykke om ut/innmelding for barn fra 12 år.

  • Registrering og tilskudd

    • 5. Det settes som krav for registrering av tros- og livssynssamfunn at samfunnet må ha mer enn 500 medlemmer som har fylt 15 år

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Antallskravet på 500 medlemmer er for høyt.

    • 6. Lovens antallskrav kan oppfylles ved at likeartede samfunn søker om å bli registrert i fellesskap

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 7. Det gis hjemmel i loven for at antallskravet kan fravikes i helt særlige tilfeller

      jf. kap 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 8. Et samfunn må være registrert for å ha krav på tilskudd og for å kunne tildeles vigselsrett, jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4 og forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd.

      jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4
      forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 9. Staten skal overta kommunenes finansieringsansvar for tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke

      jf. kap. 13 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 10. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal beregnes etter antallet medlemmer i samfunnet over 15 år

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det gir helt gale signaler i forhold til barns rettigheter hvis de ikke skal være tellende medlemmer.

    • 11. Satsen for tilskudd per medlem i tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal reguleres årlig i samsvar med endringene i statens tilskudd til Den norske kirke

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 12. Tilskudd til investeringer av Den norske kirkes kirkebygg fra før 1900 skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Et fredet eller verneverdig bygg kan ikke tidfestes på denne måten. Det er ikke bare Den norske kirke som eier bygninger som er underlagt vernebestemmelser.

    • 13. Tilskudd til oppgaver Den norske kirke utfører på vegne av det offentlige skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 14. Tilskudd til utgifter som følger av Den norske kirkes særlige stilling skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 15. Samfunn skal kunne nektes tilskudd dersom de mottar bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet

      jf. kap. 15 og § 6 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 16. Det skal overlates til fylkesmannen å treffe vedtak om registrering og tilskudd etter loven og å føre tilsyn med virksomheten

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 17. Fylkesmannens myndighet etter loven skal kunne ivaretas av ett fylkesmannsembete

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Den norske kirke

    • 18. Særskilte bestemmelser som kun retter seg mot Den norske kirke (kirkelig rammelov) skal gis i et eget kapittel i den nye trossamfunnsloven

      jf. kap. 8 og §§ 8 – 16 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 19. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette nærmere bestemmelser om kirkens organisering, kirkelig inndeling, kirkelige organer og valg til disse

      jf. kap. 8 og §§ 10 og 11 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Kirkemusikksenter Nord ser at det det noe korrekt ved en slik utvikling. Likevel vi fraråde at all makt samles hos ett organ. Organisttjenesten er norges best desentraliserte profesjonelle musikertjeneste. På små steder kan kirkens organist være den eneste profesjonelle musikeren i lokalsamfunnet. Historisk har kirkemusikeren vært med på forme det kulturlivet vi i dag nyter godt av i Norge. Mange av forrige århundres organister står på byste rundt om i norske byparker. Derfor blir det for snevert å bare se kirkemusikken som en representant for et trossamfunn.

    • 20. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om kirkebygg

      jf. kap. 8 og § 13 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Lokal medbestemmelse er viktig og lovverkert bør sikre at kirkene kan brukes til Kirkemusikk. Kirkene er lokale kulturbygg (bygdas stolthet). Signalbyggene engasjerer og er noe lokalsamfunnene hegner om. Fjerner man det lokale eierskapet faller motivasjon for lokal frivillig innsats.

    • 21. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om, og med hvilke unntak og særregler, forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven skal gjelde for kirken

      jf. kap. 8 og § 16 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        KIN er opptatt av at kirken skal legge til rette for alle, uavhengig av språk og funksjonsevne.

    • 22. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette om medlemmer av kirken skal betale medlemskontingent

      jf. kap. 10 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 23. Bestemmelsene om at soknet og Den norske kirke er selvstendige rettssubjekter skal videreføres

      jf. kap. 8 og § 9 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Soknet og menigheten er selve grunnfjellet i kirken. Det er en grov ubalanse i lovforslaget mellom den myndighet og fordeling av ansvar som foreslås lagt til disse to rettsubjektene. Flere av nåværende kirkelovs bestemmelser om soknenes ansvar og organisering bør tas inn den nye lovteksten.

    • 24. Mener du at Den norske kirke skal finansieres ved at a) Dagens økonomiske oppgavefordeling mellom staten og kommunene føres videre, eller b) Staten skal overta det ansvaret kommunene i dag har for finansiering av den lokale kirke?

      jf. kap. 9 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
        • Nullstill
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Vigselsrett, gravplassdrift og andre spørsmål

    • 25. Vigselsrett for tros- og livssynssamfunn skal videreføres, jf. kap. 19 og forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13.

      jf. kap. 19
      forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 26. Den lokale kirkes ansvar for gravplassdrift og –forvaltning skal videreføres som normalordning, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 27. Fylkesmannen skal etter søknad fra kommunen kunne treffe vedtak om overføring av gravplassansvaret til kommunen, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Ordningen med kirken som gravplassmyndighet har fungert i århundrer og KIN har ikke noe ønske om å endre dette.

    • 28. Det ansvaret bispedømmerådet har etter gjeldende gravferdslov, skal overføres til de enkelte fylkesmenn, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

Kommentarer

Kirkemusikksenter Nord er bekymret for kirkemusikkens fremtid i Norge hvis dette lovforslaget blir vedtatt slik det nå foreligger. Høringen omtaler i svært beskjedne ordelag kirkemusikerne og de lokaltilsattes arbeid. KIN mener det er en svakhet med høringen. Særlig med tanke på omfanget og antall ansatte denne omorganiseringen rammer. KIN synes det er trist at lovforslaget til ny tros- og livssynslov skaper usikkerhet rundt tilsettingsforhold for lokalt kirkelige tilsatte. Vi vil anbefale at flere av kirkelovens(1996) bestemmelser tas inn i den nye rammeloven under kapittelet for Den norske kirke. Den nye loven bør ha bedre samsvar mellom soknenes oppgaver/organisering balansert mot kirkemøtets myndighetsutøvelse. Det må sikres finansiering og rammer også rundt diakoni, undervisning og kirkemusikk. Høringen tegner et urettmessig dystert bilde av fellesrådene og foreslår nedleggelse. KIN er enig i at det er mange utfordringer med denne måten å organisere det lokale kirkelige arbeidet på. Vi har selv erfart at kommunikasjon med fellesrådene i vår landsdel er både vanskelig og tidkrevende. Vi mener derimot at avvikling ikke er veien å gå. Det vil gi en ennå mer kaotisk situasjon. I tillegg vil Kirken kunne miste verdifull arbeidskraft og frivillighetsfeltet og kirkens kulturarbeid vil rammes hardt. Fellesrådsmodellen har en viktig link inn til kommunene og soknene som må videreføres. Det er nødvendig for å bygge lokal tilhørighet til sin kirke. KIN mener det med relativt enkle grep kan gjøres forbedringer; Som for eksempel å lage regionale paraplyorganisasjoner med myndighet delegert fra soknene og kommunene. KIN mener det er viktig å få til en felles arbeidsgiverlinje for Kirken. Teknisk sett burde høringen hatt flere svaralternativer på de viktige hovedspørsmålene. Slik svarene nå er stilt, vil ikke avkrysningene nødvendigvis gi et riktig bilde hva innsender egentlig mener. Vi anbefaler derfor departementet å legge mer vekt på kommentarfeltene. KIN etterlyser en konsekvensutredning av det foreliggende lovforslaget. Kirkemusikken har de siste tiårene hatt en lei tendens til å havne mellom alle stoler når det snakkes om kultur, trosopplæring og kirkeordning. Derfor tar vi oss den frihet å nevne følgende: Kirkemusikerne har vært en viktig bidragsyter til å bygge kulturnasjonen Norge. Dette er behørig omtalt i en rekke statlige kulturutredninger, og i kirkens egen kulturmelding fra 2004. Vil vi hevde at kirkemusikerne er med på å bevare og fornye bruken av vårt lands viktigste kulturbygg - Kirkene. De er ettertraktede konsertlokaler og samler minst like mange, om ikke flere tilhørere enn landets kulturhus. Byggene har verdifulle instrumenter og en musikktradisjon som viktig å bevare. Kirkemusikerne er brobyggere mellom amatørkulturen, de profesjonelle og kirka. De utfører et viktig samfunnsoppdrag på lik linje med kulturskolene og andre kulturinstitusjoner. Kirken sysselsetter flere musikere enn hva landets symfoniorkestre gjør til sammen. Organistutdanningen var landets første høyere musikkutdanning(Lindemans orgelskole 1883, forløperen til Norges musikkhøgskole). Organisttjenesten har hatt offentlig finansiering siden 1800-tallet og er landets mest desentraliserte profesjonelle musikertjeneste. Organistene er tilstede overalt hvor det finnes en kirke og bidrar til å utøve musikk av høy kvalitet til høytid så vel som til fritid. De skaffer finansiering, arrangerer konserter og arbeider med barn og unge i tillegg til å spille ved gudstjenester og kirkelige handlinger. Kirkeloven anno 1996 fjernet domkantorenes tilsynsansvar overfor faggruppen, samtidig som den plasserte ansvaret for faglige oppdatering og utvikling til den nye arbeidsgiveren; Kirkelig fellesråd. Dessverre har bare et fåtall av fellesrådene hatt mulighet for å ivareta dette ansvaret av økonomiske og kompetansemessige årsaker. Verken kirkerådet eller bispedømmene har fullt ut erstattet denne funksjonen. Kirken har hatt gode muligheter for å rette opp denne skjevheten, men har ikke gjort det. Kirkemusikksenter Nord er et ressurs og kompetansesenter for kirkemusikken i Nord-Norge. Vi er organisert med eget styre og representantskap med representanter fra begge arbeidsgiverlinjene i Den norske kirke. Senteret er lokalisert til Bodø, men daglig leder i full stilling. Senteret har selvstendig økonomi som føres som eget ansvar under Bodø kirkelige fellesråd. Kontoret er samlokalisert med Bodø domkirkes musikkråd.