• Ønsker å ta stilling til høringen: Ja

Avgitte svar

  • Lovens formål og medlemskapsspørsmål

    • 1. Dagens tre lover erstattes av én felles lov om tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 6818 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det er viktig at alle trossamfunn kommer inn under samme lov.

    • 2. Lovens formål skal være å understøtte tros- og livssynssamfunnene

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det er viktig å legge vekt på ordet understøtte, og våge seg til å understøtte et trossamfunn sin egenart i stedet for å tvinge alle inn i den samme politisk uttenkte form.

    • 3. Loven skal definere tros- og livssynssamfunn som "sammenslutninger for felles utøvelse av en religiøs tro eller et sekulært livssyn"

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 4. Den gjeldende lovregulerte ordningen om barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn oppheves

      jf. kap. 18 og §§ 2 og 3 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Alle aldre, både barn, voksne og eldre, hører naturlig hjemme i et trossamfunn. Et trossamfunn er ikke en voksenklubb.

  • Registrering og tilskudd

    • 5. Det settes som krav for registrering av tros- og livssynssamfunn at samfunnet må ha mer enn 500 medlemmer som har fylt 15 år

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        En slik grense vil diskriminere mange små pinsemenigheter som har eksistert rundt i landet i mange år.

    • 6. Lovens antallskrav kan oppfylles ved at likeartede samfunn søker om å bli registrert i fellesskap

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Loven bør ikke overstyre etablerte menigheter/trossamfunn sin egenart.

    • 7. Det gis hjemmel i loven for at antallskravet kan fravikes i helt særlige tilfeller

      jf. kap 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Skal de mange små pinsemenighetene defineres som så sære at de må komme inn under en unntaksregel?

    • 8. Et samfunn må være registrert for å ha krav på tilskudd og for å kunne tildeles vigselsrett, jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4 og forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd.

      jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4
      forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det kommer helt an på registreringskravene.

    • 9. Staten skal overta kommunenes finansieringsansvar for tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke

      jf. kap. 13 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Viktig at kommunen som lokal myndighet har kontakt med den religiøse virksomhet i sin kommune.

    • 10. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal beregnes etter antallet medlemmer i samfunnet over 15 år

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Hvorfor ikke ha det som nå der både barn og voksne verdsettes likt i et slikt spørsmål?

    • 11. Satsen for tilskudd per medlem i tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal reguleres årlig i samsvar med endringene i statens tilskudd til Den norske kirke

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det er kanskje vanskelig å finne noen bedre beregningsmåter?

    • 12. Tilskudd til investeringer av Den norske kirkes kirkebygg fra før 1900 skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Denne potten bør holdes utenom det ordinære tilskuddet til trossamfunn og komme som egen post på kulturbudsjettet.

    • 13. Tilskudd til oppgaver Den norske kirke utfører på vegne av det offentlige skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 14. Tilskudd til utgifter som følger av Den norske kirkes særlige stilling skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 15. Samfunn skal kunne nektes tilskudd dersom de mottar bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet

      jf. kap. 15 og § 6 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 16. Det skal overlates til fylkesmannen å treffe vedtak om registrering og tilskudd etter loven og å føre tilsyn med virksomheten

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 17. Fylkesmannens myndighet etter loven skal kunne ivaretas av ett fylkesmannsembete

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Den norske kirke

    • 18. Særskilte bestemmelser som kun retter seg mot Den norske kirke (kirkelig rammelov) skal gis i et eget kapittel i den nye trossamfunnsloven

      jf. kap. 8 og §§ 8 – 16 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 19. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette nærmere bestemmelser om kirkens organisering, kirkelig inndeling, kirkelige organer og valg til disse

      jf. kap. 8 og §§ 10 og 11 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 20. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om kirkebygg

      jf. kap. 8 og § 13 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 21. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om, og med hvilke unntak og særregler, forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven skal gjelde for kirken

      jf. kap. 8 og § 16 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 22. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette om medlemmer av kirken skal betale medlemskontingent

      jf. kap. 10 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 23. Bestemmelsene om at soknet og Den norske kirke er selvstendige rettssubjekter skal videreføres

      jf. kap. 8 og § 9 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 24. Mener du at Den norske kirke skal finansieres ved at a) Dagens økonomiske oppgavefordeling mellom staten og kommunene føres videre, eller b) Staten skal overta det ansvaret kommunene i dag har for finansiering av den lokale kirke?

      jf. kap. 9 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
        • Nullstill
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Vigselsrett, gravplassdrift og andre spørsmål

    • 25. Vigselsrett for tros- og livssynssamfunn skal videreføres, jf. kap. 19 og forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13.

      jf. kap. 19
      forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 26. Den lokale kirkes ansvar for gravplassdrift og –forvaltning skal videreføres som normalordning, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 27. Fylkesmannen skal etter søknad fra kommunen kunne treffe vedtak om overføring av gravplassansvaret til kommunen, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 28. Det ansvaret bispedømmerådet har etter gjeldende gravferdslov, skal overføres til de enkelte fylkesmenn, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

Kommentarer

Høringssvaret i pdf-format finner du her: Karl Andreas Moen 1  Karl Andreas Moen 2 Hele teksten er gjengitt her: Høringssvar – kort - til Utkast til lov om tros- og livssynssamfunn. Innspill angående grensen på 500 medlemmer for å få tilskudd: I Norge finansierer flertallet av befolkningen sitt trossamfunn, Den norske kirke, over skatteseddelen. Det kan ikke være rett at et mindretall, det vil si medlemmer i noen små trossamfunn, skal fratas den samme muligheten overfor sitt trossamfunn. Det vil i så fall bli å «ta fra de små og gi til de store» siden alle betaler sin del av «kirkeskatten» uavhengig av trostilhørighet. Høringssvar til Utkast til lov om tros- og livssynssamfunn. I det følgende vil jeg bruke min egen menighet som eksempel for å konkretisere de punktene jeg vil kommentere. Pinsemenigheten Sion, 4460 Moi, ligger i Lund kommune i Rogaland. Menigheten ble dannet som en dissentermenighet i 1942. Da Lov om trudomssamfunn og ymist anna kom i 1969 ble menigheten registrert som eget trossamfunn etter denne loven. Menigheten har nå litt over 300 medlemmer. Dersom utkastets § 3 og § 4 skulle bli vedtatt, vil Pinsemenigheten Sion, med antallskravet som settes der, falle utenfor registreringskriteriene og dermed også utenfor mulighet for tilskudd og miste vigselsretten. De enkelte pinsemenighetene i Norge er registrert som separate trossamfunn med full lokal styring. Da Lov om trudomssamfunn og ymist anna kom i 1969, ble det vurdert om en skulle danne en sentral overbygning som for eksempel skulle administrere tilskuddsordningen. Dette ble avvist av landets pinsemenigheter, og hver menighet kunne bli registrert som eget trossamfunn. Jeg mener det er uheldig at staten nå skal gå inn og ødelegge den menighetsstrukturen, uten felles sentral administrasjon, som pinsemenighetene i Norge har utviklet og funnet tjenlig i de siste 100 år. Er det ikke en berikelse at vi har flere modeller for oppbyggingen av menighetsstruktur i Norge? I høringsdokumentet vektlegges ønsket om forenkling av det offentliges administrasjon av tilskuddsordningen ved å redusere antall trossamfunn. Samtidig foreslås det at likeartede samfunn kan danne en felles overbygning for å bli store nok til å bli registrert. Men det vil eventuelt bare flytte denne administrasjonsbiten over til en ny administrativ enhet som trossamfunnene selv må bygge opp. Er en slik offentlig tvang til organisasjonsform så viktig at de små trossamfunnene som fortsatt ønsker å motta sin rettmessige del av medlemmenes «kirkeskatt», må oppgi noe av sin egenart? Angående medlemstallet på 500, vil jeg også se det fra en annen vinkel. Vår menighet på litt over 300 medlemmer arbeider i Lund kommune som har ca. 3200 innbyggere. Det er omtrent 10 % av bygdas befolkning. Det vil ikke være rett å sette nye kriterier som utelukker vår menighet med vår egenart fra å være med blant registrerte trossamfunn i bygda. En viktig grunn til å fortsatt kunne være et registrert trossamfunn er selvfølgelig retten til å kreve tilskudd. Selv om tilskuddet bare er omtrent 12 - 15 % av menighetens budsjett, er det likevel en vesentlig inntektspost. Men jeg vil sette dette stats- og kommunetilskuddet inn i et historisk perspektiv. Før Lov om trudomssamfunn og ymist anna kom, var der allerede under dissenterloven etablert et system der medlemmer i andre menigheter ikke skulle betale skatt som gikk til Den norske kirke som de ikke var medlem av. Den menigheten de tilhørte kunne levere navneliste til ligningskontoret og få overført disse medlemmenes «kirkeskatt» til sin menighet. Så kom den nye loven i 1969. Da ble de forskjellige trossamfunn formelt økonomisk likestilt i og med at medlemmenes «kirkeskatt» kunne betales til trossamfunnet som stats- og kommunetilskudd. Men i praksis ble dette tilskuddet bare en liten del av det som trengtes for å drive en liten menighet. Nå er altså en ny lov på trappene. Skal da reglene formuleres slik at de små trossamfunnene igjen mister denne formen for likestilling? Der er i dag kanskje liten forståelse for at tilskuddet som utbetales til trossamfunnene egentlig er medlemmenes «kirkeskatt» som på denne måten går til det trossamfunnet de tilhører. Ja vi ser faktisk gjentatte eksempler på at enkelte politikere går ut i media og har en enkel løsning når de ser noe i et trossamfunn som de ikke liker: «Ta fra dem tilskuddet». Jeg har opplevd å være en dissenter fordi min menighet hadde en lære som avvek fra den offisielle «statsreligion» i Norge. Så kom den nye loven, og jeg var medlem i en menighet som var et offentlig godkjent trossamfunn. Dersom den nye lovens krav til medlemstall blir vedtatt, blir jeg igjen en «dissenter» som ikke passer inn i det offisielle kirkelandskapet. Hva er egentlig hensikten med den nye loven?  Er det å la det religiøse mangfold vi har i Norge få gode arbeidsvilkår innenfor den nye lovens rammer?  Eller er det ønsket om en sterkere og enklere kontroll fra myndighetenes side, slik det nevnes i høringen, som er så viktig at mange små trossamfunn som fungerer i dag settes utenfor eller eventuelt tvinges inn i nye organisasjonsformer?  Og når det gjelder den økonomiske siden av dette: Ikke glem hva det egentlig dreier seg om. Tilskuddet er ikke en gave fra staten, men en kanalisering av medlemmenes «kirkeskatt» over skatteseddelen til den menighet eller det trossamfunn de tilhører.  Blir prinsippene om likebehandling og det å unngå diskriminering tilstrekkelig ivaretatt i lovens foreslåtte krav om medlemstall? Tilleggsmerknad: Aldersgrensen på 15 år for tellende medlemskap virker unaturlig. I min menighet hører alle aldersklasser naturlig med fra fødsel til død. Moi, oktober 2017. Karl Andreas Moen