• Ønsker å ta stilling til høringen: Ja

Avgitte svar

  • Lovens formål og medlemskapsspørsmål

    • 1. Dagens tre lover erstattes av én felles lov om tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 6818 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 2. Lovens formål skal være å understøtte tros- og livssynssamfunnene

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 3. Loven skal definere tros- og livssynssamfunn som "sammenslutninger for felles utøvelse av en religiøs tro eller et sekulært livssyn"

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 4. Den gjeldende lovregulerte ordningen om barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn oppheves

      jf. kap. 18 og §§ 2 og 3 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Kvart einskild trussamfunn bør kunna fastlegga dette sjølve.

  • Registrering og tilskudd

    • 5. Det settes som krav for registrering av tros- og livssynssamfunn at samfunnet må ha mer enn 500 medlemmer som har fylt 15 år

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 6. Lovens antallskrav kan oppfylles ved at likeartede samfunn søker om å bli registrert i fellesskap

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 7. Det gis hjemmel i loven for at antallskravet kan fravikes i helt særlige tilfeller

      jf. kap 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 8. Et samfunn må være registrert for å ha krav på tilskudd og for å kunne tildeles vigselsrett, jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4 og forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd.

      jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4
      forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 9. Staten skal overta kommunenes finansieringsansvar for tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke

      jf. kap. 13 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 10. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal beregnes etter antallet medlemmer i samfunnet over 15 år

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det er unaturleg å stilla eit slikt krav.

    • 11. Satsen for tilskudd per medlem i tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal reguleres årlig i samsvar med endringene i statens tilskudd til Den norske kirke

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        DNK har i mange tilfelle eit samfunnsansvar utover medlemsmassen.

    • 12. Tilskudd til investeringer av Den norske kirkes kirkebygg fra før 1900 skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 13. Tilskudd til oppgaver Den norske kirke utfører på vegne av det offentlige skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 14. Tilskudd til utgifter som følger av Den norske kirkes særlige stilling skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 15. Samfunn skal kunne nektes tilskudd dersom de mottar bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet

      jf. kap. 15 og § 6 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 16. Det skal overlates til fylkesmannen å treffe vedtak om registrering og tilskudd etter loven og å føre tilsyn med virksomheten

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 17. Fylkesmannens myndighet etter loven skal kunne ivaretas av ett fylkesmannsembete

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Den norske kirke

    • 18. Særskilte bestemmelser som kun retter seg mot Den norske kirke (kirkelig rammelov) skal gis i et eget kapittel i den nye trossamfunnsloven

      jf. kap. 8 og §§ 8 – 16 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 19. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette nærmere bestemmelser om kirkens organisering, kirkelig inndeling, kirkelige organer og valg til disse

      jf. kap. 8 og §§ 10 og 11 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det må fasleggjast i lova kva for oppgåver soknet skal ha, samt at ordninga med fellesråd framleis har heimel i lova.

    • 20. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om kirkebygg

      jf. kap. 8 og § 13 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Soknet sine organ må vera forvaltarar av eigne bygg.

    • 21. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om, og med hvilke unntak og særregler, forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven skal gjelde for kirken

      jf. kap. 8 og § 16 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 22. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette om medlemmer av kirken skal betale medlemskontingent

      jf. kap. 10 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det skulle ikkje vera nødvendig å lovfesta dette. Kyrkjemøtet må sjølv ha kompetanse til å kunna avgjera dette.

    • 23. Bestemmelsene om at soknet og Den norske kirke er selvstendige rettssubjekter skal videreføres

      jf. kap. 8 og § 9 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Soknet sine oppgåver må forankrast i lovteksten. Ordninga med fellesråd må framleis vera forankra i lova som ein del av soknet sine organ.

    • 24. Mener du at Den norske kirke skal finansieres ved at a) Dagens økonomiske oppgavefordeling mellom staten og kommunene føres videre, eller b) Staten skal overta det ansvaret kommunene i dag har for finansiering av den lokale kirke?

      jf. kap. 9 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
        • Nullstill
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Dette er ikkje bare viktig, men veldig viktig.

  • Vigselsrett, gravplassdrift og andre spørsmål

    • 25. Vigselsrett for tros- og livssynssamfunn skal videreføres, jf. kap. 19 og forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13.

      jf. kap. 19
      forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 26. Den lokale kirkes ansvar for gravplassdrift og –forvaltning skal videreføres som normalordning, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det må komma fram i lovteksten kva for kyrkjeleg organ som er styresmakt når det gjeld gravplassane. Dette vil visa tydeleg kven det er lokalt som har dette ansvaret på vegne av det offentlege. Dette er derfor ikkje å sjå på som noko internt kyrkjeleg forhold.

    • 27. Fylkesmannen skal etter søknad fra kommunen kunne treffe vedtak om overføring av gravplassansvaret til kommunen, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Kyrkja blir umyndigjort slik dette er formulert i lovtekstforslaget.

    • 28. Det ansvaret bispedømmerådet har etter gjeldende gravferdslov, skal overføres til de enkelte fylkesmenn, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

Kommentarer

Det er kyrkjelydane som utgjer Kyrkja! Den norske kyrkja (Dnk) må og i framtida vera ei landsdekkande og levande kyrkje med god, lokal aktivitet. Kapittel tri i den nye lova skal erstatta kyrkjelova me har i dag. Det er derfor heilt avgjerande at det kjem tydeleg fram i den nye lova, at det er kyrkjelydane som utgjer Dnk. Lovforslaget legg opp til at det sentrale rettssubjektet Kyrkjemøtet, blir vidareført og at Soknet, som grunneining i kyrkja framleis skal vera eit eige rettsubjekt. Denne ordninga har i dag brei støtte både i sokneråd og Kyrkjemøte. I lovforslaget blir det vidare lagt opp til at Kyrkjemøtet nærmast skal ha uinnskrenka mynde til å gje detaljerte styringar for organiseringa i Dnk og i verksemda til alle kyrkjelege organ. Sidan lovforslaget både definerer eit sentralt rettsubjekt og eit lokalt rettsubjekt for kvart sokn, er det ikkje akseptabelt at ikkje balansen mellom det lokale og det sentrale blir ivareteke av lovforslaget. Sidan det lokale og det sentrale er sjølvstendige rettssubjekt, kan det ikkje vera rett at Kyrkjemøtet, som eit rettssubjekt, skal overstyra soknet og soknerådet, som er det lokale og sjølvstendige rettssubjektet. Derfor må oppgåver og styremakt lovfestast både for det lokale og det sentrale rettssubjektet. Denne praksisen vil vera i samsvar med føringane i Grunnlova sin §16. Denne tydelegjeringa vil utgjera det positive elementet som nå kjem fram i ein lov som skal gjera det slik at Dnk nå sjølve kan laga ordningar og organisering. Kapittel tri i lova må gjera det tydeleg og klart at det er kyrkjelydane som utgjer kyrkja. Derfor foreslår me at dette kjem tydeleg fram i den nye lovteksten: 1: Finansiering: Ordninga med kommunal finansiering av det lokale, kyrkjelege arbeidet må vidareførast i hovudssak som i dag. Denne ordninga har er med på å trygga den historiske nærleiken og den gode kontakten mellom kyrkja og lokalsamfunnet. Den lokale kyrkjeorganisasjonen påtar seg i dag vitale oppgåver for lokalsamfunnet. Det vil kunna halda fram med lokal finansiering og lokale initiativ. 2: Fellesråd: Høle kyrkjelyd er godt nøgd med å vera tilknytta eit kyrkjeleg fellesråd med tydeleg juridisk handleevne. Fellesrådet utfører ein profesjonell oppfølging og forvaltning av kyrkjeleg personell, økonomi og eigedom. Derfor ønsker Høle kyrkjelyd at den nye lova må ha tydeleg heimel som tryggar at soknet og i framtida kan velja å ha eit felles styringsorgan på kommunalt eller interkommunalt nivå. Dette må gjerast på ein måte som tryggar at slike fellsorgan kan vidareføra eit lokalt verksemdsansvar på vegner av dei kyrkjelydane som måtte ønska dette. Dette er viktig både for skikkeleg forvaltning av det lokale arbeidsgjevaransvaret og forvaltningsansvaret for kyrkjelege bygg og gravplassar. Utan ein lovheimla rett til eit fellesorgan, slik som fellesrådet nå utgjer, vil det kunna bli vanskelegare og å rekruttera rådsmedlemmar til sokneråda. Det kyrkjelege demokratiet vil derfor kunna få ytterlegare vanskar. 3: Personalansvar: Sidan fellesråda ikkje ser ut til å vera nemnd i lovforslag og -notat, er Høle kyrkjelyd ikkje nøgd med at dei arbeidrettslege konsekvensane for dei kyrkjeleg tilsette blir ikkje blir ivaretekne i lovforslaget. På landsbasis utgjer dette mange tusen. Desse har nå fellesråda som sin formelle arbeidsgjevar. Sidan lovforslaget ikkje kjem med konkrete og trygge alternative løysningar for dei tilsette, er bare dette elementet eit viktig argument for å vidareføra fellesråda, slik som i dag. 4: Offentleg ansvar: Slik lovteksten nå framstår, kan det sjå ut som om det offentlege finansieringsnivået skal nedjusterast i forhold til situasjonen i dag. Høle kyrkjelyd ser med uro på dette. Ein levande lokal kyrkjelyd har og må vera langt meir enn bare gudstenester og andre kyrkjelege handlingar. I den lova me har i dag, er slike oppgåver som trusopplæring, diakonalt arbeid og kyrkjemusikk forankra. I den nye lova må nemnte oppgåver og tilsvarande, vera sikra lovfesta finansiering. Dette har mykje å seia for at lokalkyrkja skal kunna vera ein aktiv og viktig aktør i lokalsamfunnet og framover. 5: Tilskot – løyving: Høle kyrkjelyd meiner det må vera feil å introdusera finansieringsordning med tilskot i staden for løyving etter budsjettforslag, slik det kjem fram i lovforslaget sin §12. Nåverande ordning bør vidareførast for å trygga finansieringa. 6. Oppsummering: Høyringsnotatet omtalar kyrkja både i forhold til eigarskap, forvaltning og økonomi. Det blir gjort tydeleg at soknet er "eigaren" av kyrkja. Utforminga av lova må trygga ein rett og tydleg samanheng mellom lokal styring og eigarskap. Slik lovforslaget nå framstår, skal Kyrkjemøtet få bestemma alle forhold knytta til forvaltning av kyrkjebygg. Dette er feil og vil svekka grunnlaget for lokalt eigarskap. Ein sentralisert kyrkjebyggforvaltning er korkje ønska eller teneleg. Høle kyrkjelyd har tru på at den lokale forvaltninga er langt å fortrekka. Elles var det uråd å finna den nynorske utgåva på departementet si heimeside når det gjeld høyring og høyringssvar. Det er å beklaga.