• Ønsker å ta stilling til høringen: Ja

Avgitte svar

  • Lovens formål og medlemskapsspørsmål

    • 1. Dagens tre lover erstattes av én felles lov om tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 6818 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 2. Lovens formål skal være å understøtte tros- og livssynssamfunnene

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 3. Loven skal definere tros- og livssynssamfunn som "sammenslutninger for felles utøvelse av en religiøs tro eller et sekulært livssyn"

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 4. Den gjeldende lovregulerte ordningen om barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn oppheves

      jf. kap. 18 og §§ 2 og 3 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Registrering og tilskudd

    • 5. Det settes som krav for registrering av tros- og livssynssamfunn at samfunnet må ha mer enn 500 medlemmer som har fylt 15 år

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det er mange små menigheter i vårt land som ikke har noen overbygning og da vil disse ikke få tilskudd.

    • 6. Lovens antallskrav kan oppfylles ved at likeartede samfunn søker om å bli registrert i fellesskap

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 7. Det gis hjemmel i loven for at antallskravet kan fravikes i helt særlige tilfeller

      jf. kap 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 8. Et samfunn må være registrert for å ha krav på tilskudd og for å kunne tildeles vigselsrett, jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4 og forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd.

      jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4
      forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 9. Staten skal overta kommunenes finansieringsansvar for tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke

      jf. kap. 13 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 10. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal beregnes etter antallet medlemmer i samfunnet over 15 år

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 11. Satsen for tilskudd per medlem i tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal reguleres årlig i samsvar med endringene i statens tilskudd til Den norske kirke

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 12. Tilskudd til investeringer av Den norske kirkes kirkebygg fra før 1900 skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Årstallet 1900 bør vurderes. Bør det gjelde eldre kirker ?

    • 13. Tilskudd til oppgaver Den norske kirke utfører på vegne av det offentlige skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 14. Tilskudd til utgifter som følger av Den norske kirkes særlige stilling skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 15. Samfunn skal kunne nektes tilskudd dersom de mottar bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet

      jf. kap. 15 og § 6 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 16. Det skal overlates til fylkesmannen å treffe vedtak om registrering og tilskudd etter loven og å føre tilsyn med virksomheten

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 17. Fylkesmannens myndighet etter loven skal kunne ivaretas av ett fylkesmannsembete

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Den norske kirke

    • 18. Særskilte bestemmelser som kun retter seg mot Den norske kirke (kirkelig rammelov) skal gis i et eget kapittel i den nye trossamfunnsloven

      jf. kap. 8 og §§ 8 – 16 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Viktig med eget kapittel.

    • 19. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette nærmere bestemmelser om kirkens organisering, kirkelig inndeling, kirkelige organer og valg til disse

      jf. kap. 8 og §§ 10 og 11 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 20. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om kirkebygg

      jf. kap. 8 og § 13 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 21. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om, og med hvilke unntak og særregler, forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven skal gjelde for kirken

      jf. kap. 8 og § 16 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 22. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette om medlemmer av kirken skal betale medlemskontingent

      jf. kap. 10 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 23. Bestemmelsene om at soknet og Den norske kirke er selvstendige rettssubjekter skal videreføres

      jf. kap. 8 og § 9 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 24. Mener du at Den norske kirke skal finansieres ved at a) Dagens økonomiske oppgavefordeling mellom staten og kommunene føres videre, eller b) Staten skal overta det ansvaret kommunene i dag har for finansiering av den lokale kirke?

      jf. kap. 9 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
        • Nullstill
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Vigselsrett, gravplassdrift og andre spørsmål

    • 25. Vigselsrett for tros- og livssynssamfunn skal videreføres, jf. kap. 19 og forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13.

      jf. kap. 19
      forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 26. Den lokale kirkes ansvar for gravplassdrift og –forvaltning skal videreføres som normalordning, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 27. Fylkesmannen skal etter søknad fra kommunen kunne treffe vedtak om overføring av gravplassansvaret til kommunen, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 28. Det ansvaret bispedømmerådet har etter gjeldende gravferdslov, skal overføres til de enkelte fylkesmenn, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

Kommentarer

HVA SKAL MENIGHETSRÅD OG FELLESRÅD MENE OM FORSLAG TIL NY LOV OM TROS- OG LIVSSYNSAMFUNN? Innledning: Dette skriv er ment som en mulig hjelp til å kommentere utkastet til lov om tros- og livssynssamfunn og tilhørende høringsnotat. Dokumentet fra departementet er svært omfattende. På vegne av Nettverk for kirkelige fellesråd - NKF - har vi valgt å fokusere spesifikt på de delene av både høringsutkast og lovforslag som har spesifikt fokus på Den norske kirke - Dnk. I tillegg til å fremheve de konkrete veivalg som ny lovtekst legger opp til, er der en rekke viktige og omfattende konsekvenser av det nye lovforslaget om ikke er utredet eller omtalt i høringsnotatet. Formålet med dette notat er å gi et innspill til alle Fellesråd (FR) og Menighetsråd (MR) som her er utfordret, med hensyn til synpunkter og konkrete forslag til tekst i tilknytning til høringen. Det vil naturligvis være opp til det enkelte om de ønsker å benytte hele eller deler av dette notatet som grunnlag for sitt høringssvar. NKF mener at der er viktig at alle MR og FR svarer individuelt og derigjennom synliggjør lokalkirkens perspektiv på det nye lovforslaget. Kulturdepartementet har lagt opp til 2 måter å svare på i høringen. På hjemmesiden til departementet ligger det et ferdig strukturert svarskjema med til sammen 28 punkter/tema som det kan krysses av på, enig/uenig, samt angivelse av temaets viktighet. På hvert spørsmål er det også mulighet til å legge inn eventuelle kommentarer. I tillegg er det mulig å legge inn en egen og lenger sammenhengende i eget felt til slutt i spørreskjemaet. Det er denne løsningen som anbefales som mest hensiktsmessig og minst arbeidskrevende. Den andre muligheten er den tradisjonelle der det sendes inn et konkret svar på de tema/problemstillinger som det enkelte FR/MR ønsker å kommentere. Dette notatet er særlig beregnet på denne måten å gi et høringssvar på, men notatet kan også være et greit grunnlag for å fylle ut det spørreskjema som departementet har laget på hjemmesiden sin. Departementet svarskjema gjenspeiler hele bredden av lovforslaget og en ide kan kanskje være å fylle ut skjemaet på nettet og supplere dette med et eget svarbrev i tillegg på de tema som er mest sentrale for Dnk. Dette gir også mulighet til å fange opp og gi en tilbakemelding på de veivalg/konsekvenser av ny lov som ikke er omtalt høringsnotatet samt gi en mer helhetlig oppfatning av forslaget til ny lov. Noen hovedspørsmål i høringsnotatet Generelt: Understøttelse av trossamfunn og felles rammelov I Grunnloven heter det: «kirkens ordning fastsettes ved lov» I det foreliggende lovutkast er det fastlagt at soknet skal være et rettssubjekt og kirkemøte skal være et rettssubjekt. Med dagens organisering betyr det at vi får ca. 1.200 rettssubjekt på lokalt nivå (soknene) og ett rettssubjekt på nasjonalt nivå (kirkemøte) som loven skal regulere. Samtidig følger det av lovutkastet at alle beslutninger vedrørende organisering og oppgavefordeling skal fastlegges av kirkemøte. Det lokale rettssubjekt er i loven ikke tildelt noen oppgaver utover muligheten til å organiserer gravferds-virksomheten. Det fremstår som påfallende at loven fastlegger at soknet skal være eget rettssubjekt uten at det i loven gis noen rettigheter og ansvar til det samme rettssubjektet. Kirkemøte har med andre ord faktisk myndighet til ikke å tildele det lokale rettssubjektet noen form for oppgaver og myndighet. Resultatet blir en åpenbar ubalanse mellom soknene som representant for lokalkirken og kirkemøte, til tross for at det i samme lovforslag slås fast i § 9 at soknet er den grunnleggende enheten i kirken. En utforming av loven som forutsetter at det sentrale rettssubjektet skal ha myndighet til alene å fastlegge oppgavene og myndigheten til det lokale rettssubjektet, fremstår som uakseptabelt. Det vil være fullt ut mulig å fastlegge i loven at soknene skal ha samme hovedoppgaver som i dag uten at dette reduserer kirkemøte sin frihet med hensyn til fremtidig organisering av kirken. Samtidig må intensjonen om å overføre ansvaret for å organisere kirken til kirken selv, ønskes velkommen. Loven bør ikke fastlegge organisatoriske element i kirken utover å gi lovhjemmel til de lokale og det sentrale rettssubjektet. I § 15 står det: « Hvert sokn skal være betjent av en prest, hvert prosti av en prost og hvert bispedømme av en biskop». Her legges det klare føringer med hensyn til kirkens organisering og låser strukturen langt på vei til dagens virkelighet. På dette området synes ikke lovgiver å ha tillit til at kirkemøte selv kan bestemme. Det viktigste hovedgrepet er at man nå får en samlet lov for tros og livssynssamfunn der Den norske kirke får et eget kapitel (3) og lovgivningen for Dnk reduseres fra 41 til 9 paragrafer. Riktignok finnes enkelte paragrafer nå i andre kapitler (f.eks. spørsmålet om Politiattest). Høringsnotatet har en gjennomgående intensjon om det offentliges ansvar for å understøtte tros- og livssynssamfunns virksomhet som en positiv drivkraft i samfunnet, skal videreføres. Realitetene når man kommer til utforming av loven, er at det gir det offentlige redusert økonomisk ansvar for kirken. Et eksempel på dette er at tilskudd til trosopplæring ikke er nevnt som et ansvar for staten. Dette gjelder i begge de økonomiske alternativer. En rammelov gir kirken stor frihet til å organisere og strukturere seg selv. I seg selv er dette både et riktig og godt prinsipp. Dagens kirkelov har en detaljert oppstilling på hvordan kirken skal organiseres og oppgaver fordeles. En rammelov alene etterlater en positiv mulighet men også et betydelig vakuum fram til kirken har besluttet hva type organisering som skal erstatte dagens virkelighet. Lokalkirken med fellesråd og menighetsråd forvalter i dag den klart største delen kirken. Her snakker vi om: - 5000 ansatte i fellesrådene med tilhørende lønns- og pensjonsrettigheter. - 75 % av kirkens økonomi. - Omfattende avtaleverk mellom kirke/kommuner og andre juridiske relasjoner. - Over 7.000 folkevalgte som leder 1200 sokneråd og 400 fellesråd.. Fremtidens løsninger på disse elementene skal kirken vedta, men dette er krevende og vil ta noe tid. Tidsrammen fram til 01.01.2020, blir åpenbart for kort, og utfra alminnelige prinsipper og ikke minst respekt for de 6.500 personene som omfattes av disse endingene, så må kirken få tid til å utrede og beslutte det som er påkrevd og det kan ikke skje på 1- 2 år. Innledende sammenfatning: NKF deler departementets forslag om å samle tros- og livssynssamfunn i en felles lov og at det innenfor denne rammen er laget en egen rammelov for Dnk. Utfordringen ligger i at det nå fremmes forslag om at Dnk kan få en rammelov uten at en rekke sentrale problemstillinger som dette utløser verken er omtalt eller utredet. Denne svakheten er såpass graverende at det reiser spørsmål om ikke loven må utsettes frem til kirken har fått anledning til selv å utrede disse problemstillingene. Alternativt må loven utformes slik at tryggheten om at soknet som grunnenhet i kirken blir styrket. Utforming av kapitlet om Den norske kirke Det avgjørende vil nå være utformingen av kap. 3 « Om den norske kirke». Til dette kapitlet og til sammenhengen mellom utformingen av kapitlet og finansieringsordning må hovedvekten legges. Valg av finansieringsordning vil gi omfattende føringer på en del andre viktige tema. Det er derfor viktig å se både på de direkte virkningene av valg av finansieringsordning og de indirekte føringene som dette valget vil innebære. Alternativene for finansieringsmodell er: a) Dagens ordning med delt ansvar mellom stat og kommune b) All offentlig finansiering fra staten. I begge alternativene legges det opp til at kirkemøte får anledning til å vedta innføring av en medlemsavgift. Det er også viktig å merke seg at begge forslag som er lagt fram om fremtidig finansiering (helstatlig eller fortsatt kommune og stat) forrykker balansen mellom kirkens lokale og synodale elementer. I §9 lovfestes soknet, men soknet gis ikke innhold eller oppgaver. Soknenes status som handlende subjekt, eller som ansvarlig organ for virksomhet, blir ikke synlig. Det vil kun være kirkemøtet som kan vedta hvilke oppgaver soknet kan få. Videre legges det opp til at det er kirkemøtet som skal avgjøre om der skal være fellesråd eller ikke og eventuelt andre organer Dnk skal ha. Soknet har dermed ikke lenger hjemmel til på egen hånd å videreføre ordningen med kirkelige fellesråd. I § 10 3.ledd sies det at Kirkemøtet ikke kan treffe vedtak eller gi instruks i enkeltsaker som det tilligger organer for soknet å gjøre. Kommentar: Hva betyr egentlig dette så lenge det ikke definert hva soknet eller andre organer skal gjøre? Finansieringsspørsmålet handler ikke bare om å velge mellom dagens modell eller en ny helstatlig modell. Et annet viktig tema som har stor betydning gjelder det fremtidige omfanget av den offentlige finansiering uavhengig av hvilken av de to foreslåtte modellene som velges. I lovteksten er formuleringene som fastlegger de offentlige finansieringsforpliktelsene, utformet slik at de offentlige overføringene vil bli lavere enn de er i dag. Konkrete formål som undervisning/trosopplæring, konfirmantarbeid, diakoni, kirkemusikk samt administrative ressurser for å drive menighetsarbeid utover å avholde gudstjenester og kirkelige handlinger, er tatt ut av loven. Loven gir dermed ikke konkrete føringer på at dette er kirkelige formål som skal utløse offentlig finansiering. Dette forholdet er ikke omtalt i høringsnotatet og det er heller ikke gjort noen analyser av hva konsekvensene vil bli av å gjøre disse endingene. Her risikerer kirken å miste betydelige midler i forhold til dagens situasjon og stab på menighetsnivå vil bli direkte berørt. Trolig dreier dette seg alene om flere hundre millioner kroner i reduserte overføringer. I tillegg er det naturlig å henlede oppmerksomheten på det forhold at flere kommuner i dag bevilger større summer til kirken enn det som de er pålagt i gjeldende lov. Ved valg av en helstatlig modell, vil denne type overføringer fra offentlig sektor mest sannsynlig forsvinne som et direkte resultatet av at det eventuelt velges en helstatligfinansieringsmodell. Videreføring av dagens finansieringsordning (Stat og kommune). NKF vil påpeke at den såkalte videreføring av dagens finansieringsordning med statlig/kommunal finansiering i realiteten er endret vesentlig både ved nedbygging av paragrafen om kommunenes utgiftsforpliktelser (nåværende §15) og ved «fjerning» av kirkelig fellesråd som lovfestet organ. Dette betyr at logikken bak dagens lovgivning som ivaretar helheten ved at staten og kommunenes rolle er definert i samme lov ikke nødvendigvis blir eller kan videreføres. Her kan Kirkemøtet innenfor en ny rammelov, gi oppgavene med å være kontaktledd mot kommunene til et annet organ på et annet nivå. Når det gjelder dagens §15 som fastlegger kommunens utgiftsforpliktelser, så kan den sammenlignes med den nye § 12, og da ser det slik ut: Oppgaver I dag Ny lov Kommentar Bygging, vedlikehold og drift av kirker OK OK §12 5.ledd i lovforslaget Anlegg og drift av gravplasser OK Nei Tas inn i gravferdsloven. Budsjettforslag fra soknet. Kirkemøte kan etablere ny gravplassmyndighet Lønn kirketjener, klokker og organist/kantor OK OK Men begrenset til gudstjenester og kirkelige handlinger. §12, 5. Ledd i lovforsalget Daglig leder kirkelig fellesråd OK Nei §15, 1.ledd, pkt c i dagens lov er fjernet Driftsutgifter til menighetsråd, adm./kontorhold OK Nei Begrenset til det som er påkrevd for å gjennomfør gudstjenester og kirkelige handlinger. Tilstrekkelig administrativ hjelp er et uttykk som kan tolkes på så mange måter. I verste fall som over. Driftsutgifter til fellesråd, adm./kontorhold OK Nei Fellesråd ikke medtatt i forslag til ny lov. Dagens lovgivning §15, 1.ledd pkt d Lokaler, utstyr og materiell konf-oppl. OK Nei Dagens lov §15, 1. Ledd pkt e Fjernet i nytt lovforslag Kontorhold prester OK Nei Dagens lov §15, 1. Ledd pkt f. Fjernet i nytt lovforslag Kirkelig undervisning (FR budsjett) OK Nei Dagens lov §15, 2.ledd fjernet i nytt lovforslag Diakoni OK Nei Samme som over Kirkemusikk OK Nei Kun til gudstjenester og kirkelige handlinger Som over Andre kirkelige tiltak i soknene OK Nei Som over Understøtte gjennomføring av gudstjenester og tilhørende administrasjon OK OK Begrenset til gudstjenester og kirkelige handlinger Dagens lov §15, 3.ledd Her ser vi dramatikken som er innebygget i ny lov. Det kommunale ansvaret er nå tydelig begrenset til å understøtte finansiering av kirkebygg og gjennomføring av gudstjenester og kirkelige handlinger. Alt menighetsliv utover dette har ikke kommunene lenger noe ansvar for. Denne endringen/avgrensningen gjelder i begge finansieringsmodeller. Ettersom lovforslaget hjemler kun offentlige tilskudd til prestetjenesten, kirkebygg og gudstjenester /kirkelige handlinger er det nærliggende og tenke seg at trosopplæring, diakoni, kultur, daglig ledelse osv. fort bli henvist til kirkens mulighet/hjemmel for å pålegge medlemsavgift. NKF vil mene at noe av suksessen med kirkelig fellesråd ikke minst skyldes samhandlingen med kommunene. Der bør være åpning for at dette samspillet også kan etableres på interkommunalt nivå, men fortsatt i en akseptabel nærhet til det kommunale forvaltningsnivå. Det er imidlertid rimelig grunn til å hevde at lovutkastet legger opp til en tilsiktet nedbygging av kommunens forpliktelser. En kommunal finansiering er en garanti for en lokal kirke. Denne ordningen er et særlig uttrykk for folkekirketenkning. Som folkekirke har kirken et oppdrag som strekker seg utover det og i smal forstand å være et trossamfunn. Som folkekirke skal vi være en kirke som er en samfunnsbygger i lokalsamfunnet, en positiv samfunnsaktør som bidrar til bedre levekår for alle som bor der. Vi skal bidra til inkluderende og trygge lokalsamfunn der det er trygt og godt å vokse opp, å leve livet og å bli gammel. Gjennom det omfattende arbeid som gjøres gjennom hele uken i kirken med musikk, kunst og kultur, trosopplæring, diakonale møteplasser, åpne barnehager, kor, speiding, klubbarbeid osv. bidrar kirken til at lokalsamfunnet blir et litt bedre sted å bo. Dette gjør vi best i et tett samspill med den lokale kommune og sivilsamfunnet lokalt. NKF mener at det vil være avgjørende for kirkens posisjon i samfunnet lokalt, at partipolitikere i kommunene har finansieringsansvar og derigjennom aktivt må forholde seg til, sette seg inn i, og mene noe om kirkens virksomhet. Kirken er en viktig alliert i det lokale samfunnsbyggende arbeidet. En lokal finansiering garanterer i større grad en lokal kirke. NKF mener at det vil være enklere for en sentralisert maktutøver å kutte finansiering som fører til nedleggelse av stillinger og kirkebygg, enn om lokalpolitikerne bestemmer. En lokal ordning muliggjør en finansieringsordning som tar hensyn til lokale forhold. I mange kommuner finansieres mer enn det som er lovpålagt fordi kommunen ser at det generer frivillighet og samfunnseffekten er stor. En får mye igjen for hver krone som kirken får tildelt. Dette gjelder for eksempel diakonstillinger. I tillegg kan nevnes at vi fra statlig side ofte hører at kommunal finansierings- og forvaltningsansvar gir en mer effektiv ressursutnyttelse, blant annet fordi man kan ta høyde for lokale forhold. Svært mange mennesker opplever en sterk tilknytning og stolthet over kirkebyggene som går langt ut over medlemskapet i Dnk. Kirkebyggene har en funksjon som omfatter langt mer enn å være et gudstjenestested og arena for et trossamfunn. Det kan bare nevnes kirkebyggets verdi som samlingssted ved ulykker eller katastrofer hvor folk samles til lystenning, fellesskap, stillhet og ettertanke. Befolkningens tilknytning til kirkebyggene i lokalsamfunnet gjør det derfor naturlig at kommunen har finansieringsansvaret. Helstatlig finansiering En helstatlig finansiering av Dnk vil dra kirken i en sentraliserende retning. Alt beslutningsfokus vil ligge sentralt og som konsekvens vil dette bidra til å svekke den lokales kirkes handlingsrom og handlingsfrihet. De direkte endringene som foreslås vil bli dramatiske for soknene, men de er de samme for begge finansieringsmodellene. I tillegg til at kommunene ikke lenger vil ha et finansieringsansvar for kirken, vil denne endingen også medføre at hele konseptet om en «kommunal kirke» vil bli svekket i et omfang som gjør det unaturlig for kommunene å opprettholde andre typer relasjoner med kirken og kirkelige aktiviteter. Den dynamikken som det ligger til rette for å utvikle samarbeidsrelasjoner mellom kommune og kirke på i dag, utover lovpålagte områder, vil med stor sannsynlighet bli borte. En omlegging der staten overtar det kommunale ansvaret for å understøtte kirken, vil også støte på en serie av andre type utfordringer. I dag varierer de kommunale tilskuddene betydelig. Dette skyldes en rekke ulike forhold. Summen som kommunene tilfører kirken til drift nasjonalt, er ca. 3,7 milliarder eksklusivt støtte til trosopplæring. Hvordan har staten tenkt at kirken skal håndtere den problemstillingen som oppstår når dette beløpet skal komme fra staten og skal fordeles nedover til soknene. Dersom summen fordeles med likt tilskudd pr. medlem, så kan det skape store endringer lokalt i det enkelte sokn. Direkte nedlegging av aktiviteter og tilhørende oppsigelser i en god del menigheter, vil det være liggende å tro blir resultatet. Eller har staten tenkt at det skal etableres et tilskuddssystem for å opprettholde dagens tilskuddsnivå lokalt. Som nevnt, dagens kommunale finansieringsramme til drift er ca. 3,7 milliarder. I tillegg kommer ca. 1,0 milliard til investeringer fra kommunene. (2015) Fjerning i loven av en rekke formål som i dag er kommunalt ansvar å finansiere, vil naturligvis redusere denne rammen. Det er naturlig å tro at staten vil være nøye med å gjennomføre en slik reduksjon basert på at ansvaret i loven er endret. Dette har ikke Departementet omtalt eller regnet på. I alle fall ikke slik at vi som leser premissene for den nye loven, kan se det. I dagens overføringer ligger der et ukjent beløp som gjelder formål som ligger på utsiden av dagens § 15, der kommunene etter eget ønske har gått inn og tatt et ansvar. Denne summen vil staten med stor sannsynlighet også fjerne. Den samlede effekten av disse to forholdene, kan bli betydelig. Departementet har hatt som intensjon og ikke forrykke den gjeldende balanse mellom ulike elementer i kirkeordningen. ( jfr s. 72). Det kan se ut til at det fremlagte lovforslag kommer i skade for å gjøre det motsatte av det de selv hevder å ha som intensjon. Kirkens organisering Soknene lovfestes, men uten innhold og oppgaver. Slik forslaget foreligger, vil ikke soknet ha mulighet til uten videre å innlede et juridisk forpliktende samarbeid på tvers av sokne-grenser slik de har i dag. Nesten alle menigheter i kommuner med mer enn ett sokn, har slike samarbeidsrelasjoner i dag. Skal de få en slik mulighet, så er det betinget av et eget vedtak i kirkemøte. Soknenes subjektstatus som handlende eller organiserende er usynliggjort til fordel for et aktivt handlende nasjonalt rettssubjekt. Dette blir særlig tydelig i det som sies om kirkelige fellesråd. Det legges opp til at det er det nasjonale rettssubjekt som bestemmer om det skal være fellesråd eller ikke og eventuelt hvilke andre organer Dnk skal ha. Soknet består i dag av to organer på samme forvaltningsnivå, menighetsråd og fellesråd. Fellesrådet påtar seg oppgaver på vegne av menighetsrådet, men er ikke overordnet soknet. Fellesrådsmodellen har vært og er en suksess og at de samsvarer med det lovgiverne har tenkt. IRIS-rapporten bekrefter fellesrådenes funksjon og berettigelse. Suksessen er at kirken er blitt profesjonell innenfor personalforvaltning, økonomiforvaltning, bygningsforvaltning, gravferdsforvaltning. Det er, de fleste steder, høyt nivå. Kirken har aldri hatt så god kompetanse på disse områdene før, og det var det kirkeloven vi har dag skulle sørge for å få på plass. Så profesjonell at noen ikke liker det. Dermed har fellesrådene blitt et tyngdepunkt i kraft av sin kompetanse som noen synes er vanskelig. IRIS-rapporten slår faktisk fast at det fungerer. Forslaget til ny lov åpner for at der er kirkemøtet som skal bestemme om der skal være fellesråd eller ikke. Samtidig foreslås det i §14 at hvert sokn skal være betjent av prest, hvert prosti av prost og hvert bispedømme av biskop. Dette forslaget låser på den ene side organisering av deler av kirkens organisasjon, mens det på den annen side åpner for en diskusjon om organisering av andre områder av kirken. Etter NKF s oppfatning burde man åpne for en full gjennomgang av kirkens organisering inklusive prestetjenesten herunder også en felles arbeidsgiverlinje. Arbeidsgiveransvar, finansiering og organisering Høringsnotatet går etter NKF sin oppfatning langt i å argumentere for at kun en full statlig finansiering vil muliggjøre en felles arbeidsgiver. Argumentasjonen for dette er mangelfull. NKF vil ha som utgangspunkt at en så stor organisasjon som Dnk må basere sin virksomhet på flere inntektskilder – ikke bare en. En slitesterk fremtidig kirkeøkonomi bør kunne basere seg på både statlig , kommunal og frivillig økonomi fra medlemmene. NKF vil se det som en kritisk mangel ved høringsnotatet at det overhodet ikke berører konsekvenser for kirkens 6500 tilsatte med fellesråd eller menighetsråd som arbeidsgiver i dag – både knyttet til å ikke lovfeste kirkelig fellesråd og ved total omlegging av finansiering. Kirkebygg Høringsnotatet omtaler kirkene både ut fra eierskap, forvaltning og økonomi Lovforslaget fastholder at soknet «eier» kirken, Det overlates imidlertid til KM å bestemme alle forhold knyttet til forvaltning av bygget. Fellesrådet er ikke lenger et lovpålagt organ og det legges opp til en sentralisert eiendomsforvaltning. Etter NKF s oppfatning medfører eierskap også visse juridiske rettigheter. ”Den som eier må også styre” må være prinsippet. Konsekvenser av å åpne for sentralisering av kirkebyggforvaltningen og frata soknene som kirkeeier ansvaret for egne bygg er ikke utredet. Hvorvidt dette vil gi en bedre forvaltning framstår som en udokumentert påstand. Høringsnotatet følger ikke opp Stortingsflertallets anmodningsvedtak om statlig tilskudd. Sentralisering framstår som løsningen på et økonomisk problem. Gravferdsfeltet Lovforslaget viderefører kirkelig gravferdsansvar som en hovedmodell, men foreslår at fylkesmannen gir hjemmel for kommunal overtakelse dersom kommunen ønsker dette. Ikke lovfesting av fellesråd medfører også at det i forslaget er soknene eller det organ Kirkemøte bestemmer som skal sende inn budsjettsøknad og forvalte gravferdsdriften. NKF vil påpeke at dette er sårbart for den virksomhet kirkelig fellesråd har bygget opp og ønsker tydeliggjort i lovverket hvilket organ som på kirkens vegne har ansvar. Det er et ønske at vi også kommenterer forslagene for andre livssynssamfunn. Konklusjon og framdrift. NKF mener lovforslaget legger sterke føringer av maktfordelingskarakter på bordet og staten bør avstå fra å intervenere i kirkelig organisering slik lovforslaget legger opp til før det er oppnådd bredere enighet internt i den norske kirke. Det er uforsvarlig å legge opp til så vidtrekkende endringer med så mange spørsmål som er mangelfullt utredet, og en utsettelse av hele lovforslaget bør vurderes. Soknet som eget rettssubjekt må sikres den selvstendighet som tilkommer det å være eget rettssubjekt. Menighetene er kirken og dette må den nye loven gjenspeile.