• Ønsker å ta stilling til høringen: Ja

Avgitte svar

  • Lovens formål og medlemskapsspørsmål

    • 1. Dagens tre lover erstattes av én felles lov om tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 6818 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Viktig for å synliggjøre at staten har samme forpliktelse overfor alle tros- og livssynssamfunn. Det tydeliggjør også at Den norske kirke likevel skal ha en særstilling. Ff grunnloven § 16: Alle innbyggere i riket har fri religionsutøvelse. Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten. Nærmere bestemmelser om Kirkens ordning fastsettes ved Lov. Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje.

    • 2. Lovens formål skal være å understøtte tros- og livssynssamfunnene

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Innebærer en viktig definisjon av hva tros- og livssynsamfunn er, og hvilke vilkår som må oppfylles for å få understøttelse.

    • 3. Loven skal definere tros- og livssynssamfunn som "sammenslutninger for felles utøvelse av en religiøs tro eller et sekulært livssyn"

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det kan virke som en formulering som gir stort rom forskjønn, på samme måte som dagens lov, men det er viktig at lovarbeidet gir relativt presise formuleringer.

    • 4. Den gjeldende lovregulerte ordningen om barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn oppheves

      jf. kap. 18 og §§ 2 og 3 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Dette gjelder ikke for Den norske kirke. DNK er ikke basert på medlemstall. Dette er tilskuddstellende medlemmer, og det er en viktig presisering at det ikke regulerer hvordan det enkelte tros- og livssynssamfunn internt regner som medlemmer.

  • Registrering og tilskudd

    • 5. Det settes som krav for registrering av tros- og livssynssamfunn at samfunnet må ha mer enn 500 medlemmer som har fylt 15 år

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Av åpenhets- og inkluderende hensyn og for å ivareta aspekter knyttet til forebygging av radikalisme er det viktig at det ikke settes slike grenser. Dersom det skal settes grense kan 500 virke noe høyt.

    • 6. Lovens antallskrav kan oppfylles ved at likeartede samfunn søker om å bli registrert i fellesskap

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Høres ut som kunstig løsning som tvinger til samarbeid for å få penger. Det skal likevel ikke være slik at den enkelte primærorganisasjon må gå på akkord med seg selv. Men: Kan bli vanskelig å få til i praksis. En slik organisering kan gripe inn i tros- og livssynssamfunnets teologi.

    • 7. Det gis hjemmel i loven for at antallskravet kan fravikes i helt særlige tilfeller

      jf. kap 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Blir en sikringsbestemmelse. Viktig for at 5 og 6 skal fungere og ikke gi uønskede virkninger.

    • 8. Et samfunn må være registrert for å ha krav på tilskudd og for å kunne tildeles vigselsrett, jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4 og forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd.

      jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4
      forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 9. Staten skal overta kommunenes finansieringsansvar for tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke

      jf. kap. 13 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det gir en forenkling av et komplisert system.

    • 10. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal beregnes etter antallet medlemmer i samfunnet over 15 år

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det vanlig at tilskudd baseres på medlemstall i organisasjoner. Dette er likevel noe problematisk pga personvern. Medlemskap i tros- og livssynssamfunn er taushetsbelagte opplysninger. Det er store ulikheter i hvordan det enkelte samfunnet er organisert, framtrer og utfolder seg, og det må finnes fram til kriterier som virker rettferdig. Medlemstall ser ut til å være det som fungerer best. Bedre kontroll med medlemslister er en utfordring, og må drøftes særskilt.

    • 11. Satsen for tilskudd per medlem i tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal reguleres årlig i samsvar med endringene i statens tilskudd til Den norske kirke

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Dette er i dag et komplisert regelverk, og det er vanskelig å finne rettferdige løsninger. Det er riktig at det kobles til tilskudd til DNK, og det er viktig å finne en løsning som virker rettferdig.

    • 12. Tilskudd til investeringer av Den norske kirkes kirkebygg fra før 1900 skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Dette handler mest av alt om å ta vare på kulturarven.

    • 13. Tilskudd til oppgaver Den norske kirke utfører på vegne av det offentlige skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det skaper problemer også i dag, og det er bra å få et regelverk som er klart og tydelig. Bevilgninger til oppgaver DNK gjør på vegne av fellesskapet må være en egen finansiering.

    • 14. Tilskudd til utgifter som følger av Den norske kirkes særlige stilling skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det skaper problemer i dag, og det er bra å få et regelverk som er klart og tydelig.

    • 15. Samfunn skal kunne nektes tilskudd dersom de mottar bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet

      jf. kap. 15 og § 6 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det betyr ikke at staten skal få anledning regulere indre forhold i tros- og livssynssamfunn.

    • 16. Det skal overlates til fylkesmannen å treffe vedtak om registrering og tilskudd etter loven og å føre tilsyn med virksomheten

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det er opp til departementet å fatte vedtak om dette. Men det forutsetter at Fylkesmannen gis de nødvendige ressurser.

    • 17. Fylkesmannens myndighet etter loven skal kunne ivaretas av ett fylkesmannsembete

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Lokal kunnskap kan være viktig. Samtidig sikrer man likebehandling ved at det legges til ett embete.

  • Den norske kirke

    • 18. Særskilte bestemmelser som kun retter seg mot Den norske kirke (kirkelig rammelov) skal gis i et eget kapittel i den nye trossamfunnsloven

      jf. kap. 8 og §§ 8 – 16 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Formålet med slik lovgivning skal være å legge ordningsmessig til rette for at Den norske kirke "forblir Norges folkekirke". Jf Grunnloven § 16.

    • 19. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette nærmere bestemmelser om kirkens organisering, kirkelig inndeling, kirkelige organer og valg til disse

      jf. kap. 8 og §§ 10 og 11 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Lovmessig er dette en naturlig følge av at DNK ikke lenger er en statskirke. Her må det jobbes parallelt slik at det ikke blir et lovmessig vakuum.

    • 20. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om kirkebygg

      jf. kap. 8 og § 13 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 21. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om, og med hvilke unntak og særregler, forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven skal gjelde for kirken

      jf. kap. 8 og § 16 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Åpenhet er avgjørende og lovgiver må fastslå at Den norske kirke skal følge forvaltningsloven, offentleglova og arkivloven.

    • 22. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette om medlemmer av kirken skal betale medlemskontingent

      jf. kap. 10 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Ikke helt uproblematisk når man samtidig skal være en folkekirke. Det må ikke bli slik at Dnk blir tvunget til å innføre medlemsavgift pga sviktende bevilgninger.

    • 23. Bestemmelsene om at soknet og Den norske kirke er selvstendige rettssubjekter skal videreføres

      jf. kap. 8 og § 9 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Nærhet til soknet er viktig for å opprettholde lokal tilhørighet og aktivitet. Departementet foreslår at loven skal fastsette at Kirkemøtet som hovedregel opptrer på vegne av rettssubjektet Den norske kirke, og at menighetsrådet opptrer på vegne av rettssubjektet soknet. Lovforslaget overlater for øvrig til Kirkemøtet å fastsette hvilke organer Den norske kirke og soknet skal ha, både lokalt, regionalt og sentralt. Det er viktig for at Kirken selv skal kunne bestemme sin organisering. En omstilling vil tvinge seg fram og det er bra. Valg: også her må DNK ha mulighet til å styre seg selv. Departementet foreslår: Kirkelige valg holdes samtidig med, og i lokaler i umiddelbar nærhet av, offentlige valg. Ikke avgjørende, men kan være viktig for valgdeltakelse. Viktig presisering fra departementet: Hvert sokn skal være betjent av prest, hvert prosti av prost og hvert bispedømme av biskop. Det må få konsekvenser for de økonomiske overføringene.

    • 24. Mener du at Den norske kirke skal finansieres ved at a) Dagens økonomiske oppgavefordeling mellom staten og kommunene føres videre, eller b) Staten skal overta det ansvaret kommunene i dag har for finansiering av den lokale kirke?

      jf. kap. 9 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
        • Nullstill
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Mange kommunepolitikere ønsker nok at staten skal overta denne oppgaven. Vi mener at det å ta vare på lokalkirken er en viktig del av det samfunnsoppdraget lokale politiske myndigheter har. Det handler både om verdier og samarbeid. Kirken gjør en viktig jobb på mange områder som er viktig for kommunen. Og DNK skal fortsatt ha en særstilling Jf Grunnloven §16. Det er nok likevel mest sannsynlig at b) blir resultatet. Og at dagens kommunale bevilgninger til samfunnene trekkes ut av statens rammetilskudd til kommunene. Da må den samlede effekten bli budsjettmessig nøytral, ingen avkorting.

  • Vigselsrett, gravplassdrift og andre spørsmål

    • 25. Vigselsrett for tros- og livssynssamfunn skal videreføres, jf. kap. 19 og forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13.

      jf. kap. 19
      forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Nå bør også uordinerte prestevikarer også få vigselsrett etter fullmakt.

    • 26. Den lokale kirkes ansvar for gravplassdrift og –forvaltning skal videreføres som normalordning, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Kan overføres til kommunene. Men: Overføring av forvaltningsansvaret fra kirkelig fellesråd til kommunen vil innebære at det må gjennomføres over 400 til dels omfattende og kompliserte virksomhetsoverdragelser, som vil berøre om lag 1000 ansatte. Om lag 60 pst. av de ansatte har både kirkelige og gravplasstilknyttede oppgaver, noe som vil komplisere en felles virksomhetsoverdragelse ytterligere. Så rent praktisk bør det kanskje fortsette som før i mange år enda. Kremasjonsavgiften beholdes, noe annet blir for dyrt.

    • 27. Fylkesmannen skal etter søknad fra kommunen kunne treffe vedtak om overføring av gravplassansvaret til kommunen, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Vi anbefaler likevel at det blir en forutsetning at det føres dialog mellom Kirken, kommunen og fylkesmannen.

    • 28. Det ansvaret bispedømmerådet har etter gjeldende gravferdslov, skal overføres til de enkelte fylkesmenn, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

Kommentarer

Bevilgningene til tros- og livssynssamfunn må opprettholdes. Det vil si at det som i dag gis gjennom kommunene må bli en del av bevilgningene. Tro og livssyn er en vesentlig del av folk liv, og selv om ikke alt arbeid i samfunnene kan baseres på statlige midler, må de gis grunnlag for forsvarlig drift. Det er grunnlag for bekymring for midler til trosopplæring, ikke bare i DNK men også andre tros- og livssynssamfunn. Medlemsaldersgrense 15 sier lite om behovet for midler til barne- og ungdomsarbeid som er viktig del av arbeidet for alle samfunnene. Dnk, og også andre tros- og livssynssamfunn gjør en betydelig innsats for å skape gode barne- og ungdomsmiljøer, tilhørighet og har ofte lavterskeltilbud som mangler i andre sammenhenger. Vi vil også peke på den betydelige diakonale innsats Dnk og andre tros- og livssynssamfunn gjør.