• Ønsker å ta stilling til høringen: Ja

Avgitte svar

  • Lovens formål og medlemskapsspørsmål

    • 1. Dagens tre lover erstattes av én felles lov om tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 6818 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 2. Lovens formål skal være å understøtte tros- og livssynssamfunnene

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 3. Loven skal definere tros- og livssynssamfunn som "sammenslutninger for felles utøvelse av en religiøs tro eller et sekulært livssyn"

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 4. Den gjeldende lovregulerte ordningen om barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn oppheves

      jf. kap. 18 og §§ 2 og 3 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Registrering og tilskudd

    • 5. Det settes som krav for registrering av tros- og livssynssamfunn at samfunnet må ha mer enn 500 medlemmer som har fylt 15 år

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 6. Lovens antallskrav kan oppfylles ved at likeartede samfunn søker om å bli registrert i fellesskap

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 7. Det gis hjemmel i loven for at antallskravet kan fravikes i helt særlige tilfeller

      jf. kap 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 8. Et samfunn må være registrert for å ha krav på tilskudd og for å kunne tildeles vigselsrett, jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4 og forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd.

      jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4
      forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 9. Staten skal overta kommunenes finansieringsansvar for tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke

      jf. kap. 13 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 10. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal beregnes etter antallet medlemmer i samfunnet over 15 år

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 11. Satsen for tilskudd per medlem i tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal reguleres årlig i samsvar med endringene i statens tilskudd til Den norske kirke

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 12. Tilskudd til investeringer av Den norske kirkes kirkebygg fra før 1900 skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 13. Tilskudd til oppgaver Den norske kirke utfører på vegne av det offentlige skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 14. Tilskudd til utgifter som følger av Den norske kirkes særlige stilling skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 15. Samfunn skal kunne nektes tilskudd dersom de mottar bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet

      jf. kap. 15 og § 6 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 16. Det skal overlates til fylkesmannen å treffe vedtak om registrering og tilskudd etter loven og å føre tilsyn med virksomheten

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 17. Fylkesmannens myndighet etter loven skal kunne ivaretas av ett fylkesmannsembete

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Den norske kirke

    • 18. Særskilte bestemmelser som kun retter seg mot Den norske kirke (kirkelig rammelov) skal gis i et eget kapittel i den nye trossamfunnsloven

      jf. kap. 8 og §§ 8 – 16 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det er ikke viktig om bestemmelser om Dnk reguleres i egen lov, eller sammen med andre tilstøtende temaer. Kan godt skilles ad.

    • 19. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette nærmere bestemmelser om kirkens organisering, kirkelig inndeling, kirkelige organer og valg til disse

      jf. kap. 8 og §§ 10 og 11 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Spørsmålet har noen forutsetninger som er mer sammensatt. Betinget svar, se sluttkommentar

    • 20. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om kirkebygg

      jf. kap. 8 og § 13 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Spørsmålet har noen forutsetninger som er mer sammensatt. Betinget svar. Soknet eier kirkene, og må sikres forvaltningsansvaret, sammenholdt med finansieringsansvaret.

    • 21. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om, og med hvilke unntak og særregler, forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven skal gjelde for kirken

      jf. kap. 8 og § 16 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Spørsmålet er underlig stilt. Stortinget må bestemme på selvstendig grunnlag hvor de nevnte lovene skal gjelde, jf. kl § 38. Hvis fvl/ofl/arkl ikke skal gjelde for Dnk sentralt/lokalt, må det naturligvis bli opp til Kirkemøtet å fastsette interne saksbehandlingsregler, antakelig også for soknene.

    • 22. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette om medlemmer av kirken skal betale medlemskontingent

      jf. kap. 10 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Se sluttkommentar om finansiering.

    • 23. Bestemmelsene om at soknet og Den norske kirke er selvstendige rettssubjekter skal videreføres

      jf. kap. 8 og § 9 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Soknets oppgaver og soknets organer må også reguleres, dvs fellesråd.

    • 24. Mener du at Den norske kirke skal finansieres ved at a) Dagens økonomiske oppgavefordeling mellom staten og kommunene føres videre, eller b) Staten skal overta det ansvaret kommunene i dag har for finansiering av den lokale kirke?

      jf. kap. 9 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
        • Nullstill
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Vigselsrett, gravplassdrift og andre spørsmål

    • 25. Vigselsrett for tros- og livssynssamfunn skal videreføres, jf. kap. 19 og forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13.

      jf. kap. 19
      forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 26. Den lokale kirkes ansvar for gravplassdrift og –forvaltning skal videreføres som normalordning, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det må reguleres hvilket organ som da skal ha ansvaret for gravferdsforvaltningen, bør være fellesrådet, ett i hver kommune

    • 27. Fylkesmannen skal etter søknad fra kommunen kunne treffe vedtak om overføring av gravplassansvaret til kommunen, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Bør avtalereguleres, etter initiativ fra det kirkelige organet.

    • 28. Det ansvaret bispedømmerådet har etter gjeldende gravferdslov, skal overføres til de enkelte fylkesmenn, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

Kommentarer

Punktene er satt i prioritert rekkefølge. 1. Vi er innforstått med at endringene i Grunnloven får betydning for statens reguleringer av Den norske kirke. Det må imidlertid være en del av statens ansvar å se til at overgangen blir forsvarlig i forhold til de forventningene staten må kunne ha til Den norske kirke som folkekirke, jf. Gl § 16, og tryggheten for ansatte, valgte, og den kirkelige virksomheten lokalt. Det er svært problematisk at høringsinstansene ikke samtidig med lovendringsforslaget også ser Kirkemøtets forslag til de reglene som skal erstatte tidligere bestemmelser i loven. På den måten kan høringsuttalelsene vise seg å være gitt på sviktende premisser. Vi ber departementet enten å utsette hele revisjonen av kirkeloven (den nye lovens kap 3), eller ta inn de fleste bestemmelser som vil være nødvendige i påvente av Kirkemøtets forslag til kirkeordning, for så å komme tilbake til lovendring på et seinere tidspunkt. Kirkerådet/Kirkemøtet og departementet må samordne regelutviklingen bedre. 2. Ordningen med delt finansiering av Den norske kirke mellom staten og kommunen må videreføres. Det er to hovedgrunner til det: For det første bevarer dette Den norske kirkes tilhørighet i lokalsamfunnet, slik det er lang tradisjon for i Norge. For det andre vil en samlet finansiering av staten via Kirkemøtet representere en betydelig sentralisering av makt i Kirkemøtet som bryter med den selvstendigheten som er tiltenkt soknet. Todelingen gir en sunnere maktfordeling. Løsningen med todeling langs en annen linje, jf. Gjønnes-utvalgets forslag er ikke heldig eller ønskelig. Vi tror ikke medlemsfinansiering er en god løsning, jf. bestemmelsene i Gl § 16. 3. Det må tydeligere reguleres hva som er soknets oppgaver og soknets organer. Ordningen med at soknet er representert med to organer, menighetsråd og fellesråd, har bred oppslutning og må reguleres i lov. To viktige grunner: Dersom kommunen får finansieringsansvar for Den norske kirke lokalt, må det lovfestes hvilke organ kommunen da skal forholde seg til. For det andre, må det reguleres hvem som har ansvar for alle dem som nå er ansatt i fellesrådene. Se også pkt 6 nedenfor om gravferdsforvaltningen. 4. Det må gås opp klarere retningslinjer mellom hva som ligger til Kirkemøtet å bestemme over soknet, slik at ikke soknet kan fratas den myndigheten som nå ligger lokalt. Snarere motsatt: Soknet må styrkes til å ta avgjørelser som gjelder den lokale kirkelige virksomheten gjennom lovbestemmelser. Forslagets § 10 (3) er for svakt. 5. For å ivareta den demokratiske legitimiteten i Kirkemøtet, jf. lovforslagets § 8, bør staten regulere hvordan Kirkemøtet sammensettes og velges. Dagens ordning, bestående av bispedømmerådene sammen med representanter for prester og andre ansatte passet kanskje til den tiden da Kirkemøtet hadde helt andre oppgaver, med langt mindre styringsmessig innhold. Skal kirken ha et reelt sentralt demokrati etter endringen i Grunnloven, må Kirkemøtet være direkte folkevalgt. Den teologiske kompetansen kan ivaretas av representant(ter) for Bispemøtet og ev. teologiske utdanningsinstitusjoner. Dette bør det ikke være opp til summen av bispedømmerådene å bestemme. 6. Det er bra at ordningen med at ansvar for gravferdsforvaltningen fortsatt skal ligge til et lokalt kirkelig organ, dette er en ordning som har stor grad av legitimitet i lokalsamfunnene, og utføres med stor brukertilfredshet. Det må imidlertid fastsettes hvilket kirkelig organ som skal ha denne myndigheten. Det bør videre ikke være mulig for kommunen/fylkesmannen å ensidig bestemme at gravferdsforvaltningen skal flyttes til kommunen, det må enten være på initiativ fra det kirkelige organet, eller etter avtale mellom kirke og kommune.