• Sendt inn: 15.12.2017 kl. 09:36
  • Ønsker å ta stilling til høringen: Ja

Avgitte svar

  • Lovens formål og medlemskapsspørsmål

    • 1. Dagens tre lover erstattes av én felles lov om tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 6818 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 2. Lovens formål skal være å understøtte tros- og livssynssamfunnene

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 3. Loven skal definere tros- og livssynssamfunn som "sammenslutninger for felles utøvelse av en religiøs tro eller et sekulært livssyn"

      jf. kap. 7 og § 1 i høringsnotatet (åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 4. Den gjeldende lovregulerte ordningen om barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn oppheves

      jf. kap. 18 og §§ 2 og 3 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Kirken må fortsatt få mulighet til å invitere inn barn slik som i dag

  • Registrering og tilskudd

    • 5. Det settes som krav for registrering av tros- og livssynssamfunn at samfunnet må ha mer enn 500 medlemmer som har fylt 15 år

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Grensen bør settes ved 300 medlemmer

    • 6. Lovens antallskrav kan oppfylles ved at likeartede samfunn søker om å bli registrert i fellesskap

      jf. kap. 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 7. Det gis hjemmel i loven for at antallskravet kan fravikes i helt særlige tilfeller

      jf. kap 7 og § 3 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 8. Et samfunn må være registrert for å ha krav på tilskudd og for å kunne tildeles vigselsrett, jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4 og forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd.

      jf. kap. 7 og 19 og §§ 3 og 4
      forslag til endring i ekteskapsloven § 12 første ledd (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 9. Staten skal overta kommunenes finansieringsansvar for tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke

      jf. kap. 13 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 10. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal beregnes etter antallet medlemmer i samfunnet over 15 år

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 11. Satsen for tilskudd per medlem i tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal reguleres årlig i samsvar med endringene i statens tilskudd til Den norske kirke

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 12. Tilskudd til investeringer av Den norske kirkes kirkebygg fra før 1900 skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Bør endres fra "før 1900" til "mer enn 100 år gamle kirker"

    • 13. Tilskudd til oppgaver Den norske kirke utfører på vegne av det offentlige skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 14. Tilskudd til utgifter som følger av Den norske kirkes særlige stilling skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn

      jf. kap. 14 og § 4 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 15. Samfunn skal kunne nektes tilskudd dersom de mottar bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet

      jf. kap. 15 og § 6 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        teksten bør utvides til å gjelde "bidrag fra stater og/eller organissjoner som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet"

    • 16. Det skal overlates til fylkesmannen å treffe vedtak om registrering og tilskudd etter loven og å føre tilsyn med virksomheten

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 17. Fylkesmannens myndighet etter loven skal kunne ivaretas av ett fylkesmannsembete

      jf. kap. 17 og § 7 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

  • Den norske kirke

    • 18. Særskilte bestemmelser som kun retter seg mot Den norske kirke (kirkelig rammelov) skal gis i et eget kapittel i den nye trossamfunnsloven

      jf. kap. 8 og §§ 8 – 16 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 19. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette nærmere bestemmelser om kirkens organisering, kirkelig inndeling, kirkelige organer og valg til disse

      jf. kap. 8 og §§ 10 og 11 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Fellesråd må lovfestes i ny lov (som i gjeldende lov) slik at det har status som rettssubjekt og kan ivareta arbeidsgiveransvar og oppgaver lokalt. Dette anses veldig viktig for soknenes selvstendighet og mulighet for å løse sine oppgaver på en effektiv måte, og det vil bidra til å styrke den demokratisk valgte lokale Kirke i dens utøvelse av gjerning og oppgaver.

    • 20. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om kirkebygg

      jf. kap. 8 og § 13 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 21. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om, og med hvilke unntak og særregler, forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven skal gjelde for kirken

      jf. kap. 8 og § 16 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det er ønskelig at Kirken fortsatt i størst mulig grad viderefører prinsipper i forvaltningslov, offentlighetslov og arkivlov, men at det er nturlig at Kirkemøtet kan fastsette bestemmelser rundt dette

    • 22. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette om medlemmer av kirken skal betale medlemskontingent

      jf. kap. 10 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Kirken bør ikke settes i en situasjon hvor det blir nødvendig å innføre en medlemskontingent for å drive kirkelig tjeneste. Som Folkekirke bør den fullt ut finansieres gjennom offentlige tilskudd også i det videre.

    • 23. Bestemmelsene om at soknet og Den norske kirke er selvstendige rettssubjekter skal videreføres

      jf. kap. 8 og § 9 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        I tillegg må fellesrådene lovfestes slik at de er egne rettssubjekt og kan opptre som arbeidsgiver og løse oppgaver for den lokale kirke. Dette er viktig for demokratiet og soknenes selvstendighet og mulighet til å løse oppgaver på en god og effektiv måte.

    • 24. Mener du at Den norske kirke skal finansieres ved at a) Dagens økonomiske oppgavefordeling mellom staten og kommunene føres videre, eller b) Staten skal overta det ansvaret kommunene i dag har for finansiering av den lokale kirke?

      jf. kap. 9 og § 12 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
        • Nullstill
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Det er viktig med en fortsatt todelt finansiering og videreføring av det svært nære og gode forholdet mellom Kirken og den enkelte kommune. På mange måter er Folkekirken også en "Kommunekirke" og det oppleves som særdeles viktig at den gode samhandlingen mellom Kirke og kommune bekreftes og styrkes gjennom fortsatt lovfesting i tråd med dagens økonomiske oppgavefordeling og ansvarsforhold.

  • Vigselsrett, gravplassdrift og andre spørsmål

    • 25. Vigselsrett for tros- og livssynssamfunn skal videreføres, jf. kap. 19 og forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13.

      jf. kap. 19
      forslag til endringer i ekteskapsloven §§ 12 og 13 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

    • 26. Den lokale kirkes ansvar for gravplassdrift og –forvaltning skal videreføres som normalordning, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Kirken utfører denne oppgaven på vegne av storsamfunnet, og kartlegginger viser at det er svært høy score på at innbyggerne er fornøyde med Kirkens utførelse av oppgaven. Kirken har høy kompetanse og lang erfaring på dette fagområdet. Dette ansvaret bør derfor fortsatt tilligge den lokale Kirke og sokn/fellesråd. Dette er en veldig viktig samfunnsoppgave som Kirken både har høy kompetanse på, og som innbyggerne er fornøyde med.

    • 27. Fylkesmannen skal etter søknad fra kommunen kunne treffe vedtak om overføring av gravplassansvaret til kommunen, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven § 23 (lenken åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

        Gravplassansvaret bør fortsatt tilligge Kirken. Dersom loven endres allikevel, må Kirken få større mulighet til "veto"-rett og/eller påvirkning før det treffes vedtak, slik at det ikke i praksis overføres automatisk dersom kommunen ønsker å overta ansvaret. Kirken har høy kompetanse og lang erfaring med å ha dette ansvaret, og undersøkelser viser at innbyggerne i all hovedsak er svært fornøyde med Kirkens utførelse av oppgaven.

    • 28. Det ansvaret bispedømmerådet har etter gjeldende gravferdslov, skal overføres til de enkelte fylkesmenn, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24

      jf. kap. 22
      forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24 (lenkene åpnes i nytt vindu)

      • Velg et alternativ
      • Hvor viktig er dette?
        • Nullstill
      • Eventuell kommentar

Kommentarer

Gjøvik kirkelige fellesråd takker for muligheten til å bli hørt i denne saken, som er av avgjørende viktighet for Kirken. Gjennom våre høringssvar og kommentarer har vi ønsket å understreke betydningen av fellesrådene som lovpålagte organ og selvstendige rettssubjekt. Dette er nødvendig for å ivareta arbeidsgiveransvar og løse oppgaver på vegne av soknene og den demokratisk valgte Kirke. Fellesrådene er viktige for det lokale kirkedemokrati og for soknenes mulighet til å ivareta sine oppgaver på en effektiv og god måte. Gjøvik kirkelige fellesråd er derfor helt tydelige på at fellesråd som organ må lovfestes! Gjøvik kirkelige fellesråd ønsker å være tilsvarende tydelige på at fortsatt to-delt finansiering mellom stat og kommune er nødvendig, begrunnet i det langvarige, nære og svært gode forholdet mellom den lokale Kirke og kommunen. Samhandlingen mellom Kirke og kommune er utviklet over lang tid, og det er på mange måter i dette samarbeidet Folkekirken har sitt grunnlag. Det er i kommunen folk bor og deltar, også politisk, religiøst og på annen måte. Et nært forhold til innbyggere og det kommunale lokaldemokratiet er av avgjørende betydning for Folkekirkens fremtid, slik det også har vært. Gjøvik kirkelige fellesråd mener derfor det er svært viktig å lovfeste en fortsatt rett og plikt til samhandling og finansieringsmodell mellom Kirke og kommune. Gjøvik kirkelige fellesråd mener eierskapet til våre kirkebygg er en stor og viktig oppgave. Stat og kommune må sørge for en finansiering og en lov som understøtter ivaretakelse av kirkebyggene. Kirker ligger alltid i en kommune, og vi mener at kommunene både bør ha en plikt og en mulighet til fortsatt å ha ansvar sammen med den lokale kirke for nødvendig drift og vedlikehold av våre kirkebygg. Soknene er naturlige eiere av sine Kirker, men de må også være i stand til å ha ansatte og finansieringsmodeller som støtter opp om dette arbeidet. Her er både sokn, fellesråd, stat og kommune viktige. Skal være Kirkebygg overleve fremover må ansvarsforhold og finansiering være på plass! Gjøvik kirkelige fellesråd mener Kirken er en naturlig forvalter av gravferd og gravplasser etc. Kirken har en lang tradisjon på dette, og har høy kompetanse og solid erfaring på fagområdet. Vi mener det derfor er naturlig at Kirken også fremover forvalter dette ansvaret på vegne av storsamfunnet. Flere undersøkelser viser at Kirken har høy troverdighet og utfører oppgaven innenfor fagområdet på en tillitsvekkende og svært god måte. Oppsummert ønsker Gjøvik kirkelige fellesråd gjennom disse høringssvarene og kommentarene å understreke betydningen av å beholde og styrke Folkekirken gjennom å la den lokale Kirke, sokn og fellesråd, fortsatt ha lovpålagte oppgaver og muligheten til å ivareta dem gjennom god samhandling og betryggende finansieringsmodeller. Det mener vi er best gjort gjennom å lovfeste fellesrådene som rettssubjekt og organ som arbeidsgiveransvar og tilrettelegger for soknene. I tillegg mener vi det må lovfestes en modell med både statlig og kommunalt finansieringsansvar. På denne måten blir soknene bedre i stand til å ivareta sine oppgaver, det er lokalt Folkekirken virker og utvikles, i nært samarbeid med innbyggere, kommune og menigheter!